Gå til innhold
AnonymBruker

Tiden etter utroskap.

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Dere (spesielt dere med barn) som har opplevd at ektefellen/kjæresten/samboeren deres har vært utro mot dere, og som ga forholdet en ny sjanse:

• var de utro bak ryggen deres igjen?

• hvor lang tid etter første utroskap ble oppdaget og «jeg lover å aldri gjøre det igjen» krangel, ble h*n utro igjen?

Eller er det faktisk mange her som har opplevd at partneren faktisk endret seg da h*n var utro og aldri tenkte tanken igjen?

Anonymkode: c59cd...e4f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hun angret såå mye på det hun hadde gjort, det var meg hun ville dele resten av livet med, hun pratet mye om at hun håpet vi kunne gifte oss i nærmeste framtid, få en unge til (nr.2), nå hadde hun innsett hva for en idiot (hennes eks som ga hun mye oppmerksomhet da jeg jobbet og pusset opp huset vårt på kveldstid - for å bli ferdig til jul som var etter hennes ønske).. ifølge henne 7 mnd etterpå så klarte hun ikke leve med hva hun hadde gjort mot meg og slo opp. Jeg flyttet ut og 2 uker etter så pratet hun og han ilag igjen på snapchat,facebook osv. Ungen min begynte å nevne navnet hans etter 3 uker så da skjønte jeg at han hadde vert på besøk. Hun fortalte at han og hun holdt på og at hun har introdusert han for barnet. Nå er hun nyforelsket, har det så bra ifølge hun selv og livet smiler igjen (5mnd etter bruddet våres) 

jeg trodde hun virkelig hadde innsett at gresse ikke var grønnere mtp at hun ville ha flere barn med meg, men hun sa det for å prøve å «sprite» opp følelsene for meg og for forholdet. Det knuste meg fullstendig og jeg sliter fortsatt veldig nå pga dette. Nå må jeg forholde meg til hun og han nye typen som jeg hater🙈 jævelen ligger å drar seg i huset JEG pusset opp, gikk ned 28kg for å bli ferdig så vi kunne feire julaften i nytt hus.

Anonymkode: 8f0eb...4d3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Tross vilje, hjelp fra terapeuter, innsats og mange fine studer, så gikk det ikke for oss. Vi var begge glade i hverandre og ønsket å fortsette, men jeg fikk aldri de svarene jeg ønsket fra henne. Hun ville bare glemme og bli ferdig. Samtalene ble færre, og det omfattende utroskapet samt tiden før jeg fant ut ble klarere og klarere. Før jeg ba henne flytte ut kom det også fram at hun ikke hadde fortalt hele omfanget (for å skåne meg, eller for at det rett og slett var for jævlig).

Det er bare du som vet hvet hvor grensene dine går og hva du tåler. Eller du har en formening om det. Hadde man det godt kan man få det slik igjen, men begge parter må jobbe hardt. Det var nok feil av henne å ikke fortelle alt, fordi man da ikke klarer å starte helt på nytt, og en part har mange spørsmål som er vanskelige å besvare godt med nye løgner eller omgåelser.

H*n må virkelig forstå hva som kreves for å komme videre. Finn en terapeut med "baller" og har aktive formeninger og livserfaring. Jeg har personlig ikke trua på de tradisjonelle skolelærte. Må være noen med erfaring, minst.

Finnes mye hjelp på nett og her på forumet også, men dere må nesten bli enige om framgangsmåte og mål. Jeg liker et virkemiddel som heter "just compensation", selv om vi aldri kom helt i mål. Google it.

*klem*

Anonymkode: 7e7b6...5ae

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

nei nei nei

Anonymkode: 8574b...d69

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Min eks var utro og angret. 

Det eneste jeg angret på i ettertid var at jeg tok ham tilbake. Han viste seg å være notorisk utro.

Nå har jeg lært. Aldri mer han og aldri ta tilbake utro partner. Jeg har barn med den mannen.

Anonymkode: acd77...7dd

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eks var utro og angret. 

Det eneste jeg angret på i ettertid var at jeg tok ham tilbake. Han viste seg å være notorisk utro.

Nå har jeg lært. Aldri mer han og aldri ta tilbake utro partner. Jeg har barn med den mannen.

