Forskjellen på pen og søt

[AnonymBruker]

Hva tenker dere er forskjellen på en pen og en søt jente? Jeg blir ofte kalt søt av gutter, og begynte plutselig å fundere på forskjellen  

Og hva vil du helst bli kalt/være? pen eller søt? 

Her håper jeg på svar fra både gutter og jenter!

Anonymkode: 9ecdd...b07

[BerntHulken]

.

Endret 24. april 2018 av æøå*

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne vært pen. Har alltid blitt kalt søt, men er veldig upopulær hos det motsatte kjønn, så her i gården er det ikke linka til noe positivt.

Anonymkode: c19b4...625

[AnonymBruker]

Pen er f.eks. Emma Stone. Søt er f.eks en litt tjukk jente.

Anonymkode: 2d266...c25

[AnonymBruker]

så det dere sier er at søt nesten er et skjellsord? 

Anonymkode: 9ecdd...b07

[AnonymBruker]

Pen er om utseende, vakker mens søt går på væremåte og trekk som er milde og søte. En kattunge er søt, et barn er søtt. Er man smådum så kan det være søtt...

Jeg ville vært vakker 🙂

Anonymkode: 499ba...f03

[Arca]

Hvis jeg skulle flørte med en jente jeg likte, så ville jeg heller sagt "du er søt" enn "du er pen".

Men det er meg da.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, stf skrev:

Søt er kanskje litt mer barnslige trekk, mens pen er mer voksne trekk?

Dette tenker jeg også (er kvinne da). Uansett er nok begge deler et kompliment Har fått høre at jeg både er pen og søt, og synes begge komplimenter er like hyggelige å få Er ikke så glad i sexy eller deilig om det ikke er en kjæreste som sier det da..

Anonymkode: 6a6ae...b0f

[Gjest Citronella]

Reese Witherspoon er søt/cute

Nathalie Portman er pen/pretty

Grace Kelly var vakker/gorgeous

Sånn jeg ser det.

 

[Letiana]

52 minutter siden, stf skrev:

Søt er kanskje litt mer barnslige trekk, mens pen er mer voksne trekk?

Enig!

[Elaine Marley]

Rart at noen skal prøve og fremstille søt som noe negativt. Det er det jo ikke. 

Enig med den/de som mener at søt går mer på væremåte. Det synes jeg også at det stort sett gjør eller litt mer barnlige trekk. 

Jeg har blitt kalt både pen og søt, og tenker i hvert fall ikke at noen av dem har vært ment negativt eller tatt dem på noen negativ måte. 

[AnonymBruker]

Kunsten å være søt, pen og vakker samtidig...da snakker vi.

Anonymkode: 94604...581

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Pen er f.eks. Emma Stone. Søt er f.eks en litt tjukk jente.

Anonymkode: 2d266...c25

Jeg syns Emma Stone er typisk søt. Charlize Theron er pen.

Morsomme jenter er ofte mer søte enn pene.

Anonymkode: f85b4...4a1

[Perle]

Å være "søt" kan jo de fleste om de gidder, orker eller har lyst. Å være pen/vakker krever visse esteiske forutseninger. 

[AnonymBruker]

Enig med mye her, men kan skyte inn at jeg tror det er mer ufarlig å gi komplimentet; du er søt, enn; du er pen/vakker. Jeg kan godt si til en mannlig venn at han er søt, selv om han ikke har noen fysiske trekk jeg vil karakterisere som søt. Sier jeg han er pen så kommer han jo til å lure om jeg er forelska:P Søt er liksom litt mer casual føler jeg.

Anonymkode: 150aa...c5c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Pen er om utseende, vakker mens søt går på væremåte og trekk som er milde og søte. En kattunge er søt, et barn er søtt. Er man smådum så kan det være søtt...

Jeg ville vært vakker 🙂

Anonymkode: 499ba...f03

Du er allerede vakker. For å sitere Fordi du er vakker, noe jeg skrev for snart fem år siden, der jeg forklarer forskjellen på det å være vakker, og se pen ut:

- - - - -

For liksom kjærlighet er noe langt mer enn bare et ord, er også skjønnhet det. Det er noe som finnes i ethvert speil du speiler deg i; noe som er ditt eget og som ingen kan ta fra deg. Det eneste som må til, er at du er moden nok til å få øye på det virkelige speilbildet ditt, ikke det speilbildet andre forteller deg at du har.

