Bekymret for kjæresten, si ifra til familien hans?

[AnonymBruker]

For å prøve å gjøre en lang historie kort; kjæresten min bor langt unna, og for noen uker siden så endret han plutselig fullstendig personlighet over natten. Jeg har forsøkt alt jeg kan å snakke med han, og være der for han, men han er bare slem og frekk tilbake, eller så går det flere dager uten at han svarer. Han vil ikke se meg, vil ikke snakke med meg i telefonen, vil ikke svare på meldinger. Hvis han svarer er det for å fortelle meg at han gir faen i meg. 

Jeg skjønner jo at det har skjedd noe som har gjort at han er der han er nå, men jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Det har også vært ganske tøft å få høre og føle på alle disse tingene for min del, da vi dagen før det begynte satt og snakket om å gifte oss, så det kom mildt sagt ut av det blå. Jeg har forsøkt, og jeg har sagt han kan si ifra hvis han trenger å snakke med noen. Jeg er veldig bekymret, og lurer på om det er helt bak mål å sende en melding til familien hans som er nærmere, og som han ikke er så forbanna på? Det føles liksom som et så stort overtramp å skulle dele hans "greier" med noen andre uten hans samtykke, samtidig så vil jeg jo veldig gjerne at han skal bli passet på. 

Er det innafor, eller skal jeg bare la det være?

Anonymkode: fbc52...6d8

[AnonymBruker]

Det høres ut som min kjæreste for noen år siden. Han ble sur og "fjern", og familiemedlemmer av ham som var på besøk snakket om det, spurte hva som hadde skjedd osv. 

I hans tilfelle var det en konkret grunn til at han fikk en reaktiv depresjon - problemer på jobben. Da han sluttet på jobben (som jeg bad ham om), forsvant symptomene. Hvis ikke hadde jeg insistert på at han gikk til lege/psykolog. 

Anonymkode: c6921...ff6

[AnonymBruker]

Om du har et nært forhold til familien hans (eller til og med et nøytralt forhold til dem), hadde jeg kontaktet dem hvis dette fortsetter. Gjerne sett en tidsfrist for deg selv. 

Anonymkode: c6921...ff6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å prøve å gjøre en lang historie kort; kjæresten min bor langt unna, og for noen uker siden så endret han plutselig fullstendig personlighet over natten. Jeg har forsøkt alt jeg kan å snakke med han, og være der for han, men han er bare slem og frekk tilbake, eller så går det flere dager uten at han svarer. Han vil ikke se meg, vil ikke snakke med meg i telefonen, vil ikke svare på meldinger. Hvis han svarer er det for å fortelle meg at han gir faen i meg. 

Jeg skjønner jo at det har skjedd noe som har gjort at han er der han er nå, men jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Det har også vært ganske tøft å få høre og føle på alle disse tingene for min del, da vi dagen før det begynte satt og snakket om å gifte oss, så det kom mildt sagt ut av det blå. Jeg har forsøkt, og jeg har sagt han kan si ifra hvis han trenger å snakke med noen. Jeg er veldig bekymret, og lurer på om det er helt bak mål å sende en melding til familien hans som er nærmere, og som han ikke er så forbanna på? Det føles liksom som et så stort overtramp å skulle dele hans "greier" med noen andre uten hans samtykke, samtidig så vil jeg jo veldig gjerne at han skal bli passet på. 

Er det innafor, eller skal jeg bare la det være?

Anonymkode: fbc52...6d8

Mistenker du at han ruser seg?

Anonymkode: 092b5...b01

[AnonymBruker]

Snakk med en i familien 💜 

Anonymkode: f6a55...3bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mistenker du at han ruser seg?

Anonymkode: 092b5...b01

Nei. Han har aldri drevet med rus før, så jeg tror ikke det er det. Det er nok noe som har skjedd, men jeg skjønner ikke hva det er. Siden det er meg sinnet er rettet mot, så tenker jeg at jeg på et vis må ha sagt eller gjort noe galt, men jeg kan ikke helt komme på hva det skal være. Jeg har ikke vært utro eller gjort noe som kan ha kommet opp eller noe sånt, så det må i så fall ha vært noe jeg gjorde den kvelden før det begynte. Det begynte i romjula. 

Anonymkode: fbc52...6d8

[Kalevala]

Ja, jeg tror faktisk jeg ville gjort det.   Du kan jo begynne med å spørre dem om han er slik mot flere, eller om det bare er deg som opplever at han har endret seg.  Hvis det skulle være 'din skyld', berettiget eller ikke - er det veldig spesielt at han ikke gir deg en forklaring på hvorfor. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt så mye kontakt med dem siden de bor så langt unna, så jeg er litt bekymret for at han kan ha fortalt dem noe, og at jeg bare er en sånn dustete, masete kjerring som ikke tar hintet, eller at jeg prøver å manipulere frem kontakt på et vis. Samtidig er det jo selvsagt viktigst at han blir tatt vare på, og ikke hva folk syns om meg. Er litt følelsesmessig kaputt etter disse ukene jeg også, så kvier meg sånn for at jeg skal få en ordentlig skyllebøtte. Men siden flertallet her mener at det er innafor, så skal jeg kvinne meg opp og gjøre det. Stoler bare ikke helt på egen dømmekraft for tiden.

Anonymkode: fbc52...6d8

[AnonymBruker]

Reis til han og se åssen han faktisk har det. Snakk face to face. Ellers ville jeg trodd han har havnet i akutt psykose siden han ble helt vridd over natta. 