Anonymkode: acd77...7dd

Kan signere denne. Han var utro, angret og kom med de vakreste kjærlighetserklæringer og løfter, jeg ga han en ny sjanse, tre måneder etter fant jeg bevis på nytt utroskap igjen, noe han nektet for når jeg konfronterte han og prøve å rette det over på meg "hvis du stoler så lite på meg, så vet jeg hvertfall at DU er utro mot MEG!" , jeg hadde bevisene svart på hvitt samtale med jenta, og med kameratene sine. Jeg ringte jenta, som la på når jeg sa jeg var samboeren hans, men heldigvis syntes en av kompisene hans synd på meg at jeg ikke fortjente dette så han var ærlig å sa at ja det stemmer og jeg syns du fortjener å vite det, så jeg konfronterte han igjen og han sa "nei det sier han bare fordi han vil at det skal bli slutt mellom oss så han kan pule deg selv" , men det han ikke visste var at jeg hadde installert spion-app på telefonen hans og så at han kjefta på kompisen sin for å si sannheten og skrev til hun dama at "ikke bry deg om henne, hun er bare en gal eks som prøver å ødelegge for meg"....
Så det var nok bevis for meg..... Enda nektet han og sa at jeg var paranoid når jeg sa jeg visste alt.
Jeg greide ikke å gå fra han akuratt på den tiden selvom alt var åpenbart utroskap og bedrag, og holdt ut 4 mnd til lidende daglig i et forhold med en jeg visste løy til meg og ofrtsatt var utro bak ryggen min. Til slutt fant jeg styrke til å gå, og etter kjærlighetssorgen hadde jeg det bedre alene enn tiden sammen etter utroskapet(/utroskapene).

Jeg har ikke involvert meg i andre menn siden da, men vet at jeg vil komme til å bryte kontakten så fort noe skurrer eller noe holdes skjult for meg med en mann i fremtiden, for å være den naive bedratte parten det skal jeg aldri utsette meg for igjen...
 

Anonymkode: b91e2...364

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun angret såå mye på det hun hadde gjort, det var meg hun ville dele resten av livet med, hun pratet mye om at hun håpet vi kunne gifte oss i nærmeste framtid, få en unge til (nr.2), nå hadde hun innsett hva for en idiot (hennes eks som ga hun mye oppmerksomhet da jeg jobbet og pusset opp huset vårt på kveldstid - for å bli ferdig til jul som var etter hennes ønske).. ifølge henne 7 mnd etterpå så klarte hun ikke leve med hva hun hadde gjort mot meg og slo opp. Jeg flyttet ut og 2 uker etter så pratet hun og han ilag igjen på snapchat,facebook osv. Ungen min begynte å nevne navnet hans etter 3 uker så da skjønte jeg at han hadde vert på besøk. Hun fortalte at han og hun holdt på og at hun har introdusert han for barnet. Nå er hun nyforelsket, har det så bra ifølge hun selv og livet smiler igjen (5mnd etter bruddet våres) 

jeg trodde hun virkelig hadde innsett at gresse ikke var grønnere mtp at hun ville ha flere barn med meg, men hun sa det for å prøve å «sprite» opp følelsene for meg og for forholdet. Det knuste meg fullstendig og jeg sliter fortsatt veldig nå pga dette. Nå må jeg forholde meg til hun og han nye typen som jeg hater🙈 jævelen ligger å drar seg i huset JEG pusset opp, gikk ned 28kg for å bli ferdig så vi kunne feire julaften i nytt hus.

Anonymkode: 8f0eb...4d3

Dette var ille  og leit å høre, kan dere ikke selge huset og få pengene for det?

Anonymkode: 22fce...68a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hell

Bør man virkelig gi en sjanse til utro partner? Kanskje man føler seg verdiløs etter å gi ny sjanse. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
32 minutter siden, Hell skrev:

Bør man virkelig gi en sjanse til utro partner? Kanskje man føler seg verdiløs etter å gi ny sjanse. 

Ja det gjorde jeg.... Følte at jeg hadde mistet selvrespekten min helt.... Derfor var det så vanskelig å gå andre gangen jeg tok han i utroskap også, fordi jeg følte at jeg var så dum som tilga første gangen at jeg bare kunne takke meg selv på en måte .. Gikk fra å være en normal kvinne med normal selvfølelse til å bli en som følte seg underlegen, underkastet seg i alt, og mistet meg selv og ikke var verdt noe...

Anonymkode: b91e2...364

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har ingen mistanke om fortsettelse av utroskap eller nye sidesprang ( ja. Han har endret seg i det punktet) men jeg sliter med at han ikke tar innover seg fakta og råd hva som trengs for å bygge opp tillit og  etterhvert oppnå intimitet og fortrolighet, at vi igjen blir den personen til hverandre vi altid kan føle oss trygge hos.

