Gå til innhold

Han har aldri hatt kjæreste før


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Og han er snart 40 år ... Ufattelig sjenert og ja... Hva tenker dere om det? Noen som har vært borti slikt, ble dere sammen og hvordan gikk det? :) Er litt redd for at han er blitt fastlåst på seg selv og eget... Ikke åpen til å gi og ta, vet ikke kom med innspill :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tenker at du ikke vet hvis du ikke gir ham en sjanse. Enten kan du være åpen, prøve og se hvordan det blir. Eller så lar du være og tar med deg redslen din for "slikt" videre i livet. Ikke sikkert det funker for dere,  men det trenger ikke å være fordi han er 40 år, sjenert og aldri hatt kjæreste før.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke du skal dømme han sånn uten videre :) Min kjæreste hadde heller aldri vært sammen med noen før meg. Han er 28 år. Det har vært småting som jeg ikke har vært fornøyd med, men da har vi snakket om det. Ellers er han en veldig bra kjæreste.. 

Heller en fyr som aldri har hatt kjæreste enn en som har 5 unger med 8 damer, og masse drama med exer generelt. Nei takk. 

Anonymkode: a36a4...d2a

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og han er snart 40 år ... Ufattelig sjenert og ja... Hva tenker dere om det? Noen som har vært borti slikt, ble dere sammen og hvordan gikk det? :) Er litt redd for at han er blitt fastlåst på seg selv og eget... Ikke åpen til å gi og ta, vet ikke kom med innspill :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Har dere blitt kjærester nå? Eller er dette en du dater?   Lurer litt på dette selv, med å date en veldig sjenert en. Min er 38 år og aldri hatt kjæreste. Jeg tar alt initiativet. Hvordan er det med dere? Møttes på nettet eller noe sånn? 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Dater, han tar ikke initi!. Via nett ja :) Hva synes du selv? Jobber din? Er du skeptisk for hvordan det skal gå? 

Ja, tror jeg vil gi det ei sjanse :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min var 35 når vi møttes og aldri hatt noe seriøst. Det var to år siden.

Det har vært humpete. Det må jeg si. Forbered deg på endel ting du tar naturlig å ikke komme naturlig. Endel ting må inn med teskje eller prates og kommuniseres om. Han min har en uvane med å ikke kunne prate om ting, men skal krangle og vinne som man gjør med søsken. Endel ting kommer ikke naturlig, blir gjerne glemt i noen sammenhenger og glemmer å tenke på meg eller at han har noen andre å ta hensyn til i mange sammenhenger.. husk de har vært alene i mange år, så de har nok lagt opp sine rutiner, sine vaner og lignende. Ting kan ta litt lengre tid. Behov for alenetid. Savner ikke partner i den grad andre kanskje gjør osv. Det har vært mange såre temaer og utfordringer som har dukket opp..dessverre..

Så.. Endel ting er det å "lære opp" og innta seg. Men.. alt i alt, så synes jeg ikke det Helt avskrekkende. Fordelen er at de har ikke så mye bagasje. Ikke har rutiner eller ting som de har hatt med tidligere partnere som de viderefører i deres forhold. 

Anonymkode: 9521f...7e3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker for svar. Dater, han tar ikke initi!. Via nett ja :) Hva synes du selv? Jobber din? Er du skeptisk for hvordan det skal gå? 

Ja, tror jeg vil gi det ei sjanse :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Dersom dere møttes på en datingside på nettet så burde han i alle fall være motivert til å date og å finne en partner? Var det han som tok kontakt med deg der?

Min jobber, jobber ikke din? Men han er både sjenert og noe 'sær'. Blir aldri helt klok på han. Han virker alltid interessert når jeg tar initiativ. Men tar altså ikke noe selv. Jeg har tenkt på om jeg fortjener noe bedre. En som anstrenger seg mer for meg. 

Har du et eller flere lange forhold bak deg selv?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten min var 35 når vi møttes og aldri hatt noe seriøst. Det var to år siden.

