Overraskelsesbryllup og folk er sure :(

[Anonymus Notarius]

13 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Herregud, så selvsentrerte folk kan være! Makan!

Dette er DERES valg! Dere fikk en perfekt dag, og de andre bør glede seg på deres vegne! Vil de på fest, så får de vel lage en selv! Det er rett og slett respektløst å gnåle om disse tingene! Ja, de kan være skuffa, men må respektere valget og holde kjeft!

Eller man kan snu på det, og si at et bryllup er en feiring for to familier, og at det er TS og mannen som er selvsentrerte. Tradisjonelt sett er jo bryllup en fest for alle de involverte, ikke bare brudeparet. Det er jo først de siste tiårene at dette "det er VÅR (eller for enkelte bruder: MIN) dag" har kommet. Så ikke vanskelig å forstå at det er mye sårede følelser i sving her. Jeg personlig hadde nok ikke brydd meg så mye, men har ingen problemer med å forstå at andre gjør det.

[AnonymBruker]

Her synes jeg du fikk mange rare svar?! Nærmeste famile fikk jo være til stede og feire med dere! Jeg synes det hørtes kjempekoselig ut! Hadde dere reist på ferie og kommet hjem gift kunne jo folk heller følt seg snytt, men her fikk jo alle de nærmeste være med!

Hadde min søster gjort dette i dåpen til barnet sitt hadde jeg syntes det var helt topp! Enkelt og greit, faktisk perfekt. Bryllup er så mye styr og mas. 

Anonymkode: a6aa0...513

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er vi kjipe som gjorde det slik? Ville du blitt skuffet om du ble invitert i et overraskelsesbryllup?

Anonymkode: 314d6...219

Nei, dere er ikke kjipe.
Den nærmeste familien fikk dele øyeblikket med dere, og dere fikk det bryllupet dere ville ha.
Det burde være vinn/vinn for alle parter.

Vi giftet oss med bare forlovere og foreldre tilstede, ingen andre visste noe, og det har vi ikke blitt tilgitt for.
Nå har vi sølvbryllup neste år, og fremdeles er det mange som forventer at vi skal ha en fornying av løftene slik at de får se at vi gifter oss, etterfulgt av den bryllupsfesten de mener de ble snytt for for snart 25 år siden.

 

Anonymkode: 17ef3...3b2

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes man bør ta med i beregningen at folk kan bli såret og skuffet om man velger å gjøre det på den måten. Jada, det er brudeparets dag, men likevel, det kan være skikkelig sårt for foreldre og søsken om de føler at de ikke er ønsket på en så stor dag. Det "normale" er jo at folk deler en så stor begivenhet med dem man er glad i. Når man da ikke vil dele den med foreldre og søsken, kan de lett føle at dere ikke bryr dere om dem eller er glade nok i dem. 

Søsteren min og mannen valgte å reise bort og gifte seg i hemmelighet, og ikke si noe om det før det hele var over. Det førte til så mye såra følelser at de endte opp med å invitere foreldre og søsken på en liten feiring med koldtbord og kaker i etterkant. 

Svigermoren spesielt grein og var skikkelig sår, for hun hadde bare ett barn, og så fikk hun ikke komme i bryllupet hans engang. 

Anonymkode: 674a2...be2

Jepp.

Anonymkode: 481ba...4d8

[AnonymBruker]

Din familie var heldig i forhold til min. Vi giftet oss i tinghuset, og hadde kun noen gode venner med. Ja, familien ble skuffet og litt sure, men det gikk over. 

Anonymkode: ec9c5...d5e

[AnonymBruker]

Jeg tror dere valgte riktig, sure miner til tross. Hvis man deler sånt på forhånd så har folk en tendens til å blande seg borti og komme med alt man bare "må" gjøre. Og så blir det ingenting igjen av det bryllupet man ville ha. Selv ville jeg valgt hemmelig bryllup helt uten familie. 

Anonymkode: 7359d...b5b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Din familie var heldig i forhold til min. Vi giftet oss i tinghuset, og hadde kun noen gode venner med. Ja, familien ble skuffet og litt sure, men det gikk over. 