 Konkret går det på at han fortsetter av mange grunner på samme arbeidsplass som utroskapspartner. Fordi han er over henne mener han at det burde ikke være et problem. Tiltak at han skal unngå sosiale lag og turer  og fortelle meg om de har hatt kontakt tar han veldig tungt og mener det er urimelig og gjør hans liv veldig vanskelig i lengden. Det er for 1.5 år siden jeg fant det ut. Er jeg urimelig og lte raus? 

Anonymkode: 572fe...d84

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Samboeren min hadde ei på si i et år. Han sa til henne at det var slutt mellom oss, derfor var de så lenge sammen og de anså seg selv som kjærester. Vi har barn, så vi måtte omgås og han måtte ofte sove over her pga jobb og alt det praktiske. 

Etter et år med mye krangling og usikkerhet om hva han egentlig drev med (han hadde ikke flyttet ut eller tatt noen praktiske grep med å finne et eget sted å bo - han bodde hos moren sin eller sin nye venninne når han ikke var hos oss) så gav jeg han et ultimatum; oss eller den nye venninnen. Han valgte oss. 

Jeg gav han streng beskjed om å komme rett hjem etter jobb hver dag, kutte all kontakt med venninnen og fult innsyn i mobil og sosiale medier. Nå har vi det bedre enn noen gang og i fjor sommer var vi på en to-ukers sydentur som familie igjen. 

Anonymkode: 9a1e1...946

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen mistanke om fortsettelse av utroskap eller nye sidesprang ( ja. Han har endret seg i det punktet) men jeg sliter med at han ikke tar innover seg fakta og råd hva som trengs for å bygge opp tillit og  etterhvert oppnå intimitet og fortrolighet, at vi igjen blir den personen til hverandre vi altid kan føle oss trygge hos.

 Konkret går det på at han fortsetter av mange grunner på samme arbeidsplass som utroskapspartner. Fordi han er over henne mener han at det burde ikke være et problem. Tiltak at han skal unngå sosiale lag og turer  og fortelle meg om de har hatt kontakt tar han veldig tungt og mener det er urimelig og gjør hans liv veldig vanskelig i lengden. Det er for 1.5 år siden jeg fant det ut. Er jeg urimelig og lte raus? 

Anonymkode: 572fe...d84

Nei du er ikke urimelig! Det er han som er ansvarsfraskrivende. Å bygge opp tillitt krever innsats og visse aktive tiltak, det er ikke bare å komme seg over det og fortsette hverdagen som før.
Det minste han bør gjøre - på eget initativ om han er interessert i å bevare forholdet er å unngå sosiale turer og greier med denne jobbkollegaen. Og ikke ha NOE kontakt med denne kollegaen på fritiden eller jobb utenom hvis de må på jobb og da helt profesjonelt. Jeg ville krevd at han skiftet jobb også, men forstår at det kan være hakket vanskeligere å få til på dagen siden man jo er avhengig av å finne en ny arbeidsplass med samme lønnsnivå.

Anonymkode: b91e2...364

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 14.1.2018 den 14.36, AnonymBruker skrev:

Hun angret såå mye på det hun hadde gjort, det var meg hun ville dele resten av livet med, hun pratet mye om at hun håpet vi kunne gifte oss i nærmeste framtid, få en unge til (nr.2), nå hadde hun innsett hva for en idiot (hennes eks som ga hun mye oppmerksomhet da jeg jobbet og pusset opp huset vårt på kveldstid - for å bli ferdig til jul som var etter hennes ønske).. ifølge henne 7 mnd etterpå så klarte hun ikke leve med hva hun hadde gjort mot meg og slo opp. Jeg flyttet ut og 2 uker etter så pratet hun og han ilag igjen på snapchat,facebook osv. Ungen min begynte å nevne navnet hans etter 3 uker så da skjønte jeg at han hadde vert på besøk. Hun fortalte at han og hun holdt på og at hun har introdusert han for barnet. Nå er hun nyforelsket, har det så bra ifølge hun selv og livet smiler igjen (5mnd etter bruddet våres) 

jeg trodde hun virkelig hadde innsett at gresse ikke var grønnere mtp at hun ville ha flere barn med meg, men hun sa det for å prøve å «sprite» opp følelsene for meg og for forholdet. Det knuste meg fullstendig og jeg sliter fortsatt veldig nå pga dette. Nå må jeg forholde meg til hun og han nye typen som jeg hater🙈 jævelen ligger å drar seg i huset JEG pusset opp, gikk ned 28kg for å bli ferdig så vi kunne feire julaften i nytt hus.

