Ny kjæreste etter samlivsbrudd..

[Magdalina]

Hei, håper noen med erfaring fra dette har noen tips å komme med..

Jeg flyttet fra min samboer på våren 2017, vi har en datter på 4 sammen og jeg hadde 2 bonusbarn i vårt forhold. De er nesten voksne, forholdet varte i 7 år, så jeg er veldig glad i jentene «mine». Vi har ennå god kontakt, og det er viktig for meg. 

Det som skjedde var at eksen hadde mange svin på skogen, ikke noe fysisk utroskap (som jeg vet om ) men myyyye løgn og flørt på nett ect. Det forholdet var over noen mnd før jeg kom meg ut. 

Jeg skulle være singel, nå var det meg selv og minste prinsessa som gjaldt...men plutselig traff jeg en da...3 mnd etter bruddet. Jeg var klar på at eg hadde mye bremser på og at det ikke var sånn jeg hadde tenkt, men ting har nå utviklet seg de siste 6 mnd. Jeg er glad i han, han har mange positive egenskaper som jeg setter pris på. Sexen er fantastisk! Meeen...lurer på om jeg har fått litt kalde føtter...kjenner ting begynner å bli «seriøst», det stresser meg... føler ikke jeg er klar for at noen skal ha forventninger til meg. Han er liksom på ett litt annet sted en det jeg føler jeg er. Kjenner på at jeg har behov for å være alene litt på en måte. Når han vil planlegge ferie i sommer blir jeg stressa, så tenker jeg at det gjerne er bedre å gi seg før kjangsen for at noen blir såret blir enda større. Det er jo ikke noe galt med han, men føler at jeg har tatt meg vann over hodet her.. 

Noen som har vært i liknende situasjon? Hva gjorde du og hvordan gikk det? 

 

[Virrevirrevapp]

Det er ikke lett å gå fra et langvarig forhold og over i noe nytt. Særlig ikke når bruddet ikke var så pent. Selv om man har følelser for en ny, og oppriktig mene det, så kan det være for voldsomt, og det er kanskje også litt redsel for at den nye skal svikte deg sånn som eksen din? 

Jeg vet med meg selv at jeg får "bølger" der jeg tenker ting som at jeg ikke vet om jeg vil dette (med min nye kjæreste), og at jeg ikke vet om jeg klarer å åpne meg/investere/ikke klarer at han bryr seg så mye osv. Men jeg ser på det som et symptom - akkurat som andre kan få angstanfall, eller depressive reaksjoner og tilsvarende. Det har ikke noe å gjøre med ham, eller oss, eller hva som kan skje mellom oss. Jeg må la tvil jeg har komme ham til gode, med mindre han har en oppførsel som tyder på at jeg må sette grenser eller eventuelt la ham gå. 

Når kjæresten din vil planlegge sommerens ferie, så kan du jo planlegge å tilbringe litt tid med ham, litt tid med din datter, og litt aleine eller med venner? Si feks at du trenger litt alenetid for å fordøye året som har vært. Det er helt vanlig å trenge det, så jeg tipper at han ikke sier noe på det. Det er veldig viktig at du og din datter får skikkelig kvalitets mor-og-dattertid i sommer, og jeg tenker det er naturlig at det eventuelt blir året etter som blir den store kjæresteferieturen. Du har god tid på deg  

Hvis en lurer på om en har tatt seg vann over hodet, men ikke angrer seg, kan det være lurt å ta noen grep for å trå litt tilbake, såpass at en får pusterom. Jeg kan ta det ganske naturlig siden kjæresten min ikke bor i samme by, du kan ta det ved å feks planlegge en aktivitet for deg selv. 

Endret 21. januar 2018 av Virrevirrevapp

[Gjest andysowhat]

Siden du er her og sier disse tingene, så skal jeg gjette at dette er ikke noe du har fortalt denne nye enstøingen du har møtt. Så nå skal jeg gi deg et tips som tar utgangspunkt i at du ikke har fortalt han dette. Så får du fortelle meg heller om jeg tar feil i å ta dette utgangspunktet.

 

Så når man slår opp med andre mennesker og det skjer et brudd. Så er det veldig vanlig at man havner i et veldig sårt sted. Fordi et kjærlighetsforhold er noe av det dypeste emosjonelle forholdet du kan ha til et annet menneske, og det at noen oppfører seg på en så ondskapsfull måte og skader, angriper, bryter, ødelegger, knuser denne denne dype følelsen er en skam fordi det ødelegger en persons tillitsfølelse på et veldig grunnleggende nivå til andre mennesker.

