Gå til innhold

Han har aldri hatt kjæreste før


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dere som har erfaring: Hvorfor bør man satse på disse sjenerte mennene som ikke klarer å ta initiativ? De som ikke tør å ta på deg, kysse deg, foreslå dater utenom det vanlige ... men gjerne er med når du foreslår. Hvorfor skal vi ikke vente på en som viser oss tydelig at han vil ha oss?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har erfaring: Hvorfor bør man satse på disse sjenerte mennene som ikke klarer å ta initiativ? De som ikke tør å ta på deg, kysse deg, foreslå dater utenom det vanlige ... men gjerne er med når du foreslår. Hvorfor skal vi ikke vente på en som viser oss tydelig at han vil ha oss?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Takk, for at du spør så direkte og konkret :D 

Anonymkode: 2ec5d...038

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dere som har erfaring: Hvorfor bør man satse på disse sjenerte mennene som ikke klarer å ta initiativ? De som ikke tør å ta på deg, kysse deg, foreslå dater utenom det vanlige ... men gjerne er med når du foreslår. Hvorfor skal vi ikke vente på en som viser oss tydelig at han vil ha oss?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Jeg endte opp med å bli forelsket i en sånn mann, men siden jeg også var sjenert så skjedde det aldri noe fysisk. Ikke engang en klem, for i hvert fall for meg så "tar" jeg ikke klemmer. De må være signalisert at er ønsket. Jeg var for lenge forelsket i ham og kastet bort en del tid, men til slutt klarte jeg å bli kvitt hektet. Nå har jeg blitt kjæreste med en mann som heller ikke har forholdserfaring, men som tar initiativ til det fysiske og gjør det helt klart at han vil være kjæresten min.

Anonymkode: 8853c...3a6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde prøvd, men vært varsom, for det er som regel ofte en grunn til at folk ikke har hatt kjæreste før, det ser jeg blant både kvinnelige og mannlige bekjente av meg som har hatt veldig få eller ingen kjærester som nærmer seg eller har passert 40. Man skjønner hvorfor hvis man graver litt i dybden, at det er som oftest alltid en grunn. 

Anonymkode: a2804...ab2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Hva ser du etter? Vurdert andre etnisiteter?

Anonymkode: 2ec5d...038

Han tror sikkert at damer fra andre land kan behandles som slaver. Det er ikke damene som ikke har sjans på ham, der er vel heller han som ikke har sjans på en normal dame. 

Anonymkode: 68e16...648

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg endte opp med å bli forelsket i en sånn mann, men siden jeg også var sjenert så skjedde det aldri noe fysisk. Ikke engang en klem, for i hvert fall for meg så "tar" jeg ikke klemmer. De må være signalisert at er ønsket. Jeg var for lenge forelsket i ham og kastet bort en del tid, men til slutt klarte jeg å bli kvitt hektet. Nå har jeg blitt kjæreste med en mann som heller ikke har forholdserfaring, men som tar initiativ til det fysiske og gjør det helt klart at han vil være kjæresten min.

Anonymkode: 8853c...3a6

Datet dere eller var dere venner/ kjente, han du lenge var forelsket i? Ante du at han var interessert i deg? Eller var du ikke sikker på det heller?

 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg hadde prøvd, men vært varsom, for det er som regel ofte en grunn til at folk ikke har hatt kjæreste før, det ser jeg blant både kvinnelige og mannlige bekjente av meg som har hatt veldig få eller ingen kjærester som nærmer seg eller har passert 40. Man skjønner hvorfor hvis man graver litt i dybden, at det er som oftest alltid en grunn. 

