Gå til innhold

Er utslitt av OCD.Finnes det hjelp?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er svært plaget (synes jeg selv).

Jeg er nå 44 år gammel og kan såvidt huske at jeg allerede i slutten av tenårene begynte å få diverse tvangshandlinger.Da var det "småtterier" som å kakke meg selv i pannen over øynene når jeg tenkte negative tanker.I 20 årene gikk det mer på antal ganger av og på med lysbrytere.I 30 årene det samme,MEN de siste 5-6 årene har det blitt helt for jævlig.

Særlig det siste året.Når jeg har tatt en dusj,tar jeg på meg først undertøy,som så må tas av igjen,på igjen,av igjen,helt til jeg ikke har en tanke mens jeg gjør det eller at jeg har en positiv tanke. Når det endelig er gjort etter mange forsøk,er det neste plagg,på samme måte.Dette tar selvsagt tid,og jeg har flere ganger blitt låst fast i dette,slik at det fort kan gå en time på dette.

Tannpuss...Der må min tannbørste stå i samme retning og vinkel i vannglasset,som min datters.Jeg må holde dem tett intill hverandre 5 ganger før jeg kan gå ut av badet.

Alt annet i huset er det lignende med,åpner alle skap jeg skal inni 5 ganger,fat/tellerkener og glass og kopper skal settes ned 5 ganger før jeg kan la det stå,brytere,dører,låser skal tas 5 ganger,ut fra et rom i huset til et annet må gjøres med positiv tanke eller jeg må gå tilbake og prøve igjen.

Alt dette må gjøres 5 ganger og om jeg har et snev av en negativ tanke i hodet den femte gangen,må det gjøres om igjen 5 ganger... Da får jeg et nytt problem...Tar jeg en ny runde med 5 ganger,har jeg gjort dette TO ganger...Altså 2 runder med 5 ganger hver runde.For meg kan er det umulig a la det være etter 2 runder og ender derfor opp med at alt dette må gjøres totalt 5 runder...Da er jeg altså opp i 5 runder med 5 ganger hver,og en total på 25 ganger.

Det er så mye mye mer...Listen er ekstremt lang og jeg føler jeg aldri blir ferdig med hva jeg enn skal gjøre.Det verste eksemplet var sist uke.Jeg har en Iphone,som lager en "pling" lyd når jeg setter den i laderen,samt en liten vibrasjon. Når jeg satte den inn,måtte selvsagt alt dette gjøres 5 ganger i 5 runder.Når alt dette var gjort,klarte jeg likevel ikke slutte,da dette ble EN fullført "runde".Alt måtte repeteres og gjøres om igjen.Den dagensto jeg ved laderen og før jeg endelig klarte å la mobilen være i fred i laderen,hadde jeg passert 2500 ganger...Det er helt sykt..Dagen etter var jeg opp i ca 600 ganger mens den tredje dagen var jeg nærmere 3000 ganger inn og ut av laderen...

Om jeg ber min partner sette mobilen i laderen er det nok med kun å sette den i og ferdig med det...Jeg takler heller ikke se eller høre tall,bokstaver og ord.Jeg klarer alltid å forbinde hver eneste bokstav,tall eller ord til et eller annet negativt.Dette kan være at et tall kan bety antall dager,uker,måneder og år til min datter dør,hvor gammel hun blir,antall dager til hun blir fratatt meg.Ord kan vris til død,skole,rektor,barnevern,kreft,drukning,kvelning,leukemi,mobbing,skade,ulykke osv osv.Listen er uendelig lang og et eller annet ord blir formet om jeg hører eller leser.Sliter derfor også med å lese noe som helst,skrive på mobil og pc,taste inn passord er et mareritt,sette opp en ny mobil kan jeg bruke en dag på.

De fleste av mine tanker dreier seg stort sett om min datter og min partner,min frykt for å miste dem på en eller annen måte.HELDIGVIS for mitt barn merker hun ikke noe til dette da alt skjer kun når jeg er hjemme alene eller etter hun har lagt seg,så hun ser ikke noe til dette.

