Hvor rart er det å spørre om noen vil treffes? Når du på en måte har avvist dem tidligere.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dina86 skrev:

Bare tenk på han som en venn og ta det derfra. Jeg har vært hekta på en fyr lenger enn deg og er på vei ut av det nå(forhåpentligvis). Så jeg forstår absolutt hvor vanskelig det er. Ta kontakt i morgen og bare se hva som skjer. Og ikke glem at det er mange andre fantastiske menn her i verden  

Takk....du...en ting jeg tenker litt på...ja, jeg ser ikke bort ifra at jeg kan forelske meg på nytt hvis det ikke blir oss to. Men hvor stor er sjansen for at man finner den mannen som oppfyller disse punktene?;

- er tiltrekkende for meg. Altså, en jeg får følelser for og tenner på.

- god kjemi

- og som er singel!!!!

jeg er tross alt i en alder der mange etablerer seg. 

Jeg har også sett for meg hvordan han evt ser ut. Han ligner på han jeg liker nå, bare større og ikke prikk lik. Og han er vestlig...

Grunnen til at jeg ikke helt tør å ta kontakt nå er fordi jeg vet jeg kan risikere å treffe på han oftere nå enn før, og det er så kleint om jeg sender han melding og han olutselig ikke svarer eller avviser...."ja, der går hun teite". Men føler meg himla feig også, siden jeg velger det som er mest behagelig for meg. 

 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja..men når han ikke engang hilser når vi er i nærheten av hverandre. Hvorfor i helvete tar han kontakt på some da?? Jeg sendte en stort fra et sted som spilt musikk, og han svarte på facebook messenger:"fest?" Jeg var ikke på fest. Bare ute med venner...

hvorfor spørre om slik? Hvis man ikke bryr seg. Når han ignorerer meg slik han gjorde i dag så begynner jeg nesten å lure på om han er slem.

Anonymkode: efb68...cf1

Du ignorerte også han idag, da du latet som du ikke så han en gang. Det kan tenkes at han merket at du latet som du ikke så han, og at han derfor lot være å si noe. Eller at han tenkte du ikke så han og ikke tok seg bryet med å gå bort. Du tar aldri kontakt med han og viser han veldig liten interesse, og slik respons fra noen man liker gjør at det kan være både vondt og vanskelig å ta kontakt igjen. Du har vært veldig hard-to-get i to år mot denne mannen, det skal nok veldig mye til før han tenker at du er "teit" fordi du for en gang skyld tar kontakt med han. Det er jo heller sånn du holder på nå som blir dumt, at du sitter og venter på at han for n-te gang skal ta kontakt, og overser han når du tilfeldigvis treffer på han ute. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du ignorerte også han idag, da du latet som du ikke så han en gang. Det kan tenkes at han merket at du latet som du ikke så han, og at han derfor lot være å si noe. Eller at han tenkte du ikke så han og ikke tok seg bryet med å gå bort. Du tar aldri kontakt med han og viser han veldig liten interesse, og slik respons fra noen man liker gjør at det kan være både vondt og vanskelig å ta kontakt igjen. Du har vært veldig hard-to-get i to år mot denne mannen, det skal nok veldig mye til før han tenker at du er "teit" fordi du for en gang skyld tar kontakt med han. Det er jo heller sånn du holder på nå som blir dumt, at du sitter og venter på at han for n-te gang skal ta kontakt, og overser han når du tilfeldigvis treffer på han ute. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

Jeg prøvde å møte blikket hans da, men han så forbi hele tiden. Da går jo ikke jeg bort heller....dessuten var det så masse folk rundt oss, at det hadde bare blitt kleint hvis jeg skulle gått etter han og prøvd å få kontakt. Men jeg prøvde å møte blikket...så dette var bare rar oppførsel av han synes jeg. :/ 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

På 12.3.2018 den 20.01, AnonymBruker skrev:

Jeg så han i dag, tilfeldig. Jeg gikk sammen med venner og masse folk og med solbriller, så jeg vet ikke om han så meg. Han stod sammen med flere andre et stykke fra oss. Han så mot oss, og på meg, men om han var klar over at det var meg vet jeg ikke. Jeg turte jo ikke å gå med hodet mot han heller, for da kunne han jo mistenkt at jeg stirra....var absolutt ikke anledning for og stoppe og slå av en prat denne gangen.

men han er dessverre like attraktiv som jeg husker han til hver gang  og jeg føler meg som....ja.. hvorfor skal han synes jeg er bra..