Så det spørsmålet jeg føler du stiller deg nå er: "Hvorfor skal jeg nå starte et nytt dypt tillitsforhold med en person når jeg nå er ødelagt?" og du påstår at du trenger tid til å fikse degselv på en grunnleggende dypt emosjonell måte ved å bruke tid med en person du stoler 100% på, din egen datter. 

Vet du hva, jeg syns måten du fremstår i det du skriver er helt super, og jeg syns din måte å lære deg selv tillit igjen er helt fenomenal. 

 

Når det kommer til denne mannen som du har falt for. Så vil jeg at du skal være ærlig med denne personen. Jeg tror du gjør deg en stor tjeneste å fortelle han hvordan du føler. Men forstå, om du velger å være ærlig så kommer du til å sette degselv i et svært sårt sted igjen. Fordi åpner du deg opp til han med dine såreste dypeste mest ødelagte følelser så har han muligheten til å dømme deg i et godt lys hvor han viser forståelse for dine smerter, eller et mørkt lys hvor han fraviser deg og behandler deg som drit. Dømmer han deg i et godt lys, så har du gjort deg selv en god tjeneste for resten av livet. Men er faren for stor at han kommer til å behandle deg som dritt så la han være.

Men jeg tror virkelig på at det beste du gjør er å være ærlig, så får du fjernet den store klumpen i halsen. Samtidig som om du får testet denne personen om han er noe å stole på. Bedre å finne ut om du kan stole på han nå, enn om 3 år.

 

Edit: Tenk: Hva er det værste som kan skje? Hva er det beste som kan skje? og så kalkuler om det er en risk som er verdt å ta om du forteller han sannheten. Men også gjør klar en løsning på det værste som kan skje. Slik at det ikke går utover deg og ditt barn.

Lykke til!

Endret 21. januar 2018 av andysowhat

[Magdalina]

Takk for svar!

Kjenner at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. På den ene siden er jeg glad for å ha truffet en jeg liker så godt, men på den andre er jeg redd for å slippe han inn i kaoset mitt. 

Jeg er helt ferdig med eksen, men etterhvert som tiden har gått kjenner jeg mer og mer på en skikkelig sår følelse av at han har ødelagt noe for meg. At han har tatt valg som har påvirket meg og min datter, og ikke minst hans to andre døttre gjør meg mer og mer sint. Jeg føler at 7 år og vår familie burde være verdt mer enn noe annet...men det var det jo ikke. Tror at jeg er redd for å stole helt på noen, da det var så «lett» for eksen og bare ødelegge oss. 

Så har jeg sååå dårlig samvittighet for han nye da..tenker at jeg burde skjønnt dette tidligere, sånn at jeg ikke hadde trengt å såre han oppi det hele. Det er da jeg får litt panikk og tenker deg er bedre å gjøre det nå enn om 6 nye mnd..

Livet er ikke lett vertfall🤣

 

[Sokkar]

Er ikkje enkelt, dette. Eg hadde endeleg fått alt på stell, ting var slik eg hadde jobba for at dei skulle vere. Og det var så deilig å fokusere på ungane, utan å ta hensyn til nokon andre.

kva skjer? Joda, ein heilt vanleg, på ingen måte perfekt drømmeprins, men likevel ein heilt fantastisk mann. Som bur tre timar unna, og det passa på ingen måte inn i livet mitt. Eg har vert open med han, i det små har eg fortalt litt om kva eg har av bagasje. Takk og pris for det. For eg har dumpa han ein gong, vert i bankeboksen ein anna gong og hatt tre urimelige utbrudd på han... og eit par han har fortjent 😅 Eg har hoppa frå å vere usikker, til hodestups forelska til ei som kan minne om forumstrolla som vrir om på det om blir sagt her inne🙄 Men eg har vert 100% ærleg, har sagt at det forventer eg tilbake, og sagt at når eg seier eg treng aleinetid så må eg få det.. elles kjem det berre nye utbrudd 😅

Så berre fortell den nye kjæresten din korleis du har det. Er han til å samle på, så respekterer han det

[Gjest andysowhat]

1 hour ago, Magdalina said:

Takk for svar!

Kjenner at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. På den ene siden er jeg glad for å ha truffet en jeg liker så godt, men på den andre er jeg redd for å slippe han inn i kaoset mitt. 

