Gå til innhold

3 mnd inn i forholdet - positiv test


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er dere ferdige med studier og har jobb begge to? Og økonomien i orden? 

Dere er voksne mennesker, så jeg tenker go for it!

Jeg er selv 26 og singel, men hadde jeg blitt gravid nå, så hadde jeg vært overlykkelig og beholdt. Hadde en spontanabort i studietiden og den hjemsøker meg enda. Tenker ofte på hvordan livet kunne vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror i en slik situasjon så har ikke så mye å si hva andre har gjort. Du må ha fokus på deg selv, og din situasjon. 

Noen takler babytiden fint, og for andre blir det katastrofe. For noen får man økt livskvalitet ved å få barn, mens andre får redusert livskvalitet, noen kan gå hele svangerskapet med toppform, mens noen blir lagt inn på sykehuset. 

Det er et enormt ansvar å ta på seg. Og det varer i minst 18 år. Du må hvert fall forberede deg på at noen år fremover må du sette deg selv til side. 

Nå vet jeg ikke om det var selve aborten som var det verste du har opplevd i ditt liv. Om du sliter psykisk etter aborten du hadde for 5 år siden vil jeg råde deg til å skaffe hjelp for dette. 

Det som kan gi deg svar er om du kan bli en god mor, og har lyst til å ta det ansvaret et barn krever. Og siden dere har vært sammen så kort må du også forberede deg på at du kan bli alene om alt sammen. 

Anonymkode: d47e6...33e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS,

jeg ble gravid da jeg var 4 mnd inn i et forhold med en mann. Jeg hadde akkurat fullført utdannelsen min, men hadde ikke jobb. Forholdet var ferskt og usikkert. Vi bodde heller ikke sammen på dette tidspunktet. Med frykten for å bli alenemor, uten jobb i et dårlig arbeidsmarked og med mangel på tak over hodet, så tok jeg en abort. Barnefar var enig om at dette var nok det beste alternativet i situasjonen vi satt i. Det er nå 4 år siden. Vi er fortsatt sammen idag og venter et lite barn til sommeren. Vi har begge jobb og nettopp kjøpt oss ny leilighet. Når vi ser tilbake på valget vårt, så ser vi at frykten for forholdet var bare tull. Men det andre - stabilitet, jobb og tak over hodet, det hadde vi ikke. Vi er derfor OK med valget vårt. Det jeg prøver å si er at et ferskt forhold trenger absolutt ikke være en hindring. Det er gjerne alt det andre rundt som gjør ting vanskelig.

Anonymkode: 6034c...125

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble gravid etter 3 mnd i et forhold. Men vi hadde ikke kjent hverandre i 5 år før forholdet ble innledet. Vi er nå i vår tredje runde i retten..

Anonymkode: c21bb...4c3

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS,

jeg ble gravid da jeg var 4 mnd inn i et forhold med en mann. Jeg hadde akkurat fullført utdannelsen min, men hadde ikke jobb. Forholdet var ferskt og usikkert. Vi bodde heller ikke sammen på dette tidspunktet. Med frykten for å bli alenemor, uten jobb i et dårlig arbeidsmarked og med mangel på tak over hodet, så tok jeg en abort. Barnefar var enig om at dette var nok det beste alternativet i situasjonen vi satt i. Det er nå 4 år siden. Vi er fortsatt sammen idag og venter et lite barn til sommeren. Vi har begge jobb og nettopp kjøpt oss ny leilighet. Når vi ser tilbake på valget vårt, så ser vi at frykten for forholdet var bare tull. Men det andre - stabilitet, jobb og tak over hodet, det hadde vi ikke. Vi er derfor OK med valget vårt. Det jeg prøver å si er at et ferskt forhold trenger absolutt ikke være en hindring. Det er gjerne alt det andre rundt som gjør ting vanskelig.

