Gå til innhold

Tung og brutal kjærlighetssorg som sitter i flere år etterpå


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå har det gått et par år. Jeg har prøvd å holde meg aktiv, prøvd det meste utenom å date, for det har jeg ikke hatt overskudd til. Men det føles ut som han tok med seg noe av meg da han gikk. Det var et stygt brudd, han var min beste venn, ja, kanskje den beste vennen jeg har hatt, og jeg føler at jeg har mistet evnen til å stole på andre mennesker. Det har aldri vært enkelt for meg på grunn av min bagasje fra barndommen, men jeg tok nå en sjanse på ham.

Dagene har gått på autopilot siden, selv om jeg har jobbet, reist og dyrket noen hobbyer. Jeg har savnet ham ved alle stunder det kunne vært naturlig å dele noe med ham. Han har virket iskald, som det ikke gikk innpå ham i det hele tatt, og for begges beste har jeg latt være å ta kontakt.

Jeg savner ham så, selv om jeg ikke burde savnet et menneske som behandlet meg på den måten. Jeg ønsker ham tilbake igjen, selv om jeg vet at det ikke går. Det verste er at jeg føler at jeg ikke klarer å bli så hengiven overfor noen igjen. Noe i meg er brukt opp, enda jeg vet at andre finner lykken igjen, føler ikke jeg det på samme måten.

 

Anonymkode: b233f...dc1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje du har nytte av å lese om traumebånd eller Stockholmssyndromet? 

Det er bånd som er veldig slitesterke.

Kjenner meg igjen i beskrivelsen du gir, for meg tok det alt for mange år... til jeg snublet over "traumebånd" "stockholmssyndrome"..

Anonymkode: 68b1c...f86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå har det gått et par år. Jeg har prøvd å holde meg aktiv, prøvd det meste utenom å date, for det har jeg ikke hatt overskudd til. Men det føles ut som han tok med seg noe av meg da han gikk. Det var et stygt brudd, han var min beste venn, ja, kanskje den beste vennen jeg har hatt, og jeg føler at jeg har mistet evnen til å stole på andre mennesker. Det har aldri vært enkelt for meg på grunn av min bagasje fra barndommen, men jeg tok nå en sjanse på ham.

Dagene har gått på autopilot siden, selv om jeg har jobbet, reist og dyrket noen hobbyer. Jeg har savnet ham ved alle stunder det kunne vært naturlig å dele noe med ham. Han har virket iskald, som det ikke gikk innpå ham i det hele tatt, og for begges beste har jeg latt være å ta kontakt.

Jeg savner ham så, selv om jeg ikke burde savnet et menneske som behandlet meg på den måten. Jeg ønsker ham tilbake igjen, selv om jeg vet at det ikke går. Det verste er at jeg føler at jeg ikke klarer å bli så hengiven overfor noen igjen. Noe i meg er brukt opp, enda jeg vet at andre finner lykken igjen, føler ikke jeg det på samme måten.

 

Anonymkode: b233f...dc1

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du har nytte av å lese om traumebånd eller Stockholmssyndromet? 

Det er bånd som er veldig slitesterke.

Kjenner meg igjen i beskrivelsen du gir, for meg tok det alt for mange år... til jeg snublet over "traumebånd" "stockholmssyndrome"..

Anonymkode: 68b1c...f86

Stockholmssyndromet er da noe annet? Han har ikke akuratt holdt henne fanget/kidnappet??

hva gjorde han mot deg?

Anonymkode: 4f31f...7ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Stockholmssyndromet er da noe annet? Han har ikke akuratt holdt henne fanget/kidnappet??

hva gjorde han mot deg?

Anonymkode: 4f31f...7ed

Nei, men det har ikke nødvendigvis ikke noe med at man blir holdt fanget eller kidnappet og gjøre, det er mer et "traumebånd" som oppstår pga mishandling/en fin "akt" som oppstår mellom mishandler/den andre.

Men les om dette selv, psykologer forklarer bedre. Kan anbefale: innerintegration, stockholm syndrome og traumebånd.

Tøff psykisk mishandling blandet med det jeg trodde var "kjærlighet".. sannsynlig psykopat, narsissisist eller personlighetsforstyrrelse. Spiller ingen rolle, er fri, men sliter med å stole på menn.

Tøff kjærlighetsorg som ts beskriver.. mange mange år, forstod ikke hvorfor før det gikk opp et lys for meg og leste om traumebånd, toxic mennesker .. osv osv...

Anonymkode: 68b1c...f86

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg føler at det hadde vært å overdrive å beskrive det som traumatisk, da tenker jeg på voldtekt og mishandling. Å bli manipulert og gått bak ryggen på er smertefullt, men jeg vil være litt edruelig og ikke regne det i samme kategori som de tingene jeg nevnte.

