Bekymret for samboeren

[AnonymBruker]

Tror jeg trenger litt bekreftelse eller støtte? Jeg har en samboer som er veldig glad i alkohol, spesielt øl. I vennegjengen er han alltid den som blir fullest, han drikker mest og oppfordrer mest til alkohol. Han sier aldri nei om han blir tilbudt øl, om det er onsdag eller fredag, spiller ingen rolle for han. Han drikker øl, hver helg, fredag og lørdag. Enten han er alene hjemme eller jeg er hjemme (jeg drikker dog sjelden alkohol og får stadig høre det), men det plager meg at han har så stort behov for å drikke. Jeg skjønner ikke hva som er koselig med det når han sitter hjemme helt alene, eller om jeg er hjemme for den saks skyld. 

Det er ikke bare 1 øl i ny og ne, det blir gjerne 5-6 hver helg, fredag og lørdag. Utenom de gangene han er ute, da blir det betydelige større mengder. Jeg vet ikke om jeg innerst inne er veldig redd for at han skal bli avhengig eller hva det er, men kjenner bare det plager meg veldig. Han har også en tendens til og bli litt aggressiv når han drikker. 

 

Anonymkode: 5f065...c66

[AnonymBruker]

Ta en alvorsprat med ham 

Anonymkode: 6ce7f...12f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta en alvorsprat med ham 

Anonymkode: 6ce7f...12f

Har gjort det, men han ler bare når jeg tar det opp og syntes jeg er kjempe teit som reagerer på det. 

Anonymkode: 5f065...c66

[AnonymBruker]

Han er på vei inn i en avhengighet. Stopper han ikke nå, så får han ødelagt forholdet sitt til alkohol for alltid. Da er det ikke noe som heter "å drikke med måte" lenger. Du må ta en alvorsprat med han, slik at han kan trappe ned. Hvis du ikke får gehør, så ville jeg rett og slett "sladret" til foreldrene hans, for å få hjelp fra flere som står han nær.

Anonymkode: 1d095...21a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er på vei inn i en avhengighet. Stopper han ikke nå, så får han ødelagt forholdet sitt til alkohol for alltid. Da er det ikke noe som heter "å drikke med måte" lenger. Du må ta en alvorsprat med han, slik at han kan trappe ned. Hvis du ikke får gehør, så ville jeg rett og slett "sladret" til foreldrene hans, for å få hjelp fra flere som står han nær.

Anonymkode: 1d095...21a

Det er dette jeg er veldig redd for 😩 Har prøvd å ta det opp med han, men blir som sagt ikke tatt seriøs. 

 

Anonymkode: 5f065...c66

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg trenger litt bekreftelse eller støtte? Jeg har en samboer som er veldig glad i alkohol, spesielt øl. I vennegjengen er han alltid den som blir fullest, han drikker mest og oppfordrer mest til alkohol. Han sier aldri nei om han blir tilbudt øl, om det er onsdag eller fredag, spiller ingen rolle for han. Han drikker øl, hver helg, fredag og lørdag. Enten han er alene hjemme eller jeg er hjemme (jeg drikker dog sjelden alkohol og får stadig høre det), men det plager meg at han har så stort behov for å drikke. Jeg skjønner ikke hva som er koselig med det når han sitter hjemme helt alene, eller om jeg er hjemme for den saks skyld. 

Det er ikke bare 1 øl i ny og ne, det blir gjerne 5-6 hver helg, fredag og lørdag. Utenom de gangene han er ute, da blir det betydelige større mengder. Jeg vet ikke om jeg innerst inne er veldig redd for at han skal bli avhengig eller hva det er, men kjenner bare det plager meg veldig. Han har også en tendens til og bli litt aggressiv når han drikker. 

 

Anonymkode: 5f065...c66

Han er jo alkoholiker da! 

Kjæresten min har vokst opp med helt andre alkoholvaner enn noen jeg har vært borti. Der var det slik at man drikker til man sovner eller stuper, slik er både moren og stefaren hans også. Vi måtte gjennom mange uenigheter, krangler og diskusjoner for å få han til å åpne øynene på dette.

Han ble ufin i språket, men aldri voldelig. Så er jeg slik at hvis han er frekk så svarer jeg ganske kraftig, setter meg aldri i noen offerrolle. Han fikk ofte sjokk av mine svar som gjorde at han tenkte seg om og unnskyldte seg. Han drakk så mye at han i perioder tisset ut hele sengen hver gang. 