Anonymkode: efb68...cf1

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å møte blikket hans da, men han så forbi hele tiden. Da går jo ikke jeg bort heller....dessuten var det så masse folk rundt oss, at det hadde bare blitt kleint hvis jeg skulle gått etter han og prøvd å få kontakt. Men jeg prøvde å møte blikket...så dette var bare rar oppførsel av han synes jeg. :/ 

Anonymkode: efb68...cf1

Det var dette du skrev. At du hadde solbriller på, snudde ikke hodet mot han, han så på deg men fikk ingen respons fra deg (altså du så en annen vei en mot han og hadde solbriller på så han ikke så øynene dine). Synes ikke det er noe rart i det hele tatt at han ikke sa noe. Hva skulle han ha gjort? Du har i tillegg virket veldig avvisende mot han. Jeg skjønner at du ikke tenker på det på den måten eller ser det selv, men blir man avvist så er det ikke sikkert man går bort til den personen på den måten. 

Så du hadde solbriller på og hodet vridd en annen vei, men prøvde å møte blikket hans? Han så på deg men så forbi deg hele tiden? Du er redd for at det ville vært klein å gå bort til han fordi det virket som han overså deg og det var mange andre rundt dere. Den samme følelsen kan det hende han hadde, at det var mange rundt dere, det virket ikke som du ønsket kontakt og i tillegg har han prøvd uten hell før. 

Du må bare prøve å se ting fra et annet perspektiv, ikke kun utifra ditt eget ståsted. Hvorfor tror du han prøver å få kontakt med deg, hvordan tror du han oppfatter responsen din eller hva tror du han tenker og føler over hele greia som nå har pågått i 2 år, hva tror du han tenker om at du aldri tar kontakt med han?

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det var dette du skrev. At du hadde solbriller på, snudde ikke hodet mot han, han så på deg men fikk ingen respons fra deg (altså du så en annen vei en mot han og hadde solbriller på så han ikke så øynene dine). Synes ikke det er noe rart i det hele tatt at han ikke sa noe. Hva skulle han ha gjort? Du har i tillegg virket veldig avvisende mot han. Jeg skjønner at du ikke tenker på det på den måten eller ser det selv, men blir man avvist så er det ikke sikkert man går bort til den personen på den måten. 

Så du hadde solbriller på og hodet vridd en annen vei, men prøvde å møte blikket hans? Han så på deg men så forbi deg hele tiden? Du er redd for at det ville vært klein å gå bort til han fordi det virket som han overså deg og det var mange andre rundt dere. Den samme følelsen kan det hende han hadde, at det var mange rundt dere, det virket ikke som du ønsket kontakt og i tillegg har han prøvd uten hell før. 

Du må bare prøve å se ting fra et annet perspektiv, ikke kun utifra ditt eget ståsted. Hvorfor tror du han prøver å få kontakt med deg, hvordan tror du han oppfatter responsen din eller hva tror du han tenker og føler over hele greia som nå har pågått i 2 år, hva tror du han tenker om at du aldri tar kontakt med han?

Anonymkode: 4f4a7...22a

Jeg møtte han på avstand da jeg hadde solbriller. Så det tok jeg meg ikke nær av. Jeg møtte han i går uten briller. Prøvde å møte blikket hans da men han så ikke min vei. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte han på avstand da jeg hadde solbriller. Så det tok jeg meg ikke nær av. Jeg møtte han i går uten briller. Prøvde å møte blikket hans da men han så ikke min vei. 

Anonymkode: efb68...cf1

Beklager, da misforstod jeg

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, da misforstod jeg

Anonymkode: 4f4a7...22a

Ja, ellerbjegbsom forklarte meg for dårlig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det som skjedde i går. Man hilser stort sett til folk man kjenner. Men han enset meg ikke. Og nå vet jeg ikke om han bare ikke så meg eller ignorrte meg fordi han ikke visste hva han skulle si. Men da irriterer det meg at han tarnkontaktnpå nett,

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, da misforstod jeg

Anonymkode: 4f4a7...22a

Så du mener også at jeg burde la vær å ta kontakt, siden han ikke så min vei eller enset meg i der hele tatt??

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener også at jeg burde la vær å ta kontakt, siden han ikke så min vei eller enset meg i der hele tatt??