Anonymkode: 535a5...378

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reis til han og se åssen han faktisk har det. Snakk face to face. Ellers ville jeg trodd han har havnet i akutt psykose siden han ble helt vridd over natta. 

Anonymkode: 535a5...378

Jeg har vurdert det, men han vil absolutt ikke se meg sier han. Har hatt mye kvaler med det også, men jeg vet ikke om saken blir noe bedre hvis jeg plutselig står på døra hans når han ikke vil se meg.

Anonymkode: fbc52...6d8

[AnonymBruker]

Nei, du blander ikke inn foreldrene hans wtf! Han er da myndig og alle har rett til å ha privatliv! Uansett hva som har skjedd så er det hans rett å holde det for seg selv og ikke få utlevert psyken hans til andre!

Anonymkode: 0ce92...969

[Sokkar]

Dette høres ikke bra ut. Eg forstår det slik at han nekter å fortelle hvorfor han plutselig ikke vil prate med deg? 

Jeg hadde kontaktet noen i familien hans. Sagt at jeg gjerne holder meg unna dersom det er hans ønske, men om det er mulig at noen sjekker til han. 

Lykke til

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du blander ikke inn foreldrene hans wtf! Han er da myndig og alle har rett til å ha privatliv! Uansett hva som har skjedd så er det hans rett å holde det for seg selv og ikke få utlevert psyken hans til andre!

Anonymkode: 0ce92...969

Selvom han er myndig kan han fortsatt skade seg selv. Jeg kan jo dessuten ikke utlevere psyken hans når jeg ikke aner hva som foregår inni der. Det eneste jeg kan gjøre er å fortelle dem at jeg er bekymret, det er jo ikke å utlevere psyken hans. 

Anonymkode: fbc52...6d8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du blander ikke inn foreldrene hans wtf! Han er da myndig og alle har rett til å ha privatliv! Uansett hva som har skjedd så er det hans rett å holde det for seg selv og ikke få utlevert psyken hans til andre!

Anonymkode: 0ce92...969

Han er myndig. Men det er ikke en rettighet man har å gå til hundene helt aleine. Det er meninga at man skal bry seg om sine. Hvis han bodde i mitt borettslag og jeg visste at han oppførte seg besyndelig og aggressivt over tid, hadde det vært min plikt å melde det inn til Fylkeslegen (lærte jeg nylig på styre-kurs i borettslagsregi). Familie bør blande seg, venner bør blande seg hvis en mistenker at det er noe alvorlig galt. Det kan være psykisk sykdom, det kan være en fysisk sykdom som har dette som symptom. Uansett, det er ikke snilt å bare la folk være i fred. Det er ikke normalt å skjelle ut kjæresten sin og si at hun ikke får komme på besøk. Mest sannsynlig snakker vi folkesykdommen depresjon. 

Anonymkode: c6921...ff6

[AnonymBruker]

Minner meg litt om meg, bare at jeg ikke er så stygg. Høres ut som at han tar noe ut på deg fordi du står han nær 

Ville muligens kontaktet familie ja

Anonymkode: 91c95...e0f

[AnonymBruker]

Ser ingen grunner til å blande inn familien hans. Dette er jo noe som handler om dere to? Det er ikke så mange ting som kan få noen til å snu så brått. Tenker på disse tingene: 

- Følelsene hans er endret eller han har ikke følt det samme som deg i utgangspunktet. (Lite sannsynlig siden dere snakket om ekteskap)

- Han er veldig sint på deg pga misfortåelser dere i mellom eller feilaktig/ondsinnet info fra andre folk som du ikke vet noe om (absolutt noe å vurdere)

- akutt sykdom eller rusmidler (eneste grunnen til å vurdere involvere familie)

Anonymkode: fbdf7...beb

[Trude.lutt]

Hva sier han selv om episoden? Husker han den? Kan han se dette fra din side?

Og nå vil han ikke møte deg?  

Dette høres ikke greit ut. Du må sette hard mot hard. 

[AnonymBruker]

Har han eksepsjonelt god kontakt med familien sin? Om ikke, nei, du burde ikke blande dem inn. 

Har du forsøkt å si til han noe sånt som "du, du har behandlet meg kjempedårlig i det siste og nekter si hvorfor. Hvordan skal jeg tolke det? Jeg ser bare at du er sint og det gjør meg både bekymret og forvirret. Om du er sint på meg, fortell meg hvorfor"

Anonymkode: 422f3...ce6

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvom han er myndig kan han fortsatt skade seg selv. Jeg kan jo dessuten ikke utlevere psyken hans når jeg ikke aner hva som foregår inni der. Det eneste jeg kan gjøre er å fortelle dem at jeg er bekymret, det er jo ikke å utlevere psyken hans. 

Anonymkode: fbc52...6d8

Er helt uenig. Jeg ville hvertfall blitt fly forbanna om noen kontakta familien min og satte igang bekymringer hos dem over noe som dem ikke hadde noe med! Jo det er å utlevere privatlivet hans å fortelle at du er bekymret over psyken og reaksjonene hans, og å utlevere forholdet deres.
Kunne aldri hatt tillitt til deg om du gjorde det, selvom det er i beste mening så ødelegger det bare enda mer.

La han være i fred i et par uker og prøv å ring på nytt da, og si at du aldri vil snakke med han igjen  om han ikke kan beherske seg når han snakker til deg og forklarer deg hva som er greia.
 

Anonymkode: 0ce92...969

[AnonymBruker]

Psykose?

Anonymkode: 4176d...f80