Jeg veier 150 kilo

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vet at du også går opp i vekt av lettbrus? I tilfelle du drikker det... hvordan ser en vanlig matdag ut for deg? Jeg brukte en app som heter Lifesum og gikk ned noen kg med den. Tracket ALT jeg spiste. Fikk meg noen aha-opplevelser da jeg så hvor mye kalorier feks en tacolefse inneholdt... 

Det er viktig også å se på porsjonene. Spiser man sunt, men i store mengder er det naturlig at man går i energioverskudd

Anonymkode: 159b1...ae

 

Hvordan er det mulig å gå opp i vekt av lettbrus? 

Anonymkode: 85300...51b

[AnonymBruker]

2 timer siden, Oppgitt utleier. skrev:

Tror ikke på at du spiser 1500 kalorier om dagen. En venninne av søstera veide det samme som deg og sa akkurat det samme som deg. Var PT før i tiden og på en hyttetur regna jeg meg frem til at hun lå fra 4000++ kalorier om dagen. 

Samme med en kompis som var en evig kalori teller, helt ute å kjørte. 

Slutt å tell kalorier, samme med skrittteller som du helt sikkert har. Vær sulten og tren til det verker i kroppen så raser du ned i vekt.

Yrening er føott det også, men kosthold må med hvis ikke raser man ikke ned i vekt, nei. 

 

Anonymkode: 85300...51b

[Hulderen]

Jeg syns folk i denne tråden skal slutte å påstå at TS ikke vet hvor mange kalorier hun får i seg hver dag. Som høytfungerende autist kan vi nok regne med at hun tar tellingen av kalorier svært alvorlig. Så det er nok heller lipødem, insulinresistanse eller annen sykdom som plager henne. Da hjelper det ikke det spøtt å hevde at hun nærmest lyver. Vi får håpe at hun får god hjelp på vektklinikken.

TS: Det skader ikke å be om utredning for lipødem (eller som noen nevnte, annen ødem også) og insulinresistens. Det at magen din ikke er stor, tyder på at det ikke er vanlig overvekt du lider av. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, Kvinne87Rogaland said:

Du må begynne å spise frokost! Undersøkelser har vist at de som spiser frokost er oftere slanke og de som dropper frokosten oftere er overvektige.

Når du spiser (sunn) frokost starter du forbrenningen. Dropper du frokosten og spiser lite eller ingenting første halvdel av dagen, tror kroppen at det er matmangel og setter forbrenningen ned på null for å spare. Når du da spiser et større måltid på kvelden, klamrer kroppen seg til dette og lagrer alt for å overleve framover. Gjør du dette hver dag er det ikke rart at du ikke går ned i vekt.

 

Nei, kroppen går ikke i hvileforbrenning om man hopper over frokost. Det må gå minst 60timer uten mat før kroppen reagerer. Det er ikke manglende frokost som gjør at folk legger på seg, det er at noen spiser mer senere fordi de ikke spiste frokost. Det er fult mulig å hoppe over frokost og holde vekten. Man blir ikke magisk tykk av å skippe frokost. 

2 hours ago, Hulderen said:

Jeg syns folk i denne tråden skal slutte å påstå at TS ikke vet hvor mange kalorier hun får i seg hver dag. Som høytfungerende autist kan vi nok regne med at hun tar tellingen av kalorier svært alvorlig. Så det er nok heller lipødem, insulinresistanse eller annen sykdom som plager henne. Da hjelper det ikke det spøtt å hevde at hun nærmest lyver. Vi får håpe at hun får god hjelp på vektklinikken.

TS: Det skader ikke å be om utredning for lipødem (eller som noen nevnte, annen ødem også) og insulinresistens. Det at magen din ikke er stor, tyder på at det ikke er vanlig overvekt du lider av. 

Nå er det slik at veldig mange mennesker teller kalorier feil. Det er ikke en personlig fornærmelse til TS, det er en veldig normal forklaring på manglende vekttap eller manglende evne til å legge på seg. Studier har vist gang på gang at tynne tror de spiser mer enn de gjør, og overvektige tror de spiser mindre enn det gjør. Selvsagt gjelder det ikke alle, men det er den mest vanlige forklaringen som gjelder de fleste. 

Uansett burde TS oppsøke hjelp, for uansett om hun gjør alt riktig eller tror hun gjør alt riktig har ting stanset opp og hun vil ikke komme videre uten hjelp

Anonymkode: f8950...cae

[AnonymBruker]

5 hours ago, Hulderen said:

Jeg syns folk i denne tråden skal slutte å påstå at TS ikke vet hvor mange kalorier hun får i seg hver dag. Som høytfungerende autist kan vi nok regne med at hun tar tellingen av kalorier svært alvorlig. Så det er nok heller lipødem, insulinresistanse eller annen sykdom som plager henne. Da hjelper det ikke det spøtt å hevde at hun nærmest lyver. Vi får håpe at hun får god hjelp på vektklinikken.