Det har vært humpete. Det må jeg si. Forbered deg på endel ting du tar naturlig å ikke komme naturlig. Endel ting må inn med teskje eller prates og kommuniseres om. Han min har en uvane med å ikke kunne prate om ting, men skal krangle og vinne som man gjør med søsken. Endel ting kommer ikke naturlig, blir gjerne glemt i noen sammenhenger og glemmer å tenke på meg eller at han har noen andre å ta hensyn til i mange sammenhenger.. husk de har vært alene i mange år, så de har nok lagt opp sine rutiner, sine vaner og lignende. Ting kan ta litt lengre tid. Behov for alenetid. Savner ikke partner i den grad andre kanskje gjør osv. Det har vært mange såre temaer og utfordringer som har dukket opp..dessverre..

Så.. Endel ting er det å "lære opp" og innta seg. Men.. alt i alt, så synes jeg ikke det Helt avskrekkende. Fordelen er at de har ikke så mye bagasje. Ikke har rutiner eller ting som de har hatt med tidligere partnere som de viderefører i deres forhold. 

Anonymkode: 9521f...7e3

Kan du fortelle noe om hvordan du 'kapret' ham? Måtte du selv ta initiativet hele tiden? Hvordan visste du at han var interessert?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten min var 35 når vi møttes og aldri hatt noe seriøst. Det var to år siden.

Det har vært humpete. Det må jeg si. Forbered deg på endel ting du tar naturlig å ikke komme naturlig. Endel ting må inn med teskje eller prates og kommuniseres om. Han min har en uvane med å ikke kunne prate om ting, men skal krangle og vinne som man gjør med søsken. Endel ting kommer ikke naturlig, blir gjerne glemt i noen sammenhenger og glemmer å tenke på meg eller at han har noen andre å ta hensyn til i mange sammenhenger.. husk de har vært alene i mange år, så de har nok lagt opp sine rutiner, sine vaner og lignende. Ting kan ta litt lengre tid. Behov for alenetid. Savner ikke partner i den grad andre kanskje gjør osv. Det har vært mange såre temaer og utfordringer som har dukket opp..dessverre..

Så.. Endel ting er det å "lære opp" og innta seg. Men.. alt i alt, så synes jeg ikke det Helt avskrekkende. Fordelen er at de har ikke så mye bagasje. Ikke har rutiner eller ting som de har hatt med tidligere partnere som de viderefører i deres forhold. 

Anonymkode: 9521f...7e3

Det er dette jeg er redd for. At han er vandt til å kun tenke på seg selv, glemme meg og ikke anstrenger seg for noe... Men var din super duper sjenert? Hvordan er det nå? Tenker dere gifte-mål og slikt senere? 

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er 40 år, og har ikke enda hatt konkret kjæreste i voksen alder, tror neppe norske kvinner har en sjanse på meg. Ellers må hun være radikal annerledes enn de kvinnene jeg har kommet i møte. 

Anonymkode: a7b33...c18

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom dere møttes på en datingside på nettet så burde han i alle fall være motivert til å date og å finne en partner? Var det han som tok kontakt med deg der?

Min jobber, jobber ikke din? Men han er både sjenert og noe 'sær'. Blir aldri helt klok på han. Han virker alltid interessert når jeg tar initiativ. Men tar altså ikke noe selv. Jeg har tenkt på om jeg fortjener noe bedre. En som anstrenger seg mer for meg. 

Har du et eller flere lange forhold bak deg selv?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Ja, har hatt et ødeleggende forhold før. Jeg tok kontakt med han, hva med deg? Hadde du noe forhold før? Takk for at vi kan dele dette med hverandre :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du fortelle noe om hvordan du 'kapret' ham? Måtte du selv ta initiativet hele tiden? Hvordan visste du at han var interessert?

