Søsken som får seg ny kjæreste med én gang!

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som var sammen med en person i mange, mange år. Vedkommende gikk godt overens med mine foreldre og var en del med på ferier og så videre. Vi kom godt overens alle sammen og tante/onkelbarna anså vedkommende som onkel/tante like mye som den som var «ekte» onkel/tante. Mitt søsken slo opp med denne personen fordi «følelsene var borte», og hengte seg fullstendig opp i bagateller (som f.eks. «han/hun leser så mye, jeg blir så irritert»). De hadde heldigvis (!) ikke barn sammen. Men med én gang, og da mener jeg med én gang, søskenet mitt slo opp så kom det en ny kjæreste inn i bildet. Det var ingen pause engang! Mistenker nesten at hn var utro før hn slo opp, men det er jo en relativt stygg tanke så jeg lar tvilen komme hn til gode.

Og jeg skal være dønn ærlig, jeg kommer ikke til å akseptere vedkommende. Jeg er der, jeg. Alle styrer sitt eget «kjærlighetsliv» (eller impulser…). Og det er greit nok, det er noe man bestemmer helt selv Men jeg synes det ikke bare er respektløst mot den personen hn var sammen med, å finne seg en ny med én gang, men det ødelegger hele familiedynamikken. La det gå et par år!

Og jeg er faktisk der. Ja... Jeg er alltid høflig og «ordentlig» mot folk, selv folk jeg ikke liker av ulike årsaker. Steinansikt. Så det er faktisk ikke noe problem, akkurat det, men aksepten? Den skal hn jobbe hardt for å få fra meg. Det tok noen år med forrige kjæreste også, men det gikk seg til etter hvert. Kanskje det gjør det denne gangen også, men etter hva jeg har hørt er denne personen en ganske annen type. Vi får se..?

Men er det normalt å føle det sånn, egentlig? Jeg vet jo hva og hvorfor osv, det er jo en fremmed. Hn er ikke familie. Og hele greiene er impulsivt, søskenet mitt er ganske overfladisk for å si det mildt. Det tar tid før noen blir familie? Så de neste 4 årene kommer det til å være «mitt søsken + en fremmed». Jeg vet jeg kanskje er litt sær sånn sett, men jeg vet faktisk om flere som har hatt det sånn. 

Jeg synes også det er skikkelig ekkelt at noen bare kan gå fra en de har brukt halve livet sitt med til en ny en, bare rett over til en ny, og later som ingenting. Jeg vet ikke, det er bare noe veldig ekkelt med det. Føler jeg ikke kjenner søskenet mitt lenger. 

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

SELVSAGT traff han/hun den nye før det gamle forholdet ble slutt, det er vel ikke noe å lure på en gang. Forstår deg forøvrig godt, og mange som bryter ut av forhold glemmer at de er en del av en familie. Man kan ikke kreve at andre føler like sterkt for den nye som det man gjør selv. 

Anonymkode: 8bf84...d3c

[AnonymBruker]

Det er vel du som har et problem du må takle.
Hvorfor i all verden skal det gå år i mellom kjærestene til ditt søsken. En lever bare en gang og å leve må en gjøre hver dag. En setter ikke livet på vent i et par år for at du skal være fornøyd.
Uansett om det kom en ny inn i livet før eller etter forrige, så er det ikke noe vi andre har noe med. Et forhold er mellom to mennesker og det er hva de gjør det til som er avgjørende.

Anonymkode: 27b77...777

[AnonymBruker]

Når kvinner initierer brudd så er det nesten alltid fordi de har funnet seg en ny som de er forelsket i.

Anonymkode: b6e45...be0

[AnonymBruker]

Jeg forstår du reagerer på at det kommer en ny kjæreste inn i bildet med en gang (som sannsynligvis da har skjedd før det ble slutt med den forrige. Men det trenger ikke bety at det var utroskap i bildet, bare at h*n møtte noen andre som h*n ble forelsket i, og gjerne da merket at følelsene i det andre forholdet ikke lenger var der. De kan også ha hatt problemer lenger uten at du har visst det, og dermed har ditt søsken følt at forholdet i seg selv var over en stund?). Men at man skal måtte vente et par år før man finner seg en ny, når det ikke er barn inni i bildet en gang, er for mye forlangt. Hvis man treffer noen nye, skal man da si: beklager, jeg kan ikke bli sammen med deg, fordi familien min er såret etter bruddet med min eks, så jeg må vente minst 2 år før jeg går videre? Sorry, men det blir litt for dumt.. Jeg synes du skal gi vedkommende en sjanse. Hvis ikke risikere du nok å at ditt søsken trekker seg vekk..