Anonymkode: ec9c5...d5e

Tror du.

Skulle ikke forundre meg om du fortsatt har en familiemeldemmer, som mor og far som fortsatt er dypt såret, selvom det ikke snakkes om.

Slike ting stter dypt, det vet jeg, jeg er fortsatt 15 år fortsatt utrolig såret over oppførsel til bl annet broren min, men jeg snakker ikke om det til han lengre. Jeg synes denne trenden her er bekymringsfull, at man ikke skjønner at man sårer familiemdlemmer eller at man rett og slett ikke bryr seg om at man sårer.

 (det gjelder ikke bryllup)

Anonymkode: 481ba...4d8

[Calleia]

Jeg forstår reaksjonen til familien din. 

Du kunne lett snakket med de på forhånd, og forklart hvordan dere ville ha bryllupet. Litt heads-up.  

Overraskelsesmomentet kan da ikke ha vært det viktigste.

Litt hensyn må man kunne ta, selvom det er «din» dag.. 

[AnonymBruker]

En venn av meg var i bursdagslag for sin far og hans kjæreste hvor de begge fylte rundt tall og skulle således ha en stor fest. 

Det første som skjedde på denne tilstelningen var at de overrasket alle med å gifte seg. 

Gjestene var jo kledd i finstasen, familie og venner var tilstede og etterpå fortsatte festen. Absolutt alle var storfornøyd og syns dette var SÅ gøy! Innkludert min venn som ikke hadde den fjerneste anelse om at faren skulle gifte seg! 

Skjønner ikke at noen kunne blitt snurt over noe slikt.. Vær nå heller glad på brudeparets vegne! 

Anonymkode: 03b48...9e6

[Vera]

Gratulerer  Hvordan dere ville at vielsen/festen skulle foregå er jo helt opp til dere! Jeg slutter aldri å la meg sjokkere over hvor selvsentrerte folk kan være! Skuffet over at bryllupet deres ikke ble slik de hadde sett for seg?! 

Nyt tiden som nygifte og småbarnsperioden sammen, og igjen, gratulerer! Hurra for kjærligheten ❤️

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å 'overraske' med bryllup. 

Anonymkode: 6f99f...6cf

[Ulla Ullsokk]

8 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Eller man kan snu på det, og si at et bryllup er en feiring for to familier, og at det er TS og mannen som er selvsentrerte. Tradisjonelt sett er jo bryllup en fest for alle de involverte, ikke bare brudeparet. Det er jo først de siste tiårene at dette "det er VÅR (eller for enkelte bruder: MIN) dag" har kommet. Så ikke vanskelig å forstå at det er mye sårede følelser i sving her. Jeg personlig hadde nok ikke brydd meg så mye, men har ingen problemer med å forstå at andre gjør det.

Helt uenig! Dette var ikke en pakt mellom to gårder for å overleve, men mellom to mennesker. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulla Ullsokk said:

Helt uenig! Dette var ikke en pakt mellom to gårder for å overleve, men mellom to mennesker. 

?

Anonymkode: 481ba...4d8

[Ulla Ullsokk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

?

Anonymkode: 481ba...4d8

Hva skjønte du ikke?  Notarius mente det tradisjonelt var for familien like mye som brudeparet. Men det var før da man giftet seg taktisk for mest mulig makt i bygda/ rikdom / overlevelse. Det er ikke sånn i dag. Det er to stk som elsker hverandre, ikke noe man gjør for en plass i "riktig" familie. Og dermed ikke noe foreldrene kan bestemme.

Endret 29. januar 2018 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

Just now, Ulla Ullsokk said:

Hva skjønte du ikke?  Notarius mente det tradisjonelt var for familien like mye som brudeparet. Men det var før da man giftet seg taktisk for mest mulig makt i bygda/ rikdom / overlevelse. Det er ikke sånn i dag. Det er to stk som elsker hverandre, ikke noe man gjør for en plass i "riktig" familie.