Anonymkode: a2804...ab2

Det er som oftest en grunn, ja. Men det trenger  jo ikke likevel bety at disse er helt uegnet for forhold. Kanskje kan de fungere i et forhold med den rette, en som virkelig vil være sammen med akkurat ham. Men det krever så klart at de etter hvert kommer i møte. Et forhold MÅ være både gi og ta. Hvis ikke er det ikke et elte forhold.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Interessen fra han var noe laber må jeg si.  Han tok kontakt gjerne, men veldig liten innsats. Kunne finne på å sende meg en melding og spør hvordan dagen min gikk og håpte jeg fikk en fin kveld osv. Kunne ta initiativ til å treffes i starten, men det avtok etter en stund. Kunne invitere meg til han, så jeg plukka med pizza og kom til han, krevde veldig lite innsats fra han. Litt av og på, sær og hvis jeg sendte melding til han i 20tiden var han sliten og sendte jeg melding om han ville komme å overnatte var det for sent. Etter noen måneder ble jeg lei. Og sa at hvis han hadde vært interessert ville han gjort en større innsats. Han var enig. Han hadde ikke følelsene som burde være der. Og vi avsluttet ting. Vi klemte og sa vi var venner. Han fortsatte å sende melding og holde vennlig kontakt. Jeg sa at jeg måtte ha en klar avslutning og vi kunne være venner på ett senere tidspunkt. 

Så fikk det en stund og jeg fikk noen meldinger senere. Han ville møtes. Jeg møtte han og han sa han hadde tenkt den siste tiden på hvilken feil han gjorde som lot meg gå. Jeg var litt lunken, men følte han hadde brukt nok tid på å konkludere og vi startet opp igjen. 

Han var helt annerledes etterpå. Men ikke en dans på roser altså. For det er krevende. Mannen har vært alene i 35 år. Så ting tar tid.. Han har noen sære vaner og rutiner, hatt livet som han vil.   innimellom føler jeg ting ikke går fremover, han er skikkelig håpløs innimellom.. men alt i alt så utrolig god og snill fyr. Og har ingen skader fra tidligere kvinner, så det er jo ett pluss. 

Jeg kan prate i evigheter om positive og negative sider med å date og å være kjærest med en som har vært singel i en evighet. Hehe

Anonymkode: 9521f...7e3

Denne historien holdt på å ende trist, skjønner jeg. Kanskje han sa den første gangen at han ikke hadde de rette følelsene, for å komme bedre utav situasjonen selv? For at han liksom skulle ha en grunn til å være så lite engasjert? Har dere snakket noe om det i ettertid?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er ingen grunn til å anta at en som har vært singel lenge automatisk må "læres opp", er egoistisk, uoppmerksom og alt det andre som noen har fryktet her. Vedkommende kan være en flott person selv om han eller hun ikke har hatt hellet med seg i kjærligheten. 

Men så kan det selvsagt være ting med personligheten som gjør at vedkommende har vært singel så lenge også. At man ikke er egoistisk og uoppmerksom (for eksempel) fordi man aldri har vært i et forhold, men at man aldri har vært i et forhold fordi man har vært egoistisk og uoppmerksom. 

Man må vel bare gi folk en sjanse, hvis man liker dem, tenker jeg. Men er man så sjenert at man knappest tørr å snakke, så hadde nok det vært en dealbreaker for meg. For meg er det helt avgjørende at man kan kommunisere og at begge drar ca like mye på den fronten.

Anonymkode: 471d8...fc2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg endte opp med å bli forelsket i en sånn mann, men siden jeg også var sjenert så skjedde det aldri noe fysisk. Ikke engang en klem, for i hvert fall for meg så "tar" jeg ikke klemmer. De må være signalisert at er ønsket. Jeg var for lenge forelsket i ham og kastet bort en del tid, men til slutt klarte jeg å bli kvitt hektet. Nå har jeg blitt kjæreste med en mann som heller ikke har forholdserfaring, men som tar initiativ til det fysiske og gjør det helt klart at han vil være kjæresten min.

Anonymkode: 8853c...3a6

Men tok ikke du intiativ da? Han var vel kanskje usikker på deg? Det er jo ikke sånn at det er nødt å være mannen som tar initiativ.

