Pappa vil selge barndomshjemmet mitt og hytta, mamma vil ikke

[AnonymBruker]

Mamma og pappa er gift og bor sammen. Pappa vil selge huset deres, som er mitt barndomshjem. Han vil også selge hytta deres. Mamma vil fortsette å bo der de bor og hun vil overhodet ikke flytte til en liten leilighet. Hun vil heller ikke selge hytta. De har ikke råd til å bo hver for seg, og det hjelper ikke å kun selge hytta da den ikke har nok verdi til å få råd til en leilighet. 

Mamma er fryktelig lei seg og deprimert på grunn av dette. Hun sier hun vil ikke trives om de flytter til en leilighet, og at hun er veldig glad i både huset og hytta, og det tror jeg henne på. Jeg kan heller ikke se dette objektivt da jeg har hatt tanker om å ta over barndomshjemmet mitt en gang og jeg vet at en av oss søsknene kunne tenke seg å ta over hytta også. Så jeg vil nok helst at de ikke flytter.

Jeg tror egentlig at pappa ikke vil få det så mye bedre om de flytter til en liten leilighet. Grunnen til at han vil flytte er på en måte for å "rømme fra" egne problemer, som han ikke kan bli kvitt ved å flytte. (Jepp, han får hjelp for problemene sine)

Hvordan i huleste skal jeg forholde meg til dette på best mulig måte? Bare la de finne ut av det selv, de imellom? 

Ingen av foreldrene mine er pensjonister, bare for å ha nevnt det i tilfelle noen skulle lure..

Anonymkode: 090c9...6d6

[Testosteron]

Du kan si til moren din at du er enig med henne og at hun ikke skal gi opp. Faren din kan ikke selge uten at hun er enig.

[AnonymBruker]

Kan hun ikke bare si om han selger så er ekteskapet over.

Anonymkode: 7ffd3...230

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Testosteron skrev:

Du kan si til moren din at du er enig med henne og at hun ikke skal gi opp. Faren din kan ikke selge uten at hun er enig.

Takk for svar! Har du noen henvisning til lovverk, forskrifter etc. om at han ikke kan det? 

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan hun ikke bare si om han selger så er ekteskapet over.

Anonymkode: 7ffd3...230

Takk for forslaget, men tror ikke det er en god løsning for dem. Kunne sikkert fungert for et annet par

Anonymkode: 090c9...6d6

[Testosteron]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Har du noen henvisning til lovverk, forskrifter etc. om at han ikke kan det? 

Anonymkode: 090c9...6d6

Det er så enkelt at man kan ikke selge andres eiendom uten deres samtykke. Det sier seg jo selv. Jeg går ut ifra at moren din eier huset og hytta sammen med ham. Han kan ikke selge hennes halvpart uten at hun vil det. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Testosteron skrev:

Det er så enkelt at man kan ikke selge andres eiendom uten deres samtykke. Det sier seg jo selv. Jeg går ut ifra at moren din eier huset og hytta sammen med ham. Han kan ikke selge hennes halvpart uten at hun vil det. 

Joda, høres logisk ut det, men hvis ikke mamma vet det fra før så må jeg jo ha noe å henvise til. Ellers blir det bare en påstand

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mamma og pappa er gift og bor sammen. Pappa vil selge huset deres, som er mitt barndomshjem. Han vil også selge hytta deres. Mamma vil fortsette å bo der de bor og hun vil overhodet ikke flytte til en liten leilighet. Hun vil heller ikke selge hytta. De har ikke råd til å bo hver for seg, og det hjelper ikke å kun selge hytta da den ikke har nok verdi til å få råd til en leilighet. 

Mamma er fryktelig lei seg og deprimert på grunn av dette. Hun sier hun vil ikke trives om de flytter til en leilighet, og at hun er veldig glad i både huset og hytta, og det tror jeg henne på. Jeg kan heller ikke se dette objektivt da jeg har hatt tanker om å ta over barndomshjemmet mitt en gang og jeg vet at en av oss søsknene kunne tenke seg å ta over hytta også. Så jeg vil nok helst at de ikke flytter.