Jeg er helt ferdig med eksen, men etterhvert som tiden har gått kjenner jeg mer og mer på en skikkelig sår følelse av at han har ødelagt noe for meg. At han har tatt valg som har påvirket meg og min datter, og ikke minst hans to andre døttre gjør meg mer og mer sint. Jeg føler at 7 år og vår familie burde være verdt mer enn noe annet...men det var det jo ikke. Tror at jeg er redd for å stole helt på noen, da det var så «lett» for eksen og bare ødelegge oss. 

Så har jeg sååå dårlig samvittighet for han nye da..tenker at jeg burde skjønnt dette tidligere, sånn at jeg ikke hadde trengt å såre han oppi det hele. Det er da jeg får litt panikk og tenker deg er bedre å gjøre det nå enn om 6 nye mnd..

Livet er ikke lett vertfall🤣

 

Ja, det skal gjøre vondt og det skal være sårt. Det at noen har surret 10% av livet ditt på tøv og ting som spinte ut i ingenting er ikke kult i det heletatt, spesielt når du kunne ha tenkt deg å bruke den tiden på helt andre ting. Men med smerte så kommer det også visdom, erfaring og kunnskap. Den erfaringen må du stole på, ikke la den gjøre deg paranoid, men la den gjøre deg sterkere,  bruk den kunnskapen for å styrke troen på degselv og din egenskap å ta et bedre valg for å ta vare på degselv og din nærmeste i fremtiden.

Ja, du har valgt feil kjæreste engang. Men husk at nå er du smartere og nå kan du mer, så denne gangen har du langt større sjangse for å velge riktig.

 

Og når det kommer til kaos, så vist det er noen du skal invitere inn til kaoset ditt, så burde du nok invitere en mann. Menn er vanligvis biologisk sett bedre til å handle i kaotiske situasjoner, det er nok derfor vi menn er så spinnville og reiser til månen, kaller kim jung un for "kort og feit" (trump på twitter), jobber i kullgruver og er helt besatt av å fikse biler, gå til krig og flytte fjell med en spade. Vist du snakker med en mann om hvorfor han gjør disse spinville greiene, så er det for å ta ansvar for sine nærmeste. Men tja, det er jo noe med det å invitere enn spinnvill barbar som flytter fjell med spader inn i familien. Det er jo absolutt en risk xD haha  Men de har sine bruksområder.... xD 

Jeg legger en video til her som suplement i forhold til hvordan menn fungerer. https://www.youtube.com/watch?v=NX2ep5fCJZ8

Så får du gjøre en vurdering om du ønsker noe sånt noe inn i livet ditt. Men det er nok ikke ditt eget kaos du burde bekymre deg om når du inviterer en sånn ting inn i familien. Det er nok ditt siste problem hehe

 

Nei, nå har jeg vært nok seriøs for i dag! Ha en fin kveld videre!  Trur jeg skal lage meg litt biff...  

Endret 21. januar 2018 av andysowhat

[AnonymBruker]

Har vært i akkurat samme situasjon for 1 år siden ca. Jeg kuttet ut den nye fordi jeg kjente at jeg ikke var klar for noe nytt og seriøst enda, angrer ikke et sekund i dag. Når jeg ser tilbake på det i dag skjønner jeg at han var bare en «rebound» for å slippe å føle meg ensom.

Anonymkode: 2a6cc...249

[Magdalina]

Takker igjen for svar, må nok bare ta en tur inn i meg selv å finne ut hva det er jeg vil og trenger nå, så får utfallet bli deretter..👌

[RoH]

Du er ikke hovedpersonen her det er barnet ditt. Om du innleder et nytt forhold til en ny mann og din datter knytter bånd til denne mannen, og du dumper han fordi dere ikke passet sammen, hva da, hvor mange menn bør hun ha som omsorgspersoner i sitt liv? 

Ta deg god tid med det der. Det er mange faktorer som skal stemme, at ex, oppførte seg som en drittstøvel og bidra til havari i runde nr. to viser at ditt ansvar er enda mer omfattende. 

[AnonymBruker]

Jeg data nylig ei som var i samme situasjon som deg, TS. Var 4-5 mnd siden et komplisert brudd for henne, og hun har det fortsatt komplisert med eksen.

Det sa pang for meg når jeg møtte henne, aldri blitt så fort forelska før. Superklaff og superkjemi. hun ga også uttrykk for at hun var intr og syntes det klaffa veldig bra og god kjemi. Men ting begynte å bli seriøst litt for fort, og hun trakk seg unna.

