Romantisk vs seksuell kjærlighet - hva foretrekkes egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg har fått inntrykk her inne at de fleste har «seksuell kjærlighet», og at «romantisk kjærlighet» er noe de fleste ikke har. (Correct me if I’m wrong.) Man SKAL føle seksuell lyst før man går inn i et forhold. Sex SKAL man ha i det forholdet, og har man ikke det, så er det dumpe-/skilsmissegrunn. Man kan liksom ikke kunne være sammen på noe dypere plan (emosjonelt/intellektuelt) - da er man kjedelig og mest sannsynlig kun aseksuell, og det går liksom ikke an å få til «seksuell kjærlighet» senere. Man SKAL være seksuelt attraktiv i første omgang.

Så ser jeg og at flere ikke takler problemer som oppstår i et forhold fordi man er forskjellige på andre plan enn det seksuelle og man avslutter derfor forhold for å finne ny partner, og så går man etter samme type partner som den man forlot. 

Spørsmålet er vel hva folk foretrekker «sånn egentlig»? 

Anonymkode: 92bca...055

[AnonymBruker]

Visste ikke at det var enten eller? Det kommer så mange nye teite ord/navn på ting at man kan bli gal. Altaå....sex er en del av kjærlighet spør du meg. Er man såpass glad i personen, tiltrukket og forelsket så vil man ha sex! 

Har aldri opplevd å bli kåt på noen jeg ikke finner noe interesse ved...

Anonymkode: c6d37...a07

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått inntrykk her inne at de fleste har «seksuell kjærlighet», og at «romantisk kjærlighet» er noe de fleste ikke har. (Correct me if I’m wrong.) Man SKAL føle seksuell lyst før man går inn i et forhold. Sex SKAL man ha i det forholdet, og har man ikke det, så er det dumpe-/skilsmissegrunn. Man kan liksom ikke kunne være sammen på noe dypere plan (emosjonelt/intellektuelt) - da er man kjedelig og mest sannsynlig kun aseksuell, og det går liksom ikke an å få til «seksuell kjærlighet» senere. Man SKAL være seksuelt attraktiv i første omgang.

Så ser jeg og at flere ikke takler problemer som oppstår i et forhold fordi man er forskjellige på andre plan enn det seksuelle og man avslutter derfor forhold for å finne ny partner, og så går man etter samme type partner som den man forlot. 

Spørsmålet er vel hva folk foretrekker «sånn egentlig»? 

Anonymkode: 92bca...055

Du har visst aldri vært i langvarig forhold uten sex. Følelsen av å bli avvist hele tiden dreper alt av følelser. Mennesker som ikke er aseksuell, har behov for sex. Romantisk kjærlighet inkluderer også sex. Og ja, det er forutsetning at man har sex i et forhold. Hvis man ikke har noe fysisk kontakt, er man venner, ikke kjærester. 

Anonymkode: a0994...90f

[Ulla Ullsokk]

Ja, såklart vi MÅ ha seksuell kjærlighet, vi som er seksuelle! Jeg ville aldri gått inn i et forhold uten vill dyrisk tiltrekning som grunnlag. Ellers kunne jeg jo blitt sammen med hvem som helst av kompisene mine! Jatakk, begge deler! Jeg har uansett aldri opplevd vill tiltrekning mot noen jeg ikke digger som person. Det ene forsterker det andre.

Å leve i et forhold uten sex hadde jeg ikke taklet, det er ikke det gode liv for meg. 

Men folk er forskjellige og da er det om å gjøre å finne en med samme innstilling.

[AnonymBruker]

Aldri vært fysisk tiltrukket av noen jeg ikke har hatt romantiske følelser for. Jeg blir  aseksuell når jeg ikke føler noe for noen. Så i et forhold ville det vært et varselstegn på at jeg var ferdig der. 

Anonymkode: 2bb07...a55

[AnonymBruker]

For meg har seksuell og emosjonell tiltrekning alltid gått hånd i hånd, heldigvis. I langvarig forhold også.

