Jeg skal ikke på reunion fordi..

[sofie777]

Jeg dro på "reunion" for ungdomsskoleklassen og en parallellklasse fordi jeg ville møte klassen igjen. Jeg hadde blitt mobbet/utfryst en del på skolen og spesielt på barneskolen der parallellklassen kom fra. Jeg skiftet klasse da jeg begynte på ungd.sk. pga det. Men det ble en koselig kveld. Noen av utfryserne kom bort til meg og sa unnskyld for noe jeg ikke husket at de gjorde og det synes jeg var greit. Jeg var venner med et par av klassekameratene fra før på Facebook, og ble venner med flere etterpå. Absolutt ikke en ulempe å gå (jeg dro til andre siden av landet for festen, men jeg har ikke angret etterpå).

Endret 19. januar 2018 av sofie777

[AnonymBruker]

Jeg gikk på det med ungdomsskolen, til tross for litt blandete følelser. Det var helt ok, men jeg var ikke den som ble lengst.

Det med VGs droppet jeg. Jeg ble invitert inn i en facebookgrupper for invitasjon og fikk se i en diskusjon fra før jeg kom inn at ikke en eneste av de andre husket navnet mitt,så det sier kanskje litt om relasjonen jeg hadde til dem. Jeg har ingenting imot dem, men har heller ingen behov for å treffe de igjen noen gang heller.

Anonymkode: 6d027...760

[AnonymBruker]

Dro ikke av flere grunner.

Jeg syns sånne tilstelninger ofte er en pissekonkurranse om hvem som er mest vellykket, på alle måter. Jeg hadde lagt på meg meg 40 kg siden vgs og følte meg som en julegris.

I en slik setting må folk alltid spørre og grave om ting, hvordan det har gått i livet, hvordan det er med familie og unger...

For min del hadde jeg gått gjennom mye vondt med kreft/dødsfall, alvorlig psykisk sykdom i nærmeste familie... Ikke akkurat det man har lyst å bruke en sånn kveld på, og rippe opp i det ørti ganger i tillegg. I tillegg fikk jeg vite etterpå at de hadde hatt en sånn "reis deg hvis du..." -lek i plenum. (Feks ...hvis du er skilt).. hater sånt! 😫

Er glad jeg ikke dro. 

Anonymkode: f7a4f...b86

[TulleJenny]

Fordi jeg har sosial angst.

[Snuppah00]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dro ikke av flere grunner.

Jeg syns sånne tilstelninger ofte er en pissekonkurranse om hvem som er mest vellykket, på alle måter. Jeg hadde lagt på meg meg 40 kg siden vgs og følte meg som en julegris.

I en slik setting må folk alltid spørre og grave om ting, hvordan det har gått i livet, hvordan det er med familie og unger...

For min del hadde jeg gått gjennom mye vondt med kreft/dødsfall, alvorlig psykisk sykdom i nærmeste familie... Ikke akkurat det man har lyst å bruke en sånn kveld på, og rippe opp i det ørti ganger i tillegg. I tillegg fikk jeg vite etterpå at de hadde hatt en sånn "reis deg hvis du..." -lek i plenum. (Feks ...hvis du er skilt).. hater sånt! 😫

Er glad jeg ikke dro. 

Anonymkode: f7a4f...b86

Enig. Det blir jo til at man forteller hvordan det går gått. Med utdanning, jobb, barn osv. Ikke så veldig gøy når noen har god utadennelse osv, så har ikke du klart å gjennomføre VGS en gang. 😕

[AnonymBruker]

On 1/18/2018 at 8:39 PM, AnonymBruker said:

Fordi ordet "reunion" ikke hører hjemme i norsk språk

Anonymkode: c3bb8...278

Jeg ville skrive nesten det samme.  Men nå er jeg såpass gammel at jeg ville stusset veldig om noen av mine gamle klassekamerater sa "reunion". Gjenforening derimot, kunne sikkert vært spennende. Har ikke kontakt med noen fra den gamle klassen, men jeg har i hvert fall klart meg fint selv om jeg sikkert var "least likely to succeed", eller hva netflix-generasjonen velger å kalle det. 

Anonymkode: 81b6b...4ad

[AnonymBruker]

Jeg gikk på 14 forskjellige skoler fra 4-10. Kl. Jeg tror ikke noen husker meg fra grunnskolen. Måtte jobbe som 16 åringen for å betale husleie og regninger, så fikk ikke gått på vgs. 

Anonymkode: 41934...c6a

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange venner på ungdomsskolen og var godt/normalt likt, så har overhodet ikke noe i mot noen, men det er så lenge siden og jeg har ikke kontakt med noen av de, i tillegg må jeg reise langt og overnatte, så da bruker jeg heller tiden på noe annet. Har ikke så mye interesse av det.

Har god jobb og har ikke lagt på meg som unnskyldning heller, bryr meg bare ikke så mye om det - kanskje jeg er sær. Dere som drar på reunion og liker dette, dersom dere ikke har kontakt med noen lengre, er det mest pga nysgjerrighet eller noe annet?

Anonymkode: 9d04f...20b

[AnonymBruker]

Har ikke blitt invitert på noen reunion, har ikke lest om at det har vært noen heller. Så tror rett og slett ingen har satt det igang. Hadde ikke dratt heller.  

Anonymkode: dd295...64c

[AnonymBruker]

På 16.1.2018 den 22.34, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri blitt invitert.. men hadde ikke gått hvis jeg ble det.

Jeg var en av de kule, men innrømte til noen «venner» hva en av guttene i gjengen hadde gjort mot meg. De spurte han, såklart nektet han på det han hadde gjort.

