Gå til innhold
AnonymBruker

Hvordan skal jeg (kvinne) tørre å flørte når jeg ser helt gjennomsnittlig ut?

Anbefalte innlegg

Siljesorensen

Tror alle menn blir glade for å bli flørtet med, uansett hvordan jenta ser ut. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Charlene87
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha! Nei, det er absolutt ikke sant, men du skal ha for fri tolkning. Jeg trener fast allerede, men er nok den vanlige, normale mannen som er matchen for meg. :) 

 

Jeg tenker jeg har nådd mitt fulle potensiale både når det gjelder sminke, klær og hår. Bedre enn dette klarer jeg faktisk ikke, og det er vel og det som irriterer meg litt. Så kanskje utgangspunktet mitt ikke en gang er gjennomsnittlig, men under, og at det først er ved hjelp av disse ytre forbedringene at jeg har nådd gjennomsnittet. Noe slikt. Selv fullstendig oppdollet er jeg ikke flott, og føler meg fremdeles like usikker. Da gjenstår vel muligheten min til sosial forbedring, samt at jeg burde finne andre veger enn utseende å bygge selvtillit på.   

TS

Anonymkode: cc989...95c

Da foreslår jeg trening, det er kjempebra for selvtillten din, har du den, så blir det enklere for deg å flørte.. 

Jeg i hvertfall blir beskyldt for å flørte når jeg ikke gjør det.. xD men det er fordi jeg smiler og er positiv, kommer med komplianger, stryker dem på ryggen osv. og er skikkelig tullete ^^ 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sykkelkopp
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slettet appen fordi jeg synes det å gjøre en vurdering utfra et bilde var vanskelig. Det å få masse matcher bare for å få match ser jeg ikke helt poenget med. Jeg er ute etter å finne noen, og ikke bare for å få bekreftelse og oppmerksomhet.

Anonymkode: be4c7...37e

Så ikke gjør det utseendefokusert da, møt mange for en date light, aka liten tur eller kort kaffe

Du øker antall matcher for å øke sjansen for å finne noen som er interessert. Er du veldig kresen og utseendefokukusert vil du få de det er mest etterspørsel etter som det skal mye til for at du får noe annet enn sex med via tinder

Endret av Sykkelkopp

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Minesveiper
4 hours ago, AnonymBruker said:

 Bra svar, og takk for at du ikke fokuserer på å forbedre utseende men heller forbedring av sosiale ferdigheter. Jeg tenker at jeg kan kommunisere, flørte og leke, men at jeg "sperrer" meg selv fra å gjøre det i frykt for å bli oppfattet som helt dust. Igjen, det går tilbake til selvtilliten (eller mangelen på den) at jeg blir veldig selvbevisst og kvier meg for å være hun som flørter når personen egentlig håpet på den pene dama. Du har rett i at jeg burde lære meg å ta initiativ (selv om jeg har mer lyst til å synke i jorden), samt tørre å flørte, bli bedre på å lese signaler og ikke tolke alt i verste mening.

Anonymkode: cc989...95c

Jeg synes at Matthew Hussey har noen gode poenger, og menn og kvinner har i alle fall en ting til felles som stopper dem i å ta initiativ til det motsatte kjønn, og det er frykten man føler på når man seriøst vurderer å gå bort til en man ikke kjenner. Denne frykten er like sterk for menn som for kvinner, men fordi initiativ byrden generelt ligger hos menn slipper kvinner i større grad unna med å måtte presse seg selv til å gjøre dette. Det kvinner er veldig flinke å gjøre er å komme på ulike strategier de kan bruke for å slippe å måtte ta initiativ. En klassiker er å få venninne til å invitere fyren man liker på fest, og så "tilfeldigvis" komme i snakk med han der.