Merket meg en feiring med familien hans før jul at man startet med velkomstdrink. Mens verten gjorde ferdig maten gikk man konstant å fylte på. Det var shottemas rubdt bordet under hele måltidet. Stefar satt å slo i bordet til alle shottet, hvis man ikke gjorde det så fikk man høre at en var pingle. Etter mat var det flere drinker og mer øl, stefar satt å gjorde narr av flere, spesielt samboer. Enten så snakket samboeren min rart eller så snakket han høyt. Noe som ikke var rart med tanke på alkoholmengden. Svigermor ble nesten båret ut da hun begynte å grine og lage drama. Så vær vi igjen, samboer og hans søsken. Rart hvordan alle sluttet å drikke da? Neida, presset var der fra de eldre.

Så samboeren min kjøper aldri sterkere enn øl lengre, han innser hvor ille dette faktisk er. Hver gang familien møtes må alkoholen frem, rett etter frokost hver dag i ferier er alkoholen fremme også. 

Heldigvis merket han også at han ble ufin eller at han startet krangler av å shotte eller drikke sterkere saker. Flaueste for han var vel tissingen i sengen hver gang og. Så han innså like mye selv at noe måtte snu.

Det siste året kan jeg nå telle på en hånd hvor ofte han har vært på fylla. Før var han ute hver fredag og lørdag, hadde det ikke vært for jobben så ville det vært oftere. I tillegg holder han seg kun til øl nå. Og han ringer aldri senere enn 3 fordi han selv ønsker å dra hjem. Før holdt han på til han stupte.

 

Så dere må ha bedre kommunikasjon, fortelle han hver gang noe dritt skjer, ikke ta i mot dritt heller. Ta gjerne opptak så han hører hvor ille han blir. Fortell han hvor flau du ble da han gjorde ditt og datt. Fortell gjerne hva andre sier og mener om måten han holder på.

Men forvent ikke at det er snudd på 1-2-3. Tror det tok rundt 1-2 år her altså

Anonymkode: acfe0...26a

[AnonymBruker]

Samboer kunne gå på do under middagen, når han kom ut tok han tak i en 2 liters flaske med sprit og løp ut døra. Jeg fikk ikke et ord eller forklaring på hva som skjer, hvor han skulle eller hvorfor jeg ikke ble invitert med. Alkoholen styrte livet hans lenge. Han var ikke vant til at man sier hadet eller snakker om hvor man skal eller planlegger ting sammen. Han var vant til at man kom og gikk som man ville og dukket opp når man ville. Sånt funker ikke når man er to og er samboere altså. Så måtte ta en alvorsprat der og at man er to på godt og vondt. Man tar hensyn, man sier hei og hadet, man planlegger, man tenker alltid på den andre. Hvis ikke så jeg ingen grunn til å fortsette foeholdet.

Er så glad for at det ikke er slik lengre. Har fått mange råd om å dumpe han, men jeg valgte å gi han sjanser. 

Anonymkode: acfe0...26a

[AnonymBruker]

Huff, så trist at noen lar seg styre av alkohol. Men bra at din samboer endelig skjønte dette da.. 

jeg prøver, gang på gang og fortelle han når han har hatt for mye. Jeg spør om han virkelig må ha øl når vi sitter og spiser middag bare han og jeg, men han blir bare irritert eller så ler han bare av meg fordi han mener det er koselig og at det må være lov og kose seg. Jeg er absolutt ikke i mot alkohol på noe som helst måte, jeg drikker ikke mye selv, men gjør ikke noe av at andre gjør det, men mener at det finnes en grense. Greit nok om han vil drikke en øl i ny i ne, men det er det at det blir hver helg, altså fredag og lørdag og ikke kanskje 1 fredag eller 2 i måneden liksom.. 

 

Anonymkode: 5f065...c66

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er jo alkoholiker da! 

Kjæresten min har vokst opp med helt andre alkoholvaner enn noen jeg har vært borti. Der var det slik at man drikker til man sovner eller stuper, slik er både moren og stefaren hans også. Vi måtte gjennom mange uenigheter, krangler og diskusjoner for å få han til å åpne øynene på dette.

Han ble ufin i språket, men aldri voldelig. Så er jeg slik at hvis han er frekk så svarer jeg ganske kraftig, setter meg aldri i noen offerrolle. Han fikk ofte sjokk av mine svar som gjorde at han tenkte seg om og unnskyldte seg. Han drakk så mye at han i perioder tisset ut hele sengen hver gang. 

Merket meg en feiring med familien hans før jul at man startet med velkomstdrink. Mens verten gjorde ferdig maten gikk man konstant å fylte på. Det var shottemas rubdt bordet under hele måltidet. Stefar satt å slo i bordet til alle shottet, hvis man ikke gjorde det så fikk man høre at en var pingle. Etter mat var det flere drinker og mer øl, stefar satt å gjorde narr av flere, spesielt samboer. Enten så snakket samboeren min rart eller så snakket han høyt. Noe som ikke var rart med tanke på alkoholmengden. Svigermor ble nesten båret ut da hun begynte å grine og lage drama. Så vær vi igjen, samboer og hans søsken. Rart hvordan alle sluttet å drikke da? Neida, presset var der fra de eldre.