Rykter ble spredd over hele skolen.

Jeg ble stemplet som en horete løgner av hele skolen. Håret mitt ble klippet mens jeg ble holdt fast, og plutselig var jeg den mest upopulære.

Karakterer sank rett til bunns, fullførte aldri VGS

Anonymkode: 4dd1a...263

Tror jeg gikk på skolen med deg.. 

Anonymkode: f3f57...092

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke er invitert.. 

Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg hadde ingen uvenner i klassen og var barndomsvenn av flere. Vi bare sluttet å ha kontakt eter jeg flyttet, men vi følger hverandre på sosiale medier og liker bilder. Når vi møtes når jeg er hjemmom i juleferien hilser vi og klemmer. Men allikevel er det ingen som inviterer meg. 

Skulle invitert meg selv om jeg hadde visst om det på forhånd, men jeg har bare sett bilder i etterkant..

Anonymkode: 8df4a...5ae

[AnonymBruker]

Siden jeg er for gammel til å kjenne noen norske som sier reunion, så lurer jeg for moro skyld på om dere uttaler det på engelsk eller norsk?

Anonymkode: 81b6b...4ad

[Gjest Chloe87]

Jeg har post traumatisk stress pga mobbingen jeg opplevde, så nei, hadde ikke reist for fem flate øre!

[Millimani]

On 16.1.2018 at 8:12 AM, AnonymBruker said:

Hvorfor skal du ikke?

Jeg skal ikke fordi jeg er ferdig med det livet. Er også inn og ut av sykehus sp det tærer på.. Men samtidig er det litt vemodig, for mange av klassekameratene mine kom jeg veldig godt overens med. Men føler liksom at de er et annet sted i livet enn meg? Jeg har mann og barn. De er evige studenter. Selv om vi er 27 år blitt. 

Så jeg velger å la være.

Anonymkode: 233cc...cdf

Jeg er ferdig med det livet jeg også. Flytta to dagsreiser fra det jeg anser som den beste klassen jeg har gått i, men har nesten ikke truffet noen av dem etter at jeg flytta derfra på midten av 1990-tallet, kun bestevenninna mi og en annen. De har hatt en ti års reunion som ble nøye planlagt, også på Facebook, og den begynte de å planlegge over ett år i forkant. Jeg har ikke godt av å være sammen med så mange en lang kveld. Klassen min på 26 elever og parallellklassene som gjør at det blir opp mot 80 sammenlagt en lang kveld som begynner med lang felles middag. Regner med det er mange andre som ikke kom(mer) på en sånn reunion ja. Jeg ba om å få innbydelse i posten for å få se hva de skrev der og for å vise at jeg ikke har glemt dem. I tillegg bidro jeg med noen gamle skoleminner jeg kunne sende til dem. To filmer og noen bilder som de fikk se på festen. Så de fikk noe fra meg som jeg også kunne gitt hvis jeg fortsatt hadde bodd der og takket nei til festen. 

Nå planlegges det 20 års reunion, også det over ett år i forkant.

De to neste klassene jeg gikk i, først slutte av barneskolen og så hele ungdomsskolen besto for det meste av mobbing. Derfor ville jeg aldri dratt på en sånn reunion, ikke svart på innbydelsen heller...hvis jeg i det hele tatt hadde fått. Jeg tror ikke det har vært noen reunion på de to klassene, men det "fortjener" ikke klassen min på ungdomsskolen å ha heller med det elendige miljøet som ble skapt der. Jeg og ei jente til ble frosset ut, men vi to klarte aldri å finne hverandre så det ble aldri noe mellom oss. 

På videregående var klassen nesten halvert i forhold til hvordan den var på ungdomsskolen og på første barneskolen jeg gikk på. Jeg vet at det ble gjort forsøk på reunion med de jeg gikk sammen med det andre året, men at det ble avlyst fordi responsen var så liten. 

Vi er voksne og mange av oss har vel også "vokst fra hverandre". Det er ikke det samme nå som det var den gang.

Men nei... Ikke noe for meg uansett. 

[Atea]

On 16.1.2018 at 8:12 AM, AnonymBruker said:

Hvorfor skal du ikke?

Jeg skal ikke fordi jeg er ferdig med det livet. Er også inn og ut av sykehus sp det tærer på.. Men samtidig er det litt vemodig, for mange av klassekameratene mine kom jeg veldig godt overens med. Men føler liksom at de er et annet sted i livet enn meg? Jeg har mann og barn. De er evige studenter. Selv om vi er 27 år blitt. 

Så jeg velger å la være.

Anonymkode: 233cc...cdf

Fordi de som er mine venner fra den tida, møter jeg ellers par, tre ganger i året og holder kontakt med på telefon. De jeg ikke hadde stort til felles med, tror jeg ikke jeg har behov for å møte, selv om det sikkert ville blitt hyggelig. Har sett bilder fra reunionen, virket som om mange var beruset på alkohol. Det frister ikke for min del. Pluss reisa og utgiftene. Men i en annen setting kunne jeg fint møtt dem. De fleste er på vennelista på facebok, uten at vi chatter eller utveksler så mye egentlig. Er visst bare blitt sånn at vi er venner der av ren høflighet.Har ikke noe i mot dem, men vanskelig å se for seg at vi blir nære venner.

Endret 23. januar 2018 av Atea

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt invitert på reunion pga jeg flytta så mye. Startet på en u skole og sluttet på en annen. Superkjipt! Hadde vært så kjekt🌟

Anonymkode: c7308...b90