Jeg har kontaktet lege og har begynt på Brintellix. Etter o ha gått på denne i et par mnd synes jeg ikke å merke noen forskjell,men har sagt til legen at jeg likevel vil fortsette med den en stund til etter økning av doser.Jeg har nå også begynt på Seroqual,da jeg har et ønske om å bli flat nå.Jeg vil ikke være det over lengre tid,men akkurat nå føler jeg et voldsomt behov for å gi hodet en ferie og å være likegyldig og helt flat...Jeg er utslitt av dette.

Skal til sykehus om en mnd og deretter til et annet sykehus til et OCD team.

Dette ble et langt innlegg,men om noen tar seg tid til å lese det og er i en lignende situasjon lurer jeg på om dere har blitt bedre?

I så fall hva hjalp deg?OCD teamet?Medisiner?Har noen av dere blitt bra?

Anonymkode: f2433...c87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kjenner noen som har det, og han ble bedre av terapi og medisinering. Han kan dog aldri slutte på medisiner, men sånt er forskjellig fra person til person. Han fungerer bra nå, men han kommer nok aldri til å bli helt frisk. Men han er ganske frisk så lenge han har medisiner

Anonymkode: 587fe...81c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det finnes hjelp. Eksponeringsterapi med trenere terapeuter (effektivt!), samt medisiner for de som trenger det. 

Anonymkode: e2b75...a6d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått godt utbytte av terapien jeg gikk i fra jeg var 17 til ca 20-21. Gradvis over noen få år ble det bedre og bedre, og i dag er OCDen min bare litt ubeleilig (f.eks vasker hendene for ofte, så får litt tørr og sprukken hud), men ikke veldig plagsom i det daglige. Jeg lærte teknikker jeg fortsatte å bruke å til å jobbe med meg selv også etter at terapien var over.

Jeg gikk både til terapi, fikk medisiner av psykiater og brukte ulovlige hallucinogener et par titalls ganger i den perioden. Medisinen var for OCD og depresjon (sertraline). Kan ikke bedømme om medisinen eller hallucinogenene hjalp, men terapien gjorde det iallefall, så terapi kan jeg sterkt anbefale.

Det er fullt mulig å bli bedre! :)

Endret av Nicathv
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ocd-team på Kronstad dps i Bergen driver med korttids-terapi (4 dager). De bar svært gode behandlingsresultater. Metoden er nå begynt brukt flere steder i landet. Google Gerd Kvale ocd-team, så ser du. Her er det mulig å bli frisk. Finnes også noe video på NRK.no og YouTube der disse psykologene intervjues. 

Anonymkode: 05782...000

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

OCD er det veldig god hjelp for. Søk på behandlere som driver med eksponeringsterapi der du bor. Det har gode resultater.

Anonymkode: 97400...c83

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Du kan bli frisk, tilnærmet helt bra hvis du gjør det motsatte av det tvangen dikterer deg til å gjære eller ikke gjøre.

dvs. eksponeringsterapi.

1:Ikke ta medisiner.

2: eksponer deg for det som føles ubehagelig.

3: La tiden med ubehageligheter (angst osv) vare, ikke forhast deg med å konkludere med at eksponeringen ikke virker.

4: Hvis du ikke klarer å eksponere deg på egenhånd kan du under tvil oppsøke psykolog/psykiater el.

Jeg ble helt bra etter ca. 6 måneder og formen er stigende, føler meg meget bra på alle måter nå.

Det viktigste helt til slutt er at du ikke må forstyrre nevrokjemien din under læringsprosessen (eksponeringen) med alkohol ssri tca nikotin eller noe annet som påvirker hjernen.

Husk du bestemmer stå på!! 

 

Anonymkode: e196e...8f5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har i de siste årene blitt et veldig godt tilbud for behandling av ocd. Kontakt fastlegen din slik at du kan bli henvist til et DPS i ditt område. De kan deretter henvise deg til nærmeste OCD-team. Noen OCD-team har 4-dagers intensiv behandling, men det vanligste er et lenger løp over 2-3 måneder der du har kortere tid per "session". Avhengig av hvor du bor, kan det dessverre være ventetid opp til et år. 