Så samboeren min kjøper aldri sterkere enn øl lengre, han innser hvor ille dette faktisk er. Hver gang familien møtes må alkoholen frem, rett etter frokost hver dag i ferier er alkoholen fremme også. 

Heldigvis merket han også at han ble ufin eller at han startet krangler av å shotte eller drikke sterkere saker. Flaueste for han var vel tissingen i sengen hver gang og. Så han innså like mye selv at noe måtte snu.

Det siste året kan jeg nå telle på en hånd hvor ofte han har vært på fylla. Før var han ute hver fredag og lørdag, hadde det ikke vært for jobben så ville det vært oftere. I tillegg holder han seg kun til øl nå. Og han ringer aldri senere enn 3 fordi han selv ønsker å dra hjem. Før holdt han på til han stupte.

 

Så dere må ha bedre kommunikasjon, fortelle han hver gang noe dritt skjer, ikke ta i mot dritt heller. Ta gjerne opptak så han hører hvor ille han blir. Fortell han hvor flau du ble da han gjorde ditt og datt. Fortell gjerne hva andre sier og mener om måten han holder på.

Men forvent ikke at det er snudd på 1-2-3. Tror det tok rundt 1-2 år her altså

Anonymkode: acfe0...26a

Huff, så trist at noen lar seg styre av alkohol. Men bra at din samboer endelig skjønte dette da.. 

jeg prøver, gang på gang og fortelle han når han har hatt for mye. Jeg spør om han virkelig må ha øl når vi sitter og spiser middag bare han og jeg, men han blir bare irritert eller så ler han bare av meg fordi han mener det er koselig og at det må være lov og kose seg. Jeg er absolutt ikke i mot alkohol på noe som helst måte, jeg drikker ikke mye selv, men gjør ikke noe av at andre gjør det, men mener at det finnes en grense. Greit nok om han vil drikke en øl i ny i ne, men det er det at det blir hver helg, altså fredag og lørdag og ikke kanskje 1 fredag eller 2 i måneden liksom.. 

 

Anonymkode: 5f065...c66

[Perle]

Så lenge gan ikke anser dette som noe problem selv, kommer han aldri til å endre seg. Hvorfor skulle han? Han liker det slik, og han synes du maser. 

Du får velge om du vil leve ned det eller ei. Om dette er uakseptabelt for deg, er det bedre du gjøre det slutt for begges del.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, så trist at noen lar seg styre av alkohol. Men bra at din samboer endelig skjønte dette da.. 

jeg prøver, gang på gang og fortelle han når han har hatt for mye. Jeg spør om han virkelig må ha øl når vi sitter og spiser middag bare han og jeg, men han blir bare irritert eller så ler han bare av meg fordi han mener det er koselig og at det må være lov og kose seg. Jeg er absolutt ikke i mot alkohol på noe som helst måte, jeg drikker ikke mye selv, men gjør ikke noe av at andre gjør det, men mener at det finnes en grense. Greit nok om han vil drikke en øl i ny i ne, men det er det at det blir hver helg, altså fredag og lørdag og ikke kanskje 1 fredag eller 2 i måneden liksom.. 

 

Anonymkode: 5f065...c66

Det ender ofte eller alltid i krangel hvis man sier ifra mens de drikker. Spesielt i starten. Hvis jeg i det hele tatt sa spøkefullt til samboer at nå er du full nå, så ble han sur. Han var aldri full så lenge han faktisk var det, men dagen etter kunne han lettere innrømme at det ble litt mye.

Anonymkode: acfe0...26a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Perle skrev:

Så lenge gan ikke anser dette som noe problem selv, kommer han aldri til å endre seg. Hvorfor skulle han? Han liker det slik, og han synes du maser. 

Du får velge om du vil leve ned det eller ei. Om dette er uakseptabelt for deg, er det bedre du gjøre det slutt for begges del.

Det sa alle til meg og

Jeg fikk han fremdeles til å se at han hadde et problem og hjalp han med å snu det. Bare fordi noen ikke innser hvilke problemer de har med en gang, så betyr det liksom at de skal dumpes?

Anonymkode: acfe0...26a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det sa alle til meg og

Jeg fikk han fremdeles til å se at han hadde et problem og hjalp han med å snu det. Bare fordi noen ikke innser hvilke problemer de har med en gang, så betyr det liksom at de skal dumpes?

Anonymkode: acfe0...26a

Helt enig. Virker som alle alltid mener at man bare skal gjøre det slutt så fort det oppstår problemer. Jeg vil jo det beste for han, om jeg er sammen med eller ei så vil jeg jo ikke at han skal ende opp som alkoholiker. 

 

Ts 

Anonymkode: 5f065...c66