Anonymkode: efb68...cf1

Både ja og nei. Nei jeg synes ikke du burde la være å ta kontakt fordi jeg synes det er forståelig at han ikke prøvde å få kontakt med deg der, og det kan være mange grunner til hvorfor han ikke gjorde det. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakket med han i stad. Bare måtte møte blikket hans og han sa hei. Ble ikke en stor samtale akkurat :/ jeg finner ikke på noe å si har lyst til å vise interesse men det er litt kleint hvis jeg ikke skal klare å si noe. dessverre er han like fin og alt. Er også vanskelig å se om han liker meg 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Altså, jeg skjønner ikke hva det feiler meg. Kanskje dere har rett i at jeg bør gå til psykolog? Han føles som en jeg kunne valgt meg ut, uten å ødelegge et forhold. (Fordi han er singel og man vet jo ikke om den neste forelskelsen er det, og da blir det nesten verre). Han er høy og flott....men han snakker ikke til meg, og ikke jeg til han. 

Jeg tør ikke si noe fordi jeg er redd han skal synes jeg er plagsom. Og at jeg bare skal si noe teit... 

andre jenter snakker til han uten problemer. Og jeg føler små stikk pga andre kvinner henvender seg.....men de er kanskje avslappet fordi de ikke føler noe? Slik jeg er mot menn jeg ikke føler noe for. 

Så analyserer jeg, om jeg burde finne på noe å si, slik at han kan være trygg på at jeg ikke er lei av han. Men hvis jeg tar kontakt nå da, kan det virke avslørende? Sånn;"jeg snakker ikke til deg, men jeg tar kontakt på nett" opplegg. 

Det er så slitsomt å stadig få bekreftet at han er like tiltrekkende som jeg tenker at han er. :/ han kunne vært kjæresten, men en haug med ting står i veien. Deriblandt min usikkerhet.

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Det må være slitsomt for deg, å overanalysere og gruble så mye som du gjør? Hadde det ikke vært befriende å slippe det? Jeg anbefaler å gå til psykolog og få hjelp for tankekjøret ditt. Ikke bry deg om ham eller om å ta kontakt med ham, du er ikke klar for noe forhold nå uansett om han skulle være interessert. Han er ikke det som bør være fokuset ditt nå, men deg selv. Du må hjelpe deg selv før du kan innlede noen forhold med andre.

Anonymkode: 340f0...daf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det må være slitsomt for deg, å overanalysere og gruble så mye som du gjør? Hadde det ikke vært befriende å slippe det? Jeg anbefaler å gå til psykolog og få hjelp for tankekjøret ditt. Ikke bry deg om ham eller om å ta kontakt med ham, du er ikke klar for noe forhold nå uansett om han skulle være interessert. Han er ikke det som bør være fokuset ditt nå, men deg selv. Du må hjelpe deg selv før du kan innlede noen forhold med andre.

Anonymkode: 340f0...daf

Ja jeg vet det. Men det er jeg som må gjøre jobben selv om jeg går til psykolog. Og du kan ikke bare si at jeg må slutte å tenke på ham. jeg sngrer meg bare igjel på at keg spilte slik jeg gjorde med ham, pg jeg har lenge nå tenkt å ta kontakt, men når han er så lite imøtekommende når vi er i næheten av hverandre, da vet jeg ikke om jeg bsre skal ta det som et tegn på at han er uintressert. Han er hva jeg vil ha av en mann...høy, derfor litt "større" enn de mennene som jeg for det meste omgås...bare så mye mer elegant enn de andre mennene og jeg er på hans høyde selv, og fiin.. 

han vil føles som et tap!

jeg vil heller ikke fjerne han fra livet mitt. Da kommer jeg til å gruble på "hvordan hadde det vært nå om jeg hadde beholdt han". Jeg vil at han skal ha muligheten til å ta kontakt. 

Ognhvordan vet jeg egentlig at psykolog vil hjelpe? 

Anonymkode: efb68...cf1

[Dina86]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet det. Men det er jeg som må gjøre jobben selv om jeg går til psykolog. Og du kan ikke bare si at jeg må slutte å tenke på ham. jeg sngrer meg bare igjel på at keg spilte slik jeg gjorde med ham, pg jeg har lenge nå tenkt å ta kontakt, men når han er så lite imøtekommende når vi er i næheten av hverandre, da vet jeg ikke om jeg bsre skal ta det som et tegn på at han er uintressert. Han er hva jeg vil ha av en mann...høy, derfor litt "større" enn de mennene som jeg for det meste omgås...bare så mye mer elegant enn de andre mennene og jeg er på hans høyde selv, og fiin.. 

han vil føles som et tap!

jeg vil heller ikke fjerne han fra livet mitt. Da kommer jeg til å gruble på "hvordan hadde det vært nå om jeg hadde beholdt han". Jeg vil at han skal ha muligheten til å ta kontakt. 

Ognhvordan vet jeg egentlig at psykolog vil hjelpe? 