Anonymkode: 6034c...125

Du fikk ikke barn da, og vet derfor ikke om hva det ville ha gjort med forholdet. Det er annerledes å få barn når man har kjent hverandre i 4 mnd, eller kjent hverandre i 4 år.

Det beste man gjør er egentlig å ta et valg, og ikke se seg for mye tilbake. Man må stole på at man tok det valget som var riktig på den tiden. Det er et her, og nå valg som man ikke kan hoppe frem og tilbake til. Tar man abort er det svært lite man kan angre på siden det er et endelig valg. Om anger skal være nyttig må det enten være til for å forandre noe som går å forandre, eller ta lærdom av det. 

Anonymkode: d47e6...33e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Sharlett skrev:

Det var akkurat det jeg også snakket med han om. At jeg tror en abort kan være "farligere" for forholdet våres. Som nevnt så har vi begge tenkt at vi ønsker barn sammen - og dette er en perfekt alder. 
Når jeg tok abort for 5 år siden så sleit jeg lenge etter og sa til meg selv "jeg skal aldri ta en abort igjen" å han veit historien min fra den tiden. 
Takk for et litt positivt og reflekterende svar :)

Jeg tenker at abort ikke er det åpenbare her, og jeg ville brukt helga og uka på en skikkelig runde på dette uten å konkludere. 

Det blir ikke den beste starten på et forhold, men abort hadde nok ikke vært aktuelt for meg om den andre også var usikker. Abort og fortsette er forhold hadde blitt for vanskelig for min del dessverre. 

Dere er i en alder hvor barn ikke er krise, og dere slurvet med prevensjon. Men begge må jo ville gå inn i dette sammen og vite at det blir tøft:

Anonymkode: 905b5...277

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du fikk ikke barn da, og vet derfor ikke om hva det ville ha gjort med forholdet. Det er annerledes å få barn når man har kjent hverandre i 4 mnd, eller kjent hverandre i 4 år.

Det beste man gjør er egentlig å ta et valg, og ikke se seg for mye tilbake. Man må stole på at man tok det valget som var riktig på den tiden. Det er et her, og nå valg som man ikke kan hoppe frem og tilbake til. Tar man abort er det svært lite man kan angre på siden det er et endelig valg. Om anger skal være nyttig må det enten være til for å forandre noe som går å forandre, eller ta lærdom av det. 

Anonymkode: d47e6...33e

Gir det meg mindre rett til å dele min erfaring? Min erfaring er jo at jeg valgte en abort da jeg sto i hennes situasjon.

Anonymkode: 6034c...125

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gir det meg mindre rett til å dele min erfaring? Min erfaring er jo at jeg valgte en abort da jeg sto i hennes situasjon.

Anonymkode: 6034c...125

Nå skulle jeg sikkert uthevet det jeg skulle sitere deg på. Mente ikke at du ikke får lov til å dele din erfaring.

Det jeg skulle ta tak i er at du mente frykten for forholdet var bare tull. Men det jeg ville påpeke er at det er nok lettere å se tilbake å tenke at det kunne gått bra. Grunnen til at dere har holdt sammen kan like godt være at dere fikk tid til å bygge opp et forhold. Det er nettopp det som er vanskelig når man får barn. Da må man ofte sette forholde litt på pause fordi man får noe annet som er altoppslukende. 

For å si det enkelt du valgte å ta abort. Og da vet du ikke hvordan det ville vært om du beholdt. Og det er akkurat sånn det skal være. Du gjør et valg, og du må stå i det valget. Det å gå tilbake og angre gir som regel bare problemer i hodet. 

Anonymkode: d47e6...33e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er alt for tidlig inn i forholdet. Du har gjerne kjent han i 5 år, men du har ikke engang vært sammen med han et år. Jeg hadde tatt abort 

Anonymkode: 23165...4ae

Så lett?

Til TS:

Man har aldri noe garanti for et forhold. Økonomi og alt sånt ordner seg.

