Hvor gamle var dere når dere fikk barn? Og hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

Hei på deg, jeg er ei jente på 18 år og har veldig lyst på barn.. jeg er ganske klar over at det koster mye ansvar, ekonomisk sett så er den ikke så bra.. jeg går fortsatt på VGs, Men kan få masse hjelp fra nav og foreldrene mine. 

Jeg er ikke redd for å gå slipp av noe fra ungdomstiden, faktisk så er jeg ikke så interessert i hva «vanlig» ungdommer vil. Jeg ar alltid vært ganske voksen i hodet:) men selv om jeg vet jeg burde vente så tenker jeg å begynne tidlig.. har lyst på en stor familie 

 Men er det noe jeg burde vite og tenke på før jeg begynner?:)

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke klar for barn. 

Anonymkode: 70ad1...92e

[Måbarefåsiat...]

Bli ferdig med grunnskolen. Tenk gjerne videre enn russefeiringen, fx utdanning, hva du vil jobbe med etc.

Finn en mann du ønsker å dele livet ditt med som også vil ha barn.

Å bare skaffe seg en unge og basere seg på NAV og foreldre, høres ut som en dårlig plan.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du er ikke klar for barn. 

Anonymkode: 70ad1...92e

Hadde vært fint om du forklarte deg. 

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde vært fint om du forklarte deg. 

Anonymkode: fc581...261

En som er klar for barn, sier ikke at hun skal utnytte nav og foreldre for å få det til. 

Hadde,du vært så voksen som du hevder, hadde jeg ikke trengt å forklare dette. 

 

Anonymkode: 70ad1...92e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Måbarefåsiat... skrev:

Bli ferdig med grunnskolen. Tenk gjerne videre enn russefeiringen, fx utdanning, hva du vil jobbe med etc.

Finn en mann du ønsker å dele livet ditt med som også vil ha barn.

Å bare skaffe seg en unge og basere seg på NAV og foreldre, høres ut som en dårlig plan.

Ja da, men har så klart tenkt at i mens jeg gikk på skole og ble ferdig.. å finne jobb også hadde vært fint med hjelp.. men tenker jeg skal vente. Føler ikke meg ikke helt klar og har dårlig så dårlig ekonomi. Jeg bor alene og har nesten ikke nok for meg selv 

Anonymkode: fc581...261

[lipglossy]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja da, men har så klart tenkt at i mens jeg gikk på skole og ble ferdig.. å finne jobb også hadde vært fint med hjelp.. men tenker jeg skal vente. Føler ikke meg ikke helt klar og har dårlig så dårlig ekonomi. Jeg bor alene og har nesten ikke nok for meg selv 

Anonymkode: fc581...261

Da er barn det siste du tenke på, spør du meg

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En som er klar for barn, sier ikke at hun skal utnytte nav og foreldre for å få det til. 

Hadde,du vært så voksen som du hevder, hadde jeg ikke trengt å forklare dette. 

 

Anonymkode: 70ad1...92e

Utnytte? Jeg er bare realistisk. Jeg er ikke rik eller noe så klart hadde jeg tregt hjelp. Til jeg kan klare meg selv, må også bli ferdig med skolen. 

Og du trenger ikke å være så frekk mot meg.

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Utnytte? Jeg er bare realistisk. Jeg er ikke rik eller noe så klart hadde jeg tregt hjelp. Til jeg kan klare meg selv, må også bli ferdig med skolen. 

Og du trenger ikke å være så frekk mot meg.

Anonymkode: fc581...261

Når du kan klare deg selv, så kan du få barn. 

Jeg er ikke frekk, men realistisk. 

 

Anonymkode: 70ad1...92e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, lipglossy skrev:

Da er barn det siste du tenke på, spør du meg

Kanskje det, trengte å skrive det sånn at jeg kan se og tenke om det er egentlig det jeg vil og høre hva andre tenker om det.

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når du kan klare deg selv, så kan du få barn. 

Jeg er ikke frekk, men realistisk. 

 

Anonymkode: 70ad1...92e

Du har vel rett, må vente. Men takk for svaret uansett 

Anonymkode: fc581...261

[AnonymBruker]

Jeg var 18, uplanlagt. 