TS: Det skader ikke å be om utredning for lipødem (eller som noen nevnte, annen ødem også) og insulinresistens. Det at magen din ikke er stor, tyder på at det ikke er vanlig overvekt du lider av. 

Det er umulig å veie 150 kg å spise så lite som hun hevder hun gjør. Det er ikke mulig enkelt og greit. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Ingen tvil om at kalorier ikke bare er kalorier, men ikke i den grad at du spiser 1500 kalorier og veier 150 kg. Det er umulig. Her teller ts ganske enkelt fei. Kanskje regner hun ikke smøret på brødskiva, kanskje tenker hun ikke over at kaloriene ofte er fordoblet i tilberedt veid  mat. For eksempel så må du forstå at kjøttdeigen mister mye vann og nesten veier halvparten av hva den gjør før den er stekt, og at den også trekker til seg omtrent alt stekefettet du har i panna. Det betyr godt over det dobbelte av oppgitt antall kalorier som står på pakken.

Anonymkode: 9d367...c72

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er umulig å veie 150 kg å spise så lite som hun hevder hun gjør. Det er ikke mulig enkelt og greit. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Ingen tvil om at kalorier ikke bare er kalorier, men ikke i den grad at du spiser 1500 kalorier og veier 150 kg. Det er umulig. Her teller ts ganske enkelt fei. Kanskje regner hun ikke smøret på brødskiva, kanskje tenker hun ikke over at kaloriene ofte er fordoblet i tilberedt veid  mat. For eksempel så må du forstå at kjøttdeigen mister mye vann og nesten veier halvparten av hva den gjør før den er stekt, og at den også trekker til seg omtrent alt stekefettet du har i panna. Det betyr godt over det dobbelte av oppgitt antall kalorier som står på pakken.

Anonymkode: 9d367...c72

Men du tenker kun friske kropper, kun fettceller og kun kalorier ut og inn. Den virkelige verden er ikke alltid så enkel. 

Anonymkode: 79242...5da

[pewdiepie]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor det har skjedd.. 

Det begynte etter at jeg flyttet hjemmefra, kjøpte alltid med meg et eller annet etter skolen som var lett å lage og så gikk jeg til sengs. Her kom det mange kilo på. Men enda verre var det da jeg møtte samboeren min. Han liker å kose seg og liker å «overraske» meg med ting. Kan være god, usunn mat eller noe godteri. Han prøver jo bare å være snill, men jeg ber han om å ikke gjøre det. Og når han først kjøper det eller det er i hus er jeg for svak til å ikke spise det. 

Jeg har siden 12 års alderen veid litt mer enn jevnaldrende, men jeg var ikke feit. Ikke før nå. Nå har jeg veid mellom 130-150 i 5 år. 

Jeg skjønner at jeg la på meg en del kilo siden jeg spiste usunt. Spesielt usunt i helgene. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får kiloene av! Har prøvd mye. Kutte kalorier og kutte karbohydrater. Ligger på 1000-1500 kalorier om dagen og går knapt ned noen gram. Prøvde lavkarbo og trente i tillegg og gikk opp en halvkilo! 

Jeg føler meg ikke som 150 kilo. Det eneste jeg merker er at jeg blir fort andpusten. Ser meg selv på bilder og tenker er det meg? Er ikke sånn jeg føler meg. Er lei av å grue meg til fysiske ting og lei av alle de stygge blikkene og kommentarene. 

Når man veier 150 kilo tenker de fleste at jeg sitter hjemme på sofaen hele dagen og propper i meg usunne ting. Men det er veldig feil. Føler det er så urettferdig at samboer spiser mye mer enn meg og er normalvektig. Mamma, søsken og venner spiser alle mer enn det jeg gjør og koser seg mer med god mat osv, men de er ikke feite! 

Begynner jo å lure på om noe er feil? Har testet stoffskifte og det var bra. Alt er bra fysisk sett, bortsett fra vekta selvfølgelig. Jeg er nesten aldri sulten, blir ikke sulten før ut på kvelden. Så da spiser jeg en sen middag, men da er ofte det det eneste jeg spiser den dagen. Enda går jeg opp. Folk sier det er lett - kalorier inn og ut. Men det stemmer jo ikke? Leser at min basalforbrenning er over 2000. Hvordan går jeg ikke ned når jeg spiser 1000-1500 kcal? Måler og noterer all mat. Kuttet ut den sukkerfrie brusen. Ingen godteri, men fortsatt minimalt ned i vekt. 

Er henvist til overvektsklinikk for veiledning og motivasjon. Ønsker ikke en slankeoperasjon da jeg er ung og ikke har vondt noen sted. Vil klare dette selv. Men har et familiemedlem som flere ganger prøver å motivere meg til slankeoperasjon, noe jeg syns er dårlig. 