Eksponeringsterapi er det som forskning viser at har best effekt mot OCD. Det er ikke sant at du ikke kan drikke alkohol, røyke, osv. SSRI er den type medisin som gis derom man trenger medisin i tillegg. Ikke alle gjør det. De fleste med OCD klarer ikke å bli kvitt dette uten hjelp fra profesjonelle, men det spørs nok litt på om man faktisk har OCD eller om man har OCD-tendenser. 

Anbefaler at du besøker www.ananke.no som er hjemmesiden til OCD-foreningen i Norge.

Jeg har OCD og har vært styremedlem i mitt lokallag i flere år, så har en del kompetanse. 

Anonymkode: ccb5f...8af

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her.

Takker for mange nyttige råd og info.Det er godt å høre at det kan bli bedre.Akkurat nå føler jeg ikke de medisinene jeg bruker hjelper mye,med unntak av Seroqual,men da med høyere dose,med resultat at jeg blir søvnig og kanskje reduserer mine handlinger litt.

Har lest en del om eksponeringsterapi nå.Det virker som det er en veldig nyttig behandling,men jeg er i tvil om det vil hjelpe meg i min situasjon siden alle mine handlinger kommer når jeg er alene.Om jeg hadde vært til legen nå,hadde jeg ikke hatt noen problemer med å sette mobilen i laderen kun EN gang på legekontoret,eller om jeg hadde hatt besøk her hjemme,men er jeg hjemme alene derimot,sliter jeg voldsomt. Er jeg på butikken alene,kan jeg gå frem og tilbake fordi jeg tilfeldigvis ser prisen på et skilt,og jeg sliter om jeg ser tall.Da begynner tankene med en gang og jeg går frem og tilbake i butikken for å finne et annet skilt med et mer "akseptabelt" nummer/tall.For meg er akseptable tall mellom 75-99 da jeg tenker det er en ok alder å oppnå før man dør. Er jeg på butikken sammen med min datter eller min partner,går alt fint og jeg oppfører meg "normalt" uten noen problemer.

Jeg har mange ganger prøvd å tvinge meg selv hjemme med egenterapi,som å utsette meg for dette,tvinge meg selv til å holde ut og motstå trangen til å gjøre mange av disse tingene,ofte i flere timer,men det tærer og gnager så mye på meg at jeg må fullføre/utføre disse tingene likevel,ellers får jeg ikke fred.

Lurer derfor på om det å eksponere vil ha mye effekt,om jeg må eksponere sammen med OCD teamet,da jeg som sagt ikke har særlig problemer om jeg er sammen med andre.Å eksponere når jeg er alene har jeg prøvd mange ganger.Men det blir spennende å høre med teamet hva de kan gjøre for meg.

Anonymkode: f2433...c87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Takker for mange nyttige råd og info.Det er godt å høre at det kan bli bedre.Akkurat nå føler jeg ikke de medisinene jeg bruker hjelper mye,med unntak av Seroqual,men da med høyere dose,med resultat at jeg blir søvnig og kanskje reduserer mine handlinger litt.

Har lest en del om eksponeringsterapi nå.Det virker som det er en veldig nyttig behandling,men jeg er i tvil om det vil hjelpe meg i min situasjon siden alle mine handlinger kommer når jeg er alene.Om jeg hadde vært til legen nå,hadde jeg ikke hatt noen problemer med å sette mobilen i laderen kun EN gang på legekontoret,eller om jeg hadde hatt besøk her hjemme,men er jeg hjemme alene derimot,sliter jeg voldsomt. Er jeg på butikken alene,kan jeg gå frem og tilbake fordi jeg tilfeldigvis ser prisen på et skilt,og jeg sliter om jeg ser tall.Da begynner tankene med en gang og jeg går frem og tilbake i butikken for å finne et annet skilt med et mer "akseptabelt" nummer/tall.For meg er akseptable tall mellom 75-99 da jeg tenker det er en ok alder å oppnå før man dør. Er jeg på butikken sammen med min datter eller min partner,går alt fint og jeg oppfører meg "normalt" uten noen problemer.