 

Som deg, har jeg alltid vært «voksen for alderen», og jeg var en moden 18-åring. Jeg tenkte at jeg ikke gikk glipp av noe da, jeg var uansett ikke så interessert i festing og reising, i alle fall ikke så voldsomt at jeg ville savne det. 

 

Det er umulig å forklare hvordan det er å bli mor. Men det handler ikke bare om å gi avkall på det du regner som «typiske ungdomsting». Du mister verdifulle år hvor du skal lære deg selv å kjenne, hvor du skal danne grunnlaget for ditt voksne liv. Utdanning og økonomi ordner seg alltids, det blir bagateller. Jeg har aldri savnet reising og alt det der, og selv om jeg ikke har angret et sekund på at jeg fikk barn, har jeg kjent på at jo - jeg gikk faktisk glipp av svært verdifulle år i 20-årsalderen. Man vet antakelig ikke hvor viktige de årene er før man ikke har hatt dem

Utdanning og økonomi ordner seg alltids, det blir bare en dråpe i havet. Men kan alltids nevne at NAV hjelper ikke i mange år, og det er ikke bare enkelt å være alene med et barn og ta utdanning mens man samtidig må jobbe opp mot 100% for å få endene til å møtes. Det går, men det gir minimalt med verdifullt overskudd til barnet. Deg selv må du uansett «glemme» noen år, uansett hvor gammel du er når du får barn. Derfor mener jeg at det beste er å vente til man har ballasten man får som ung voksen, og har fått kjenne på voksenlivet. Du får det aldri igjen, selv hvor lite viktig det måtte høres ut for deg nå

Anonymkode: 0373b...a5d

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn når jeg var 19. Var ikke ferdig med VGs. Fikk bo billig hos min far og hadde tjent opp rett til foreldrepenger, så vi klarte oss helt greit. Når barnet var 6mnd begynte jeg på vgs igjen, noe som er det tyngste og verste året jeg har hatt i mitt liv! Etter det begynte jeg å studere. Levde da på studielån. Fikk meg etterhvert en deltidsjobb. Det har vært beintøft og har krevd sin kvinne for å få dette til! Jeg er fortsatt sammen med barnefar, vi har kjøpt oss leilighet, er ferdig utdannet og i fast jobb. Fremdeles er det tøft økonomisk fordi vi aldri fikk stell på økonomien. Barnet er nå 6 år. Jeg vil på det STERKESTE råde deg til å fullføre utdanning og få deg en fast og stabil jobb og ha orden på økonomien før du får barn. Lykke til :-)

Anonymkode: 64872...5d1

[hocane]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei på deg, jeg er ei jente på 18 år og har veldig lyst på barn.. jeg er ganske klar over at det koster mye ansvar, ekonomisk sett så er den ikke så bra.. jeg går fortsatt på VGs, Men kan få masse hjelp fra nav og foreldrene mine. 

Høres ut som du har lyst å prøve å bli alenemamma, noe som er barnemishandling. Greit nok hvis du har et forhold med en mann og det ikke fungerer, sånn skjer. Men hvis du bevisst velger å bli alenemamma er det dårlig gjort mot barnet ditt.

Alle barn trenger sin far like mye som de trenger sin mor.

[TinaChristina]

Du burde få deg en fast jobb først hvertfall. Slik at du tjener deg opp rett til et års permisjon. Å belage seg på at du skal leve på NAV er meget dumt og ikke en permanent løsning. 

Du er sikkert emosjonelt klar for barn, men du er alt for umoden i og med at du har denne økonomiske planen.

[Zoey]

Jeg tror ikke en eneste 18-årig jente er interessert i det andre jenter er, eller vanlige ting. 

De er unike, alle som en. Svært spesielle, og one of a kind. 

Jeg gjør ikke narr, for jeg også var utrolig spesiell. Jeg trodde ikke noen tenkte like dypt og bredt som meg, likte samme kombinasjon av musikk, litteratur og.. 

Ja. Jeg var et unikt snøfnugg. Uten interesse for det der vanlige. Som alle andre. 

Men ikke planlegg barn før du kan a) stave økonomi b) brødfø barnet uten statlig hjelp c) huse barnet uten statlig hjelp d) har en fast jobb å falle tilbake på etter endt permisjon. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 18, uplanlagt. 

