Når er baby mest krevende

[AnonymBruker]

Når syns du det var mest krevende å ha baby? 1 uke, 1 mnd, 4 mnd? 

Anonymkode: 7e565...056

[AnonymBruker]

6-9 mnd vil jeg si for alle mine tre. Det er da vi har strevd mest med søvn bl a.

Anonymkode: c011e...b45

[AnonymBruker]

Da den begynte å krabbe og sove dårlig på en gang .  Fra 8 mnd her

Anonymkode: ba4a6...af5

[AnonymBruker]

0-2 måneder: ammeproblemer og dermed slitsomt for mor

6 mnd og utover: Fast føde og en baby som alltid ville spise selv. dvs full vask av kjøkken 4 ganger daglig.

8.5 -10 mnd : baby begynte å krabbe/sitte og være mobil samt reise seg om måtte passes på hele tiden så ike han skadet seg. Sov i tillegg dårlig på natt.

Anonymkode: 37656...4a8

[AnonymBruker]

0-3 mnd. Ikke bare fordi barnet skal spise absolutt hele tiden, lendet er innkjøringsfasen for deg også. Det er mye vanskeligere å ta vare på en baby når man selv driver å kommer seg etter fødselen også. I tillegg syntes jeg babyen ble morsommere og morsommere etterhvert som tiden gikk, det gjorde ting som oppstod senere enklere å takle...

Anonymkode: c25e1...b98

[AnonymBruker]

4-6 mnd var verst. 10-15 oppvåkninger per natt, sutrete på dagtid som følge av dårlig søvn. 

Anonymkode: 20636...857

[AnonymBruker]

Min var tyngst i starten, pga ammeproblem. Barnet hadde flere dieproblemer i starten og produksjonen kom sent og svakt i gang og det måtte ammes og pumpes og vaskes og steriliseres flasker og pumpedeler døgnet rundt, stresset med å gjette hvor mye tillegg som skulle gis, bekymring for vektoppgang og amming, det ble lite tid igjen til noe som helst annet, inkludert å få spist, drukket, hvilt osv. Mannen deltok ikke, så jeg fikk kjørt meg.

Siden har det ikke vært spesielt tunge perioder. Barnet blir to i vinter. Kun korte perioder ifbm sykdom/feber/vaksiner osv. Det tar selvsagt mye tid og energi som barn flest.

Anonymkode: b5c51...682

[våren14]

4-6,5 mnd...uten tvil. Deretter 9-11 mnd, men mest kvelder og netter som var vanskelige da. Huff, husker 5 mnds alder med gru. Tror vi hadde søvnregresjon og utviklingssprang kombinert...

[Wonders]

all the abow. OG -Da tennene kom. Det var tøft. Minste barnet fikk alle tennene samtidig fra måned 12-16.

Endret 18. januar 2018 av Wonders

[Vera Vinge]

Det var veldig forskjellig med mine to. Med den første var 0-3 mnd definitivt mest slitsomt, fordi babyen sov så lite og usammenhengende, gråt med mindre han ble ammet eller bysset veldig aktivt og jeg hadde mye strev med amming de første to-tre mnd. Og så slet jeg med å sove når babyen endelig sov. Hadde en bedre periode da kolikksymptomene gikk over, men ny runde med sutring og styr da han begynte å våkne mye på natta igjen, antakelig fordi han var mer sulten ved fire mnd. Så egentlig hele det første halvåret var veldig krevende. 

Nr to krevde null og nada første 3 mnd, da han bare sov og spiste (og spiste fort, og gjerne ofte i perioder, men så sov han i flere timer, etter å ha tanket opp), gråt nesten aldri. Så begynte den dårlige søvnen etter ca 4 mnd, antakelig en kombinasjon av reaksjon på innføring av fast føde og en veldig varm sommer. Egentlig var det slitsomt fra da og fram til han endelig både tålte og ville ha fast føde ved ni mmd. Og han nektet flaske hele veien. Å fullamme i ni mnd kan jeg i grunnen ikke anbefale noen... Ble helt zoombie av å amme hver til annen hver time helei døgnet i flere mnd. Men likevel var babyen blid og rolig på dagen, og det var stor forskjell fra nr en som ble veldig sur på dagtid av å sove dårlig om natta.

Ingen av mine barn har vært sånn ekstremt aktive og utforskende, og vi har et hjem det er lett å barnesikre, så vi har ikke hatt noen enormt slitsom periode hvor vi måtte gjete barna kontinuerlig.

[Gjest Sugemerke]

Når den ble 16 år.

[AnonymBruker]

Pgr av refluks var det tungt fra 0-11mnd, men hadde mange gode og friske perioder også (heldigvis!) 

Anonymkode: 3d9a8...fd8

[Sillyline]

Jeg vil også tippe at babyer er mest krevende fra de blir tenåringer og utover...

[AnonymBruker]

Var egentlig ikke noe krevende baby, men klart de første ukene var mest slitsomme med tanke på at alt er nytt og ammingen skal i gang. Min slet hverken med noe utviklingstrinn, tenner eller mageproblemer. Håper neste er like enkel  Synes alderen 1,5 til 2,5 år var myyyye mer krevende, han var overalt hele tiden. Babytiden var en ferie i forhold 

Anonymkode: 75779...acf

[Zoey]

Kun en av mine tre var merkbart plaget med tenner. 

Og en av de tre slet med søvn fra 3 mnd til 2 år. 

En hadde kolikk. 