Ser ofte på overvektsprogrammer på TV frks superskinny vs superfat og da ser man de syke mengdene de tjukke spiser i løpet av en dag. Enda veier de mindre enn meg.. 

Trener også 2-3 dager i uken. Kombinert styrke og kardio. 

Ble litt langt, men ville høre om noen hadde noen tips. 

 

Anonymkode: 7ac48...917

ikke stol på legen din. jeg gikk 4 år til legen og spurte om stoffskifte og testosteron, som de sa var greit, men det var det altså ikke. jeg kom meg til en ekspert på stoffskifte, privat lege, han fant ut at jeg hadde lavt stoffskifte. hadde jeg ikke gått til ham så hadde jeg vell gått i flere år til dusteleger som ikke kan greiene sine. Jeg bruker nå t3 og clomid, har gåtty masse ned i vekt uten å gjøre en eneste endring i kosten

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du tenker kun friske kropper, kun fettceller og kun kalorier ut og inn. Den virkelige verden er ikke alltid så enkel. 

Anonymkode: 79242...5da

Men ts skriver jo og at mannen ofte kjøper med kos. Og at hun da spiser dette når de har det stående. Er det med i disse kaloriene hun teller? Eller er det noe hun ikke har gjort siste uken? Eller gjør hun det ennå og regner ikke med de? 

Anonymkode: 34613...cb5

[Gjest HanenIFlokken]

Du spiser for mye eller for mye drittmat, så enkelt er det faktisk. 

Å lete etter alle mulige slags andre unnskyldninger som stoffskifte og annet blir igrunn bare en måte å flytte ansvaret over på noe annet enn deg selv

Edit: Skriv gjerne her detaljert hva du spiser og hvor mye på en normal uke. 

Endret 16. januar 2018 av HanenIFlokken

[Gjest Made4u]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det med flere jeg kjenner også.

De spiser i henhold til alle anbefalinger, er aktiv, men kiloene vil ikke slippe.
Blodprøver viser at de er sterkt insulinresistent, og har et overskudd av insulin i blodet.  (Målt ved C-peptid)
Når de får behandling for insulinresistensen, (medisiner kombinert med lavere inntak av karbohydrater) slik at de ikke lenger har et overskudd av insulin i blodet, reagerer kroppen som vanlig på energiunderskudd, og de går ned.

Dette er ikke så ulikt det som diabetikere opplever.
Mange diabetikere opplever at de legger på seg av insulinet fordi det er vanskelig å beregne på grammet hvor mye karbohydrater de kommer til å spise, og/eller hvor mye insulin de behøver for å oppveie for de inntatte karbohydratene, og derfor får noen mg for mye, noe som igjen fører til økt fettlagring.
 

Nå er det også slik at de aller fleste overvektige er insulinresistente.  Om de ble overvektige på grunn av insulinresistens, eller om de fikk insulinresistens på grunn av overvekten, er vanskelig å si, men resultatet er det samme - vektreduksjon blir vanskelig med overskudd av insulin i blodet, og når man først har fått det er det kun en ting som hjelper: riktig behandling.
Og riktig behandling er et kosthold i glykemisk balanse, kombinert med medisiner hvis ikke kostholdet alene hjelper tilstrekkelig.
 

Anonymkode: 1d3a5...188

Bullshit, kunnskapsløst bullshit!!

Anbefalingene fra Helsedepartementet er de beste råd, det er heller et problem at mennesker ikke følger de anbefalingene enn at mennesker gjør det.

Hva gjelder insulinresistens så er det slik at overvekten skaper insulinresistensen, det er ikke insulinresistensen som skaper overvekten. Hvordan forklare at brødforbruket er tre ganger så lavt nå enn sammenlignet med starten av 1900-tallet, potetforbruket har også falt drastisk - men vi var slanke den gang tross vi da også spiste mer energi enn nå. Les om utviklingen i Norsk kosthold som slår i hjel de mytene du henter fra omstridt kommersiell livsstilsfilosofi som i fagmiljøet er utskjelt og mennesker har gått bort fra (fordi det er feil).

Når du tydelig mangler kunnskap om emnet, så slutt å gi våsete råd.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Snabeldyr skrev:

Bullshit, kunnskapsløst bullshit!!

Anbefalingene fra Helsedepartementet er de beste råd, det er heller et problem at mennesker ikke følger de anbefalingene enn at mennesker gjør det.

Hva gjelder insulinresistens så er det slik at overvekten skaper insulinresistensen, det er ikke insulinresistensen som skaper overvekten. Hvordan forklare at brødforbruket er tre ganger så lavt nå enn sammenlignet med starten av 1900-tallet, potetforbruket har også falt drastisk - men vi var slanke den gang tross vi da også spiste mer energi enn nå. Les om utviklingen i Norsk kosthold som slår i hjel de mytene du henter fra omstridt kommersiell livsstilsfilosofi som i fagmiljøet er utskjelt og mennesker har gått bort fra (fordi det er feil).

