Ny jobb....skvis

[AnonymBruker]

Jeg begynner å kjenne litt på stresset rundt jobb nå og føler meg litt i «skvis».

Jeg har jobbet i samme firma i snart tre år, og har vært mer eller mindre på jakt etter ny jobb en stund nå. Dette er første langvarige, faste jobben jeg har hatt etter studiene, utenom vikariat og internships.

Det er en lengre liste med ting som har plaget meg, og som har bygget seg opp. Vi har et fullstendig åpent kontorlandskap der alle sitter i samme rom. Det er høylytt skravling dagen lang, og vi har t.o.m. fått inn flere mennesker i firma, slik at det nå er konstant bråk. Skillevegger ble tatt opp men er «for dyrt», og jeg får kommentarer på det om jeg setter på hodetelefoner.

I tillegg er lønn et viktig moment. Vi har en veldig lav fastlønn med månedlig provisjon, og det ble forespeilet at jeg skulle få en ganske solid lønn tilsvarende min kollega. Jeg opplever likevel at nye kunder går via kontakter, og selv når jeg har fakturert solid «flyttes» det mellom månedene, og det er alltid en grunn til at jeg ikke når minimumsfakturering. Jeg opplever også at det er lite «driv» for å få inn nye kunder.

Dette toppet seg opp like før jul, der jeg ble tilnærmet deprimert over jobben, både det økonomiske hullet jeg har havnet i, og den psykiske belastningen av et utmattende arbeidsmiljø. Jeg har søkt andre stillinger litt sporadisk, men nå tok jeg en skikkelig gjennomgang og søkte på mange relevante stillinger, over 30 til sammen.

Til min glede fikk jeg god respons over jul, og fikk satt opp en mengde intervjuer på nyåret. Stillingene har selvsagt ulik søknadsfrist, så mens de første ble satt opp rett over nyttår har jeg nå nylig fått innkallelse til flere.

Problemet blir tidslinjen til de ulike stillingene. Jeg venter nå på svar fra arbeidsgiver A der jeg har vært på annengangsintervju. Det er drømmejobben, men jeg må likevel forberede meg mentalt på at jeg ikke får den, og da sitter jeg litt mer i skvis. Jeg har hatt annengangsintervju hos et annet firma også, som jeg er langt mindre engasjert i. De virker veldig interessert i meg som kandidat og uttrykket det tydelig, og sa også at prosessen fremover går «veldig raskt». Samtidig har jeg to førstegangsintervjuer hos andre firma neste uke – hvorav begge er jobber jeg er mer interessert i enn denne, men prosessene vil ta lenger tid og jeg kan ikke sette denne andre «på hold» lenge nok.

Jeg er klar over at dette er et slags «luksusproblem», men jeg er genuint usikker på hvordan jeg skal takle det. Det føles feil å takke nei til en jobb når jeg absolutt vil ut av denne, men arbeidsgiveren var også opptatt av at jeg hadde et lengre perspektiv på ting og jeg synes heller ikke det er helt riktig å gå halvhjertet inn i ting.

Noen erfaringer?

Anonymkode: 11c1e...f80

[AnonymBruker]

Hei, jeg er i en lignende situasjon selv. Har jobbet i 3 år og vil bytte jobb. Det er flere grunner til det som jeg ikke går nærmere inn på. Jeg har ingen erfaring med dette og lurer på hvordan det er å søke jobber når man allerede er i 100% jobb? Er det greit for den nye arbeidsgiveren at du ikke kan begynne før om 3 måneder? Hvordan får du tid til å dra på intervju?

Anonymkode: 47acc...daf

[AnonymBruker]

Alle seriøse, nye arbeidsgivere vet veldig godt at det normalt tar inntil 3 mnd. før man får den nye medarbeideren inn. 

det kan være mulig å få gå tidligere (og starte i ny jobb) om gammel arbeidsgiver lar deg ta ut ferie før du slutter, eller har mye flexitid som du må ta ut.

Å gå på intervju kan for mange ordnes ved å avspasere. 

Anonymkode: 35a0a...f06