Jeg har mange ganger prøvd å tvinge meg selv hjemme med egenterapi,som å utsette meg for dette,tvinge meg selv til å holde ut og motstå trangen til å gjøre mange av disse tingene,ofte i flere timer,men det tærer og gnager så mye på meg at jeg må fullføre/utføre disse tingene likevel,ellers får jeg ikke fred.

Lurer derfor på om det å eksponere vil ha mye effekt,om jeg må eksponere sammen med OCD teamet,da jeg som sagt ikke har særlig problemer om jeg er sammen med andre.Å eksponere når jeg er alene har jeg prøvd mange ganger.Men det blir spennende å høre med teamet hva de kan gjøre for meg.

Anonymkode: f2433...c87

Du skal jo eksponere deg hjemme da, du får omfattende hjemmeoppgaver som de skreddersyr til akkurat deg. 

Og ikke rart du ikke har fått det til alene - eksponering skal foregå trinnvis og i samråd med en erfaren behandler. Det nytter ikke å si til seg selv at "i dag skal jeg bare putte mobilen i laderen en gang!" Og så forsøke, fordi du går for hardt ut og er dømt til å feile. 

Som et eksempel: jeg utviklet OCD da jeg fikk barn, med grusomme tvangstanker og bilder i hodet av at jeg skadet babyen min med kniv. Jeg unngikk alt av kniver og skarpe gjenstander, kunne ikke tenke på det en gang, og til slutt ble det så ille at jeg også unngikk babyen min for jeg ble så redd for hva jeg kunne finne på - tenk hvis jeg skadet henne!

Sammen med behandleren min lagde vi en trinnvis eksponeringsplan. Først skulle jeg bare være sammen med barnet mitt. Deretter skulle jeg aktivt tenke på kniver mens jeg var sammen med henne - OG takle de påfølgende tankene, OG unngå å tenke nøytraliserende tanker ("selvfølgelig kommer jeg aldri til å skade henne"), og det klarer man ikke alene! Psykologen min hjalp meg med å "se" disse følgetankene og hvordan jeg skulle takle de. 

Etterhvert kunne jeg holde en liten plastkniv mens jeg var sammen med henne, f. eks så lå det en på stellebordet hver gang jeg skiftet bleie, som et "sjokkmoment". 

Til slutt - og det tok laaaang tid - kunne jeg kutte grønnsaker osv foran henne og med henne i bæresele. 

Og nå tenker jeg knapt på det. 

Det er helt vanlig å tenke "eksponering virker ikke på meg" når man har OCD - det er faktisk en del av sykdommen. ALLE med OCD tror de har en ubehandlelig og meget spesiell variant som gjør at de er fortapte. Det stemmer ikke. 

Få behandling! Det virker! OCD er grusomt. 

Anonymkode: 9caba...dad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at mye av tvangshandlingene gjøres når man er alene. Behandlerne på OCD-teamene er eksperter og behandler mange forskjellige former for OCD. Tenker absolutt du bør vurdere dette. OCD-teamet skal veilede deg, men jobben må du fortsatt stå for selv, også lenge etter at behandlingen hos teamet er ferdig. 

Anonymkode: ccb5f...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jegskulleønskeat

Jeg har også tvangstanker, og det er søren så plagsomt. Jeg har likevel ikke 1/10 av det du har, så stakkars deg. Det hørtes utrolig slitsomt ut. Håper du får hjelp og blir bedre 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har OCD teamet flere teknikker, og vil nok finne riktig fremgangsmåte for deg :) masse lykke til, denne lidelsen er noe herk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt tvangstanker jeg og, men ikke på langt nær så ille som deg, ts. På meg er det mer at jeg er så livredd for brann at jeg må sjekke både at komfyren er slått av og at kontakten på kaffemaskinen er slått av mange ganger før jeg går ut. Må også sjekke at døra er låst flere ganger siden jeg er livredd for innbrudd og at boksdørene til hestene mine er låst 5-6 ganger før natten og at strømmen på gjerdet er på flere ganger på morgen og ettermiddag/kveld.  Har egen stall med flere hester. Jeg syns det lille der er slitsomt, klarer ikke forestille meg hvordan du har det. Håper du får hjelp og blir bedre snart. <3 

Anonymkode: 0eec0...4f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...