Han har representert noe av det verste(ikke det aller verste) og noe av det beste i livet mitt, og det er kanskje derfor det er så vanskelig å gi slipp? Varme, kjærlighet og moro, og falskhet, kulde og svik...

Anonymkode: b233f...dc1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.3.2018 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at det hadde vært å overdrive å beskrive det som traumatisk, da tenker jeg på voldtekt og mishandling. Å bli manipulert og gått bak ryggen på er smertefullt, men jeg vil være litt edruelig og ikke regne det i samme kategori som de tingene jeg nevnte.

Han har representert noe av det verste(ikke det aller verste) og noe av det beste i livet mitt, og det er kanskje derfor det er så vanskelig å gi slipp? Varme, kjærlighet og moro, og falskhet, kulde og svik...

Anonymkode: b233f...dc1

slik skapes et traumebånd

Anonymkode: 68b1c...f86

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

kjære deg

Kan det hjelpe deg om du bruker tid til å jobbe med at å forstå at du savner det han representerer ikke nødvendigvis han som person? Det hjalp for meg etter en kjærlighetssorg som varte lenge. Jeg savnet de gode dagene og glorifiserte alt veldig i ettertid. I dag mange år etter så ser jeg at det ikke var så mange gode dager. Jeg tilegnet han en mye viktigere rolle i livet mitt enn han burde hatt, jeg hadde aldri den rollen i hans liv. Høres ut som du har opplevd noe av det samme. Det er tungt å innse at man kanskje har levd litt på en illusjon for da må du også gi slipp på hele "drømmen" som var. Men du kommer deg videre. Det er det du trenger nå å komme deg videre og fokusere på deg selv. Om du ikke klarer det på egenhånd så anbefaler jeg deg å gå til psykolog eller coach. Høres ut som du trenger å redefinere hvordan du ser på dette forholdet som var og deg selv. 

 

Lykke til 

Anonymkode: 882f6...3ff

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å lese boka til Sissel Gran, Hekta. Den løste opp i mye for meg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som med min eks: vedkommende kom ikke over meg med en gang. Jeg forventet at vedkommende skulle være over meg på noen timer, derfor ble jeg sur på vedkommende. Vi har ingen kontakt. Jeg synes min eks har en dårlig egenskap som ikke klarte å komme over meg på noen timer. Litt psyko.Og slike vil vi ikke ha med å gjøre. Jeg sa det til henne. Og står for det.

Endret av qwerty234
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, qwerty234 skrev:

Kommer over et brudd på en dag her. Er enkelt.

Du kan ikke ha et særlig rikt følelsesliv..

Anonymkode: a1869...5f9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.3.2018 den 11.11, qwerty234 skrev:

Slik som med min eks: vedkommende kom ikke over meg med en gang. Jeg forventet at vedkommende skulle være over meg på noen timer, derfor ble jeg sur på vedkommende. Vi har ingen kontakt. Jeg synes min eks har en dårlig egenskap som ikke klarte å komme over meg på noen timer. Litt psyko.Og slike vil vi ikke ha med å gjøre. Jeg sa det til henne. Og står for det.

Hvorfor har dere ikke kontakt ?

Anonymkode: 4fa7e...09a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det sånn. Brukte vel 3 år på å komme over han. Men nå er det gått 6 år, og jeg er fortsatt ikke kommet over kjærligheten vi delte, og sorgen over at jeg nok aldri får oppleve dette. Jeg kan fortsatt kjenne følelsen, da han strøk meg med bare en finger, over huden. Tror aldri det vil forsvinne. Men jeg håper og gå videre, føler meg klar for å prøve med en ny. Tror bare det blir en annen type kjærlighet.

Anonymkode: be9b3...940

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 17.3.2018 den 13.03, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det sånn. Brukte vel 3 år på å komme over han. Men nå er det gått 6 år, og jeg er fortsatt ikke kommet over kjærligheten vi delte, og sorgen over at jeg nok aldri får oppleve dette. Jeg kan fortsatt kjenne følelsen, da han strøk meg med bare en finger, over huden. Tror aldri det vil forsvinne. Men jeg håper og gå videre, føler meg klar for å prøve med en ny. Tror bare det blir en annen type kjærlighet.

Anonymkode: be9b3...940

Har du prøvd å finne noen å gi og dele kjærlighet med ? Det virker som om det er det du savner siden du har opplevd det med en annen. Det er vanskelig siden det ofte ikke er gjensidig. Savner selv det å ha noen.

Anonymkode: 4fa7e...09a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...