Når vet man at det er over?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i 8 år. Vi har ett barn, hus, bil å hele pakka der. Vi har hatt det veldig fint hele tide med lite krangling og uenigheter. 

I det siste året har jeg begynt å kjenne litt på «manglende» følelser ovenfor han. Enkelte dagen er jeg veldig glad i han å klarer ikke tenke tanken på at dette ble slutt. Andre dager er det så vidt jeg orker å prate med han. Ingen ting har skjedd, å han er fortsatt en god mann som han alltid har vært. Jeg leker mer å mer med tanken om hvor godt det hadde vært å bodd alene (med barnet mitt såklart). Jeg tiltrekkes av andre menn (men ville aldri vært utro). Jeg begynner å bli så usikker på meg selv i dette forholdet.. selv om han er snill så har han alltid klaga over mye av det jeg gjør (som at jeg bråker når jeg spiser, lager mat på for høy varme, dusjer for lenge osv) å han er ikke flink til å hjelpe til hjemme. Men ellers så er han jo snill så jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler det slik.. 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan vet jeg om dette er noe å rette opp i, eller om forholdet er på vei mot slutten? 

Måtte bare få ut noen tanker.. har ingen å snakke med om dette  

Anonymkode: 625df...f7c

[AnonymBruker]

Har du snakket med mannen din om dette? Det er jo det viktigste, å fortelle hvordan du har det før det går for langt, så dere kan rette opp i det. Men det krever jobbing fra begge.

Anonymkode: 54149...3bd

[AnonymBruker]

Hør etter når den feita dama synger. Da er det over.

Anonymkode: 1f328...7ba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har vært sammen med mannen min i 8 år. Vi har ett barn, hus, bil å hele pakka der. Vi har hatt det veldig fint hele tide med lite krangling og uenigheter. 

I det siste året har jeg begynt å kjenne litt på «manglende» følelser ovenfor han. Enkelte dagen er jeg veldig glad i han å klarer ikke tenke tanken på at dette ble slutt. Andre dager er det så vidt jeg orker å prate med han. Ingen ting har skjedd, å han er fortsatt en god mann som han alltid har vært. Jeg leker mer å mer med tanken om hvor godt det hadde vært å bodd alene (med barnet mitt såklart). Jeg tiltrekkes av andre menn (men ville aldri vært utro). Jeg begynner å bli så usikker på meg selv i dette forholdet.. selv om han er snill så har han alltid klaga over mye av det jeg gjør (som at jeg bråker når jeg spiser, lager mat på for høy varme, dusjer for lenge osv) å han er ikke flink til å hjelpe til hjemme. Men ellers så er han jo snill så jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler det slik.. 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan vet jeg om dette er noe å rette opp i, eller om forholdet er på vei mot slutten? 

Måtte bare få ut noen tanker.. har ingen å snakke med om dette  

Anonymkode: 625df...f7c

om ikke han gir deg respons som du har opplevd og kjent på før, så kan det selvsagt at han gjør noe bak din rygg. Er dere gift? Samliv handler selvsagt om kommunikasjon, og en mann på sin måte uttrykke noe av ønsker å korrigere til kvinnen han bor sammen med, om kvinnen har tatt med uvaner fra sitt eget hjem som hun vokste opp i som ung, og kanskje ikke fikk de tilbakemeldingene generelt fra sine egne venninner. Uansett dette er et tema som du bør ta opp med det som er dine venninner for å reflektere temaet som har kommet til deg. Punkt 1 er at du alltid skal oppleve å være elsket og bli elsket, ikke kun eksistere, men leve det livet som du kjenner deg bra å være en del av. Og får du ikke den responsen fra mannen din, og  har mannen din brydd seg å fri til deg, så vet jeg ikke akkurat mer hvordan jeg skal uttrykke om dette.... Å være elsket handler om mange faktorer. 

Anonymkode: a912c...ee8

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i 14 år. Har to barn. Ikke hatt sex på åtte år. Holder sammen pga barna.   Ditt forhold høres helt normalt ut for meg.

Anonymkode: f0201...a01

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært sammen med mannen min i 14 år. Har to barn. Ikke hatt sex på åtte år. Holder sammen pga barna.   Ditt forhold høres helt normalt ut for meg.