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Interessen fra han var noe laber må jeg si.  Han tok kontakt gjerne, men veldig liten innsats. Kunne finne på å sende meg en melding og spør hvordan dagen min gikk og håpte jeg fikk en fin kveld osv. Kunne ta initiativ til å treffes i starten, men det avtok etter en stund. Kunne invitere meg til han, så jeg plukka med pizza og kom til han, krevde veldig lite innsats fra han. Litt av og på, sær og hvis jeg sendte melding til han i 20tiden var han sliten og sendte jeg melding om han ville komme å overnatte var det for sent. Etter noen måneder ble jeg lei. Og sa at hvis han hadde vært interessert ville han gjort en større innsats. Han var enig. Han hadde ikke følelsene som burde være der. Og vi avsluttet ting. Vi klemte og sa vi var venner. Han fortsatte å sende melding og holde vennlig kontakt. Jeg sa at jeg måtte ha en klar avslutning og vi kunne være venner på ett senere tidspunkt. 

Så fikk det en stund og jeg fikk noen meldinger senere. Han ville møtes. Jeg møtte han og han sa han hadde tenkt den siste tiden på hvilken feil han gjorde som lot meg gå. Jeg var litt lunken, men følte han hadde brukt nok tid på å konkludere og vi startet opp igjen. 

Han var helt annerledes etterpå. Men ikke en dans på roser altså. For det er krevende. Mannen har vært alene i 35 år. Så ting tar tid.. Han har noen sære vaner og rutiner, hatt livet som han vil.   innimellom føler jeg ting ikke går fremover, han er skikkelig håpløs innimellom.. men alt i alt så utrolig god og snill fyr. Og har ingen skader fra tidligere kvinner, så det er jo ett pluss. 

Jeg kan prate i evigheter om positive og negative sider med å date og å være kjærest med en som har vært singel i en evighet. Hehe

Anonymkode: 9521f...7e3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde ikke hatt kjæreste for meg. Han var 26/27 da vi møttes, jeg var eldre og hadde vært gift blant annet. Litt overgang ja, men mindre enn man skulle tro. Han må jo få komme med sitt også, ikke bare at jeg skal "lære ham opp". Han sjekket opp meg, vi møttes live.  Vi liker begge alenetid/"alene sammen". Han er vant til å bo med andre, så han er ikke noe sær sånn. Han var litt skremt første året, haha. Nå er han mye tryggere på meg og oss. Det var også en liten omkalfatring etter to år. Siden har det vært som et hvilket som helst forhold. 

Anonymkode: a36d7...51a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har hatt et ødeleggende forhold før. Jeg tok kontakt med han, hva med deg? Hadde du noe forhold før? Takk for at vi kan dele dette med hverandre :)

Anonymkode: 2ec5d...038

Jeg har vært i er godt og langvarig forhold. Pluss er kortere forhold. Så jeg er ikke skadet sånn sett.    Denne mannen... sommer totalt tiltaksløs og initiativløsnnår det kommer til dating... jeg har liksom fått det for meg at han er mannen i mitt liv.

Du skriver at din er supersjenert. Hva legger du i det? Hva er det han ikke tør?

 

Anonymkode: 1fb6e...b2d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi jenter er morsomme..

vi HATER tanken på at det har vært andre kvinner i vår kjærs liv.. sykelig sjalu.. er det spor av henne - under overflaten??

 

men jammen skal han ikke være uerfaren heller..han skal vite hvordan det blir harmonisk .. han skal være en Gud i senga, han skal ikke være jomfru- men heller ikke ligget med andre :/ 

jeg var også fryktelig redd for en uerfaren gutt..

Anonymkode: d5416...58c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette jeg er redd for. At han er vandt til å kun tenke på seg selv, glemme meg og ikke anstrenger seg for noe... Men var din super duper sjenert? Hvordan er det nå? Tenker dere gifte-mål og slikt senere? 

