Bør jeg fortelle han om venninen min?

[AnonymBruker]

Nok en gang måtte jeg på sykehuset for noen dager siden med broren min. De måtte omskjære han som barn pga for trang forhud, men det viste seg at han var veldig syk men at det bare ikke var synbart enda og fikk en infeksjon. Alt gikk bra tilslutt, men fikk senere vite av foreldrene mine at de var sterkt bekymret for at ting ikke kom til å gå bra og at de ærlig talt ikke viste selv om han ble frisk, om han ville kunne leve normalt etter det. Alt virket å gå greit tils han kom i puberteten noe sent, men når den først kom så begynte han å oppleve smerter, og siden pappa ikke var den typen som man bare kunne gå å snakke med om slike ting. Ble det jeg som han begynte å snakke om det med siden jeg var 4 år eldre og hadde hatt vært i en del forhold, så selv om jeg ikke vet hvordan det oppleves å ha en penis, har jeg og mamma hatt såpass god dialog at det ikke føltes vanskelig å snakke om de tingene med han. Jeg endte opp som sykepleier så jeg har vel bestandig hatt den kapasiteten å separere tankene når det trengs. et er vel ikke helt vanlig å diskutere kjønnsorganer og seksualitet med søsken, jeg vet ikke kanskje det er bare inntrykke jeg har fått, eller så er jeg bare rar  

Når jeg sier at det gikk greit til puberteten var det fordi han begynte selvfølgelig i den alderen å onanere og får varierende smerter etterpå. Dette stoppet aldri, infeksjonen er borte, men han fikk et lite arr innvendig som de mener gir han disse nærmest kutt lignende smertene. Han får ikke like vondt hver gang, men mamma måtte ta hånd om smertestillende medisiner for hand. Og jeg tror det virkelig satt han tilbake seksuelt for i bunn og grunn hver gang han lå å gråt i smerter og måtte be om medisin, betydde det jo at han viste at vi viste hva som hadde skjedd. Pappa var ikke noen han kunne snakke med, og mamma hadde nok gjerne snakket om han ville men han skammet seg utrolig mye. Herregud jeg husker jo selv hvor kåte jeg og første kjæresten var og vi starte å ha sex når vi var 13, så jeg kan knapt forestille meg hvor vanskelig den perioden må ha vært for han, når alle instinkter i kroppen sier en ting, og får en helt annen respons når du er ferdig. 

Nå er han 27, har vært både i en bil ulykke og flere sykdommer mellom puberteten og fram til nå. Selv om han har eget så bor vi på samme tomt, og jeg ser til han daglig. Mannen min er også helt utrolig, hjelper han å komme seg til lege timer og trening når det trengs. Men vi måtte på sykehuset for medisinene hjemme var ikke sterke nok til å hjelpe, har noe liggende, men vi vil helst unngå å bruke det siden jeg bare får en viss mengde. Satt inne på romme med han mens han begynte å slappe mer av etter han hadde fått medisin, det har vært en stund siden sist det ble stilt noe særlig med spørsmål, men var en ny lege på vakt og som begynte å spørre han ut. Trodde at an ljugde når han sa at han aldri har hatt sex og sa om han innrømte kunne det jo faktisk være noe som var mulig å fikse. Selv med morfin i kroppen sprang den øvre delen av kroppen hans til liv og skrek om legen trodde han var så dum at trodde han ville med vilje gå i 27 år og aldri hatt sex eller ikke vært voksen nok til å si det, og ville la sei teste slik at han kunne bli frisk. Legen gikk ut mens han falt tilbake i senga og begynte å gråte skikkelig og spurte hvor mange ganger ble han nødt til å repetere seg. Han følte seg utrolig ensom, og sa det bare ble verre for vært eneste år, for skulle han treffe noen ville de jo forvente en med litt erfaring ihvertfall. Om de ikke trodde at han hadde utrolig lyst å faktisk oppleve det som bare er fantasi for han, noen som ikke ville le av å se ham av med klærne. Han sa han nesten hadde kjøpt seg en gang, men følte seg utrygg på situasjonen og ville være sikker på at det var profesjonell som jobbet på egenhånd og ikke de som blir brukt og rotert. Så beklaget han seg at han ikke mente å si det høyt, han ville bare ha noen å holde rundt om så bare en kort stund og ble døsig igjen.