Anonymkode: f0201...a01

Ingen av dere to har et normalt forhold. 

Anonymkode: 22479...66b

[Jentadi]

Det er utrolig vanskelig å vite når det er over. Av hensyn til barn og ektefelle, holder  man ut lenge. Av og til for lenge. Jeg brukte mer enn ett år på å finne ut av det. Da jeg bestemte meg for å gå, var det fordi noen gav støtte for mitt syn og mine tanker. I dag vet jeg at mitt valg var helt riktig, det visste jeg ikke den gang. Jeg har ingen gode råd å komme med når det gjelder brudd, bare du kan konkludere med om det er det rette eller ei. Du bør snakke med mannen din om dette og eventuelt ta kontakt med familievernkontoret. Lykke til❤️

[AnonymBruker]

Man vet det i hvert fall ikke før man har prøvd alt for å gjøre forholdet bedre igjen. Du kan jo begynne med å snakke med mannen din om hva du føler, og evt prøve samlivsterapi. Det går opp og ned i et forhold, det er helt normalt. Men følelser kan definitivt blusse opp på nytt.

Anonymkode: dd55a...1c6

[CamillaCollett]

Jeg tror dette ikke er over, og det er fordi du skriver at du i blant ikke kan tenke deg å være uten ham. Her er det følelser igjen og noe jobbe videre med.

Men du skal ta dette her veldig alvorlig. Om du ikke tar det opp og går og tenker på dette alene, blir det ikke bedre - tvert i mot. Du må ta det opp nå, mens det fremdeles er håndterlig og mens det fremdeles finnes et fundament å bygge videre på.

[Ellinora]

Jeg hadde det også lignende som du beskriver. Med hus,barn,bil osv. Her endte det med at vi pratet sammen, og jeg fortalte at jeg ikke følte noe annet enn vennskap mellom oss. Og vi ble enige om at jeg flyttet ut. Det var ikke enkelt, og jeg var også i stor tvil om det var det rette å gjøre. Men når alt roet seg, og kom i orden på ny plass, så ble det ett nytt liv.  Har aldri angret. Vi har 50/50 omsorg, og er gode venner. Men først er det vell lurt og prate sammen, og se om det er noe som kan gjøres for å redde forholdet.

Tenker at barnet har det bedre om foreldrene har det bra. Og livet er for kort til at man skal være ulykkelig!😊

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar alle sammen. Det hjelper litt å få luftet tankene. 

Det er klart at dette er noe jeg må ta opp med mannen, å det har jeg tenkt til å gjør så fort jeg vet hvordan jeg skal gå fram. 

Håper at følelsene kommer tilbake å at dette kan bli bra igjen. Men om det skal vise seg at vi passe bedre sammen som venner, så må vi begynne å tenke praktisk i forhold til flytting å slikt. Akkurat nå ønsker jeg bare at livet mitt skal bli bra igjen.

Helt enig i at barnet vårt har det bedre med to foreldre som har godt samarbeid å som er glade i hverandre enten som kjærester eller venner.

igjen tusen takk for svar, det er utrolig godt å kan lufte dette litt til noen  

Anonymkode: 625df...f7c

[CamillaCollett]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode svar alle sammen. Det hjelper litt å få luftet tankene. 

Det er klart at dette er noe jeg må ta opp med mannen, å det har jeg tenkt til å gjør så fort jeg vet hvordan jeg skal gå fram. 

Håper at følelsene kommer tilbake å at dette kan bli bra igjen. Men om det skal vise seg at vi passe bedre sammen som venner, så må vi begynne å tenke praktisk i forhold til flytting å slikt. Akkurat nå ønsker jeg bare at livet mitt skal bli bra igjen.

Helt enig i at barnet vårt har det bedre med to foreldre som har godt samarbeid å som er glade i hverandre enten som kjærester eller venner.

igjen tusen takk for svar, det er utrolig godt å kan lufte dette litt til noen  

Anonymkode: 625df...f7c

Bare ikke bruk for lang tid på å tenke på hvordan du skal gå fram. Det gjelder bare å finne motet til å si det akkurat som det er. Problemer vokser seg større jo lenger man venter.

Håper dere finner ut av det