"Frivillig ensom" (litt langt)

[AnonymBruker]

Jeg er "frivillig ensom" fordi jeg har satt megselv i en dårlig økonomisk situasjon selv om jeg jobber mye.. Jeg har nesten ingen å være sammen med pga det. Jeg har ingen partner pga det. Jeg klarer ikke å være glad i meg selv pga det. Jeg kommer aldri til å utnytte noen økonomisk, derfor har jeg vanskelig for å være i kontakt med andre på fritiden og finne en eventuell livspartner . Jeg er godt likt på jobb og har en fasade som er bra der. Sannheten er at jeg bruker all energi på jobb, fordi jeg er jo avhengig av å fungere der slik at jeg får inntekten jeg trenger til å betale regninger etc. Selv om økonomien er skrall, lever jeg absolutt ikke ett dårlig liv. Jeg jobber hardt med meg selv for å få livet på stell og føler jeg er på god vei. Likevel føler jeg meg til tider ensom. Har ingen god kontakt med familie, selv om jeg har søsken i samme by. Det er ingen av de som spør hvordan jeg har det. Jeg besøker de når jeg gjør det. Aldri kommer noen til meg. Jeg er vel vant til å ha det slik og trives jo i eget selskap. Jeg "straffer" vel megselv fordi jeg har latt meg havne slik. Jeg er godt voksen og ingen barn. Har aldri hatt lyst å ha det.. Stort sett er jeg fornøyd, men dager som i dag kommer jo til tider. Og jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt eksisterer. Jeg står på, jeg liker at kolleger og andre rundt meg har det bra, men kunne håpe det kom noen som likte meg for den personen jeg er og ikke hvordan livet mitt har blitt.. Jeg er en person med humor og mye omsorg å gi. Men frykten for at noen skal tro jeg unytter dem er der og holder meg tilbake for å prøve likevel. Lettere er det ikke når jeg er en kvinne som liker kvinner. Jeg trenger venninner også, ikke at "alle" tror jeg ser på dem som potensielle kjærester..

Denne går ut til alle som føler det litt som meg. Vi skal overvinne dette! 

God helg flotte folk på Kvinneguiden!

Anonymkode: ecef3...08c