Begynner å gå lei men men elsker han også

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ung og har vært sammen med kjæresten min i litt over et år. Vi har hatt det utrolig fint sammen, og opplevd mye. Problemet er at jeg har begynt å irritere meg over alt. Språkbruket, oppførsel, utseende, vennene hans ja alt. Føler også han ikke vil bruke noe penger på meg og prioritere middag framfor å spare penger. Ser rett og slett ikke for meg å ha én kjæreste gjennom hele livet.

Men når jeg er sammen med han elsker jeg han, og når jeg er alene begynner jeg å tvile. Han er min første kjæreste og han jeg mistet dommen til. Han elsker meg veldig mye, det merker jeg veldig. Men nå kjenner jeg at jeg ikke blir tiltrukket av han lenger. Jeg vet jo innerst inne at jeg elsker han ekstremt mye. Så om jeg hadde gått fra han hadde jeg fått hjertesorg (kanskje bli Deprimert).  Jeg har vurdert å ta en pause, men da vet jeg at han kommer til å bli veldig skuffet og sur. Så jeg tørr ikke snakke om dette med han. Og ja vi har et veldig close forhold og sier alt til hverandre, men akkurat dette er jo ikke veldig hyggelig å prate om når han ikke ser den komme. 

skrev dette innlegget fordi jeg har ingen å snakke om dette med.

Anonymkode: 17833...73a

[AnonymBruker]

Når du irriterer deg så mye etter bare et år så se for deg hvordan du kommer til å se på han om 20 år!
Her er det åpenbart at du egentlig ikke liker han i det hele tatt, men har vært blendet av forelskelse og blandet nå vane med kjærlighet. En pause eller et brudd vil garantert åpne opp øynene dine og når du har hatt han på avstand noen måneder innser du at det var det rette valget å gå!

Anonymkode: de798...916

[AnonymBruker]

Gi det tid.

Anonymkode: 15603...c0e

[Virrevirrevapp]

Du er rett og slett ikke nyforelska mer, og følelsene har heller ikke gått over i kjærlighet. Sånn kan det gå. 

[Maleficenta]

Ts du er for ung til å sløse bory din tid i et forhold der du er lei av fyren. Det er plenty av fisk i havet.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

Du er rett og slett ikke nyforelska mer, og følelsene har heller ikke gått over i kjærlighet. Sånn kan det gå. 

Dette. Og det er definasjonen på at forholdet ikke vil fungere i lengden heller. Dette er årsaken til at veldig mange forhold kun varer 1-3 år, fordi det ikke går over i kjærlighet når forelskelsen er over etter 1-2 år, og man holder sammen bare av vane og blandet det med følelser, men innser på et punkt at det ikke er kjærlighet likevel.
Man merker veldig tydelig om forelskelsen går over til kjærlighet, eller om forelskelsen forsvinner og det sløret man har vært blendet av ikke er der lenger og man starter å irritere seg over alt og lurer på hva man egentlig så i personen.

Anonymkode: de798...916

[Mirelurk]

Huff, det er en vond situasjon.. Jeg skjønner godt at dette er vanskelig å snakke med ham om, og jeg tror du må ta en ordentlig indre runde med deg selv og søke etter å lande på en av to konklusjoner;

1: Forelskelsen er over, det har ikke gått over i kjærlighet men du føler deg knyttet til ham siden det er det første alvorlige forholdet ditt. At han var den første for deg seksuelt, og at dere fungerer supert sammen gjør det så klart vanskelig.

2: Kjærlighet er oppstått siden du sier du har sterke følelser for ham. Dere har blitt såpass godt kjent at de mer negative sidene kommer mer frem nå også, og dere skal lære dere å tilpasse hverandre. Dette er helt naturlig i alle forhold, og den første "baugen" man må igjennom. Her er kommunikasjon superviktig, og det samme med måten man sier ting/snakker med hverandre på. Jeg tror man må svelge noe, for du har sikkert noen sider han ikke setter overmåtelig stor pris på heller, men de mest vesentlige burde man ta opp og finne en løsning/kompromiss på.

Siden du sier at du elsker ham ekstremt mye, så vil jeg komme med følgende råd som jeg brukte når jeg var usikker på min eks. Still deg selv spørsmålet; Vil du takle å se kjæresten din med en annen? Vil det plage deg å vite at han ikke er din, at han ikke skal holde rundt deg og gjøre de tingene han gjør som får deg til å kjenne på følelsene ovenfor ham? Hvis du svarer nei og ja på dette så tenker jeg at du ikke er klar for å slippe ham.. Det verste man kan gi hverandre er usikkerhet, og jeg tenker at det er akkurat det han vil føle hvis du ber om pause eller forteller ham hvor irritert han kan gjøre deg. Jeg ville gitt det litt tid, forsøke å fokusere på de gode tingene ved ham og finne ut av om du ikke klarer å leve uten dem. 

[DonaldDuck]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er veldig ung og har vært sammen med kjæresten min i litt over et år. Vi har hatt det utrolig fint sammen, og opplevd mye. Problemet er at jeg har begynt å irritere meg over alt. Språkbruket, oppførsel, utseende, vennene hans ja alt. Føler også han ikke vil bruke noe penger på meg og prioritere middag framfor å spare penger. Ser rett og slett ikke for meg å ha én kjæreste gjennom hele livet.

Men når jeg er sammen med han elsker jeg han, og når jeg er alene begynner jeg å tvile. Han er min første kjæreste og han jeg mistet dommen til. Han elsker meg veldig mye, det merker jeg veldig. Men nå kjenner jeg at jeg ikke blir tiltrukket av han lenger. Jeg vet jo innerst inne at jeg elsker han ekstremt mye. Så om jeg hadde gått fra han hadde jeg fått hjertesorg (kanskje bli Deprimert).  Jeg har vurdert å ta en pause, men da vet jeg at han kommer til å bli veldig skuffet og sur. Så jeg tørr ikke snakke om dette med han. Og ja vi har et veldig close forhold og sier alt til hverandre, men akkurat dette er jo ikke veldig hyggelig å prate om når han ikke ser den komme. 

skrev dette innlegget fordi jeg har ingen å snakke om dette med.

Anonymkode: 17833...73a

Om du føler det slik etter bare ett år, så spørs det om dette går i lengden. Du skriver at du elsker han ekstremt mye, men gjør du egentlig det? Da er det jo i så fall vanlig å savne vedkommende når man er fra hverandre, ikke å irritere seg. 

Tror du må prøve å være 100% ærlig med deg selv. Elsker du han virkelig? Breakups er som regel alltid vanskelig, men av og til er det eneste utvei. 

[AnonymBruker]

Noe av det sørgeligste jeg vet, er når folk ender opp med ungdomskjæresten sin. Kanskje én prosent er gladhistorier, resten handler stort sett om forspilt liv og mennesker som holder sammen på tross av at de har utviklet seg i helt forskjellig retning. 

Tenk deg om. Du har livet foran deg. Bruk det.

Anonymkode: 06d20...706