Å få et barn snur om på alt i livet, til det bedre. Alt kan skje, men du vil klare deg gjennom alt uansett. Tror det er ytterst få som angrer på å ha fått en baby:) dere har gooood tid til å forberede dere på. Snakke om mulige utfordringer og til å bli kjent. 

Venninna mi ble gravid etter en måned. De er ikke sammen lenger, men barnet hennes er selvfølgelig alt for henne. Og de klarer seg bra :)

Hilsen ei med en søster som ble mor veldig ung alder. 

Anonymkode: 3eb64...b0d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med graviditeten :)

Dette går sikkert bra. Dere er begge voksne, og i stand il å ta vare på et barn. Det er drømmemannen du er gravid med, ikke en tilfeldig ONS. 

Du spurte om erfaringer. Bestevenninnen min ble gravid med en gang hun ble sammen med mannen sin. De syntes det ble en litt tøff start på forholdet, siden de ikke fikk oppleve å bare være de to, og hun var mye kvalm i svangerskapet. Men det gikk bra :) De giftet seg når barnet var ett år. Siden har de fått enda et barn, og har nå vært gift i femten år.

Endret av Hulderen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behold du 😊 du har jo kjent mannen i mange år selvom forholdet er nytt. Dette går nok bra.  Også er det alderen din da, nå har du gode generisk utgangspunkt og fertilitet. Hos noen faller fertilitetenen alvorlig allerede rundt 30-årene, man vet aldri (russisk rullet). Og sansynligheten for kromosom feil og avvik øker når du er i 30 åra 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er altfor tidlig. Det er ikke rart det er mange alenebarn om det er sånn verden fungerer.  Det viktigste er å kjenne hverandre før man får barn.

Anonymkode: 0e1dd...6c8

Hva så om det er for tidlig? Jeg er for abort, men det skal ikke brukes som et prevensjonsmiddel. Synes det er flott at ts ønsker å beholde. Ærlig talt, det er et liv vi snakker om. Det er ikke bare å ta abort nå og så prøve å bli gravid igjen om to år «fordi det passer bedre».

Anonymkode: 80713...57b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble gravid 3 mnd inn i et forhold, og kjente ikke han fra før av slik du kjenner din. Samtidig bare visste jeg at dette var mannen i mitt liv! Valgte å beholde (jeg var 27 år, ferdig med studiene og hadde fast jobb. Mannen hadde også fast jobb og hus. Han var da 33 år. 

Nå venter vi straks nr 3, og har der veldig godt sammen. Det var none utfordringer i starten, da vi ikke kjente hverandre så veldig godt. Vi måtte være innstilt på å kommunisere helt åpent og ærlig om forventninger hele veien, og å gi og ta litt her og der. Det gikk seg til, selv med hormoner og kvalme gjennom første svangerskap. 

Lykke til uansett hva du velger 😊

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er mange som er sammen i 10 år før de får barn, og ender likevel opp med å skille seg. Jeg synes derfor ikke at dere har vært sammen 3 måneder skal være til noe hinder. Dere har akkurat like stor sjans for å holde sammen som andre. I klassen til gutten min er det 15 elever. 10 av elevene har skilte foreldre. Det er mye! Men dessverre veldig vanlig. Flere av dem har skilt seg etter mange år sammen. Det kan godt hende dette forholdet er det som kommer til å vare. Det er uansett barnet deres det er snakk om. Det er en stor sak å velge det bort. Om dere er på et godt sted i livet, og føler dere kan ta hånd om et barn, så hadde jeg ville gitt det en sjanse. Det er ingen lett avgjørelse å ta en abort, og det kan prege deg i mange mange år!

Anonymkode: f1131...ff5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i samme situasjon. Var sammen med mannen i tre mnd før jeg ble gravid. Vi har fått barnet og alt går veldig bra 😊 

Det er kanskje ikke standarden i samfunnet at det går så fort, men det går an at det faktisk går bra også.