Et argument som ofte blir brukt mot at kvinner skal ta initiativ er at menn liker å jakte. Noen menn liker å jakte, men det virker ikke som så mange forstår at grunnen til at menn ikke kommer bort til dem på byn eller hvor som helst egentlig er fordi de ikke tør. Det er en barriere der som må brytes før man kan begynne å snakke sammen, og om det er mannen eller kvinnen som bryter den barrieren spiller egentlig ingen rolle. Om mannen liker å jakte, så kan man latt han jakte etter at barrieren er brutt. Dvs etter at du har tatt initiativ, og ført samtalen en liten stund kan du gi ballen over til han og se om han plukker den opp. Om han ikke er interessert vil han la samtalen dø ut, og ikke plukke den opp igjen. Jeg mener oppriktig at kvinner har et kjempe potensiale her som veldig få benytter seg av. Når de fleste man konkurrerer med er passive sier det seg selv at man vil få en fordel når man tar initiativ. Et annet argument som blir brukt er at menn bare vil si ja takk til oppmerksomheten og ha sex, men en ting vi menn sjeldent snakker om er at kvinner også bare vil ha sex, og vi må også sile ut de som er "useriøse" i en eller annen forstand. Enten om de bare vil ha sex, vil være venner, ha oppmerksomhet osv. Det er slik det er å ha initiativ byrden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
48 minutter siden, Sykkelkopp skrev:

Så ikke gjør det utseendefokusert da, møt mange for en date light, aka liten tur eller kort kaffe

Du øker antall matcher for å øke sjansen for å finne noen som er interessert. Er du veldig kresen og utseendefokukusert vil du få de det er mest etterspørsel etter som det skal mye til for at du får noe annet enn sex med via tinder

Jeg er ikke utseendefokusert. Det er jo det som er problemet. På Tinder har folk stort sett bare bilder og ingen tekst, så da må det være et eller annet som gjør at jeg blir interessert. 

Vet jo av erfaring at jeg ikke faller for de kjekkeste, og at det går mye på utstråling osv. 

Problemet er at det ble vanskelig å bedømme utfra noen bilder, og jeg sveipet ikke på de kjekkeste, men sveipet sikkert noen som i teorien kunne vært interessant. 

Jeg fikk noen matcher, men det hjelper lite når folk ikke er interessert eller gidder å skrive. Når jeg må skrive hver eneste gang nesten og får korte svar tilbake så blir i hvert fall jeg lei. 

Jeg bare tror ikke at det er noe for meg, og jeg er ikke interessert i å gå på mange dater og bli skuffet gang på gang. 

Anonymkode: be4c7...37e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 14.1.2018 den 19.59, Rainstorm skrev:

Jeg synes innlegget ditt er interessant. Det virker ikke som du er ute etter dette med å bare tro på deg selv, og syns godt om deg selv, og tenke positivt, men litt dypere enn det. Hva er riktig i relasjoner mellom mennesker, på en måte. At du er gjennomsnittlig når det kommer til utseende virker det også på en måte som at du innfinner deg med.

Jeg har tenkt litt på dette samme, at når jeg er gjennomsnittlig, og om i det hele tatt gjennomsnittlig, kanskje til og med litt under det utseendemessig, hvorfor skal ikke noen bare finne noen som er alle mine kvaliteter PLUSS utseendet? Men kanskje dette til syvende og sist faktisk handler om det det ikke handler om, å tro godt om seg selv. For hvis man har troen på at en selv har noen kvaliteter andre vil være heldige for å finne i en partner, så tror man kanskje bedre om sine sjanser på markedet. Neida, så velger ikke partneren min meg fordi jeg er den fineste i flokken, kanskje det til og med er et minus (og kanskje som mange her sier at skjønnhet er i øyet til den som ser, og de faktisk mener vi tar feil om vår skjønnhet), men han velger oss fordi vi har en sjarm som er uten like, eller ser verden på en spesiell måte. Kanskje han velger oss fordi vi er spesielt morsomme, eller spesielt omsorgsfulle. De finner noe i oss som er spesielt, og noe de forelsker seg i, og de begynner å elske hvem vi er. Og da er ikke det viktigste at vi er den peneste lenger. 