Når du tydelig mangler kunnskap om emnet, så slutt å gi våsete råd.

(Ikke meg du siterte)

Enig i at det i de fleste tilfeller er overvekten som fører til insulinresistens. Men den økte mengden insulin som utskilles vil føre til at fettforbrenningen reduseres. Dermed kan det bli vanskeligere å gå ned i vekt før man får redusert insulinnivået. Lavkarbo kan derfor være gunstig for de som sliter med insulinresistens. 

Aktivitetsnivået. Jo høyere aktivitetsnivå, jo mer karbohydrater har man behov for og tåler. Jeg sitter på ræva foran PCn hele dage, på 1900 - tallet var man i aktivitet. 

Anonymkode: 26fb4...812

[Gjest Made4u]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aktivitetsnivået. Jo høyere aktivitetsnivå, jo mer karbohydrater har man behov for og tåler. Jeg sitter på ræva foran PCn hele dage, på 1900 - tallet var man i aktivitet. 

Da er jo løsningen å bevege seg mer, heller en å begi seg ut på en utdøende motekur fra kommersiell og villedende slankeindustri som var in på starten av 2000 tallet og som har vist seg å være noe folk bare hadde midlertidig suksess med (ikke varig). Ja, man kan ta av på et så usosialt og unormalt kosthold, men det er ikke fordi man spiser mindre kalorier, det er jo bare en kamuflert lavkalorikur som alt annet.

[AnonymBruker]

Jeg har det som deg, har PCOS da, har du sjekket ut om det er noe slikt? Gikk ned ganske mange kilo bare av å gå på Diane.

Anonymkode: fb80e...7e2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Snabeldyr skrev:

Da er jo løsningen å bevege seg mer, heller en å begi seg ut på en utdøende motekur fra kommersiell og villedende slankeindustri som var in på starten av 2000 tallet og som har vist seg å være noe folk bare hadde midlertidig suksess med (ikke varig). Ja, man kan ta av på et så usosialt og unormalt kosthold, men det er ikke fordi man spiser mindre kalorier, det er jo bare en kamuflert lavkalorikur som alt annet.

Ja, definitivt. Økt aktivitetsnivå er også viktig for å redusere utskillelsen av insulin. Og helt enig med deg i at for folk som ikke sliter med insulinresistens er lavkarbo unødvendig. Men for de som faktisk gjør det er det gunstig for å få i gang fettforbrenningen. 

Anonymkode: 26fb4...812

[Gjest Made4u]

Jeg skreiv dette innlegget her om emnet glykemisk indeks, som Aftenposten hadde med store bokstaver på sin førsteside da debatten raste som sterkest på rundt 2004 eller 2005.

Siterer eget innlegg:

Sitat

Fedon Lindberg del I - Glykemisk Index

Glykemisk indeks
Glykemisk Indeks er et mål på hvor stor eller liten effekt matvarene har på blodsukkeret. Matvarer som gir rask blodsukkerstigning, får en høy GI. I motsatt fall så får matvarer som ikke sender blodsukkeret i været en lav GI. Av de energi-givende næringstoffene så er det bare karbohydrater som påvirker blodsukkeretslik, proteiner og fett har derfor ingen glykemisk index - de har heller den egenskapen at dersom man spiser dem sammen med karbohydrater, ja da senker protein og fett måltides glykemiske index. Derfor snakkes det ofte om et måltids totale glykemiske index (TGI), ved sammensatte måltider kan selv matvaner med høy GI bli ufarliggjort etter nevnte teorier, da GI’en som dere skjønner totalt sett vil senkes slik at blodsukkeret ikke stiger så raskt som om man hadde inntatt matvaren med høy GI alene.

Hvorfor tilstrebe et stabilt blodsukker?
Poenget med å bruke GI som utgangspunkt for matvarevalget, er for å tilstrebe et mest mulig stabilt blodsukker gjennom dagen. Dette har vist seg nyttig for de som har diabetes, men det er ingen kjent helseeffekt i å holde blodsukkeret mest mulig stabilt for friske personer.

Tilhengerne av GI hevder at insulinresistens (et tidlig tegn på diabetes 2) er årsak til vår tids overvektsproblem. Det er riktig at overvekt og insulinresistens ofte forekommer sammen, spørsmålet er imidlertid hva som er årsak til hva? Er det insulinresistens som fører til overvekt eller omvendt? Det er godt kjent at overvekt – særlig rundt magen - kan forårsake insulinresistens, og at denne forbedres ved vektnedgang og mosjon. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at man blir overvektig på grunn av insulinresistens.