Anonymkode: 3d0d3...58d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble gravid 5mnd inn i forholdet, vi hadde kjent hverandre i litt over et år før det. Vi beholdt og har klart oss bra, men det var beinhardt og bli småbarnsforeldre mens vi begge var studenter. Jeg hadde akkurat begynt på mastergrad, vi bodde på et 16kvm stort rom etc. Men syns egentlig vi klarte oss bra, ungen blir 4 år i år og vi gifter oss til våren.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei. Eg var i samme situasjonen som deg. Traff kjæresten i juni 2017 ble i ett forhold i september, fikk positiv test i slutten av oktober. 

Begge to var uenige. Eg ville beholde, han ville ikke. Fikk klar beskjed eg kom til å bli alene om ansvaret å singel. Skikkelig dritt situasjon å stå i. Eg fikk også anbefalt å vente til han ble vandt til tanken, å plutselig selv skulle si att han ville beholde. Den tanken ble i mine drømmer for å si det sånn... eg tok en abort ei onsdagen før julaften, 12+4. Vil ikke anbefale noen å ta en abort med mindre du ønsker det selv, eller er psykisk i stand til det.

 

Så mitt råd til deg, visst han er sta er d ikke vits å vente på noe "ja eg vil ha barn allikevel" .. ikke ha forhåpninger. Å tenk på deg selv om du vil takle en abort...

lykke til å håper det går den vegen som er best for deg!

Anonymkode: c3fa7...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Eg var i samme situasjonen som deg. Traff kjæresten i juni 2017 ble i ett forhold i september, fikk positiv test i slutten av oktober. 

Begge to var uenige. Eg ville beholde, han ville ikke. Fikk klar beskjed eg kom til å bli alene om ansvaret å singel. Skikkelig dritt situasjon å stå i. Eg fikk også anbefalt å vente til han ble vandt til tanken, å plutselig selv skulle si att han ville beholde. Den tanken ble i mine drømmer for å si det sånn... eg tok en abort ei onsdagen før julaften, 12+4. Vil ikke anbefale noen å ta en abort med mindre du ønsker det selv, eller er psykisk i stand til det.

 

Så mitt råd til deg, visst han er sta er d ikke vits å vente på noe "ja eg vil ha barn allikevel" .. ikke ha forhåpninger. Å tenk på deg selv om du vil takle en abort...

lykke til å håper det går den vegen som er best for deg!

Anonymkode: c3fa7...8c7

Hvordan fikk du tatt abort 12+4 når grensen for abort er 12 uker? Etter det må det søkes om og det er sjeldent man får det godkjent så lenge det ikke står om liv og død typ.

Anonymkode: 32360...347

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fikk du tatt abort 12+4 når grensen for abort er 12 uker? Etter det må det søkes om og det er sjeldent man får det godkjent så lenge det ikke står om liv og død typ.

Anonymkode: 32360...347

Eg var uke 13 (12+4) om eg skal vere korrekt. Hvorfor eg ikke måtte søke, har eg ingen anelse om. Synes selv det var veldig rart, å har faktisk tenkt å ringe å høre med de en dag.

Så kan eg heller poste begrunnelsen her etterpå eventuelt. Dette ble gjort på SUS, Stavanger. Men trodde de reglene gjaldt over alt.

kommer aldri til å gjør noe sånnt igjen, værste eg har vert med på..

Anonymkode: c3fa7...8c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg var i en lignende situasjon, bare muligens litt dårligere stilt 😅 6mnd inn i forholdet, ung og ikke ferdigutdannet. Det første året med baby var en skikkelig prøvelse for forholdet. Men jeg har aldri hatt det bedre enn jeg har det nå. Jeg og barnefaren ønsker fremdeles å bli gamle sammen, og vi har en fantastisk flott sønn.

Så det trenger ikke å gå dårlig ihvertfall. Men dere får tenke litt på det begge to, hva dere ønsker mest av alt. Jeg vet at noen uker er grusom kort tid å skulle ta et så stort valg på. Men stol på at uansett hva dere velger så er det rett for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...