Jeg tror egentlig at pappa ikke vil få det så mye bedre om de flytter til en liten leilighet. Grunnen til at han vil flytte er på en måte for å "rømme fra" egne problemer, som han ikke kan bli kvitt ved å flytte. (Jepp, han får hjelp for problemene sine)

Hvordan i huleste skal jeg forholde meg til dette på best mulig måte? Bare la de finne ut av det selv, de imellom? 

Ingen av foreldrene mine er pensjonister, bare for å ha nevnt det i tilfelle noen skulle lure..

Anonymkode: 090c9...6d6

Er foreldrene dine gift, og eier eiendommene sammen, så kan ikke den ene  selge uten underskriften fra den andre. 

Uansett, voksne mennesker gjør som de vil med det de eier, så lenge de er ved sien fulle fem. Barna får være så god at de aksepterer foreldrenes valg uten å blande seg inn i den eldre generasjonens dilemmaer og valg. 

At ts kan tenke segmå ta over eiendommen(e) er irrelevant dor hva foreldrene gjør, så lenge ts ikke står klar med penga i hånden når eiendommen er klar for salg. 

Denne typene tråder og problemstillinger er unødvendig sutring fra voksne folk. 

Anonymkode: a31b5...f19

[AnonymBruker]

Så lenge begge står som eiere på eiendommene, kan ikke far selge uten hennes samtykke.

Du kan støtte dem begge to. Far for hans utfordringer, og mor for hennes.

Anonymkode: 62ddb...53a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er foreldrene dine gift, og eier eiendommene sammen, så kan ikke den ene  selge uten underskriften fra den andre. 

Uansett, voksne mennesker gjør som de vil med det de eier, så lenge de er ved sien fulle fem. Barna får være så god at de aksepterer foreldrenes valg uten å blande seg inn i den eldre generasjonens dilemmaer og valg. 

At ts kan tenke segmå ta over eiendommen(e) er irrelevant dor hva foreldrene gjør, så lenge ts ikke står klar med penga i hånden når eiendommen er klar for salg. 

Denne typene tråder og problemstillinger er unødvendig sutring fra voksne folk. 

Anonymkode: a31b5...f19

Visste at det skulle komme slik galle som dette. Jeg skriver da vitterlig ikke i hovedinnlegget du siterer til at jeg bestemmer noe som helst her, snarere tvert imot! Jeg skriver bare at jeg ikke kan se dette objektivt, og at jeg ikke vet hvor jeg skal stille meg hen i dette her. Jeg spurte også om jeg bare skulle la de ordne opp seg imellom. 

Denne typen svar i tråder som du her kommer med er unødvendig sutring fra voksne folk. 

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

Står han mye alene med alt praktisk? Jeg trur mange ikke ser hvor mye jobb det er med bolig. Da tenker jeg både det daglige, vedlikehold, oppussing, samt det økonomiske og forsikring? Kunne det i så tilfelle hjulpet å selge hytta? Eller å sette ut mer arbeid? 

Klarer de å ha en god prat om dette? Et forhold handler mye om kommunikasjon. Sagt på en annen måte - hvor lykkelig blir faren din av å selge alt, og hvor ulykkelig blir moren din av denne beslutningen? I et forhold der man virkelig er glad i hverandre evner man å veie egne følelser opp mot den andres. 

Men uansett. Beslutningen er opp til dem. At du eller søsken kanskje vil ta over en gang er ikke relevant. Og ofte må man bare la foreldrene sine finne ut av sine problemer, i stedet for å ta de inn over seg selv. I alle fall når de er så unge som dine og fortsatt oppegående. 

Anonymkode: d16b6...9e8

[AnonymBruker]

Han høres ikke ut som han er helt i balanse, og jeg ville ikke solgt hus og hytte for å tekkes hans angster og frykter.

Det er helt greit å gjøre dette om begge ønsker, og jeg kunne forstått at store kostnader/mye stress med vedlikehold gjør at kanskje faren din faktisk har mye ekstraarbeid med dette.