Okay, det var ikke det intrykket jeg fikk av innlegget hans..

Anonymkode: 481ba...4d8

[Ulla Ullsokk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Okay, det var ikke det intrykket jeg fikk av innlegget hans..

Anonymkode: 481ba...4d8

Hva fikk du ut av det? Han mente at ts og mannen var selvsentert fordi familiene ikke fikk den festen de ønsket seg. Men det fikk jo brudeparet og det var altså deres store dag!

[Nuttery]

Jeg ser ikke poenget med å sette i stand et "overraskelsesbryllup" - det er ikke en fødselsdag.

Uansett hvordan man vrir og vender på det er det ikke til å stikke under en stol at særlig foreldregenerasjonen tar dette med bryllup spesielt alvorlig. De vil så gjerne få være med å gi råd, glede seg på deres vegne og feire kjærligheten. Det er som en sier over her - et bryllup er jo tross alt også en slags sammensmelting av familier. 

Man kan så klart velge å se det fra deres perspektiv: dere skulle gifte dere, dere ville gjøre det på deres måte, det er deres dag, deres ønsker som skal bli etterfulgt, og bare hva dere syntes som betyr noe. Og det er jo sant, men det er normalt å ta litt hensyn for det. Å tenke "mor har et sterkt ønske om hjelpe sin datter å velge brudekjole" eller "er det veldig viktig for far å følge meg opp kirkegulvet?". Kanskje det ikke er så viktig for en selv, men det er viktig for de rundt. I mitt hode er det ting jeg ville tatt hensyn til, selv om det var "min dag".

Det er nok mye jeg kommer til å gjøre/kompromisse på min bryllupsdag - nettopp fordi jeg ønsker at min familie skal føle seg inkludert, ha gode følelser om det som skjer, at de skal få glede seg, og at vi kan felles kan se fremover. Ikke nødvendigvis fordi det er så viktig for MEG, men det er viktig at familien min føler seg inkludert i mitt nye liv.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Okay, det var ikke det intrykket jeg fikk av innlegget hans..

Anonymkode: 481ba...4d8

Ja, enig, man giftet seg vel av kjærlighet også for 20-30 år siden. Og sikkert når foreldrene dine gifta seg, kanskje noen gifta seg før pga graviditet, men forsatt av kjærlighet. ( mamma er 71, og var 4 mnd på vei under bryllupet i 1970..)

Anonymkode: d4da3...ceb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, enig, man giftet seg vel av kjærlighet også for 20-30 år siden. Og sikkert når foreldrene dine gifta seg, kanskje noen gifta seg før pga graviditet, men forsatt av kjærlighet. ( mamma er 71, og var 4 mnd på vei under bryllupet i 1970..)

Anonymkode: d4da3...ceb

Og giftet seg for andre gang, og hadde en sønn fra det ekteskapet,

Anonymkode: d4da3...ceb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man bør ta med i beregningen at folk kan bli såret og skuffet om man velger å gjøre det på den måten. Jada, det er brudeparets dag, men likevel, det kan være skikkelig sårt for foreldre og søsken om de føler at de ikke er ønsket på en så stor dag. Det "normale" er jo at folk deler en så stor begivenhet med dem man er glad i. Når man da ikke vil dele den med foreldre og søsken, kan de lett føle at dere ikke bryr dere om dem eller er glade nok i dem. 

Søsteren min og mannen valgte å reise bort og gifte seg i hemmelighet, og ikke si noe om det før det hele var over. Det førte til så mye såra følelser at de endte opp med å invitere foreldre og søsken på en liten feiring med koldtbord og kaker i etterkant. 

Svigermoren spesielt grein og var skikkelig sår, for hun hadde bare ett barn, og så fikk hun ikke komme i bryllupet hans engang. 

Anonymkode: 674a2...be2

De var til stede da, så vi delte det jo med dem, de var ikke ekskludert fra bryllupet. 

Så respektløst å guilttrippe de til det...

TS

Anonymkode: 314d6...219