Hvor rart er det å spørre om noen vil treffes? Når du på en måte har avvist dem tidligere.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Dina86 skrev:

Tenker du ofte på denne måten? Eller er det bare nå det har blitt sånn? Det med å tenke negativt/å ikke ordentlig greie å tro på positive ting som skjer er vanskelig å komme seg ut av. Tidligere kunne jeg begynne å argumentere mot komplimenter jeg fikk. Det har heldigvis blitt mye bedre. Kjipt for både den det gjelder og andre rundt. Kjenner meg igjen og tenker fortsatt mye som du gjør. Prøv å stopp og ta tak i den negative tanken, gå kritisk igjennom om det er noe sannhet i den. Prøv å se den utenfra, litt mer objektivt. Det kan hjelpe.

Det er mindre og mindre av det faktisk. Men tror ikke jeg bør skrive til han nå. Jeg er direkte i dårlig humør.

Anonymkode: efb68...cf1

[Dina86]

Så godt å høre det er bedre ♥️ Jeg syns hvertfall det er verdt å ta sjansen hvis du liker han 😊 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Dina86 skrev:

Så godt å høre det er bedre ♥️ Jeg syns hvertfall det er verdt å ta sjansen hvis du liker han 😊 

Har du kest gjennom tråden min?:p jeg vet ikke hvor lurt det er, med tanke på mitt litt ustabile humør...og psyke. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Æsj, kan jeg utsette meg for dette? Det finnes så mange andre menn, mennjeg VET liksom ikke om det skjer igjen eller om han her kan bli en jeg vil tenke på hele livet. 

Jeg er bare redd for at han kan kreve at jeg konverterer til slutt. Og det vil jeg ikke... et evt møte kan være bra for å få avkreftet følelsene. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg liker han av alle!

og hva er sjansen for at en mann vil kutte ut sin religion for meg? Jeg mener at man ikke elsker hverandre høyt nok dersom religion skal stå i veien. Men denne ulogiske tingen eksisterer nå så..... religionen altså. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Dette er noe av det dummest jeg har lest + å se at folk fortsatt svarer. 18 sider. Sykt. 

Anonymkode: d0545...f83

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe av det dummest jeg har lest + å se at folk fortsatt svarer. 18 sider. Sykt. 

Anonymkode: d0545...f83

Jammen da er det sikkert sykt :/ jeg har virkelig et problem. Det er frivillig for folk å svare her, og jeg tar til meg svarene til hvernog enkelt  jeg trenger ikke å bli opplyst om at det er mange sider. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jammen da er det sikkert sykt :/ jeg har virkelig et problem. Det er frivillig for folk å svare her, og jeg tar til meg svarene til hvernog enkelt  jeg trenger ikke å bli opplyst om at det er mange sider. 

Anonymkode: efb68...cf1

Så gi deg å skriv å finn deg dn hobby. 

Anonymkode: d0545...f83

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så gi deg å skriv å finn deg dn hobby. 

Anonymkode: d0545...f83

Finn deg en hobby....selv

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg en hobby....selv

Anonymkode: efb68...cf1

He he. 

Anonymkode: d0545...f83

[Dina86]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Æsj, kan jeg utsette meg for dette? Det finnes så mange andre menn, mennjeg VET liksom ikke om det skjer igjen eller om han her kan bli en jeg vil tenke på hele livet. 

Jeg er bare redd for at han kan kreve at jeg konverterer til slutt. Og det vil jeg ikke... et evt møte kan være bra for å få avkreftet følelsene. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg liker han av alle!

og hva er sjansen for at en mann vil kutte ut sin religion for meg? Jeg mener at man ikke elsker hverandre høyt nok dersom religion skal stå i veien. Men denne ulogiske tingen eksisterer nå så..... religionen altså. 

Anonymkode: efb68...cf1

Du føler kanskje at det ikke passer å inngå et forhold nå og at det med hans religion er en dealbreaker. Og det er jo helt greit, det er nok kanskje ikke så lurt å håpe på at han vil gi det opp for deg, HVIS det skulle bli noe mellom dere. Da kan man kaste bort verdifull tid. Jeg syns likevel du kan ta kontakt og kanskje treffes så du får løst opp i tankene du har om det som har skjedd. En situasjon kan ses på mange måter, følelsene kan være veldig forskjellige. Hvis noen sier de liker deg kan en tenke at det er hyggelig å høre, en annen kan tenke at de bare sier det for å ikke såre dem, en tredje kan se på det som smisk, at de er ute etter noe. De fleste sier det fordi de liker deg, men det er noen ganger vanskelig å tro hvis du tenker at det er umulig at noen kan like meg. Føler jeg bare babler i vei her nå, vet ikke om dette er noe du kan relatere til. Det er (nesten) alltid bra å få en avklaring på ting, så kanskje du lettere kan se hva som er riktig for deg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dina86 skrev:

Du føler kanskje at det ikke passer å inngå et forhold nå og at det med hans religion er en dealbreaker. Og det er jo helt greit, det er nok kanskje ikke så lurt å håpe på at han vil gi det opp for deg, HVIS det skulle bli noe mellom dere. Da kan man kaste bort verdifull tid. Jeg syns likevel du kan ta kontakt og kanskje treffes så du får løst opp i tankene du har om det som har skjedd. En situasjon kan ses på mange måter, følelsene kan være veldig forskjellige. Hvis noen sier de liker deg kan en tenke at det er hyggelig å høre, en annen kan tenke at de bare sier det for å ikke såre dem, en tredje kan se på det som smisk, at de er ute etter noe. De fleste sier det fordi de liker deg, men det er noen ganger vanskelig å tro hvis du tenker at det er umulig at noen kan like meg. Føler jeg bare babler i vei her nå, vet ikke om dette er noe du kan relatere til. Det er (nesten) alltid bra å få en avklaring på ting, så kanskje du lettere kan se hva som er riktig for deg.

Vel..dette med å laste bort tid, tenker jeg ikke så mye på lenger. Det er mye man kan kaste bort tid på, som f.eks feil studier.  jeg har lært meg at veien blir til mens en går, og at du ikke hadde fremtiden spikret fast i en stein mens du tullet med andre ting:) jeg har allerede "kastet bort" tid på å tenke på han, men innser at følelser en får for andre ikke styres. Jeg ser det ikke bare som bortkastet da. Det er gode og fine følelser, men de blir fort vonde etter hvert. Det er ikke slik at jeg brått bare forelsker meg i en ny fordi jeg avslutter med han her. 

Ja, religionen er en dealbreaker. 

Ja, jeg tenker at jeg kanskje bør ta kontakt for å bare se.  

Anonymkode: efb68...cf1

[Dina86]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel..dette med å laste bort tid, tenker jeg ikke så mye på lenger. Det er mye man kan kaste bort tid på, som f.eks feil studier.  jeg har lært meg at veien blir til mens en går, og at du ikke hadde fremtiden spikret fast i en stein mens du tullet med andre ting:) jeg har allerede "kastet bort" tid på å tenke på han, men innser at følelser en får for andre ikke styres. Jeg ser det ikke bare som bortkastet da. Det er gode og fine følelser, men de blir fort vonde etter hvert. Det er ikke slik at jeg brått bare forelsker meg i en ny fordi jeg avslutter med han her. 

Ja, religionen er en dealbreaker. 

Ja, jeg tenker at jeg kanskje bør ta kontakt for å bare se.  

Anonymkode: efb68...cf1

Neida, det er jo bare bra å ta sjansen på studier eller andre ting du ser for deg at du vil trives med. Det er jo ikke bortkasta. Det jeg mente var det at du ser på religion som en dealbreaker. At det å da håpe at han vil droppe den for deg hvis han sier nå at han ikke vil det for noen. Som noen som ønsker barn og håper den de er sammen med vil forandre mening. Da er det dumt å bruke tid på det, tenker jeg da. Jeg vet så altfor godt både hvor godt og vondt det er å ha sånne følelser. Jeg har det nå, en jeg ser veldig ofte. Ikke som date eller noe, vi bare driver med det samme. Jeg tolker han kanskje feil, men han er også uklar på hva han føler, sier mye bra, men snor seg unna når jeg er mer direkte. Men nå er dette din tråd da, vanskelig å stoppe. Jeg håper det ordner seg for deg

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dina86 skrev:

Neida, det er jo bare bra å ta sjansen på studier eller andre ting du ser for deg at du vil trives med. Det er jo ikke bortkasta. Det jeg mente var det at du ser på religion som en dealbreaker. At det å da håpe at han vil droppe den for deg hvis han sier nå at han ikke vil det for noen. Som noen som ønsker barn og håper den de er sammen med vil forandre mening. Da er det dumt å bruke tid på det, tenker jeg da. Jeg vet så altfor godt både hvor godt og vondt det er å ha sånne følelser. Jeg har det nå, en jeg ser veldig ofte. Ikke som date eller noe, vi bare driver med det samme. Jeg tolker han kanskje feil, men han er også uklar på hva han føler, sier mye bra, men snor seg unna når jeg er mer direkte. Men nå er dette din tråd da, vanskelig å stoppe. Jeg håper det ordner seg for deg

Ja, vi får se. Jeg har fremdeles ikke sendt han melding. Kanskje jeg innerst inne ikke vil  

Anonymkode: efb68...cf1

[Dina86]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi får se. Jeg har fremdeles ikke sendt han melding. Kanskje jeg innerst inne ikke vil  

Anonymkode: efb68...cf1

Er det at du ikke egentlig liker han på noen måte eller at du vil fortsette å gå fram og tilbake på dette?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Dina86 skrev:

Er det at du ikke egentlig liker han på noen måte eller at du vil fortsette å gå fram og tilbake på dette?