Men at han skal «rømme fra problemer» - vel. Da tenker jeg at alternativer er psykolog først og fremst, og du kan dessverre ikke se bort fra at dette ender med samlivsbrudd for dem.

Men alternativet er jo ikke å få et fantastisk liv i leilighet, dette handler om helt andre ting enn bolig. 

Med mindre det er noe økonomisk de holder skjult for dere, det kan jo hende.

Hun må kjøpe ham ut om de skilles eller selge, men jeg ser ikke så mye alternativer her om han jo egentlig har det dårlig av helt andre grunner enn økonomi. Da vil jo uansett ikke et salg redde ham.

Kan ikke du ta en ordentlig samtale med ham, ikke forsvar moren din - men spør om det ligger noe bak at han ønsker å flytte? Er det økonomiske problemer? Har hun hatt en affære over hundre år med en annen i deres felles hus? Alts¨å - hva er den tungveiende grunnen til at han anser dette som viktig?

Og om det handler om mye press og stress med vedlikehold - da bør dere barna og mor bistå.

Anonymkode: 30075...662

[Testosteron]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, høres logisk ut det, men hvis ikke mamma vet det fra før så må jeg jo ha noe å henvise til. Ellers blir det bare en påstand

Anonymkode: 090c9...6d6

Det står ikke i noen lov at man ikke kan selge andres eiendeler uten deres samtykke. Eller jo! Det står sikkert noe om det i straffeloven. Det er bedrageri. 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-15#§372 

Dessuten skjønner jo enhver idiot som vil kjøpe en eiendom, at når en eiendom er registrert i grunnboka på to personer, så må begge eierne signere på skjøtet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Står han mye alene med alt praktisk? Jeg trur mange ikke ser hvor mye jobb det er med bolig. Da tenker jeg både det daglige, vedlikehold, oppussing, samt det økonomiske og forsikring? Kunne det i så tilfelle hjulpet å selge hytta? Eller å sette ut mer arbeid? 

Klarer de å ha en god prat om dette? Et forhold handler mye om kommunikasjon. Sagt på en annen måte - hvor lykkelig blir faren din av å selge alt, og hvor ulykkelig blir moren din av denne beslutningen? I et forhold der man virkelig er glad i hverandre evner man å veie egne følelser opp mot den andres. 

Men uansett. Beslutningen er opp til dem. At du eller søsken kanskje vil ta over en gang er ikke relevant. Og ofte må man bare la foreldrene sine finne ut av sine problemer, i stedet for å ta de inn over seg selv. I alle fall når de er så unge som dine og fortsatt oppegående. 

Anonymkode: d16b6...9e8

Takk for godt og reflektert svar. At jeg ikke kan se dette objektivt var kun en beskrivelse av hvorfor jeg synes det er vanskelig å ta stilling til dette, siden jeg har daglig kontakt med foreldrene mine og det nevnes hele tiden. 

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, høres logisk ut det, men hvis ikke mamma vet det fra før så må jeg jo ha noe å henvise til. Ellers blir det bare en påstand

Anonymkode: 090c9...6d6

Unnskyld at jeg sier det, men både du og moren din virker litt... ja hva skal man si... enkle. "Alle" vet jo at men ikke kan selge en annen manns eiendom. Den eiendomsmegleren finnes nok ikke som går med på å selge en bolig/ eiendom uten eiers samtykke og underskrift. Eiendomsmeglere er redd for erstatningskrav hvis de selger en eiendom uten eiers samtykke. 

Anonymkode: b45e6...675

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg sier det, men både du og moren din virker litt... ja hva skal man si... enkle. "Alle" vet jo at men ikke kan selge en annen manns eiendom. Den eiendomsmegleren finnes nok ikke som går med på å selge en bolig/ eiendom uten eiers samtykke og underskrift. Eiendomsmeglere er redd for erstatningskrav hvis de selger en eiendom uten eiers samtykke. 

Anonymkode: b45e6...675

Hvor har du lært deg å snakke slik til folk? Enkel kan du værra sjæl. Jeg etterlyste bare et lovverk, det er heller "enkelt" å kun påstå at slik kan man ikke fordi atte derfor. 