Du er vakker. Fordi du er det.

Vet du - nå har det gått snart åtte år siden jeg skrev dette, men når vi betrakter samfunnet rundt oss, er du kanskje enig i at det virker som om folk flest har omtrent like mye kunnskap om menneskelig skjønnhet som et forkomment bengalsk villsvin om Beethovens symfonier. Ærlig talt, ville verdens undergang ha kommet i form av fire tusen kvekkende plastender og en enslig, rosa gris om man ga rom for litt spontan livsglede, og i stedet for å krampaktig spille roller på gaten, kunne fortelle deg hvor vakker du faktisk er?

Poenget er at hadde du sett deg selv slik naturen ser deg, hadde du forstått at når solstrålene varmer kinnet ditt etter den lange reisen fra stjernen som har sendt dem, er de åpne for å møte deg som den du er; du behøver ikke å pynte deg eller si noe spesielt: Det er nok at du er til stede. Når vannet rører ved ansiktet ditt, ber ikke vanndråpene om legitimasjon eller stiller vanskelige spørsmål - de tar deg imot som den du er. Og etter at solen har gått ned og stjernelyset omkranser nattens endeløse horisont, skjer det samme; natten inviterer deg uten at du trenger invitasjon: Kom som du er. Naturen aksepterer deg i din ærlige prakt - det er knekkende likegyldig hva hårfargen eller vekten din er; det er nok at du er til. Så lytt til naturen om du vil høre sannheten om deg selv; lytt til solstrålene, lytt til vannet, lytt til nattens uforgjengelige melodi; lytt til stjernestøvet kroppen din er laget av: Du er vakker. Fordi du lever.

Det å være pen, derimot, er noe menneskene har funnet på, og har sammenheng med sosial status; hvis eliten i et samfunn har et bestemt utseende, avgjør dette skjønnhetsidealet i samfunnet, noe det finnes utallige eksempler på. Som svarte, misfargede tenner. På Elisabeth den førstes tid i andre halvdel av 1500-tallet var prisen på sukker så høy at det bare var de rikeste som hadde råd til å gumle søtsaker og la tennene råtne. Noe som førte til at om de fattige stakkarene med sunne, hvite tenner ville følge moten, måtte de late som om tennene var råtne, og følgelig ga sverting av tennene et utseende som fulgte datidens skjønnhetsideal; til og med dronningen hadde svarte tenner. Kan man vel tenke seg noe penere? Bare spør dem som levde den gang og drømte om kvinnelige åpenbaringer med moteriktige tenner.

Et annet aspekt er vekt - i samfunn der mat er mangelvare, er det å ha solid tilgang til mat et statussymbol, og det er ikke uten grunn at kongene og adelen i Europa i sin tid veide langt mer enn resten av befolkningen; overdådige festmiddager som varte i flere timer var noe bare eliten hadde råd til, og hamburgere på McDonald’s var et ukjent begrep. Solbrun hud er enda et eksempel på hvordan rikdom avgjør hva som blir betraktet som pent i et samfunn - mens en likblek person idag bringer tankene hen på en blodfattig vampyr, var det lenge et skjønnhetsideal ettersom bøndene i gamle dager måtte slite ute i solen og bruke hendene til arbeid på åkeren, samtidig som overklassen hadde råd til å holde seg innendørs og la hendene hvile. Ergo var det å være blek og ha fine hender synonymt med å være pen i Europa frem til langt ut på 1900-tallet, da det å ha råd til å dra på ferie til syden ble det nye statussymbolet alle higet etter.

For å sitere det jeg skrev den gangen, i 2005:
Slik så altså menneskene ut før i tiden, og når folk om noen hundre år vil se på bildene av dagens “skjønnhetsidoler”, kommer de til å le seg ihjel. Poenget er at i fremtiden kommer det til å bli fokusert på andre aspekter ved utseendet, og idealet vil følge dette. Ergo er det å “se pen ut” noe som er fanget i tiden, ikke bare i forhold til samfunnet, men i aller høyeste grad også med tanke på individet; ei jente som “ser pen ut” når hun er 20, vil se annerledes ut den dagen hun fyller 80. Ei jente som “ser pen ut” i en bestemt klesdrakt og med dertil egnet sminke, kan se ut som et romvesen når hun gnir søvnen ut av øynene, og gjesper en mandag morgen.