Anonymkode: d8867...6ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er ingen grunn til å anta at en som har vært singel lenge automatisk må "læres opp", er egoistisk, uoppmerksom og alt det andre som noen har fryktet her. Vedkommende kan være en flott person selv om han eller hun ikke har hatt hellet med seg i kjærligheten. 

Men så kan det selvsagt være ting med personligheten som gjør at vedkommende har vært singel så lenge også. At man ikke er egoistisk og uoppmerksom (for eksempel) fordi man aldri har vært i et forhold, men at man aldri har vært i et forhold fordi man har vært egoistisk og uoppmerksom. 

Man må vel bare gi folk en sjanse, hvis man liker dem, tenker jeg. Men er man så sjenert at man knappest tørr å snakke, så hadde nok det vært en dealbreaker for meg. For meg er det helt avgjørende at man kan kommunisere og at begge drar ca like mye på den fronten.

Anonymkode: 471d8...fc2

Det er alltid en grunn.

Det forholdet du beskriver, Anonymkode: 9521f...7e3, er som å høre om de forholdene jeg har vært i. Han fyren din har unnvikende tilknytning, og bryr seg rett og slett ikke tilstrekkelig mye om verken deg eller forholdet mellom dere. Ikke på det nåværende tidspunkt, i alle fall.

Du kan stille krav til han, noe det virker som du gjør, og det kan bli bedre. Det beste ville nok være om han innså hvor mye han kunne ha å tjene på å innse problemene sine, åpne opp, og styrke tilknytningen. Men sjansen er dessverre der, for at han ikke vil innse gledene ved, og viktigheten av, en nær relasjon.

En annen ting er hva som driver deg til å forsøke. Er du vant med at folk ikke gir deg ting, helt av seg selv, slik at du er blitt den som må stille krav?

 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har erfaring: Hvorfor bør man satse på disse sjenerte mennene som ikke klarer å ta initiativ? De som ikke tør å ta på deg, kysse deg, foreslå dater utenom det vanlige ... men gjerne er med når du foreslår. Hvorfor skal vi ikke vente på en som viser oss tydelig at han vil ha oss?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Enig med deg i at dette er viktige spørsmål å stille seg. 

Alle bør kunne forvente dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, DewPoint skrev:

Det er alltid en grunn.

Det forholdet du beskriver, Anonymkode: 9521f...7e3, er som å høre om de forholdene jeg har vært i. Han fyren din har unnvikende tilknytning, og bryr seg rett og slett ikke tilstrekkelig mye om verken deg eller forholdet mellom dere. Ikke på det nåværende tidspunkt, i alle fall.

Du kan stille krav til han, noe det virker som du gjør, og det kan bli bedre. Det beste ville nok være om han innså hvor mye han kunne ha å tjene på å innse problemene sine, åpne opp, og styrke tilknytningen. Men sjansen er dessverre der, for at han ikke vil innse gledene ved, og viktigheten av, en nær relasjon.

En annen ting er hva som driver deg til å forsøke. Er du vant med at folk ikke gir deg ting, helt av seg selv, slik at du er blitt den som må stille krav?

 

Enig med deg i at dette er viktige spørsmål å stille seg. 

Alle bør kunne forvente dette. 

Kan du fortelle litt om hvordan det var og hvordan gikk det? :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du fortelle litt om hvordan det var og hvordan gikk det? :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Tja, jeg har stadig fått høre at jeg gjør for lite for at en relasjon skal fungere, samtidig har jeg følt meg komplett invadert av alle former for intimitet. Siden jeg er kvinne og var sammen med menn, så gikk dette nokså mye fredeligere for seg enn jeg noterer meg at det gjør den motsatte veien. Jeg var alltid hva man vil kalle easy going, for jeg var aldri sjalu, aldri eiesyk, aldri kontrollerende. På den annen side så brydde jeg meg ikke så mye heller. Så til slutt gikk jeg.