Anonymkode: ede0a...6e2

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

SELVSAGT traff han/hun den nye før det gamle forholdet ble slutt, det er vel ikke noe å lure på en gang. Forstår deg forøvrig godt, og mange som bryter ut av forhold glemmer at de er en del av en familie. Man kan ikke kreve at andre føler like sterkt for den nye som det man gjør selv. 

Anonymkode: 8bf84...d3c

Takk for forståelse! Mye mulig mitt søsken har forståelse for det, det vet jeg ikke... 

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når kvinner initierer brudd så er det nesten alltid fordi de har funnet seg en ny som de er forelsket i.

Anonymkode: b6e45...be0

Jeg har ikke skrevet at det er en kvinne.

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel du som har et problem du må takle.
Hvorfor i all verden skal det gå år i mellom kjærestene til ditt søsken. En lever bare en gang og å leve må en gjøre hver dag. En setter ikke livet på vent i et par år for at du skal være fornøyd.
Uansett om det kom en ny inn i livet før eller etter forrige, så er det ikke noe vi andre har noe med. Et forhold er mellom to mennesker og det er hva de gjør det til som er avgjørende.

Anonymkode: 27b77...777

Ja, jeg har jo et problem. Og det er at jeg kjenner at jeg ikke vil akseptere den nye personen. Familieselskap med vedkommende? Nei takk

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår du reagerer på at det kommer en ny kjæreste inn i bildet med en gang (som sannsynligvis da har skjedd før det ble slutt med den forrige. Men det trenger ikke bety at det var utroskap i bildet, bare at h*n møtte noen andre som h*n ble forelsket i, og gjerne da merket at følelsene i det andre forholdet ikke lenger var der. De kan også ha hatt problemer lenger uten at du har visst det, og dermed har ditt søsken følt at forholdet i seg selv var over en stund?). Men at man skal måtte vente et par år før man finner seg en ny, når det ikke er barn inni i bildet en gang, er for mye forlangt. Hvis man treffer noen nye, skal man da si: beklager, jeg kan ikke bli sammen med deg, fordi familien min er såret etter bruddet med min eks, så jeg må vente minst 2 år før jeg går videre? Sorry, men det blir litt for dumt.. Jeg synes du skal gi vedkommende en sjanse. Hvis ikke risikere du nok å at ditt søsken trekker seg vekk..

Anonymkode: ede0a...6e2

Jeg ser den altså, men jeg tenker ikke bare på for familiens del, også for den sårede ekspartneren sin del. Det handler om respekt. Hn har faktisk ikke gjort noe galt, og var et godt menneske. Foreldrene mine har sett dette på kloss hold, og sett utviklingen og hørt klagingen, og vet med sikkerhet hva årsaken til bruddet er. Det blir så teit, liksom. Javel, lev livet, men jeg kommer ikke til å akseptere det av hele mitt hjerte. 

At mitt søsken trekker seg vekk er overhodet ikke et problem, for jeg merker at jeg trekker meg vekk. Og kan ikke noe for det.

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når kvinner initierer brudd så er det nesten alltid fordi de har funnet seg en ny som de er forelsket i.

Anonymkode: b6e45...be0

Føler helle det er mannfolk som gjør dette. De fleste takler ikke å være alene og sikrer seg med det samme.

Anonymkode: b9884...e3c

[AnonymBruker]

På 18.1.2018 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Føler helle det er mannfolk som gjør dette. De fleste takler ikke å være alene og sikrer seg med det samme.

Anonymkode: b9884...e3c

Javel.. Det kan vel hende, aner ikke jeg. 