Hvordan får matvarene sin glykemiske indeks?
Matvarene får sin glykemiske indeks ut i fra hvordan den påvirker blodsukkerstigningen to timer etter et måltid hos noen forsøkspersoner. De må spise så mye av testmatvaren at de får i seg 50 gram karbohydrater fra denne. Det betyr ulike mengder mat, avhengig av hvor mye karbohydrater matvaren inneholder. På denne måten tester man alltid samme mengde karbohydrater, men ikke samme mengde mat. Druesukker brukes vanligvis som referanseverdi og får GI = 100.

Glykemisk indeks i praksis
Målemetoden for glykemisk indeks, gjør at indeksen er vanskelig å omsette i praktiske råd. Et eksempel er at kokte gulrøtter har høyere glykemisk indeks enn sukker, men for å få i seg like mye karbohydrater fra de to matvarene må du spise 800 gram gulrøtter mot bare 50 gram sukker.

Glykemisk indeks for en matvare er heller ikke en konstant faktor, fordi den jo er basert på forsøkspersonenes respons på matvaren. For eksempel varierer GI for glukose fra 85 til 111, og for helmelk fra 11 – 40. GI vil i tillegg variere i forhold til hvor moden en frukt er, samt hvor mye man koker pastaen eller hvor tykke pastabåndene er.

Det hele blir ytterligere komplisert når man skal bruke GI i sammensatte måltider, som jeg sa fordi GI for karbohydratene i en matvare påvirkes av næringsstoffene i de andre matvarene. Proteinrik mat senker måltidets GI, det samme gjelder for fett. Har man litt sitron eller eddik i maten så vil det også bidra til å senke måltidets totale GI.

En annen ulempe er at GI ikke sier noe annet om matvarens ernæringsmessige egenskaper som for eksempel innhold av umettet fett, vitaminer, mineraler og kostfiber. Følger man den glykemiske indeksen helt slavisk, kan man lett få et usunt kosthold totalt sett.

Fedon Lindberg påstår
Fedon Lindberg, som er den fremste forsvarer av GI kostholdet, går hardt ut mot poteten samt brødet. Begge matvarene regnes som å være matvarer med høy GI, og bør derfor i følge han unngås. Lindbergs påstand er at det er mat med høy GI som er skyld i den økte forekomsten av overvekt.

Ernæringsmyndighetene sier derimot at brød samt poteter ikke er noen problem. De fokuserer i større grad på et økende sukkerforbruk samt nedgang i fysisk aktivitet som årsaker til at vi har lagt på oss betraktelig de siste tiårene.

Hvem skal man tro? Fedon Lindberg eller ernæringsmyndighetene?

Ser man på potetforbruket samt korn/brødforbruket, ja så er begge deler redusert til det halve. Vi spiste en gang mer enn dobbelt så mye kornprodukter, samt dobbelt så mye poteter som vi gjør i dag - men vi var likevel slanke den gangen - til tross for dette doble forbruket av poteter samt kornprodukter/brød.

Da er det rett å spørre: "Er det Fedon Lindberg sier rett, at det er karbohydratene - og da i stor grad også brød og potet - som gjør oss fet?" Svaret er at slik er det nødvendigvis ikke, og fremstillingen hans der han angriper brødet samt poteten er høyst vill-ledende.

La oss se litt nærmere på dette med poteten som eksempel

Vi nordmenn spiste for noen år tilbake (husker ikke eksakt årstall, men 2-3 år siden) 45 kilo poteter i gjennomsnitt. Dette forbruket har økt noen kilo siden den gang, noe jeg mener er svært positivt.

100 gram poteter inneholder 16,4 gram karbohydrater. Ser man da på inntaket vi hadde, som var 45 kilo, ja så utgjør det totale gjennomsnittsinntaket av karbohydrater fra poteter det aktuelle året 7,38 kilo karbohydrater.

7,38 kilo karbohydrater fra poteter er ikke mye, ikke om vi sammenligner dette inntaket med fjordåres sukkerforbruk som var på 45 kilo pr person i gjennomsnitt.

Da sukker inneholder 100% karbohydrater så får vi på ett år i oss 45 kilo karbohydrater fra sukker, mot 7,38 kilo karbohydrater fra poteter.

Ser man på et annet faktum, nemlig det at poteten som oftest inntas i lag med andre matvaner - matvaner som er med på å senke måltidets totale glykemiske index - og dermed er med på ufarliggjøre karbohydratenes innvirkning på blodsukkerstigningen (de få karbohydratene fra potetene i ett middagsmåltid der man kanskje bare spiser 120-150 gram poteter - vell 20 gram karbohydrater), ja så skjønner man at poteten ikke er noe å rope "Ulv-Ulv!!" - for.

Sukker derimot, er en matvane som ofte inntas alene og da i større mengder. Se for deg alle dem som benker seg foran TV med en god innleid film, med brusen og smågodtet ved sin side. Dette er en rakett for blodsukkeret, kan si det får et realt spark da man i liten grad ved et slikt måltid spiser næringsstoffer som senker GI'en. Sukker er derimot en mye større fiende, og fokuset må rettes hit (noe forøvrig alle er enige om - dette forbruket MÅ ned).