Anonymkode: efb68...cf1

Hva tror du hadde skjedd hvis dere ble sammen da? Som f.eks. når det gjelder andre jenter og sjalusi? Det virker som du føler at du ikke er bra nok og at andre også mener det. Det er noe det er forferdelig å leve med. For det er vel ikke bare han du tillegger negative tanker om deg? Jeg kan ta feil, men er det sånn vil jeg anbefale å prøve psykolog. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet det. Men det er jeg som må gjøre jobben selv om jeg går til psykolog. Og du kan ikke bare si at jeg må slutte å tenke på ham. jeg sngrer meg bare igjel på at keg spilte slik jeg gjorde med ham, pg jeg har lenge nå tenkt å ta kontakt, men når han er så lite imøtekommende når vi er i næheten av hverandre, da vet jeg ikke om jeg bsre skal ta det som et tegn på at han er uintressert. Han er hva jeg vil ha av en mann...høy, derfor litt "større" enn de mennene som jeg for det meste omgås...bare så mye mer elegant enn de andre mennene og jeg er på hans høyde selv, og fiin.. 

han vil føles som et tap!

jeg vil heller ikke fjerne han fra livet mitt. Da kommer jeg til å gruble på "hvordan hadde det vært nå om jeg hadde beholdt han". Jeg vil at han skal ha muligheten til å ta kontakt. 

Ognhvordan vet jeg egentlig at psykolog vil hjelpe? 

Anonymkode: efb68...cf1

Hvilke andre kvaliteter gjør at du ønsker å være med han, enn at han er høy og kjekk? 

Nå er det flere her som har prøvd å si til deg at du selv er veldig lite imøtekommende mot han og at du viser lite interesse. Han har prøvd flere ganger, men du finner en unnskyldning hver gang og vrir og vrenger det over til at han ikke er interessert. Det er godt mulig han har gitt opp nå, men det kan du ikke vite med sikkerhet før du spør. 

Om psykolog vil hjelpe eller ikke vet du ikke før du virkelig har prøvd. 

Si du endelig tør å sende denne mannen en melding og be han med ut. Dere drar ut og har det fint. Hvordan har du det etter den kvelden tenker du? Vil du analysere alt sammen og tenke at han sikkert ikke er så interessert fordi han gjorde sånn, eller han sa det og det. Eller tenker du at du da vil senke skuldrene og føle deg mer komfortabel, og at du etter daten uten problemer vil kunne ta kontakt med han igjen og be han med ut enda en gang? Eller må han stå for initiativet til de neste datene også? 

Psykolog nå er ikke for å hjelpe deg inn i forholdet med denne mannen spesielt, men for å få deg til å se mer av din egen verdi og få en bedre forståelse av din egen oppførsel og hvordan du kan jobbe for å bli mer selvsikker, takle frykten for avvisning osv. uansett hvilken mann du er forelsket i. Selv om du fungerer bra sosialt sett med de du ikke er forelsket i, så er dette et veldig stort hinder for deg. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke andre kvaliteter gjør at du ønsker å være med han, enn at han er høy og kjekk? 

Nå er det flere her som har prøvd å si til deg at du selv er veldig lite imøtekommende mot han og at du viser lite interesse. Han har prøvd flere ganger, men du finner en unnskyldning hver gang og vrir og vrenger det over til at han ikke er interessert. Det er godt mulig han har gitt opp nå, men det kan du ikke vite med sikkerhet før du spør. 

Om psykolog vil hjelpe eller ikke vet du ikke før du virkelig har prøvd. 

Si du endelig tør å sende denne mannen en melding og be han med ut. Dere drar ut og har det fint. Hvordan har du det etter den kvelden tenker du? Vil du analysere alt sammen og tenke at han sikkert ikke er så interessert fordi han gjorde sånn, eller han sa det og det. Eller tenker du at du da vil senke skuldrene og føle deg mer komfortabel, og at du etter daten uten problemer vil kunne ta kontakt med han igjen og be han med ut enda en gang? Eller må han stå for initiativet til de neste datene også? 

Psykolog nå er ikke for å hjelpe deg inn i forholdet med denne mannen spesielt, men for å få deg til å se mer av din egen verdi og få en bedre forståelse av din egen oppførsel og hvordan du kan jobbe for å bli mer selvsikker, takle frykten for avvisning osv. uansett hvilken mann du er forelsket i. Selv om du fungerer bra sosialt sett med de du ikke er forelsket i, så er dette et veldig stort hinder for deg. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

Han virker snill og omsorgsfull, og veldig hyggelig/blid (ikke sånn smisk og overhyggelig altså). Han tør vise følelser. 

Ja, jeg er glad at noen tar seg tid til å svare. Fint å få sndres synspunkter. Alle har rett i at jeg selv tror jeg er veldig imøtekommende. 