Jeg tenkte på dette du skrev om at hvis han fikk velge fritt ville han ikke valgt deg, og det gir ikke helt mening for meg, fordi vi er jo alle frie! Klart han velger fritt. Kanskje hvis han gikk rundt i rommet ville han ikke kommet i snakk med deg. Det er gjerne dette du tenker på. Men både feminister og andre mener i dag at det ikke er sånn at det bare er mannen som skal ta kontakt. Mange mener også at forhold som baserer seg på vennskap (altså noen som du allerede kjenner) er noe positivt. Og dette gir rom for å bli kjent med mer enn utseendet til noen. Dette gir rom for de av oss som ikke har utseendet som var sterkeste side. Og det er ikke som at fordi du flørter og tar kontakt så blir de andre ufrie, helt egentlig så får de jo bare flere alternativer. De kan fremdeles gå og flørte med de peneste jentene i rommet. Og kanskje de ikke gjør det, fordi han finner ut at du er jo skikkelig kul. Selv om han ikke ville valgt å bli kjent med den som er under overflaten, så velger han jo likevel deg, og er fri til å velge deg vekk etter at du tok initiativet. 

Kanskje vi må innfinne oss med at vi ikke er de fineste i rommet, og det ikke er utseendet vårt kjæresten vår faller for. Men det er bedre å innfinne seg med det, enn å sette seg selv i en bås dømt til å være alene for alltid. For jeg vil faktisk heller finne en partner, enn å være trist og lei og bitter fordi at verden ikke skapte meg til topp 50% peneste mennesker på jorda. :) 

 

Jeg har lenge forsøkt å innfinne meg med at jeg er gjennomsnittlig, men jeg har ikke klart å godta, og frykter at jeg muligens aldri kommer dit hen at det føles greit. Konstant blir jeg dratt mellom at det oppleves "nøytralt", for så i neste øyeblikk "verdens undergang" igjen. Den evige dragkampen er utmattende til tider og gir meg litt "ja, ja, faen heller"-holdning til det hele. Følelsene irriterer seg, mens logikken sier "ikke bruk all din energi på å forsøke å fikse noe som ikke lar seg fikse, ta heller tak i det du faktisk kan gjøre noe med". 

Man er ikke kun utseende sitt (åpenbart), og et glansbilde alene er platt og kjedelig i lengden, men jeg har bare alltid hatt en tanke om at det er lettere å vise sine positive indre sider om man samtidig føler seg vel (eller bedre) med det ytre. Jeg blir i hvert fall veldig selvbevisst når jeg føler meg "rævva" utseendemessig. Da stenger jeg samtidig litt av den jeg er som person og menneske og vil helst gjemme meg fra omverdenen. F.eks. jeg kan le og ha de gøy-- ser meg i speilet (som man må når man står foran en vask)-- liker ikke det jeg ser -- får lyst til å dra hjem. Og det må jeg bare si, man blir påtvungen ALT for ofte til å granske eget utseende, og det burde vært dager der man kollektivt gikk sammen for å henge putetrekk foran alle speil. La folk få en pause for christ's sake! Hvis jeg tar vekk utseende ditt, hvem er du da? Kanskje alle hadde hatt godt av å fundere på det. Så tilbake, det er jo de andre kvalitetene du nevner som står igjen; personligheten, egenskapene, det indre. Om noen blir glad i oss på bakgrunn av vårt indre, er det jo et kjempekompliment og verdens fineste ting, men overfladisk som jeg er ønsker jeg likevel at han som blir glad i meg samtidig synes jeg er søt, nydelig, vakker (bare for å ta helt av her). Jeg vet ikke med deg, men jeg føler meg bedre om jeg kan ha et håp om at det er oppnåelig. Da vil det kanskje ikke lengre være så viktig å være objektiv fin, bare man er verdens søteste for 1 person.    