Satt så igår var jeg sammen med og snakket med venninnen min, og de av dere som dømmer for bare gjøre det men jeg synes hun er et utrolig menneske. Hun har en liten privat praksis som psykolog, men hoved jobben hennes er escorte. Og jeg fortalte henne om alt som har skjedd og syntes det var helt tragisk at han ikke hadde fått oppleve noe, men jeg var bare ikke sikker på om første gang ville være lurt med escorte i tilfelle han skulle utvikle følelser. Hun påpeker at du gjør alle kundene sine veldig klar over forskjellen, og at det ofte har vært menn som bare har trengt et seksuelt støtte hjul slik at de har lært å sykle når de endelig har funnet seg en partner. Vi snakker jo bestandig om at vi kvinner må få all den emesjonelle støtten som vi trenger, men hos menn vil jo gjerne at de skal vise følelsene sine når de opplever et tøft øyeblikk. Men samtidig vil du ofte bli dømt for om du er den "emosjonelle typen", har definitivt møtt folk som tror de er så frisinnet men samtidig mener det bare er å manne seg opp. Det at den du elsker stoler på deg til å skal være den støtten som er der for dem når de har det som verst er både grufullt fordi jeg hatet virkelig å ikke kunne gjøre noe annet enn å holde rundt kjæresten når faren hans død, men har aldri før følt meg mer elsket fordi han slapp meg inn og stolte på at jeg kom til å være der for ham. Selv om det var en grusom opplevelse, så har kjæresten min ellers hatt et veldig flott liv. Når jeg ser på broren min derimot så virker det nesten som om live hans har vært en gresk skremmsels myte hvor en fyr blir torturert hele dagen og så leget til morgenen slik at det hele skal starte på nytt. Det er jo selvfølgelig tilslutt hans avgjørelse, og han burde få ta avgjørelsen selv, men han vet enda ikke om alternativet og er egentlig mest redd for at vanlige medisinen hans ikke vil være nok, så jeg kan jo være hjemme og være på beredt skap. Jeg er bare redd for at det kan bli et tilbakested for han psykisk skulle det gå dårlig, jeg vet han sliter ekstremt med selvbilde. Han måtte bytte en av de gamle daglige medsinene sine, gikk opp mye i vekt og han ble mer usikker på seg selv enn han allerede var. Samtidig om det lykkes vil han føle seg mindre redd for det han ikke vet noe om, sist gang vi var inne om tema var noen år tilbake, og han snakket om at det som var frustrerende var å ikke ha opplevd alle grunnleggende menneskelig måter å ha kontakt med noen. Sex er ikke bare et bi produkt, det er biologisk sett en av de mest grunnleggende naturlige tingen som kroppen er laget for. Vi kan la være å drikke selv om vi er tørst, og heldigvis er ikke sex livstrengende for da hadde biologien vår gjort oss om til individuell-kognitive aper. Jeg trenger vel bare noen andre til å se dette uten ifra før jeg avgjør.

Anonymkode: 1384d...5cf

[AnonymBruker]

multipost ikke meningen vet ikke hvorfor

Anonymkode: 1384d...5cf

[Almond]

Med en setning- hva er det du egentlig lurer på her nå?

[Razor1976]

Hun lurer på om venninna hennes skal knulle broren hennes fordi hun er eskorte og han har noe skader så han ikke får dame. Kort fortalt

[Annonym91]

16 minutter siden, Razor1976 skrev:

Hun lurer på om venninna hennes skal knulle broren hennes fordi hun er eskorte og han har noe skader så han ikke får dame. Kort fortalt

Ikke pga skade.. men pga smerter med tanken på skaden.. les hele innlegget!

[AnonymBruker]

Du kan jo nevne muligheten for han, uten å si noe om venninna di.

Anonymkode: 99331...5cc

[AnonymBruker]

Han har blitt enig med henne om å ha en intim time først, hvor  de snakker og han får oppleve kos med klærne på først, så kan hun vurdere bedre om han vil bli for følelses messig investert. Hun har jo fortalt deg mye, men hvordan er det fra deres menns perspektiv? Er det som en kosete terapi time eller har noen faktisk begynt å like personen etterpå?

Anonymkode: 1384d...5cf

[AnonymBruker]

13 hours ago, Annonym91 said:

Ikke pga skade.. men pga smerter med tanken på skaden.. les hele innlegget!

Ingen gidder å lese hele det rælet det. Fint med en setning oppsummering.

Anonymkode: e8f0b...99f

[eksentrisk]

Tråden bør flyttes. Har lite med seksualitet å gjøre.

[AnonymBruker]

Wtf?!

Anonymkode: 97ed0...7b6

[AnonymBruker]

Har han vært i kontakt med Rikshospitalet? Dette kan fikses på av plastikk kirurg

Anonymkode: c5e7f...2e5

[Gjest Terence]

På 1/20/2018 den 23.34, Annonym91 skrev:

Ikke pga skade.. men pga smerter med tanken på skaden.. les hele innlegget!

That's easy for you to say!

[AnonymBruker]

Med alle de detaljene du har skrevet er det fare for at du og din bror blir gjenkjent. Og da også din venninne. Tenk deg om før du deler på nett. 

Anonymkode: 02f21...47f