Du våkner opp og er helt alene

[AnonymBruker]

Tenk på alle menneskene du har i livet ditt fordi du ønsker det: Alle dine vennskap og andre sosiale relasjoner, inkludert familie. Alle de menneskene som gjør at du vet hva kjærlighet er og hvordan det føles. De som er der for deg og lar deg være der for dem. De du har knyttet sterke følelsesmessige bånd med. Tenk på alle du har i livet ditt som på ulike måter er med på å gi deg en livsglede.

Så blir de borte, absolutt alle sammen. Du våkner en dag og er helt alene med og i den dype sorgen. 

Hvordan tror du at du hadde du taklet det? Hadde du taklet det?

Anonymkode: 43fda...a64

[Letiana]

Jeg hadde nok taklet det veldig dårlig, jeg trenger de alle som en. 

[WubWub]

Hadde taklet det fint, det er jo allerede det som skjer hver morgen

[AnonymBruker]

24 minutter siden, WubWub skrev:

Hadde taklet det fint, det er jo allerede det som skjer hver morgen

Våkner du opp alene hver morgen som i at du ikke har noen mennesker i livet ditt, eller som i at du ikke har noen partner og sånn sett ligger alene i sengen din hver morgen?

Anonymkode: 43fda...a64

[WubWub]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Våkner du opp alene hver morgen som i at du ikke har noen mennesker i livet ditt, eller som i at du ikke har noen partner og sånn sett ligger alene i sengen din hver morgen?

Anonymkode: 43fda...a64

Som i at jeg ikke har noen mennesker i livet overhodet. Hender dog jeg blir invitert i et og annet familieselskap men det forekommer maks 5 ganger i året

Endret 17. januar 2018 av WubWub

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

Som i at jeg ikke har noen mennesker i livet overhodet. Hender dog jeg blir invitert i et og annet familieselskap men det forekommer maks 5 ganger i året

Ok. Hvordan var det den gangen ting endret seg, var det vanskelig å plutselig bli alene?

Anonymkode: 43fda...a64

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke taklet. Er sengeliggende grunnet kronisk sykdom og menneskene i livet mitt er eneste grunn til at jeg lever, uten de hadde jeg ikke klart å finne noe som helst mening.

Anonymkode: 41c62...6ac

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Hvordan var det den gangen ting endret seg, var det vanskelig å plutselig bli alene?

Anonymkode: 43fda...a64

Nei, hjernen vår er tilpasningsdyktig.  Den lærer seg raskt å trives i eget selskap til tross for at det ikke er optimalt. Vi er jo flokkdyr men jeg har blitt en ensom ulv

[Gjest Daryl Dixon]

Det tror jeg ikke at jeg ville ha taklet. Hadde holdt senga og visnet henn. 

[AnonymBruker]

Nå er det ikke så mange som har svart, men noen av dere skriver at dere ikke hadde taklet det.

Går det an å ruste seg, forberede seg på å bli alene, mens man fortsatt har alle menneskene man er glad i i livet sitt? Burde man gjøre det?

Anonymkode: 43fda...a64

[AnonymBruker]

Hadde ikke taklet det, jeg trenger de for å overleve

Anonymkode: db9d3...3c4

[Gjest Axl Rose]

Hadde blitt borte jeg også.

[AnonymBruker]

Tror dere det er forskjell på å ha mange mennesker i livet sitt og å ha få eller bare én, når det kommer til hvor vanskelig det ville være å takle sorgen?

Anonymkode: 43fda...a64

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: 43fda...a64

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på alle menneskene du har i livet ditt fordi du ønsker det: Alle dine vennskap og andre sosiale relasjoner, inkludert familie. Alle de menneskene som gjør at du vet hva kjærlighet er og hvordan det føles. De som er der for deg og lar deg være der for dem. De du har knyttet sterke følelsesmessige bånd med. Tenk på alle du har i livet ditt som på ulike måter er med på å gi deg en livsglede.

Så blir de borte, absolutt alle sammen. Du våkner en dag og er helt alene med og i den dype sorgen. 

Hvordan tror du at du hadde du taklet det? Hadde du taklet det?

Anonymkode: 43fda...a64

Hadde ikke taklet det. Det er de menneskene som gjør at jeg orker å leve i denne verden.

Anonymkode: d07d1...440

[Gjest Balian de Ibelin]

Fines ikke noen bedre følelse enn og våkne opp alene. 

[AnonymBruker]

Nei, tviler på at jeg hadde taklet  det. 

Anonymkode: 05bea...226

[AnonymBruker]

Våkner sånn hver dag jeg. Har mistet alle vennene mine, en etter en av forskjellige årsaker (egen sykdom, etc) gjennom mange år. 

Har heldigvis mamma og pappa igjen. Uten dem hadde det vært verre. 

Anonymkode: d4595...95f

[AnonymBruker]

Har vokst opp under omsorgssvikt og har derfor problemer med nære relasjoner. Ene forelderen min døde nylig. Har ikke savnet vedkommende. Venner har jeg mistet, og fått igjen, kontakten med uten at jeg egentlig har savnet dem. Jeg hadde nok klart meg bedre enn mange av de som har mange nære. Problemet mitt er at jeg sliter med å få nye kontakter, så jeg hadde nok vært ensom en stund.

Anonymkode: bbb01...b9a

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det pga. sykdom. Taklet det dårlig i begynnelsen. Etter noen måneder fikk jeg kontakt med moren min igjen, og fikk det da bedre. Er jo trist å ikke ha andre enn henne, men nå er jeg blitt vant til det. De andre menneskene jeg treffer er leger, sykepleiere og andre som får betalt for å gjøre en jobb, så de tells ikke som venner. 

Anonymkode: fc6c9...074