 Jeg skjønner hva du mener med at andre ikke blir ufrie fordi jeg flørter, og at de fremdeles er frie til å velge meg vekk etter at jeg tar initiativ. Kanskje jeg overtenker og har satt meg fast i et negativt tankemønster her (bare kanskje :P), men ser liksom for meg to ulike scenarier i hodet mitt. 1. Han er vennlig, men skanner rommet for penere selskap og drar når han finner det. 2. Han er vennlig, har skannet rommet og fant penere damer, men vet det blir mye mer konkurranse og bestemmer seg derfor for å bli sittende med et lettere bytte. Men, jeg vet, her har jeg jo både bestemt utfallet på forhånd, samt intensjonen til tilfeldig mann, og slike evner kan jeg vel tvilsomt besitte. Det hele går vel tilbake til frykten for å ikke være bra nok, og jeg vil jo heller ikke ende opp bitter og alene mens jeg lurer på hva som "kunne blitt" hadde jeg bare kommet meg ut og fått vist hvem jeg er. 

TS

Anonymkode: cc989...95c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

hocane

Den som intet våger intet vinner

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 15.1.2018 den 20.06, Xcase33 skrev:

Har du litt mer hjerne enn gjennomsnittet så skal det ikke mye til å utkonkurrere de peneste, utseende har lite å si med mindre det er det eneste du har gående for deg. Å ha selvinnsikt er et bra tegn... ;) har du noe annet å vise til som gjør at du skiller deg ut positivt ? 

 

Hmm, men det er vel ingen sammenheng mellom utseende og intelligens? "De peneste" kan vel og være såpass smart at vi stiller likt på det området, mens de samtidig gruser meg i utseende. Så lenge en dame ikke er regelrett "blond" regner jeg med det er litt mer attraktivt med en penere enn en gjennomsnittlig sånn utseendemessig. 

Jeg har vel noen positive egenskaper jeg som alle andre. Blir vel at jeg er ganske omsorgsfull, empatisk og sympatisk. Pluss at jeg er veldig lattermild og har god humor (i følge meg selv :P). 

TS

Anonymkode: cc989...95c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
HalldirV2
På 14.1.2018 den 13.15, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg (kvinne i midten av 20-årene) tørre å flørte med menn når jeg kun ser helt gjennomsnittlig ut? Jeg kommer aldri til å bli vakker eller pen, bare gjennomsnittlig grei liksom, er det ikke da litt nedtur at nettopp jeg tar kontakt/smiler til deg etc.? Utseendemessig kan jeg aldri konkurrere med de peneste jentene, såpass selvinnsikt har jeg. Sikkert noen som tenker at det uansett er hyggelig at jeg viser interesse, eller at det i alle fall ikke hjelper meg om jeg ikke smiler og virker uinteressert. Det skjønner jeg. Men jeg får liksom ikke bukt med de tankene i hodet som sier "det var ikke deg han la merke til først i dette rommet", "hadde han kunne valgt fritt, hadde han ikke stått her sammen med deg". Den følelsen av å være hun som duger når første, andre,...tiende valget ikke var oppnåelig. 

Nå høres jo tankene mine veldig negative ut, men jeg tror egentlig ikke det er så unaturlig med tanke på hvor viktig utseende er for vår attraksjon. Klart man ønsker å være attraktiv for det motsatte kjønn. Noen ganger tar jeg meg faktisk i å dagdrømme om å være en av de pene jentene. Hun som får oppmerksomhet, som guttene tenker "wow" om, og som slipper å være så ekstremt usikker på "hvordan ser jeg ut nå?" i en hver situasjon. Patetisk much? I know.