Kort sagt er det å være vakker og det å se pen ut to helt forskjellige ting; det blir omtrent som å sammenligne en regnbue og en italiensk salamipølse - det ene er naturlig, det andre menneskeskapt. Det ene ekte, det andre like genuint som de sju usynlige, rosa elefantene jeg skrev om tidligere. For hva er egentlig hovedgrunnen til at noen kan mene at en person ser pen eller stygg ut? Eller, for å si det på en annen måte - mon tro om vedkommende hadde sagt det samme om han eller hun ikke hadde kunnet se? Hvilken rolle ville utseendet vårt ha spilt dersom vi levde i en samfunn der ingen av oss hadde kunnet se hverandre…?

Tenker du over dette, forstår du sikkert hvorfor det er så stor forskjell på å være vakker og å se pen ut er - du er vakker fordi du lever, fordi kroppen din er laget av stjernestøv. Du hadde vært like vakker om du så hadde vært det eneste mennesket i hele universet. Men når ei jente ser pen ut, er det utelukkende fordi et annet menneske kan se henne, og kan bedømme utseendet hennes i forhold til skjønnhetsidealene i samfunnet vedkommende lever i. Det at du er vakker, er noe som er ditt eget - en del av deg selv som kommer til å være der så lenge du lever. Du er vakker uansett om du bruker sminke eller ikke; du er vakker når du er våken, du er vakker når du sover, og du er vakker når du gnir søvnen ut av øynene klokken halv seks en mandag morgen og håret ditt stritter til alle kanter uten at det spiller noen rolle; du er vakker fordi du er til, fordi du er enestående, fordi verden ville ha vært annerledes uten deg.

Det å se pen ut, er derimot noe helt annet. For det første er det noe som man ikke eier selv, men som er avhengig av andre menneskers evne til å se - ei jente kunne ha sett overjordisk pen ut, men utseendet hennes ville ha vært verdiløst dersom ingen, ikke engang hun selv, hadde kunnet se henne. For det andre er det å se pen ut tidsbegrenset - ei jente som ser pen ut når hun er 20 vil oppleve at utseendet hennes endrer seg frem til hun fyller 65, og da kan det være en stor fordel å ønske seg noe annet enn Botox og evig ungdom på 65-årsdagen. Og for det tredje kan det å til stadighet se nødt til å se pen ut være temmelig slitsomt; til slutt kan ei virkelig pen jente føle at utseendet fører til at hun ikke blir noe annet enn en estetisk utstillingsdokke for andre mens hennes virkelige jeg kommer i bakgrunnen.

- - - - -

Håper dette kan være til hjelp; altfor mange glemmer hva skjønnhet egentlig er.

Anonymkode: 1d8b4...957

[AnonymBruker]

Hva med nydelig da?

Anonymkode: 6287b...e72

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med nydelig da?

Anonymkode: 6287b...e72

Slik jeg ser det, bruker man ordet nydelig til å beskrive utseende - som et synonym til "pen"; tenk for eksempel på et nydelig bilde eller en nydelig skulptur, men man kan også bruke "nydelig" i en nydelig sang eller et nydelig dikt; i tilfelle kunne man også ha sagt at sangen er fin å høre på, eller at diktet er pent.

Når alt kommer til alt, er jo bare sangen eller diktet et produkt av menneskets tanker med mindre en PC eller robot lage dette, men tror neppe en slik sang eller dikt vil være like poetisk som noe Bach eller Wergeland har laget.

Anonymkode: 1d8b4...957

[AnonymBruker]

1 hour ago, Citronella said:

Reese Witherspoon er søt/cute

Nathalie Portman er pen/pretty

Grace Kelly var vakker/gorgeous

Sånn jeg ser det.

 

Enig!

Anonymkode: 4d7ec...4eb

[AnonymBruker]

Jeg blir også kalt søt (ikke bare av de jeg flørter med) og skulle vel helst blitt sett på som pen. Synes ikke selv jeg er pen så ser på denne søt-kommentaren som et prøve om å si noe positivt selv om jeg ikke ser ut i månelys. Men jeg kan jo se på andre og tenke at de er søte. Da mener jeg ikke at de ikke er pene også, men at det er noe søtt over dem. Vanskelig å forklare egentlig, men at de ser mer unge ut, mer livlige eller hva jeg skal si.. Synes en her skrev det ganske greit: søt er mer barnslige/unge trekk, mens pen er mer voksne/alvorlige trekk. 

Anonymkode: f26e0...423