Hvis jeg sender han en melding, så kan det hende jeg blir stille fordi jeg ikke vet hva jeg skal si! Og da blir det kleint, og jeg bekrefter at jeg er veldig kjedelig. Jeg kan også bli veldig anspent sammen med han, fordi jeg er redd for st han ikke skal like selskapet mitt eller at han kanskje begynner å snakke om andre kvinner/nevne noen han har noe på g med. Fort gjort at jeg kan analysere alt han har gjort og sagt ja. Det kan også bli en fin opplevelse...kanskje blir je gpositivt overrasket.

avviser han et evt tilbud om p treffes så kanskje jeg knekker så sammen at jeg ikke kan fungere på jobb...jeg fungerer allerede litt dårlig blandt vennene mine. Kanskje blir jeg heller lettet, og får svaret på dette. 

 

Ja, jeg vet hvorfor dere mener psykolog. Jeg hadde hatt godt av å snakke med noen ja. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det er typisk å savne det man ikke har. Og når man får det er det ikke noe spennende lenger, som f.eks en kjæreste. Jeg kan jo velge å synes synd på meg selv fordi jeg aldri har hatt noen, men på samme tid så erdet folk som må oppleve å miste barnet sitt, leve alene eller få sykdom.....så det er egentlig ikke synd på meg. 

Jeg får hjertebank når jeg ser han/han er rundt meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si, snakke til han eller late som jeg ikke ser han. Jeg tør heller ikke gå bort og snakke til han åpenlyst fordi jeg er redd for at flere kan være intressert og bli sjalu om jeg er nær han. 

Siden det har gått så lang tid uten at vi har blitt noe mer, så har jeg laget meg et bilde av oss i hodet mitt. Etter hvert har han blitt en mann jeg ikke har møtt enda. Det er som om jeg venter på denne mannen, men han er norsk/vestlig. Han er ganske lik, bare noe forskjell. Men han her blir mer og mer lik denne mannen. Jeg vet ikke hvorfor, men han virker plutselig høyere og mer kraftig enn for 2 åe siden. Og mer voksen i oppførsel. Han er 28. 

Dette går så for og imot!!!  

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Jeg kunne svart han nå i stad. Bare spurt hva han gjør....det var fra en kafe. Men jeg tør rett og slett ikke...tenk om han dater noen og så kommer navnet mitt sånn irriterende opp på skjermen......

selv om han sendte meg for en uke siden, da jeg var på restaurant..med venner. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Vær så snill, få hjelp! Om så du skulle sende melding og han er interessert, så blir det bare ny runde med grubling, bekymringer og overanalyseringer av alt han sier og gjør - og alt du sier og gjør. Det er ikke rettferdig å trekke noen andre inn i dette tankekjøret ditt. Det er derfor du ikke bør fokusere på ham nå, men deg selv. 

Ja, en psykolog kan hjelpe. De kan gi deg verktøyene du trenger for å komme ut av tankekjøret.

Anonymkode: 340f0...daf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, få hjelp! Om så du skulle sende melding og han er interessert, så blir det bare ny runde med grubling, bekymringer og overanalyseringer av alt han sier og gjør - og alt du sier og gjør. Det er ikke rettferdig å trekke noen andre inn i dette tankekjøret ditt. Det er derfor du ikke bør fokusere på ham nå, men deg selv. 

Ja, en psykolog kan hjelpe. De kan gi deg verktøyene du trenger for å komme ut av tankekjøret.

Anonymkode: 340f0...daf

Ja, men er bare med han jeg har dette problemet. Hva med å bare sende en melding slik han har gjort med meg, for å vise at jeg vil være i livet hans. Ikke spørre om å treffes. :/ men fy faen som jeg angrer!!

jeg prøver også å innse at jeg bare skal la han gå. Innse at han aldri blir "min". Hadde jeg blitt behadlet slik han har blitt av meg og jeg hadde følt meg avvist, hadde jeg jobbet med å gå videre veldig fort. Da hadde det vært lettere fordi det var det virkeligheten sa. Jeg ble behandlet slik av en mann da jeg var i tenårene...jeg gikk bare ubevisst videre fordi jeg innså at det ikke ble oss. Men jeg har et bittelite håp,om at vi kan få tilbake en god kontakt igjen. Og det plager meg at jeg ikke tør å sende mld.

Men det gjør jeg ikke her. En del av meg sier at han kan være riktig. En annen del sier bare at det blir vanskelig. Jeg er heller ikke 100% sikker på om jeg vil bo her resten av livet... 

Anonymkode: efb68...cf1