En var blid, sov mye og lett. Men denne babyen slapp seg for å gå ved 9 mnd, og det var endel verandaleppe, donaldkul og neseblod. For det var ikke helt godt utviklet koordinasjon. 

En var en uke på nyfødtintensiven. Dette var den verste uken i mitt liv hittil, tror jeg. 

Jeg klarer ikke svarer på når det er tøffest. Litt ble nok jeg tøffere og sikrere for hver baby, for jeg synes det meste var tøffest med den første. Selv om den var en enkel baby.

Jeg tror det varierer og kommer an på både mor (og far) og babyen. 

Endret 18. januar 2018 av Zoey

[AnonymBruker]

Har en 4åring nå.

Synes igrunnen det var tøft helt frem til ca 2 år - men av ulike grunner. Søvnen og mat var alltid en stor utfordring.

Vi hadde noen "pauser" innimellom, eksempelvis fra 12 uker til han ble ca 4 mnd hvor det var OK - så ble søvnen om mulig enda jævligere enn noensinne. Det var veldig ille, og jeg ble sykemeldt etter jobbstart og deprimert.

1-1,5 år var helt galskap, ungen var en vandrende livsfare i hvert sekund(kjempegøy med alt som var livsfarlig, ødela alt som kunne ødelegges inkludert å tryne rett på fleisen/hodet osv hele tiden) - og UTROLIG sutrete pga manglende språk/motorikk. 

Men når han ble 2 år ble det stadig bedre - og bare stigende bra. Nå er det veldig gøy med barn, og jeg kan kose meg  Gruer meg ikke til helgene lengre, men gleder meg masse.

EI venninne av meg har fått ei nydelig jente, og hun spiser/sover bra - og bare knirker/grynter litt på det "verste". Hun sier at det "er det beste hun noensinne har gjort", og jeg kjenner at jeg blir ganske misunnelig på et vis. Ikke bittert liksom, men jeg husker hun omtalte meg og ei annen venninne(som hadde barn med refluks/kolikk og endte opp med å bli alvorlig psykisk syk selv av dette i en periode) for "veldig negative" når vi delte litt småbarnshistorier(vi så på det humoristisk altså) før hun selv var gravid. Jeg synes dette var sårende, fordi det er jo ikke slik at man er negativ selv fordi man har en utfordrende periode med barn - det handler heller ikke om "snille barn" som hun selv kaller sitt barn. 

 

 

Anonymkode: dc2ff...14d

[AnonymBruker]

Jeg syns nyfødt-2 mnd var grusomt. Ammeproblemer, totalmangel på søvn, fysiske problemer hos meg (vonde sting, svette, hårtap etc), baby jeg ikke kjente, ikke forstod lydene til og ikke visste hva jeg skulle gjøre med omtrent  grusomt. 

Anonymkode: f4125...0b0

[AnonymBruker]

Fra et par uker etter fødsel (før det sov han stort sett) til ca to år. Vi sleit med dårlig nattesøvn hele veien og amminga var også problematisk. Men det ble gradvis bedre og bedre. Nå er han over tre år og alt er fryd og gammen, men vi gjør oss klar for en ny runde med lillebror som kommer til våren. Galskap at vi vil gå gjennom dette igjen frivillig, men sånn er vi tydeligvis programmert 😅 gleder meg til og med, forstå det den som kan 😉

Anonymkode: 7b4d9...76d

[Vera Vinge]

56 minutter siden, Sillyline skrev:

Jeg vil også tippe at babyer er mest krevende fra de blir tenåringer og utover...

Jeg syns alltid det er ganske irriterende når folk påstår det. Tenåringer er også forskjellige og babyer likeså, så det er ingen automatikk i at tenårene er mest krevende. Jeg forstår at man kan ha mange flere bekymringer da, og man ligger våken og venter på at ungdommen skal komme seg helskinnet hjem fra fest osv. Men det er samtidig ikke sånn at man er våken et utall ganger hver natt, må gå og bysse på sutrete baby hele dagen, eller at man selv og barnet er sykt så å si hele vintersesongen.

Jeg elsker småbarnstiden, ikke misforstå meg, men det er jo ingen konkurranse. Og den totale utmattelsen mange opplever i perioder når barna er små, slipper man i det minste senere, selv om den psykiske biten kanskje kan være mer krevende.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg syns alltid det er ganske irriterende når folk påstår det. Tenåringer er også forskjellige og babyer likeså, så det er ingen automatikk i at tenårene er mest krevende. Jeg forstår at man kan ha mange flere bekymringer da, og man ligger våken og venter på at ungdommen skal komme seg helskinnet hjem fra fest osv. Men det er samtidig ikke sånn at man er våken et utall ganger hver natt, må gå og bysse på sutrete baby hele dagen, eller at man selv og barnet er sykt så å si hele vintersesongen.

Jeg elsker småbarnstiden, ikke misforstå meg, men det er jo ingen konkurranse. Og den totale utmattelsen mange opplever i perioder når barna er små, slipper man i det minste senere, selv om den psykiske biten kanskje kan være mer krevende.

For oss som hadde sovebabyer så er det i hvertfall mer slitsomt jo eldre barna blir. Tenåring nå, og nå er jeg bekymret for alt som psykiske problemer, slankepress, venner, skole, mobbing etc. Da ungen var liten så hadde jeg vel null bekymringer når hun sov, og kun praktiske oppgaver da hun var våken. Var litt stress i trassalderen, og den perioden 9-12 måneder hvor vi slet litt med legging. Har aldri måtte gått og bysset eller våknet mer enn max en gang om natten (og da var det for vann/smokk). 

Anonymkode: 63e1e...aab