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det må være noe galt med en person som blir sammen med/flørter med en som har kjæreste/nettopp har slått opp med kjæresten. Dette er en hn har jobbet sammen med tydeligvis. Sykt! Kjenner jeg blir kvalm av hele opplegget. Jeg hater folk som driver på på den måten og synes det er forkastelig. 

De er dumme også, hadde de villet at dette skulle gå knirkefritt kunne de holdt de lugubre, lumske greiene sine hemmelig for alle til det hadde gått 6-12 måneder og late som at de møttes seinere. Nå er det jo åpenbart imens mitt søsken var i et annet forhold, eller like etter bruddet. Uansett er det uhørt og jeg stiller meg på bakbeina. 

 

Anonymkode: 4704d...626

[AnonymBruker]

Men hva hadde du gjort om de fikk barn sammen TS? Skulle du oppføre deg snurt resten av livet mot denne nye partneren fordi ditt søsken gikk imot din moral? 

Anonymkode: 8e3b0...484

[Svartfugl]

På 18.1.2018 den 9.09, AnonymBruker skrev:

Jeg har et søsken som var sammen med en person i mange, mange år. Vedkommende gikk godt overens med mine foreldre og var en del med på ferier og så videre. Vi kom godt overens alle sammen og tante/onkelbarna anså vedkommende som onkel/tante like mye som den som var «ekte» onkel/tante. Mitt søsken slo opp med denne personen fordi «følelsene var borte», og hengte seg fullstendig opp i bagateller (som f.eks. «han/hun leser så mye, jeg blir så irritert»). De hadde heldigvis (!) ikke barn sammen. Men med én gang, og da mener jeg med én gang, søskenet mitt slo opp så kom det en ny kjæreste inn i bildet. Det var ingen pause engang! Mistenker nesten at hn var utro før hn slo opp, men det er jo en relativt stygg tanke så jeg lar tvilen komme hn til gode.

Og jeg skal være dønn ærlig, jeg kommer ikke til å akseptere vedkommende. Jeg er der, jeg. Alle styrer sitt eget «kjærlighetsliv» (eller impulser…). Og det er greit nok, det er noe man bestemmer helt selv Men jeg synes det ikke bare er respektløst mot den personen hn var sammen med, å finne seg en ny med én gang, men det ødelegger hele familiedynamikken. La det gå et par år!

Og jeg er faktisk der. Ja... Jeg er alltid høflig og «ordentlig» mot folk, selv folk jeg ikke liker av ulike årsaker. Steinansikt. Så det er faktisk ikke noe problem, akkurat det, men aksepten? Den skal hn jobbe hardt for å få fra meg. Det tok noen år med forrige kjæreste også, men det gikk seg til etter hvert. Kanskje det gjør det denne gangen også, men etter hva jeg har hørt er denne personen en ganske annen type. Vi får se..?

Men er det normalt å føle det sånn, egentlig? Jeg vet jo hva og hvorfor osv, det er jo en fremmed. Hn er ikke familie. Og hele greiene er impulsivt, søskenet mitt er ganske overfladisk for å si det mildt. Det tar tid før noen blir familie? Så de neste 4 årene kommer det til å være «mitt søsken + en fremmed». Jeg vet jeg kanskje er litt sær sånn sett, men jeg vet faktisk om flere som har hatt det sånn. 

Jeg synes også det er skikkelig ekkelt at noen bare kan gå fra en de har brukt halve livet sitt med til en ny en, bare rett over til en ny, og later som ingenting. Jeg vet ikke, det er bare noe veldig ekkelt med det. Føler jeg ikke kjenner søskenet mitt lenger. 

Anonymkode: 4704d...626

For det første handler ikke dette om deg og ditt liv, men din søsters liv. Jeg kan være enig i, og ha forståelse for, at man ikke alltid synes at sine søskens valg er gode, men det er alt. Hennes valg av kjærester og tid for det, er nettopp hennes valg. 

Når det kommer til å "akseptere", kan det neste høres ut som om du er et lite barn, som snakker om mors nye kjæreste. Det er ikke opp til deg å akseptere ham. Det er opp til din søster, og med mindre det er ditt selskap, er det ikke du som bestemmer om han skal delta i et familieselskap. Hvorfor skal han "jobbe" for å få din aksept, uten at han egentlig har gjort noe galt?