Når man er av den typen som jeg er, altså at det naturlige er å være alene og det å være sammen med andre er noe ubehagelig, så må man jobbe med seg selv, møte frykten, hvis man skal få det godt i en relasjon.

Jo, et pågående menneske kan muligens få en til å innse at man frykter og flykter, men de kan ikke i seg selv overbevise om at man bør endre seg. Er forhold mellom to ytterkanter kan i verste fall utvikle seg til en ekstrem push&pull-relasjon, hvor den ene stadig søker å nå inn til den andre og den andre stadig setter grensen lengre ute. Det vil, etter min erfaring, ende opp med at den unnvikende setter standarden og sitter på makten. Ikke sikkert dette er noe de er interessert i selv, og da vil de fordufte. Men noen utnytter det bare til sin fordel og det blir en ekstremt usunn relasjon.

Jeg ser at jeg nå forklarer dette utfra en tanke om at jeg alltid var den sterke i relasjonen, og det stemmer nok. Samtidig var det ikke slik det føltes. Det føltes da, og det føles stadig, som om jeg ble angrepet og invadert, som om den andre ikke kunne overleve alene, og at jeg måtte stille opp. Det er tungt.

Nå ble det mye om meg og mitt her, men jeg tror det nok er ganske mange av de som er single langt opp i årene som har det litt som dette. Det samme gjelder forøvrig for mennesker som verner som besatt rundt alenetid, privatliv, osv. I mitt hode skykdes en slik holdning et underliggende problem som først må løses før man inngår i en relasjon. Jeg er derfor enig med de som er skeptiske til det :) 

PS! Pluss at jeg mener man bør stille seg selv spørsmål om hvorfor man faller for slike. Ofte skyldes det også et underliggende problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som har erfaring: Hvorfor bør man satse på disse sjenerte mennene som ikke klarer å ta initiativ? De som ikke tør å ta på deg, kysse deg, foreslå dater utenom det vanlige ... men gjerne er med når du foreslår. Hvorfor skal vi ikke vente på en som viser oss tydelig at han vil ha oss?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Men så igjen hvorfor bør de sjenerte mennene satse på deg som ikke klarer å ta initiativ? Hvorfor skal ikke de vente på en som tydelig viser at de vil ha han slik at han blir sikker på at initiativet er ønsket?

Anonymkode: 20e1f...ee7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så igjen hvorfor bør de sjenerte mennene satse på deg som ikke klarer å ta initiativ? Hvorfor skal ikke de vente på en som tydelig viser at de vil ha han slik at han blir sikker på at initiativet er ønsket?

Anonymkode: 20e1f...ee7

Hvorfor bør de ikke heller jobbe med seg selv for å ikke være så sjenert? Er det riktig at det må komme en annen voksen person som må fikse disse sjenerte menneskene?

Anonymkode: c91a7...03f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så igjen hvorfor bør de sjenerte mennene satse på deg som ikke klarer å ta initiativ? Hvorfor skal ikke de vente på en som tydelig viser at de vil ha han slik at han blir sikker på at initiativet er ønsket?