Selvfølgelig liker jeg han! Men jeg tenker at senere i livet KAN det jo dukke opp en ny mann jeg faller for. Og hva gjør jeg da dersom jeg er sammen med han her? Når vet du at du bør gå for det og ikke, liksom? Jeg var så lykkelig da jeg var nyforelsket i han...og etter har det gått med masse tid på å tenke. Jeg hater når religion får stå i veien! Hadde hoppet rett på han dersom vi ikke var så innmrri forskjellige! 

Det negative er jo at følelsene kan blomstre igjen, og da er det på'n igjen. 

De er der fremdeles , noe jeg synes er veldig lenge til å nesten ikke truffet ham. Men er i den fasen hvor jeg på en måte vil innse at det ikke blir oss....men "hjertet vil ha det hjertet vil ha" , selv om jeg prøver å finne andre. 

Det er bare så typisk at de som virker noenlunde intressert og som det passer med ikke er noe tiltrekkende for meg.

Og om det så skulle blitt oss, blir det neppe enkelt, med tanke på familiesyn for eksempel. Så da er tilabketil å lure på om jeg skal la det gå , eller bare gi han litt oppmerkomshet,

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

"Menn går videre etter en avvising". Vel, alle her mener jeg har avvist han. Han må jo ha gått videre... selv om han kontakter meg. :/ 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Menn går videre etter en avvising". Vel, alle her mener jeg har avvist han. Han må jo ha gått videre... selv om han kontakter meg. :/ 

Anonymkode: efb68...cf1

Hva er det du vil nå egentlig? Det ene minutten så er du bekymret for at han ikke skal like deg lenger tilbake, det andre minuttet er du bestemt på at dere ikke har noen fremtid sammen. For noen sider tilbake i tråden ønsket du bare et vennskap foreløpig. Men problemet er hele veien det samme, at du ikke tør å kontakte han, uansett hvor mye eller lite interesse du har i et forhold med han. Hvorfor ikke bare sende en melding og få svaret på det som gnager sånn på deg? Eller bare komme deg videre? Du gjør ting veldig komplisert og veldig vondt for deg selv. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[Dina86]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Menn går videre etter en avvising". Vel, alle her mener jeg har avvist han. Han må jo ha gått videre... selv om han kontakter meg. :/ 

Anonymkode: efb68...cf1

Så da har han ikke avvist deg... Ta kontakt med han og se hva som skjer, snakk litt og kanskje dere kan treffes en dag. Ikke date bare se hva som skjer, bli enda bedre kjent. Nå veit jeg ikke helt hvor godt du kjenner han så langt, men det kan jo hende du finner ut at dere passer bedre enn du trodde. Hvis ikke kan du få en avslutning og komme deg videre. Vær litt tøff og gjør det! Det blir nok vanskelig å treffe noen andre mens du er så opphengt i han, og hvordan et eventuelt forhold blir hvis du fortsatt ikke har glemt han...

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Dina86 skrev:

Så da har han ikke avvist deg... Ta kontakt med han og se hva som skjer, snakk litt og kanskje dere kan treffes en dag. Ikke date bare se hva som skjer, bli enda bedre kjent. Nå veit jeg ikke helt hvor godt du kjenner han så langt, men det kan jo hende du finner ut at dere passer bedre enn du trodde. Hvis ikke kan du få en avslutning og komme deg videre. Vær litt tøff og gjør det! Det blir nok vanskelig å treffe noen andre mens du er så opphengt i han, og hvordan et eventuelt forhold blir hvis du fortsatt ikke har glemt han...

Vel...jeg mener at dersom jeg blir forelsket i noen/eller noen er riktig for meg så står ikke en annen forelskelse i veien. Jeg var jo forelsket da jeg traff han her og...i en som jeg var ganske bestemt på at skulle bli min. Vi holdt jo på å bli sammen, men vi dro det ut for lenge og han fant en annen....men det var lenge etter jeg traff han her så det gjorde jo ingenting... 

nei du vet...det er det at en fremtid kan bli vanskelig...

jeg tenker det kan være for godt til å være sant at han faktisk fremdeles liker meg. 

Og jeg blir 27 i år, han blir 29! Jeg er vel garantert i å treffe en annen ila livet?! Men jeg tenker også....hva om han er gift eller allerede etablert?! Da er jo han her mye mer lønnsom, men det er disse livssynene og hele pakka som jeg ikke helt liker. 

Anonymkode: efb68...cf1

[Dina86]

Du tror ikke at han fortsatt liker deg, det er vel det største problemet her? Det gjør jo ingenting å ta kontakt og bare snakke? Er du redd han tenker at du liker han, men du tror at han ikke liker deg? At du vil føle deg dum eller noe da?