Anonymkode: dcd5d...996

[Mirelurk]

Det ene drar det andre med seg tenker jeg da.. Er du gjensidig vilt forelsket med noen så får man ikke nok av hverandre på noen måter og forholdet kan være sterkt seksuelt, men over tid "roer" ting seg ofte mer ned og man får kanskje mer den romantiske kjærligheten du snakker om. Jeg tenker at uansett er det viktig å vise at den andre tenner en og at en setter pris på hverandre, jeg er enig i innlegget lenger opp som sier at sex er en stor og viktig del av forholdet. Jeg har vært i et forhold hvor vi var svært forskjellige på det planet, og selv om man bare måtte tilpasse seg så var det alltid et savn for min del. Følelsen av å mase og å ende opp med å tro selv at man er kravstor dreper nok den romantiske kjærligheten over tid, det kan jeg signere.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man ikke har noe fysisk kontakt, er man venner, ikke kjærester. 

Anonymkode: a0994...90f

Fysisk kontakt er da ikke bare sex. Fysisk kontakt er berøring av alle varianter. 

Anonymkode: 92bca...055

[AnonymBruker]

Jeg tenner på forelskelse. Det er min fetisj.

Anonymkode: 59ac7...07f

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS. Nå er jeg ingen ungdom lenger, og har vært sammen med mannen i mange år. Jeg synes det er like så fint med kos og annen berøring, og kjærlighet mellom mennesker kan man ha om man ikke hopper til sengs flere ganger om dagen. 

 

Anonymkode: 9c155...768

[Trolltunge]

Forstår ikke hvorfor man må velge det ene eller det andre, for begge deler er nødvendig for et bra forhold. Men nei, jeg kunne ikke levd i et forhold der vi ikke hadde sex. Det hadde gjort oss til venner, ikke kjærester. 

Jeg kunne godt ha bodd med en venn /venninne, men da måtte det kalles vennskap, og dersom en av oss fant kjærligheten måtte det være greit. Eller om en av oss fant en elsker. 

Jeg og en venninne fleiper med at vi kommer til å flytte sammen når vi begge er skilte, og ungene flyttet ut. For selskap og samarbeid, gode samtaler og for å ikke sitte alene på hver vår kant. Kun som venner! 

En mann jeg hadde bodd med, men ikke hatt sex med, ville være å bo med en venn, i like stor grad som om jeg flyttet sammen med min venninne. Koselig, men et forhold er det ikke! 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fysisk kontakt er da ikke bare sex. Fysisk kontakt er berøring av alle varianter. 

Anonymkode: 92bca...055

Ja, og du gir klem og kyss på kinnet til venner. 

Anonymkode: a0994...90f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og du gir klem og kyss på kinnet til venner. 

Anonymkode: a0994...90f

Mulig det er vanlig for deg, jeg gir kun klem til venner. Med fysisk berøring mener jeg å ta på bryst, hals, andre steder på kroppen, kysse på munn, og andre steder på kroppen. Se hverandre dypt inn i øynene og fortelle hvor høyt man elsker vedkommende. Man gjør ikke sånt med venner, i hvert fall gjør ikke jeg det. 

Anonymkode: 92bca...055

[Beach]

For meg går disse hånd i hånd, ikke enten eller.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått inntrykk her inne at de fleste har «seksuell kjærlighet», og at «romantisk kjærlighet» er noe de fleste ikke har. (Correct me if I’m wrong.) Man SKAL føle seksuell lyst før man går inn i et forhold. Sex SKAL man ha i det forholdet, og har man ikke det, så er det dumpe-/skilsmissegrunn. Man kan liksom ikke kunne være sammen på noe dypere plan (emosjonelt/intellektuelt) - da er man kjedelig og mest sannsynlig kun aseksuell, og det går liksom ikke an å få til «seksuell kjærlighet» senere. Man SKAL være seksuelt attraktiv i første omgang.

Så ser jeg og at flere ikke takler problemer som oppstår i et forhold fordi man er forskjellige på andre plan enn det seksuelle og man avslutter derfor forhold for å finne ny partner, og så går man etter samme type partner som den man forlot. 

Spørsmålet er vel hva folk foretrekker «sånn egentlig»? 