Og om hun så var utro mot sin mann, og om hun så fant ham veldig tidlig, så er det ikke din sak. La det ligge. Den som står i fare for å ødelegge "familiedynamikken" er kanskje deg, om du på forhånd skal bestemme deg for om du skal "akseptere" nye kjærester eller ikke. Og ja, det tar tid å bli en naturlig del av familien, og det vil i alle fall ta tid om du skal nekte å bli kjent med ham, nekte å delta i felles familieselskaper og generelt opptre som om familien er en veldig lukket klubb kun for de du skulle kunne godkjenne. Jeg tror problemet ligger i din utrygghet. Du tror at noen kan komme og ødelegge familien din og ditt forhold til den, men som jeg sier, få ting er mer ødeleggende enn et familiemedlem som legger seg borti og fordømmer andres kjærlighetsvalg. Det er sikkert også et element her at du kanskje ble litt glad i den forrige mannen etter hvert, og at det vil oppstå en forandring nå. Mange av oss er redd forandring, og har vanskelig for å akseptere at forandring skjer. Jeg tror du vil få det bedre med din søsters valg om du prøver å akseptere at livet vil forandre seg hele livet. 

Det er heller ikke du som avgjør om hennes grunner til å gå fra den forrige mannen var gode nok, du levde ikke i det forholdet, det gjorde hun. De færreste går ut av et forhold når de er svært fornøyde. 

[Zoey]

La det gå et par år? 

Må ditt søsken eventuelt søke deg om tillatelse til fratredelse av normert ventetid dersom drømmeprins/drømmedag dukker opp etter 21 måneder? 

Du høres totalt rigid ut. 

Ditt søsken er hovedpersonen i sitt liv. 

Ikke statist i ditt. 

Og vice versa. 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes oppriktig synd på vedkommende som kommer ny inn i en familie og blir behandlet på den måten. Denne nye kjæresten kan ingen ting for at ditt søsken har vært i et langt forhold tidligere. Ærlig talt så synes jeg det er skikkelig dårlig gjort. Og det kan skape såre følelser og splid og fremfor alt gjøre det vanskelig for fremtidlige relasjon dere i mellom.
 

Anonymkode: 15740...406

[AnonymBruker]

Hadde min søster oppført seg som deg hadde jeg kutta henne på dagen.  

Anonymkode: ca883...3ae

[Svartfugl]

På 18.1.2018 den 9.45, AnonymBruker skrev:

Jeg ser den altså, men jeg tenker ikke bare på for familiens del, også for den sårede ekspartneren sin del. Det handler om respekt. Hn har faktisk ikke gjort noe galt, og var et godt menneske. Foreldrene mine har sett dette på kloss hold, og sett utviklingen og hørt klagingen, og vet med sikkerhet hva årsaken til bruddet er. Det blir så teit, liksom. Javel, lev livet, men jeg kommer ikke til å akseptere det av hele mitt hjerte. 

At mitt søsken trekker seg vekk er overhodet ikke et problem, for jeg merker at jeg trekker meg vekk. Og kan ikke noe for det.

Anonymkode: 4704d...626

Jo, det kan du, du har alltid et valg. Men her er det kanskje det beste valget, hvis alternativet er forsure stemningen i familien og blande deg inn i din søsters kjærlighetsliv. 

[AnonymBruker]

Jeg syns du høres smålig ut. Ditt søskens kjærlighetsliv er ikke din sak, og dersom du er interessert i et godt søskenforhold, bør du ta deg sammen og åpne dørene. Er denne nye kjæresten slem eller ufin på noen måte? Har du gitt vedkommede en sjanse overhodet?

Anonymkode: b3789...793

[Godnok1]

Hei😀 Jeg opplevde noe lignende da min søster flyttet fra mannen sin. 

Det var en ny fra første helga etter bruddet. Jeg kjente på mange måter at dette var vanskelig for meg. Dette var ikke jeg klar for. 

Jeg måtte vende fokus over til å tenke på min søsters nye kjæreste. Han fortjente å bli behandlet bra😀 

Så om jeg ska gi et råd: Ikke la det gå ut over den nye partneren👍