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du lært deg å snakke slik til folk? Enkel kan du værra sjæl. Jeg etterlyste bare et lovverk, det er heller "enkelt" å kun påstå at slik kan man ikke fordi atte derfor. 

Anonymkode: 090c9...6d6

Det observeres at du blir spydig mot de som ikke gir deg de svarene du vil ha. 

Anonymkode: b45e6...675

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Står han mye alene med alt praktisk? Jeg trur mange ikke ser hvor mye jobb det er med bolig. Da tenker jeg både det daglige, vedlikehold, oppussing, samt det økonomiske og forsikring? Kunne det i så tilfelle hjulpet å selge hytta? Eller å sette ut mer arbeid? 

Klarer de å ha en god prat om dette? Et forhold handler mye om kommunikasjon. Sagt på en annen måte - hvor lykkelig blir faren din av å selge alt, og hvor ulykkelig blir moren din av denne beslutningen? I et forhold der man virkelig er glad i hverandre evner man å veie egne følelser opp mot den andres. 

Men uansett. Beslutningen er opp til dem. At du eller søsken kanskje vil ta over en gang er ikke relevant. Og ofte må man bare la foreldrene sine finne ut av sine problemer, i stedet for å ta de inn over seg selv. I alle fall når de er så unge som dine og fortsatt oppegående. 

Anonymkode: d16b6...9e8

Hm, ja, det kan jo hende. Det er veldig innviklet dette her, det handler nok ikke bare om mye praktisk arbeid. Men godt innspill. Og gode refleksjoner av avveininger, som bare dem imellom kan finne ut av. Men som sagt - det jeg nevnte med å ta over var kun for å vise at jeg ikke kan se dette objektivt. Det vil alltid være noe jeg overveiende heller vil enn det andre, selv om jeg ikke nevner det for dem. Og derfor spurte jeg her hvordan jeg skal gå frem. 

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det observeres at du blir spydig mot de som ikke gir deg de svarene du vil ha. 

Anonymkode: b45e6...675

Nei, jeg blir spydig mot folk som er spydige mot meg. 

Anonymkode: 090c9...6d6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han høres ikke ut som han er helt i balanse, og jeg ville ikke solgt hus og hytte for å tekkes hans angster og frykter.

Det er helt greit å gjøre dette om begge ønsker, og jeg kunne forstått at store kostnader/mye stress med vedlikehold gjør at kanskje faren din faktisk har mye ekstraarbeid med dette.

Men at han skal «rømme fra problemer» - vel. Da tenker jeg at alternativer er psykolog først og fremst, og du kan dessverre ikke se bort fra at dette ender med samlivsbrudd for dem.

Men alternativet er jo ikke å få et fantastisk liv i leilighet, dette handler om helt andre ting enn bolig. 

Med mindre det er noe økonomisk de holder skjult for dere, det kan jo hende.

Hun må kjøpe ham ut om de skilles eller selge, men jeg ser ikke så mye alternativer her om han jo egentlig har det dårlig av helt andre grunner enn økonomi. Da vil jo uansett ikke et salg redde ham.

Kan ikke du ta en ordentlig samtale med ham, ikke forsvar moren din - men spør om det ligger noe bak at han ønsker å flytte? Er det økonomiske problemer? Har hun hatt en affære over hundre år med en annen i deres felles hus? Alts¨å - hva er den tungveiende grunnen til at han anser dette som viktig?

Og om det handler om mye press og stress med vedlikehold - da bør dere barna og mor bistå.

Anonymkode: 30075...662

Jeg blandet sammen innlegget med Ab-9e8 med ditt. Men samma det. Takk for gode refleksjoner, jeg burde kanskje snakke med begge to. Mens andre her råder meg til å ikke blande meg. Det er uansett veldig vanskelig å ikke blande seg, fordi mamma er så lei seg pga dette. 

Veldig synd at jeg ikke kan bistå noe med det praktiske siden jeg bor på en helt annen kant av landet.

Anonymkode: 090c9...6d6