Anonymkode: 8f0eb...4d3

Vil gi deg en klem. Sikker på at du finner en flott jente som fortjener deg 😊

Anonymkode: 4717e...718

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min hadde ei på si i et år. Han sa til henne at det var slutt mellom oss, derfor var de så lenge sammen og de anså seg selv som kjærester. Vi har barn, så vi måtte omgås og han måtte ofte sove over her pga jobb og alt det praktiske. 

Etter et år med mye krangling og usikkerhet om hva han egentlig drev med (han hadde ikke flyttet ut eller tatt noen praktiske grep med å finne et eget sted å bo - han bodde hos moren sin eller sin nye venninne når han ikke var hos oss) så gav jeg han et ultimatum; oss eller den nye venninnen. Han valgte oss. 

Jeg gav han streng beskjed om å komme rett hjem etter jobb hver dag, kutte all kontakt med venninnen og fult innsyn i mobil og sosiale medier. Nå har vi det bedre enn noen gang og i fjor sommer var vi på en to-ukers sydentur som familie igjen. 

Anonymkode: 9a1e1...946

Hvordan taklet han dette med å komne hjem etter jobb og gi tilgang til mobil mm? Syntes han at det krenket ham og gjorde hans liv vanskelig? 

Anonymkode: 572fe...d84

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan taklet han dette med å komne hjem etter jobb og gi tilgang til mobil mm? Syntes han at det krenket ham og gjorde hans liv vanskelig? 

Anonymkode: 572fe...d84

Han følte seg overkjørt og umyndigjort. Men han var livredd for å miste ungene. Jeg sa at hvis han fortsatte "forholdet" så skulle jeg gjøre alt jeg kunne for å gjøre livet hans surt ved å nekte han samvær og pålegge han samvær når jeg vet at han har planer med den nye "kjæresten".

Anonymkode: 9a1e1...946

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Så han kjempet ikke for å få tilliten din tilbake av kjærlighet, men av redsel for å miste ungene sine. 

Sikker på at forholdet deres egentlig er så bra ? 

Anonymkode: 63489...e63

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han følte seg overkjørt og umyndigjort. Men han var livredd for å miste ungene. Jeg sa at hvis han fortsatte "forholdet" så skulle jeg gjøre alt jeg kunne for å gjøre livet hans surt ved å nekte han samvær og pålegge han samvær når jeg vet at han har planer med den nye "kjæresten".

Anonymkode: 9a1e1...946

Høres ut som dere har et kjempeharmonisk forhold :ironi:

Ikke at jeg støtter mannen din i å være utro, men noen ganger er det vel bedre å gå hver til sitt om partneren forelsker seg i en annen, heller enn å true folk til å bli ved å bruke ungene/samvær som pressmiddel (som jo er totalt uetisk overfor barna også). Slik du beskriver forholdet nå så ser jeg ikke hvordan det kan være godt å leve i for noen av dere, nærhet og fortrolighet må jo være fullstendig havarert. Ville mye heller valgt brudd, fokusert på et sivilisert samarbeid om ungene, og kommet meg videre i livet uten masse bitterhet og jævelskap.

Anonymkode: c412f...682

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som dere har et kjempeharmonisk forhold :ironi:

Ikke at jeg støtter mannen din i å være utro, men noen ganger er det vel bedre å gå hver til sitt om partneren forelsker seg i en annen, heller enn å true folk til å bli ved å bruke ungene/samvær som pressmiddel (som jo er totalt uetisk overfor barna også). Slik du beskriver forholdet nå så ser jeg ikke hvordan det kan være godt å leve i for noen av dere, nærhet og fortrolighet må jo være fullstendig havarert. Ville mye heller valgt brudd, fokusert på et sivilisert samarbeid om ungene, og kommet meg videre i livet uten masse bitterhet og jævelskap.

Anonymkode: c412f...682

Jeg synes at det er viktig å holde sammen for barna sin skyld. De fortjener ikke å ha to hjem og en attpåkladd kjæreste å forholde seg til.

Samboeren min kommer aldri til å gå fra oss igjen nå, men hvis han skulle finne på å gå tilbake til venninnen sin så skal jeg gjøre situasjonen veldig vanskelig for dem så hun til slutt skygger banen. Da vet jeg at samboeren velger meg av ren kjærlighet  <3

Anonymkode: 9a1e1...946

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×