Så hun må nok ha følt det litt som deg. Hun fortalte meg at hun ble stressa av det. Jeg klarte liksom ikke å forstå dette helt, aldri opplevd lignende selv. Og forstår jo hun jeg data veldig godt. Men kjenner jeg får mer forståelse for det etter å ha lest dette innlegget. 

Vi ble enige om å gi det tid, og bare ta det rolig. Men pga andre faktorer som også ødela, så kan vi ikke treffes nå. Jeg er veldig lei meg for det, men kanskje det er en god ting. Hun er jo ikke klar for noe nå uansett, og det er jeg.Så vi får se  Har fortsatt kontakt med henne, og hun har hintet om at det kan bli aktuelt å ta det opp igjen på et senere tidspunkt. Så vi får leve i håpet! Jeg er 100% sikker på at vi kan få det bra sammen om veiene fører os sammen igjen senere. Aldri følt bedre klaff.

Anonymkode: 6cc3f...470

[AnonymBruker]

Vær ærlig med ham:) Enten gir han deg litt space, eller så avslutter dere, i alle fall inntil videre.

Anonymkode: dd050...603

[AnonymBruker]

Hadde aldri giddet et forhold rett etter brudd..Og jeg skjønner meg ikke på slike folk. 

Jeg har to barn, vært singel i 14-15 mnd. 

Anonymkode: a86fb...a9b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde aldri giddet et forhold rett etter brudd..Og jeg skjønner meg ikke på slike folk. 

Jeg har to barn, vært singel i 14-15 mnd. 

Anonymkode: a86fb...a9b

Hvem eller hva er "slike folk"? 

Anonymkode: 0e775...218

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem eller hva er "slike folk"? 

Anonymkode: 0e775...218

Som krampaktig hopper inn i nye forhold. Med barn involvert. 

Anonymkode: a86fb...a9b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som krampaktig hopper inn i nye forhold. Med barn involvert. 

Anonymkode: a86fb...a9b

Du mener kanskje forelskelse? 

Anonymkode: 0e775...218

[Engel]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å sette deg ned med han og prøve å forklare hva du føler og tenker. En bra mann vil ha forståelse for dette, og klare å gi deg tid. Det er jo fullt mulig å ha som intensjon å feriere sammen, men vente litt med å bestille noe konkret. Det går an å ta ting litt på sparket. Man MÅ ikke dra på sydentur som må bestilles et halvt år i forveien feks. Og det er lov å si at man trenger litt alenetid innimellom, uten at det betyr at du liker han noe mindre.

Jeg møtte også en ny noen månder etter samlivsbruddet, men endte med å avslutte det etter 3 mnd fordi jeg merket at jeg ikke hadde fått bearbeidet bruddet nok. Jeg var ikke klar for noe nytt, selv om jeg trodde det. Og selv om han absolutt var en jeg kunne sett for meg et liv sammen med. Men siden jeg kjente at jeg ble påvirket av "gammelt gruff", så ble det helt feil å gå inn i noe nytt akkurat der og da. Jeg klarte ikke stole på mine egne følelser. Var de ekte, eller bare trengte jeg han der og da? Magefølelsen var ikke helt god, og jeg valgte å følge den. Og ja, jeg ble litt skuffet over å høre at han hadde funnet kjærligheten når jeg et år senere følte meg klar, men samtidig hadde jeg jo vært klar på at han ikke måtte vente på meg, for jeg kunne ikke love noe som helst. (og 3/4 år senere møtte jeg virkelig drømmemannen, så jeg er jo glad i dag for at jeg var singel da.)

Selv nå, etter snart 3 år, og hvor bruddet er ferdig bearbeidet og jeg er veldig ferdig med eksen (men vi er ok venner og samarbeider godt om ungene) så kjenner jeg innimellom litt på skrekken for å planlegge ting langt fram i tid med kjæresten. Selv om jeg virkelig føler meg klar for forholdet nå, og han virkelig er drømmemannen. Jeg tror det vil henge litt i en stund. Det tar tid å bli kvitt usikkerheten etter å ha opplevd hvor lett et samliv ryker. Man trenger tid på å bli trygg. Nå er jeg heldig siden kjæresten har vært gjennom mye det samme som meg, så vi har samme bagasje og er dermed veldig samstemte. Det gjør det lett å snakke om sånt. Men likevel knyter det seg innimellom i magen. Uten at det er noen som helst grunn til det. På samme måte som det av og til knyter seg i magen med tanken på den kjerne-familien som ikke lenger er, selv om jeg aldri i livet vil ha tilbake min eksmann. Men skal man komme videre så må man bare tørre å prøve. Man må satse. Og håpe (samt jobbe for) at det går bra.