Anonymkode: 2ec5d...038

Ja han har tatt meg med i familieselskapet for å så glemme meg helt. Og når jeg gjorde han oppmerksom på det var responsen "må jeg holde deg i hånda hele kvelden "  så sånn super flott er det ikke hele tiden. Senere har vi pratet om det og han har unnskyld seg og forstått det. For motsatt er han super sjenert. Jeg tok initiativ til å kysse, ligge sammen og alle steg i forholdet. Jeg ga han skuff i leiligheten min, gjorde forholdet offisielt, tok han med hjem til foreldre og lignende først.. Han er veldig sjenert og hater alle sammenkomster med min familie og mine venner. Og det tok lang tid før han gikk tom for unnskyldning for å ikke bli med på ting blant mine venner. Mye surmuling og irritasjon fra min side. Før han endelig ga seg og gjort en innsats. 

Han er treg. Og når jeg har gjort han oppmerksom på at han ikke tar initiativ osv så har har hørt på meg. Så innimellom disker han opp med noe når jeg har klaget. Hehe. 

Nå har vi som sagt vært sammen i over to år. Vi er somregel sammen fredag til søndag og en eller kanskje to kvelder i uken. Vi avslutter gjerne helga søndag i seks syv tiden fordi han har behov for alene tid. Og i ukedagene sover vi ikke sammen fordi han synes enda det er litt rart å sove med noen og vil sove alene før jobb..

Jeg brukte mye tid i jula på å prate med min søster og mor om dette. Går dette forholdet noen vei? Vi bor ikke sammen en gang. Så jeg har også pratet med han om det i ettertid. Han sier det er vanskelig. Vært alene i 35 år også har han ett stort behov for alene tid og ikke  behov for mer enn det vi har nå. Det har jeg gjort klart at jeg har. Denne helgen gjorde han seg klar for å dra hjem søndag sol planlagt, det ble litt frem og tilbake.. Jeg sa dette er ikke normalt. Da ville han bli. Men jeg sa jeg ikke ønsker å ha han hos meg når jeg vet det ikke er noe han selv vil. Det endte likevel med at han ble..

Denne uken inviterte han meg til å være hos han tirsdag til torsdag. Da fikk han alenetid mandag og torsdag kveld. Så minner jeg han om at vi har planer torsdag kveld. Da forandrer han det til at jeg kan være hos han onsdag til fredag. Så.. ting går vel litt fremover. Men fryktelig fryktelig sakte.

Anonymkode: 9521f...7e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er fornøyd for den han er, men min redsel er å bli oversett og at det er bare han som finnes. Men vil ikke ha en ego "unge" .... Vil ikke ha mye dill og dall, men som er der for meg og jeg for han...

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er 40 år, og har ikke enda hatt konkret kjæreste i voksen alder, tror neppe norske kvinner har en sjanse på meg. Ellers må hun være radikal annerledes enn de kvinnene jeg har kommet i møte. 

Anonymkode: a7b33...c18

Hva mener du? Hva ser du etter? Vurdert andre etnisiteter?

Anonymkode: 2ec5d...038

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns ikke du skal dømme han sånn uten videre :) Min kjæreste hadde heller aldri vært sammen med noen før meg. Han er 28 år. Det har vært småting som jeg ikke har vært fornøyd med, men da har vi snakket om det. Ellers er han en veldig bra kjæreste.. 

Heller en fyr som aldri har hatt kjæreste enn en som har 5 unger med 8 damer, og masse drama med exer generelt. Nei takk. 

Anonymkode: a36a4...d2a

Vet dette er off topic, og jeg skjønte jo poenget ditt. Men hvordan kan man ha 5 unger med 8 damer :laugh: 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, gi fyren en sjanse. Liker du han ikke så liker du han ikke. Har prøvd det samme selv, vi snakket leeenge over meldinger før det ble til en date, og da innså jeg at jeg ikke kunne klare å få følelser for den fyren whatsoever. Man må ta en ting av gangen, har du allerede vært på en date og du fortsatt ikke føler det slik jeg gjorde så anbefaler jeg deg å bare fortsette :)  å være veldig sjenert og ikke hatt dame før (sannsynligvis av samme årsak), er ikke nødvendigvis tegn på noe usunt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...