Det er snakk om vell 45 kilo karbohydrater av denne farlige sort (sukker), mot 7,38 kilo karbohydrater fra de ufarlige potetene.

Så har man brød/korn-inntaket da. I 1890 spiste vi 230 kilo korn, i 2001 derimot, spiste vi bare 86 kilo korn. Tross høyere brødforbruk så var vi slankere da. Dette stemmer også i liten grad med hva Lindberg uttaler.

Henviser til heftet "utviklingen i norsk kosthold" som kilde for tall om matinntaket. Bestill kortversjonen av denne på statens råd for ernæring, eller skriv til dem og spør om dere kan få den opprinnelige versjonen. Samt se følgende link om brødforbruket.

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=476473

Sett i perspektiv
Ser man historisk på det (siste 150 år), ja så spiste man før ikke bare mer kalorier enn hva man gjør nå - noe som jo er naturlig da man var vesentlig mer aktiv da enn nå. Dette krevde jo sin energi!!

Brødet stod mye mer sentralt i kostholdet, samt potetene. Likevel var vi slanke da, i motsetning til hva vi er i dagens samfunn.

PS: Linken virker ikke lenger da denne teksten ble jo skrevet i 2004 eller 2005, men du kan laste ned fakta om utviklingen i Norsk kosthold selv gratis i PDF-versjon så du kan sjekke mine tall, gratis å laste ned de informasjonsmatriellet.

[Gjest Made4u]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, definitivt. Økt aktivitetsnivå er også viktig for å redusere utskillelsen av insulin. Og helt enig med deg i at for folk som ikke sliter med insulinresistens er lavkarbo unødvendig. Men for de som faktisk gjør det er det gunstig for å få i gang fettforbrenningen. 

Anonymkode: 26fb4...812

Hva får deg til å tro at man må spise lavkarbo for å få i gang fettforbrenningen?

Du vet hva forbrenning er, ikke sant? Om ikke kan jeg opplyse deg, også med å sitere til deler av ett gammelt innlegg jeg skreiv om det emnet.

Sitat:

Sitat

Forbrenningen

 