 

Som deg, har jeg alltid vært «voksen for alderen», og jeg var en moden 18-åring. Jeg tenkte at jeg ikke gikk glipp av noe da, jeg var uansett ikke så interessert i festing og reising, i alle fall ikke så voldsomt at jeg ville savne det. 

 

Det er umulig å forklare hvordan det er å bli mor. Men det handler ikke bare om å gi avkall på det du regner som «typiske ungdomsting». Du mister verdifulle år hvor du skal lære deg selv å kjenne, hvor du skal danne grunnlaget for ditt voksne liv. Utdanning og økonomi ordner seg alltids, det blir bagateller. Jeg har aldri savnet reising og alt det der, og selv om jeg ikke har angret et sekund på at jeg fikk barn, har jeg kjent på at jo - jeg gikk faktisk glipp av svært verdifulle år i 20-årsalderen. Man vet antakelig ikke hvor viktige de årene er før man ikke har hatt dem

Utdanning og økonomi ordner seg alltids, det blir bare en dråpe i havet. Men kan alltids nevne at NAV hjelper ikke i mange år, og det er ikke bare enkelt å være alene med et barn og ta utdanning mens man samtidig må jobbe opp mot 100% for å få endene til å møtes. Det går, men det gir minimalt med verdifullt overskudd til barnet. Deg selv må du uansett «glemme» noen år, uansett hvor gammel du er når du får barn. Derfor mener jeg at det beste er å vente til man har ballasten man får som ung voksen, og har fått kjenne på voksenlivet. Du får det aldri igjen, selv hvor lite viktig det måtte høres ut for deg nå

Anonymkode: 0373b...a5d

Din historie gikk veldig inn på meg og fikk meg til å tenke ganske mye og takk for det, det betyr mye at du skrev dette. Jeg skal heller kosentrere på å leve og føle, jeg er en person som liker sin alene tid og derfor har jeg veldig lyst til å reise rundt helle verden alene og tenker nå det kan bli vanskelig hvis man har et barn som man må passe på. Jeg har veldig lyst på barn, men det kan vente nå. 

Anonymkode: fc581...261

[TinaChristina]

2 minutter siden, hocane skrev:

Høres ut som du har lyst å prøve å bli alenemamma, noe som er barnemishandling. Greit nok hvis du har et forhold med en mann og det ikke fungerer, sånn skjer. Men hvis du bevisst velger å bli alenemamma er det dårlig gjort mot barnet ditt.

Alle barn trenger sin far like mye som de trenger sin mor.

Har du satt deg inn i hva begrepet barnemishandling går ut på egentlig?

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei på deg, jeg er ei jente på 18 år og har veldig lyst på barn.. jeg er ganske klar over at det koster mye ansvar, ekonomisk sett så er den ikke så bra.. jeg går fortsatt på VGs, Men kan få masse hjelp fra nav og foreldrene mine. 

Jeg er ikke redd for å gå slipp av noe fra ungdomstiden, faktisk så er jeg ikke så interessert i hva «vanlig» ungdommer vil. Jeg ar alltid vært ganske voksen i hodet:) men selv om jeg vet jeg burde vente så tenker jeg å begynne tidlig.. har lyst på en stor familie 

 Men er det noe jeg burde vite og tenke på før jeg begynner?:)

Anonymkode: fc581...261

En forelder vet at man skal klare seg selv, praktisk og økonomisk, før man får barn. 

Foreldre og Nav er der hvis ting ikke går etter planen. Men den realistiske planen må være at man klarer dette selv, fortrinnsvis med partner. 

Skjønner du ikke såpass, er du ikke moden nok til å bli en god mor. 

Anonymkode: ad387...1b4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, hocane skrev:

Høres ut som du har lyst å prøve å bli alenemamma, noe som er barnemishandling. Greit nok hvis du har et forhold med en mann og det ikke fungerer, sånn skjer. Men hvis du bevisst velger å bli alenemamma er det dårlig gjort mot barnet ditt.

Alle barn trenger sin far like mye som de trenger sin mor.

Herregud, dette er så utrolig lavpanna skrevet, og frekt mot oss som virkelig hsr blitt mishandlet eller blitt utsatt for omsorgssvikt. 

Anonymkode: 70ad1...92e