Vil bare bemerke at det ikke er slik at jeg tenker at pene mennesker har det utelukkende enkelt i livet, eller at alle menn finner de samme jentene attraktive. Jeg vet, vi liker litt forskjellig og vi tiltrekkes av andre egenskaper i tillegg til utseende. Men samtidig er det noen universale trekk som går igjen, slik som symmetri, typiske feminine trekk etc. Og det er ikke det at jeg KUN er negativ (bare personligheten, haha!) men jeg har kanskje noen uheldige trekk jeg blir veldig obs på i møte med det motsatte kjønn. Og i og med at jeg VET jeg kun er gjennomsnittlig unngår jeg nok menn og til en viss grad. Kanskje er jeg snar med å se ned/ en annen veg, kanskje gjemmer jeg meg mellom to venninner etc. Dere skjønner tegningen, det hele blir en selvoppfyllende profeti. Jeg føler meg ikke bra, så jeg unngår og dermed blir det vanskelig å kunne møte noen.. Såå hjelp.   

Anonymkode: cc989...95c

Ved alle guder...eksakt hva er et normalt utseende? For noen har du kanskje stjerner i øynene, kanskje de blendes av smilet ditt, kanskje synes de du har fin hud, rumpe...whatever. Hva en finner ubetydelig finner en annen mann attraktivt. Dessuten er utseende ofte sekundært for oss voksne karer, bortsett fra enkelte mer primitive molboere. Har du en personlighet som faller i smak er det gjerne i seg selv nok.

Selvtillit er sexy, at du har pupper nok til å flørte er attraktivt, at du er smart, omsorgsfull blablabla...topp. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Charlene87
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har lenge forsøkt å innfinne meg med at jeg er gjennomsnittlig, men jeg har ikke klart å godta, og frykter at jeg muligens aldri kommer dit hen at det føles greit. Konstant blir jeg dratt mellom at det oppleves "nøytralt", for så i neste øyeblikk "verdens undergang" igjen. Den evige dragkampen er utmattende til tider og gir meg litt "ja, ja, faen heller"-holdning til det hele. Følelsene irriterer seg, mens logikken sier "ikke bruk all din energi på å forsøke å fikse noe som ikke lar seg fikse, ta heller tak i det du faktisk kan gjøre noe med". 

Man er ikke kun utseende sitt (åpenbart), og et glansbilde alene er platt og kjedelig i lengden, men jeg har bare alltid hatt en tanke om at det er lettere å vise sine positive indre sider om man samtidig føler seg vel (eller bedre) med det ytre. Jeg blir i hvert fall veldig selvbevisst når jeg føler meg "rævva" utseendemessig. Da stenger jeg samtidig litt av den jeg er som person og menneske og vil helst gjemme meg fra omverdenen. F.eks. jeg kan le og ha de gøy-- ser meg i speilet (som man må når man står foran en vask)-- liker ikke det jeg ser -- får lyst til å dra hjem. Og det må jeg bare si, man blir påtvungen ALT for ofte til å granske eget utseende, og det burde vært dager der man kollektivt gikk sammen for å henge putetrekk foran alle speil. La folk få en pause for christ's sake! Hvis jeg tar vekk utseende ditt, hvem er du da? Kanskje alle hadde hatt godt av å fundere på det. Så tilbake, det er jo de andre kvalitetene du nevner som står igjen; personligheten, egenskapene, det indre. Om noen blir glad i oss på bakgrunn av vårt indre, er det jo et kjempekompliment og verdens fineste ting, men overfladisk som jeg er ønsker jeg likevel at han som blir glad i meg samtidig synes jeg er søt, nydelig, vakker (bare for å ta helt av her). Jeg vet ikke med deg, men jeg føler meg bedre om jeg kan ha et håp om at det er oppnåelig. Da vil det kanskje ikke lengre være så viktig å være objektiv fin, bare man er verdens søteste for 1 person.    