Mange tror de har dårlig forbrenning og at dette er årsaken til deres overvekt. Jeg hører til stadighet argumenter som "forbrenningen min er helt ødelagt" samt "jeg har nesten ingen forbrenning" m.fl.  Dette er svært dårlige argumenter, og for all del ikke noe som forsvarer kraftig overvekt - i alle fall ikke hos friske mennesker. For å skjønne litt om dette så må man vite litt om hva forbrenningen er.  Forbrenningen kan deles i to deler, basalstoffskiftet og bevegelsesforbruket. Summen av basalstoffskiftet pluss bevegelsesforbruket er hva man kaller forbrenning.   Basalstoffskiftet er en ikke viljestyrt forbrenning, summen av den energien som må til for å holde oss i live.   Bevegelsesforbruket er en viljestyrt forbrenning, summen av den energien som blir brukt til fysisk aktivitet.  La oss se nærmere på dette:  Bevegelsesforbruket:  Bevegelsesforbruket er styrt av vår fysiske aktivitet, dess mer fysisk aktivitet vi har, jo høyere er forbrenningen fra bevegelsesforbruket.  To faktorer er avgjørende for denne forbrenningen, intensitet (belastning) og tid. Enkelt sagt, dess hardere og lengre vi trener, jo høyere forbrenning.  Som dere alle vet så kan vi alle styre aktivitetsnivået vårt og slik sett øke forbrenningen vår.      Det burde kanskje være unødvendig å si det, men jeg nevner det likevel. Bevegelse er underlagt fysiske lover, noe som nødvendigvis MÅ bety at en viss kraft må settes til livs for å skape en bevegelse. For eksempel det å flytte en kropp fra ett sted til et annet (å gå eller løpe), uten at denne kraften settes til livs så skjer ingen bevegelse. Derfor er dette en forbrenning som er energikrevende selv for personer som påberoper seg dårlig forbrenning (det er et hardt arbeid å bevege selv så lite som 50 kilo kroppsmasse 2 kilometer med en høgdestigning på 100 meter - er jo 50 kilo hundre meter rett opp, samt to kilometer bortover.) Så energi/kalorier kan forbrukes her, med det resultat at man får høyere forbrenning. Basalforbrenningen:  Basalforbrenningen er den forbrenningen som må til for å holde oss i live, vi snakker om summen av alle kroppens energikrevende prosesser.  Hjertet skal slå, kroppen skal holde kroppstemperaturen, tarmene skal jobbe, man puster, samt flere kjemiske prosesser krever energi, kroppen skal vedlikeholdes m.m. Det finnes mange energikrevende prosesser i kroppen.  Har man kunnskap om basalstoffskiftet så vet man at det er to hovedfaktorer som styrer dette, varmeproduksjon (som er svært energikrevende - en kalori er et mål på den kraften som må til for å varme en liter vann opp en varmegrad) samt bevegelse.  Bevegelsesprosesser: Tarmene som jobber (trekker seg sammen og utvider seg) og hjertet slår og pumper blod rundt i årene (transport) er eksempler på energikrevende prosesser underlagt basalstoffskiftet.   Det aller meste (nesten hele) av basalstoffskiftet er å skape varme samt "bevegelse", kjemiske prosesser og annet som krever energi er på langt nær så energikrevende som de to nevnte faktorer - og påvirker derfor forbrenningen i vesentlig mindre grad. Ja, faktisk er mange av de andre energikrevende prosessene i kroppen underlagt nettopp bevegelse og varme, da de kan kreve transport eller kan være varmekrevende.  ------------------------------------------------ Dårlig forbrenning:  Jo da, det finnes dem som har dårlig forbrenning av en eller annen grunn. Dette kan være sykdom, eller de kan rett og slett ha dårlig forbrenning av diverse andre årsaker. Er mange faktorer som påvirker forbrenningen.  Når folk har dårlig forbrenning så settes kroppen forbrenningen ned noe, la meg ta et eksempel med noen som over tid har lavt næringsinntak (en anorektiker). Hva skjer når kroppen reduserer forbrenningen? Jo, kroppstemperaturen senkes og pulsen endres (og med denne påvirkes blodomløpet). Kroppen sparer energi på de to store energi/kalori-krevende prosessene i basalstoffskiftet, nemlig bevegelse samt varmeproduksjon - for det er her det er energi å spare. Hva gjelder kjemiske prosesser etc. så er det så godt som ingen energi å spare da disse er mindre energikrevende, eksempelvis er det at kroppen nyttegjør seg av Proteiner et av flere eksempler på en slik prosess (men denne er en av de mest energikrevende da ca 20,3% av energien svinner, men den gjør det fordi kroppen da skaper mer varme. - // -  Dårlig forbrenning har mange følgessykdommer, det er plager som kommer i kjølevannet av at kroppen forbrenner mindre. Blodomløpet er jo da svekket, og det kan føre med seg plager i form av utslett, smerter, samt seinere leging av skader og sår m.m. Ja, jeg kunne listet opp plager - men skal nøye meg med å si at i sin mest alvorlige konsekvens så kan det medføre død. 20% av anorektikere som har kommet over en viss alvorlighetsgrad av anorexia dør - og før dette har mange av plagene som kommer i kjølevannet av lavt stoffskifte/forbrenning inntruffet.   Noen er syke (stoffskiftesykdommer), disse opplever mye av det samme - men kan ha flere plager som kan gjøre det hele mer komplisert for dem. Ingen forventer at de nødvendigvis skal ha en enkel kamp mot snikende overflødige kilo, da nettopp en følgessykdom av sykdommen deres kan komplisere forbrenningen for dem. Sier dette fordi jeg vil ikke rette skytset jeg nå skal komme med mot dem, å ha dårlig stoffskifte samtidig som man som følge av dette kan ha smerter/lidelser/omstendigheter som gjør fysisk aktivitet vanskeligere for dem (f.eks. leddsmerter). Ja, jeg er klar over at de kan ha det vanskelig og ha et godt argument for at kampen mot overvekten kan oppleves vanskelig fordi deres situasjon gjør at både bevegelsesforbruket og basalstoffskiftet er lavt - i sum har de da lav forbrenning. Dog utgjør de mest alvorlige stoffskiftesykdmmene bare en forskjell på 2-3% av hva noen med normal forbrenning har. Men klart, over tid så gjør dette ofte en forskjell for noen (å utvikle overvekt tar som regel lang tid - unntakene er ved endring i situasjon ov vaner hvor forskjellen kan komme raskt fordi livsstilsvanene da ofte endres med hverdagen som blir annerledes), men det er mange med dårlig forbrenning som er slanke - på samme måte som mennesker med god forbrenning kan være fete. Mange friske mennesker påberoper seg feilaktig ødelagt eller lav forbrenning - ja de vil jeg nå frem til. Vil minne dem på at lavt stoffskifte over tid er forbundet med heller kjedelige plager, og synes det er for ille at mange skal ha en oppgitt holdning der slanking nærmest er umulighet da de selv mener de vil gå opp i vekt med inntak av lite kalorier. Det stemmer bare ikke!!  For å si det rett ut så er det bare å ta et legebesøk, termometeret i ræva og måling av puls, eller enda mer pressist ved at du løper på tredemølle og de måler utåndingen bl.a. Lav forbrenning er fullt ut påviselig. Det forteller sitt, de energikrevende prosessene er oppegående dem, og de lever uten at forbrenningen i nevneverdig grad er så ille preget som dem påberoper seg. Ja, selv ved pulverkur-dietter så flyger folk ned i vekt - på tross av den "store" påvirkningen en slik diett har på kroppen.