Lykke til!

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde aldri giddet et forhold rett etter brudd..Og jeg skjønner meg ikke på slike folk. 

Jeg har to barn, vært singel i 14-15 mnd. 

Anonymkode: a86fb...a9b

Enig! Det burde faktisk vært karantene på nye forhold, når man skilles med barn involvert!!! Man valgte å få barn, og har dermed forpliktet seg til å sette dem foran alt annet!! Å skille seg, forså å bli forelsket med en gang, gjør at man ikke klarer å fokusere riktig på barna. Uansett om man tror det. Er man nyforelsket, er tankene der, og man blir mer egoistisk i underbevisstheten! Barna MÅ få tid til å venne seg til en ny tilværelse. Uansett ikke gøy for barn å se mor og far med andre. Det er en rar følelse, og livet føles som en berg og dalbane. Familielivet ødelagt, nye hjem sannsynligvis, mor og far forandrer seg osv. Mye savn etter den andre forelderen når de er hos den ene. Barn som later som om alt er OK, fordi de synes det er rart og vanskelig. Kjærester er noe man kan få etter hvert - og ikke tving barna inn i en "mamma sin kjæreste-tilværelse" og "pappa sin kjærestetilværelse" før det har gått minst 1 år! Jo større barna er - jo verre er det! Har sett så mange foreldre som tror de gjør alt riktig, men egentlig ikke ser barna, fordi hovedfokuset er på seg selv og det nye crushet :/

Anonymkode: 554b1...2ff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde aldri giddet et forhold rett etter brudd..Og jeg skjønner meg ikke på slike folk. 

Jeg har to barn, vært singel i 14-15 mnd. 

Anonymkode: a86fb...a9b

Jeg hadde vært sammen med samme mann i 22 år da vi gikk fra hverandre. 3 barn. 

Fant drømmemannen 5 mnd etterpå. Hva har tiden å si? Nå etter 5 år med min nye partner er livet fortsatt bare herlig 😍

Alt funker. Hans barn, mine barn. Alt. 😊

Anonymkode: fbe82...35d

[solmåneogstjerner]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig! Det burde faktisk vært karantene på nye forhold, når man skilles med barn involvert!!! Man valgte å få barn, og har dermed forpliktet seg til å sette dem foran alt annet!! Å skille seg, forså å bli forelsket med en gang, gjør at man ikke klarer å fokusere riktig på barna. Uansett om man tror det. Er man nyforelsket, er tankene der, og man blir mer egoistisk i underbevisstheten! Barna MÅ få tid til å venne seg til en ny tilværelse. Uansett ikke gøy for barn å se mor og far med andre. Det er en rar følelse, og livet føles som en berg og dalbane. Familielivet ødelagt, nye hjem sannsynligvis, mor og far forandrer seg osv. Mye savn etter den andre forelderen når de er hos den ene. Barn som later som om alt er OK, fordi de synes det er rart og vanskelig. Kjærester er noe man kan få etter hvert - og ikke tving barna inn i en "mamma sin kjæreste-tilværelse" og "pappa sin kjærestetilværelse" før det har gått minst 1 år! Jo større barna er - jo verre er det! Har sett så mange foreldre som tror de gjør alt riktig, men egentlig ikke ser barna, fordi hovedfokuset er på seg selv og det nye crushet :/

Anonymkode: 554b1...2ff

ELLER: Man blir en bedre forelder fordi man også fokuserer på seg selv, og tillater seg selv å være lykkelig og ha et voksenliv utenfor 'barnesonen' 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde vært sammen med samme mann i 22 år da vi gikk fra hverandre. 3 barn. 

Fant drømmemannen 5 mnd etterpå. Hva har tiden å si? Nå etter 5 år med min nye partner er livet fortsatt bare herlig 😍

Alt funker. Hans barn, mine barn. Alt. 😊

Anonymkode: fbe82...35d

Hva har tiden å si? Barna har noe å si! Søstra mi fant ny kjæreste en mnd etter brudd og hun og ungene hadde ikke en gang flyttet ut. Krampaktig og patetisk, men så lenge de voksne har det bra er det det viktigste?! Ungene er introdusert for kjæresten allerede og det er enda noen mnd siden det er et år siden bruddet. 

Anonymkode: a86fb...a9b