 Jeg skjønner hva du mener med at andre ikke blir ufrie fordi jeg flørter, og at de fremdeles er frie til å velge meg vekk etter at jeg tar initiativ. Kanskje jeg overtenker og har satt meg fast i et negativt tankemønster her (bare kanskje :P), men ser liksom for meg to ulike scenarier i hodet mitt. 1. Han er vennlig, men skanner rommet for penere selskap og drar når han finner det. 2. Han er vennlig, har skannet rommet og fant penere damer, men vet det blir mye mer konkurranse og bestemmer seg derfor for å bli sittende med et lettere bytte. Men, jeg vet, her har jeg jo både bestemt utfallet på forhånd, samt intensjonen til tilfeldig mann, og slike evner kan jeg vel tvilsomt besitte. Det hele går vel tilbake til frykten for å ikke være bra nok, og jeg vil jo heller ikke ende opp bitter og alene mens jeg lurer på hva som "kunne blitt" hadde jeg bare kommet meg ut og fått vist hvem jeg er. 

TS

Anonymkode: cc989...95c

Du sier selv på slutten at det bunner til at du "ikke er bra nok " ut i fra det du skriver her. Jeg skjønner deg veldig godt Ts, men hvis du mener virkelig at du ikke liker deg selv i speilet og du blir dårlig av det, så kan du vurdere å operere deg? vet høres brutalt ut, men min vennine har oprert nesen hennes og hun så mye bedre ut!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xcase33
9 hours ago, AnonymBruker said:

Hmm, men det er vel ingen sammenheng mellom utseende og intelligens? "De peneste" kan vel og være såpass smart at vi stiller likt på det området, mens de samtidig gruser meg i utseende. Så lenge en dame ikke er regelrett "blond" regner jeg med det er litt mer attraktivt med en penere enn en gjennomsnittlig sånn utseendemessig. 

Jeg har vel noen positive egenskaper jeg som alle andre. Blir vel at jeg er ganske omsorgsfull, empatisk og sympatisk. Pluss at jeg er veldig lattermild og har god humor (i følge meg selv :P). 

TS

Anonymkode: cc989...95c

Like søker like kommer veldig til sin rett. Enkle mannfolk de vil ikke merke nivåforskjellene fra seg selv og langt over dem selv. Kun fra dem selv og nedover, og det er ofte nedover de sikter. Da de kan føle at de får ivaretatt sin dominante posisjon i forholdet. 

Om DU ser vakre kvinner med b.la:
- Dårlig ordforråd
- Lite reflekterte,
- Dårlig totalforståelse,
- Ingen til få egne meninger.
- Begrensa utdanning
- Få ambisjoner
- Trege i oppfattelsen
- Lav impulskontroll

Da er dette er tegn på at mannen de er sammen med er av nokså samme kaliber som disse kvinnfolkene sånn mentalt sett. 
Denne type mannfolk vil du ikke fungere sammen med. Du vil sannsynligvis ende opp med å være flau mesteparten av tiden og føle at du går rundt å passer på en unge. Du vil måte late som om du synes alt det lavmålet han presterer å si er morsomt. Man må ha omtrent samme IQ for å kunne dele den samme humoren.....husk det. 

Mannfolk på ditt naturlige nivå vil registrere og verdsette forskjellene på hun pene og deg, utfra en del av det jeg listet opp.

Noen virker å ha alt men de er veldig få og one in a million unntak, som f.eks Natalie Portman, Sharon Stone......dette er ikke kvinnfolk som hadde endt opp med J.A Riise f.eks. 

Utseende i relasjon til IQ ses iforhold til alderen på individiet. De "blonde" kvinnfolkene fra 18-24år trenger ikke så mye mer "know-how" enn å vite hvordan makeup`n sitter best på dem...det kreves litt mer mao å se bra ut som 35åring, 40, 50åring...skjønner? ;)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Missy77

Utstråling har mye mer å si enn utseende! Flørt, smil, vær hyggelig og utstrål god selvtillit. Da kommer du mer enn langt nok!! 😊😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×