Det er kosthold og livsstil som varierer stort, ikke forbrenningen for den er i sin hovedsak underlagt fysiske lover og varierer absolutt ikke like mye som livsstilsvanene. Kunnskapsløst å tro annet.

Hovedsaken til at forbrenningen minsker ved lite næring er fordi da reduseres også kroppsvekten, da blir det også mindre å flytte rundt og varme opp - å missoppfattet tro at kjemiske prosesser i kroppen i stor grad påvirker forbrenningen er feil og når det er bare snakk om 2-3% fra eller til i svært alvorlige situasjoner så bør man heller se på kostholdet hvor noen kan spise 130% mer enn noen andre i energi, og fysisk aktivitet som også varierer mye... Det er i kostholdet og fysisk aktivitet mennesker kan utgjøre forskjeller. Punktum!!

[Gjest HanenIFlokken]

Husk at det tar et et minutt å spise 500 kcal med sjokolade, og at det tar 1,5 time med jogging for å forbrenne den samme sjokoladen. 

 

[Tøytigern]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor det har skjedd.. 

Det begynte etter at jeg flyttet hjemmefra, kjøpte alltid med meg et eller annet etter skolen som var lett å lage og så gikk jeg til sengs. Her kom det mange kilo på. Men enda verre var det da jeg møtte samboeren min. Han liker å kose seg og liker å «overraske» meg med ting. Kan være god, usunn mat eller noe godteri. Han prøver jo bare å være snill, men jeg ber han om å ikke gjøre det. Og når han først kjøper det eller det er i hus er jeg for svak til å ikke spise det. 

 

Anonymkode: 7ac48...917

Øøø. Du forteller jo ganske grundig her om hvorfor det har skjedd...

Hvorfor du ikke går ned: Kroppen din lever av glukose i leveren før den begynner å ta av fettet på kroppen. I ditt tilfelle vil det ta tid å merke endringer. Du spiser så lite at kroppen tror det er nød og krise. Da bremser forbrenningen. I tillegg utløses aldosteron som gjør at kroppen tviholder på alle ressurser og lagrer seg vann i tillegg.  Du har også mye fett på kroppen som produserer østrogen. Østrogenfett gjør at du får tendens til å legge på deg. Du får også problemer med reguleringen av insulin og effekten av insulin.

Noen har forresten en lidelse som heter lipødem, som gjør at de legger på seg masse rundt hoftepartiet og ser store ut, uten at det skyldes matinntak. Har legen din undersøkt dette? Har du vært hos indermedisiner og gynekolog for å utelukke sånt som PCOS og insulinresistens? Det gir også øket kroppsvekt.

Det du må tenke er at dette vil ta laaaang tid. Ikke gi opp. Og slutt med for få kcal. Spis små, hyppige måltider og være aktiv og be fastlegen din om hjelp.

Endret 16. januar 2018 av Tøytigern

[Tøytigern]

11 timer siden, DonaldDuck skrev:

Les deg opp på ketolyse. Jeg og en kollega har gått ned henholdsvis 25 og 50 kg på dette i løpet av det siste året. 
Det fungerer, og du trenger ikke å gå sulten. Du trenger ikke å tenke så veldig mye på mengde i starten, da dette justerer seg selv. Veldig enkel diett å følge. Man kutter ut nesten alt av karbohydrater, slik at kroppen endrer forbrenningsmetode til å brenne lagret ett i steden for karbohydrater. Gjør det gjerne i samråd med lege.

Men det er jo intenst usunt for nyrene, da.

[Tøytigern]

11 timer siden, DonaldDuck skrev:

Ikke vanlig lavkarbo. På lavkarbo bruker kroppen fortsatt karbohydrater som drivstoff. På ketolyse, tvinger du kroppen til å bruke lagret fett som drivstoff, da det ikke er nok karbohydrater for kroppen å forbrenne.

Om du har holdt på et par måneder og ikke gått ned noe, er det jo noe som ikke stemmer. 

La oss si at du går for kaloriunderskudd i steden for (noe som krever mye viljestyrke). Om du da er streng og holder deg til en strikt plan, så har ikke kroppen noe annet valg enn å gå ned i vekt. Om du fortsatt legger på deg da, så spiser du i så fall mer enn du tror. Akkurat det er ren matematikk. Spis mindre enn kroppen forbrenner = vektnedgang.

På ketolyse tvinger du kroppen til å fungere som når en diabetiker ikke får behandling. Alle vet at diabetikere gjerne raser ned i vekt før de får diagnose og hjelp. Å være diabetiker uten behandling er ikke helt bra. Det er ikke ketolyse heller.