Anonymkode: 92bca...055

Correct me if I am wrong, men jeg skjønner ikke hva du mener med forskjell på seksuell kjærlighet, romantisk kjærlighet og emosjonell og intellektuell nærhet. Og hvorfor du mellom linjene snakker ned sex og det å være seksuelt attraktiv. 

Jeg synes, hands down, at kjæresten min er den vakreste mannen som noengang har trådt på planeten. Og jeg har om noe mer lyst på ham nå, enn da vi møttes, og mye mer moro nå som vi har nøstet opp ting vi hadde lyst til å gjøre seksuelt. Vi har også mye mer interessante samtaler nå enn det vi hadde i starten da vi ikke kjente hverandre så godt. Vi er like på noe, og ulike på andre ting, men det viktigste er at vi respekterer hverandre og ikke prøver å ødelegge hverandre, tråkke hverandre ned eller grunnleggende forandre hverandre. 

Noen starter med et vennskap først, som så kan utvikle seg til romantisk kjærlighet. Jeg har selv opplevd det i tidligere forhold - men da var det altså en venn som lenge hadde vært betatt av seg og tok mot til seg. En annen gang var det en bekjent og jeg, men da gikk det ganske fort fra nærere bekjentskap/vennskap til romantisk og seksuell tiltrekning. At det starter med intellektuell tiltrekning har jeg ikke opplevd, det går sikkert an det også. Men for meg er intellektuell debatt "vanlig", og ikke noe som har noe med romantikk eller sex å gjøre. 

Aseksualitet eller varianter at det med lavere grad av tiltrekning handler jo nettopp om det at seksuell tiltrekning ikke er umiddelbar. En reagerer ikke som andre på stimuli som utseende, bevegelse, lukt, stemme, berøring, smak etc. Mens jeg synes fortsatt at måten kjæresten min beveger seg på, er sexy. Det at vi har sex 6 dager i uka er ikke noen motsetning til at han også har noe inni hodet og vi også har et nært vennskap oss imellom. Det virker bare kanskje som en er "fiksert" på sex når det ikke er en viktig del av ens eget liv, men for oss som er vanlig seksuelle blir det litt som å si at man er fiksert på mat bare fordi man er sulten.

Anonymkode: bbd72...d38

[AnonymBruker]

Har samme inntrykk... Kanskje ikke i begynnelsen når man er sååå forelsket, men etterhvert blir det ofte sånn. Kvinner sliter med det, og menn trives med det.... Bråket og utrivelighetene kommer når kvinner tat opp med mennene at de ikke trives i forholdet lenger... Menn trives så lenge kånemor ikke klager og de får sex (dessverre ofte pliktsex fra kona). Vi kvinner er gode på å holde maska, for familiens og barnas skyld. Vi tenker på alle! Hva sier foreldre, hva sier barna (selvsagt viktig), hva sier naboer osv. Mange kvinner frykter også det økonomiske, og holder ut. Det er mitt inntrykk, og erfaring :/

Anonymkode: 8a132...33d

[AnonymBruker]

Jeg mener at man også bør være seksuelt tiltrukket hverandre for å kunne gå i et forhold med hverandre, men det utelukker jo ikke at det ikke kan være romantisk kjærlighet?!
Mitt forhold har full dose av begge deler, og det er akuratt sånn jeg tenker det skal være <3

Anonymkode: fa510...2e9

[AnonymBruker]

Ja takk begge deler, det ene utelukker ikke det andre 

Anonymkode: 717b1...ae6

[AnonymBruker]

Når jeg er i et forhold så må det være fysisk og psykisk tiltrekning og det har det vært i forholdene mine. Det er en selvfølge.

Anonymkode: 38187...ecf

[Gjest Fillerista]

Jeg har som alle andre i tråden ingen forståelse for distinksjonen mellom romantisk og seksuell. Men hvis den eksisterte så hadde nok min romantiske soulmate måttet vike for hun det slo gnister med hver gang blikkene våre møttes. Mangelen på god sex hadde blitt alt for problematisk med romantikeren, mens jeg antar at jeg og sexdyret hadde kommet ganske så godt overens og fått det ganske så fint utenfor senga også.