Gå til innhold
AnonymBruker

Hvordan vet du at du er deprimert?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg går, beveger meg, spiser, vasker, tvinger meg. Noen ganger gråter jeg, får en rar følelse i kroppen, panikkanfall? Føler meg inteteksisterende, som om jeg er en levende død. Ingen glede, klokka går dagen lang. Orker ikke ut av senga og orker ikke tilbake til den. Er dette bunnen? Er dette det sorte hull, veggen? Etter alle disse år og sorger, terapi og medisin, har jeg truffet endestasjonen? Vasket håret mitt for første gang på to uker i dag, det var godt. Venter bare på at alkoholen jeg drakk litt av skal fungere, så jeg sovner. Hvorfor ingen glede, ingen sorg, bare... tomhet? Hjelp...?

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg har ikke noe svar, bare en :klem:

Anonymkode: 7049c...0d5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe svar, bare en :klem:

Anonymkode: 7049c...0d5

Tusen takk, du aner ikke hvor mye dette betyr for meg, en fremmed på nettet som sender meg en klem, er så takknemlig, har ikke så mange andre nå 

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Får du noe hjelp? Samtaler? Har det pågått lenge? Ikke så lurt å drikke alkohol.

Anonymkode: d132a...c98

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Når jeg er deprimert er det for eksempel en stor seier å orke å ta seg en dusj. Å gå ut av senga.

Anonymkode: 3263f...5ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
belle_

Du må gjerne sende meg en melding om du føler for å snakke med noen. Har slitt mye med depresjoner selv. Er ikke lett å være alene om det i hvert fall. Klem til deg :klem:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Takker til alle som skriver til meg

 Føler meg så alene, så mye uro, savner gamle tider, har så mye sorger, hva hjelper for dere når dere har det tungt? Takk for hjelp på PM, kanskje når jeg ikke feiger ut så skriver jeg, takker så mye for tilbud... ❤

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hadde en kjempegod psykolog, men.han har pensjonert seg. Jeg venter på en ny, har gjort det i nesten 1 år uten tilbud om ny. Kjenner det er litt lenge, kjenner ikke egne tanker igjen. 

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en kjempegod psykolog, men.han har pensjonert seg. Jeg venter på en ny, har gjort det i nesten 1 år uten tilbud om ny. Kjenner det er litt lenge, kjenner ikke egne tanker igjen. 

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Du kan snakke med meg.

Anonymkode: 3263f...5ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Er bare så utrolig ensom. Har mistet venner, forholdet til kjæresten min går ikke bra, han har distansert seg veldig, han er omtrent ikke å regne med, og.det er ok. Kan ikke kreve alt av alle. Kjenner det bare er så mye. 

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er bare så utrolig ensom. Har mistet venner, forholdet til kjæresten min går ikke bra, han har distansert seg veldig, han er omtrent ikke å regne med, og.det er ok. Kan ikke kreve alt av alle. Kjenner det bare er så mye. 

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Jeg har ingen venner. Ingen kjæreste heller. Jeg har stort sett bare mine egne tanker å snakke med. :)

Anonymkode: 3263f...5ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen venner. Ingen kjæreste heller. Jeg har stort sett bare mine egne tanker å snakke med. :)

Anonymkode: 3263f...5ba

Hvotdan er dagene dine? Hvordan lever du med dette? Har du inget savn? Skal jeg klare meg, må jeg lære av deg..

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvotdan er dagene dine? Hvordan lever du med dette? Har du inget savn? Skal jeg klare meg, må jeg lære av deg..

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Dagene mine er faktisk ganske bra. Jeg har vært igjennom en vanskelig tankeprosess om at jeg kanskje kommer til å være alene resten av livet, at det er en mulighet. Så det jeg har gjort er å gjøre alenetiden til noe positivt. De små møtene med andre betyr noe. Bare et hei eller en kommentar til en butikkansatt eller en bussjåfør. Noen jeg møter på trening. Jeg prøver å ikke undervurdere det lille jeg har av sosial kontakt, og heller glede meg over at jeg er fri til å bli kjent med noen i morgen. Eller om et år. Savnet er der, som en del av meg, men alle har noe vondt i livet sitt. I mitt liv er det savn og ensomhet. Etter hvert som jeg aksepterer det, blir jeg tryggere på meg selv og min egen kapasitet. Det handler for meg om å flytte fokuset fra å ønske venner til å ønske kvalitet i alenetiden. 

Anonymkode: 3263f...5ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg går, beveger meg, spiser, vasker, tvinger meg. Noen ganger gråter jeg, får en rar følelse i kroppen, panikkanfall? Føler meg inteteksisterende, som om jeg er en levende død. Ingen glede, klokka går dagen lang. Orker ikke ut av senga og orker ikke tilbake til den. Er dette bunnen? Er dette det sorte hull, veggen? Etter alle disse år og sorger, terapi og medisin, har jeg truffet endestasjonen? Vasket håret mitt for første gang på to uker i dag, det var godt. Venter bare på at alkoholen jeg drakk litt av skal fungere, så jeg sovner. Hvorfor ingen glede, ingen sorg, bare... tomhet? Hjelp...?

Anonymkode: 5bf3c...6ba

Trist å høre, men håper alt ordner seg etter hvert - for selv om man ikke vet hva morgendagen vil bringe og vinterens kulde preger dagene nå, er fremtiden av fylt av håp og vårens varme; snart kommer blomstene til å folde seg ut og strekke seg mot solstrålene. Liksom livet ditt er fylt av dager som enda ikke er fargelagt med livets fargeblyanter - det finnes alltid håp.

Og her er en liten, håndskrevet tekst som kanskje kan være til hjelp når man føler seg nedfor:du_er_den_eneste.thumb.jpg.4c58b4b408486e5f29435b319e4c8d4c.jpg:

Anonymkode: 6da90...b41

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Når jeg mister interessen for det meste, og finner generelt lite glede. Det tar som regel litt tid før det går opp en lyspære og jeg skjønner hva som skjer.

Anonymkode: e806c...e79

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×