Dveler så mye ved fortiden

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i midten av 20-årene som føler at jeg sitter fast og har et sårt behov for å få luftet det noe plass.

I store deler av oppveksten ble jeg utsatt for grov vold fra omsorgsperson. Jeg fant min måte å håndtere livet på og holde fasaden oppe. På videregående begynte jeg å slite med spiseforstyrrelser, og falt i dyp angst og depresjon. Mine første år i voksenlivet har vært turbulente. I romantiske forhold har jeg kopiert samme væremåte som omsorgsperson, noe som førte til usunne og destruktive forhold. Jeg hadde et sykelig behov for omsorg og bekreftelse, dårlig impulskontroll og gjorde mye ting som jeg aldri ville gjort i dag. Som om det ikke var nok begynte jeg å vanke i dårlig miljø som førte til at jeg havnet utpå. Jeg har fått mye hjelp og har endelig klart å ta meg sammen, men hver dag gnager skamfølelsen i meg. Jeg har uten tvil blitt bedre på konsekvenstenking og prøver å ta gode valg for meg selv nå. Men jeg sliter med lav selvfølelse og klarer ikke å bli kjent med andre mennesker på grunn av dette. Jeg er ensom, og vet ofte ikke hvordan jeg skal håndtere livet slik det er blitt. Jeg angrer på alle årene som har suset forbi - jeg sitter nå igjen og kjenner på konsekvensene av alle valgene jeg har tatt.

Er det noen har noen tanker eller råd å gi?

Anonymkode: e5f67...7dd

[AnonymBruker]

Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Gjort er gjort, rett og slett. Det du kan gjøre er å prøve og tilgi deg selv og å akseptere det som har vært. Så kan du sette som mål for deg selv at i tiden  fremover skal du prøve å ta gode valg, slik at du kan være stolt av deg selv når du ser tilbake på 2018 om 5 år.

Jeg tenker at du kanskje fremdeles kan ha nytte av samtaleterapi fordi omsorgssvikt følger deg hele livet. 

Plasser skylden der den hører hjemme. Du har tatt dårlige valg fordi du har gjort som du har lært, og du har blitt lært feil. Nå er det opp til deg å snu dette.

Anonymkode: e3cbd...6d7

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortiden kan man ikke gjøre noe med. Gjort er gjort, rett og slett. Det du kan gjøre er å prøve og tilgi deg selv og å akseptere det som har vært. Så kan du sette som mål for deg selv at i tiden  fremover skal du prøve å ta gode valg, slik at du kan være stolt av deg selv når du ser tilbake på 2018 om 5 år.

Jeg tenker at du kanskje fremdeles kan ha nytte av samtaleterapi fordi omsorgssvikt følger deg hele livet. 

Plasser skylden der den hører hjemme. Du har tatt dårlige valg fordi du har gjort som du har lært, og du har blitt lært feil. Nå er det opp til deg å snu dette.

Anonymkode: e3cbd...6d7

Takk for svaret ditt

TS

Anonymkode: e5f67...7dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i midten av 20-årene som føler at jeg sitter fast og har et sårt behov for å få luftet det noe plass.

I store deler av oppveksten ble jeg utsatt for grov vold fra omsorgsperson. Jeg fant min måte å håndtere livet på og holde fasaden oppe. På videregående begynte jeg å slite med spiseforstyrrelser, og falt i dyp angst og depresjon. Mine første år i voksenlivet har vært turbulente. I romantiske forhold har jeg kopiert samme væremåte som omsorgsperson, noe som førte til usunne og destruktive forhold. Jeg hadde et sykelig behov for omsorg og bekreftelse, dårlig impulskontroll og gjorde mye ting som jeg aldri ville gjort i dag. Som om det ikke var nok begynte jeg å vanke i dårlig miljø som førte til at jeg havnet utpå. Jeg har fått mye hjelp og har endelig klart å ta meg sammen, men hver dag gnager skamfølelsen i meg. Jeg har uten tvil blitt bedre på konsekvenstenking og prøver å ta gode valg for meg selv nå. Men jeg sliter med lav selvfølelse og klarer ikke å bli kjent med andre mennesker på grunn av dette. Jeg er ensom, og vet ofte ikke hvordan jeg skal håndtere livet slik det er blitt. Jeg angrer på alle årene som har suset forbi - jeg sitter nå igjen og kjenner på konsekvensene av alle valgene jeg har tatt.

Er det noen har noen tanker eller råd å gi?

Anonymkode: e5f67...7dd

Gled deg med du gjør i hverdagen din (fritid og jobb og utdannelse), tillat ikke noen fra miljøet eller andre mennesker rundt omsorgspersonen få tillatelse å komme innpå deg, si det til noen som du har tillit til å si dem skal beskytte deg. Og er det noen som våger å komme innpå deg uten tillatelse sier du høyt dem å reise til helvete! Dessuten om fritid, jobb eller utdannelse finnes der du bor, så flytter du etter der det er. 

Anonymkode: 099ac...0eb