Anonymkode: 20e1f...ee7

Du misforstår det jeg sier. Jeg snakker her om begynnende relasjoner der kvinnen tar alt av initiativ. I en god relasjon tar begge initiativ. I en sårbar startfase er det viktig at ikke bare den ene drar lasset. For noen menn er dette tydelig komfortabelt. De er interesserte, men tør ikke tilkjennegi dette, og lar istedet dama gjøre alt. Resultatet av dette kan etter hvert bli at selv en i utgangspunktet kjempeinteressert dame, kan gå lei. Selv om mannen til en viss grad responderer på hennes initiativer, så ‘får’ hun ingenting tilbake. Hun får aldri vite hvordan det er å føle at en annen anstrenger seg for henne.   I slike situasjoner blir alt så skeivt. Kan godt hende det er veldig fint og komfortabelt for mannen, men for kvinnen så er det et viktig element i en relasjon/kurtise som mangler.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstår det jeg sier. Jeg snakker her om begynnende relasjoner der kvinnen tar alt av initiativ. I en god relasjon tar begge initiativ. I en sårbar startfase er det viktig at ikke bare den ene drar lasset. For noen menn er dette tydelig komfortabelt. De er interesserte, men tør ikke tilkjennegi dette, og lar istedet dama gjøre alt. Resultatet av dette kan etter hvert bli at selv en i utgangspunktet kjempeinteressert dame, kan gå lei. Selv om mannen til en viss grad responderer på hennes initiativer, så ‘får’ hun ingenting tilbake. Hun får aldri vite hvordan det er å føle at en annen anstrenger seg for henne. I slike situasjoner blir alt så skeivt. Kan godt hende det er veldig fint og komfortabelt for mannen, men for kvinnen så er det et viktig element i en relasjon/kurtise som mangler.

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Enig med deg. Har uthevet den setningen jeg tenker er viktigst. 

De kvinner som opplever dette - og det er mange, jeg har sett noe sånt som tre tråder siden sist jeg skrev, som omhandler kvinner som tar alt initiativ og ikke klarer å nå inn til mannen - bør enten sette tydelige krav til at han skal engasjere seg mer, og se til at han faktisk gjør det, eller så bør de gå.

Det kan være hun som blir lei, det kan være han som blir lei, det kan bli en fryktelig destruktiv relasjon eller det kan bli en middels destruktiv relasjon. Felles for disse relasjonene er uansett dette; Det kan aldri bli noe godt og harmonisk forhold ut av det på sikt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og la meg legge til at det jeg skrev over her, etter min mening, også gjelder for alle de menneskene som;

- skjuler sosiale medier

- skjuler telefonen

- er sterkt opptatt av privatliv

- søker mot individuelle tilpasninger og ikke mot tilpasninger for fellesskapet, f.eks. trumfer gjennom å skulle legge seg til ulik tid etc

- blir sint når man forsøker å ta opp et problem

- og lignende scenarioer

Et forhold skal ikke bestå av en låst dør og et fortvilet menneske som banker på denne døren. 

Dere som har så sterkt behov for å holde partner på en armlengdes avstand, har et problem. Jobb med dere selv eller la partneren få slippe å være sammen med dere. Og dere som er sammen med slike mennesker, dere har også et problem. Jo mer du banker på den låste døren, jo mer nedverdiger og skader du deg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og han er snart 40 år ... Ufattelig sjenert og ja... Hva tenker dere om det? Noen som har vært borti slikt, ble dere sammen og hvordan gikk det? :) Er litt redd for at han er blitt fastlåst på seg selv og eget... Ikke åpen til å gi og ta, vet ikke kom med innspill :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Prøv å deit han og se hvordan det går. Eneste måten å finne det ut på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, DewPoint skrev:

Og la meg legge til at det jeg skrev over her, etter min mening, også gjelder for alle de menneskene som;

- skjuler sosiale medier

- skjuler telefonen

- er sterkt opptatt av privatliv

- søker mot individuelle tilpasninger og ikke mot tilpasninger for fellesskapet, f.eks. trumfer gjennom å skulle legge seg til ulik tid etc

- blir sint når man forsøker å ta opp et problem

- og lignende scenarioer

Et forhold skal ikke bestå av en låst dør og et fortvilet menneske som banker på denne døren. 

Dere som har så sterkt behov for å holde partner på en armlengdes avstand, har et problem. Jobb med dere selv eller la partneren få slippe å være sammen med dere. Og dere som er sammen med slike mennesker, dere har også et problem. Jo mer du banker på den låste døren, jo mer nedverdiger og skader du deg selv.

Å banke og banke på en låst dør. Det var en fin måte å si det på. Sånn føles det. Dessverrre så er det sånn at grunnen til at jeg fortsetter, er at noen ganger er døren åpen. 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...