Hvorfor er kjærlighetssorg så hardt?!

[AnonymBruker]

Jeg er en gutt på 21 år, det har gått en måneds tid.. Men jeg tenker fortsatt på exen min, hver eneste dag! Jeg gjør alt for å få tiden til å fly, jeg jobber fulltid pluss ekstra timer om jeg får, i tillegg til det så trener jeg masse, opp til 5-6 ganger i uka.

Jeg elsket henne mer enn noe annet, vi var sammen i 5 år.. hun var utro og det ble slutt mellom oss, hun var mitt første og store kjærlighet og jeg vet at det er sjeldent at man holder ut resten av livet når man er så ung.. Jeg trodde seriøst at vi skulle leve livet ut sammen...

Når det er sagt, så har jeg prøvd ALT for å prøve å komme meg over henne og noen ting funker til en viss grad. Henge med venner, se på serier osv osv.. Har til og med en god venninne som sover med meg, det hjelper til tider men noen ganger så føler jeg meg fortsatt alene. 

Jeg vet så godt at med tid så vil det bli bedre, men det har gått en måned og noen ganger så slår det meg like hardt som første gangen.. 

Noen forslag til hva jeg evt kan gjøre enn å vente?

Jeg har heller ikke snakket med henne, men jeg er sykt nysgjerrig på hva hun gjør hele tiden og hvordan hun har det. Jeg har heletiden lyst til å snakke med henne, men jeg klarte å blokkere henne fra alle sosiale medier, sletta alle bildene våre sammen og prøver å starte helt på nytt, nyte meg selv og lære fra mine feil. 

 

Anonymkode: 972db...527

[CamillaCollett]

Kjære deg, én måned er ingenting. Dessverre. Det kan ta lang tid, der er mennesker veldig forskjellige. Fortsett med det du gjør, og det VIL bli bra til slutt!

Endret 18. januar 2018 av CamillaCollett

[AnonymBruker]

jeg lærte at jeg gjorde meg ikke godt ved å pushe meg frem. la sorgen ta deg uten å gjøre deg helt ødelagt 

Anonymkode: 99e31...162

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Kjære deg, én måned er ingenting. Dessverre. Det kan ta lang tid, der er mennesker veldig forskjellige. Fortsatt med det du gjør, og det VIL bli bra til slutt!

Jeg skjønner, takk for det og jeg håper på det samme.. 

Anonymkode: 972db...527

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp! 

Det høres kanskje helt håpløst ut nå, men det blir bedre. Jeg LOVER deg! 

Jeg var helt knust med min ex, lurte på hvordan i alle verden jeg skulle klare å leve videre. Nå 5 år senere har jeg en fantastisk kjæreste! Jeg trodde jeg elsket eksen min, men jeg har skjønt nå at jeg ikke visste hva kjærlighet var før jeg møtte min nåværende kjæreste. 

Anonymkode: acf2a...492

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta tiden til hjelp! 

Det høres kanskje helt håpløst ut nå, men det blir bedre. Jeg LOVER deg! 

Jeg var helt knust med min ex, lurte på hvordan i alle verden jeg skulle klare å leve videre. Nå 5 år senere har jeg en fantastisk kjæreste! Jeg trodde jeg elsket eksen min, men jeg har skjønt nå at jeg ikke visste hva kjærlighet var før jeg møtte min nåværende kjæreste. 

Anonymkode: acf2a...492

Jeg vet, det er akkurat det alle sier! men som du nevner, ja det høres helt håpløst ut.. 
Men ble du forlatt av kjæresten din av svikt? Eller var begge enige med å gå fra hverandre?

 

Anonymkode: 972db...527

[i så fall]

Kjempelurt av deg å blokkere henne på sosiale medier, det gjør bare vondt verre å følge henne der nå. Legg merke til hva som hjelper deg i hverdagen og gjør mer av det. Heng med venner og se på serier, fortsett å trene. (Bare ikke overdriv!) Og så er det viktig å huske på at sorgen går i bølger. Det kan bli litt bedre og så kan det føles som om alt kommer tilbake der man startet, så veldig, veldig vondt. Det betyr ikke at det blir verre, eller at det aldri blir bedre, bare at det går i bølger og sorgprosessen går fremover. Å vite dette hjalp meg å takle et vondt brudd med påfølgende kjærlighetssorg. Snakk ut med den gode venninnen din hvis du har behov for det. Det hjelper å ha noen å snakke med. Få nok søvn hver natt. (Når dette er sagt er det viktig å ikke skyve bort alt sammen uten å tillate deg å sørge og kjenne på følelsene også.) Det beste du kan gjøre er å forsøke å fortsette hverdagen som vanlig, og selv om det er vanskelig å tro eller føle noe annet akkurat nå så blir det bedre etter hvert. Det gjør det.