Gå til innhold
AnonymBruker

Selvmordsvurdering vurdert som lav

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fikk du lest dere på nettet?

Anonymkode: e834d...d7e

På Minjournal.no muligens. 

Anonymkode: 0252b...99e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
29 minutter siden, AnonymBruker said:

På Minjournal.no muligens. 

Anonymkode: 0252b...99e

Aha! Jeg tenkte ikke på ar journal kunne finnes der. Da skal jeg definitivt sjekke hva som står om meg.

Anonymkode: e834d...d7e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
bobleplast_

Høy selvmordsrisiko betyr som regel at du har flere selvmordsforsøk bak deg og at det er relativt stor fare for at det gjentar seg. 

Med andre ord: absolutt ikke noe å hige etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvmordsrisikoen vil som regel bli vurdert som "lav" hvis pasienten ikke har satt en tid og dato for dette selvmordet, samt metode. Da det er snakk om akutt selvmordsfare, og psykologen mente at det var lav sannsynlighet for at du kom til å ta livet ditt f.eks dagen etter, noe han hadde rett i. Jeg har blitt vurdert som "lav" akutt selvmordsrisiko dagen etter et selvmordsforsøk, så det handler om hvilke planer du har i forbindelse med selvmord, ikkje bare enkle tanker, dog skal disse også tas på alvor. Jeg er alltid vurdert med "kronisk forhøyet suicidrisiko", du kan trygt si at mine selvmordstanker ikke blir tatt på alvor på grunn av dette.

Anonymkode: 71ad0...694

Men hvem er det som forteller psykologen sin at "på fredag kl 13 skal jeg kaste meg foran toget fra Drammen. Jeg har lagt brev til foreldrene mine under hodeputa..." ? Hadde jeg planlagt selvmord hadde jeg da ikke fortalt det til en sjel! Jeg hadde ikke tatt selvmord før jeg hadde prøvd alle muligheter for å få hjelp. En liten erfaring i så måte: Var til dps for inntakssamtale og ble vurdert til ikke syk nok for behandling. (Jeg fremstår som ressurssterk ifølge tidligere behandlere.) Da fikk jeg som siste hilsen før jeg gikk: du må gjerne ringe oss om du har selvmordstanker. As if! Hvordan kan de tro jeg kommer til å ringe dem når de ikke vil hjelpe meg når jeg ber om det?! 

Anonymkode: 39733...f26

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
17 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvem er det som forteller psykologen sin at "på fredag kl 13 skal jeg kaste meg foran toget fra Drammen. Jeg har lagt brev til foreldrene mine under hodeputa..." ? Hadde jeg planlagt selvmord hadde jeg da ikke fortalt det til en sjel! Jeg hadde ikke tatt selvmord før jeg hadde prøvd alle muligheter for å få hjelp. En liten erfaring i så måte: Var til dps for inntakssamtale og ble vurdert til ikke syk nok for behandling. (Jeg fremstår som ressurssterk ifølge tidligere behandlere.) Da fikk jeg som siste hilsen før jeg gikk: du må gjerne ringe oss om du har selvmordstanker. As if! Hvordan kan de tro jeg kommer til å ringe dem når de ikke vil hjelpe meg når jeg ber om det?! 

Anonymkode: 39733...f26

Fordi du pr i dag ikke regnes som suicidal, og dem som fagpersoner vet at dette kan endre seg...
Jeg regnes ikke som suicidal, jeg har ingen tanker om å ende livet mitt, men samtidig sitter jeg med tanker som "hva er vitsen fortsette livet"...  Jeg har også fått beskjed at jeg må ringe om jeg begynner få skumle tanker... 

Anonymkode: 7959e...e24

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Elán

Jeg er suicidal, men har også sagt til min psykolog at jeg kommer ikke til å begå selvmord. Jeg er likevel ikke i en risikogruppe selv om jeg har fortalt metoder for hvordan jeg ønsker å ende mitt liv. Det er forskjell på tanker og det å faktisk utføre det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvem er det som forteller psykologen sin at "på fredag kl 13 skal jeg kaste meg foran toget fra Drammen. Jeg har lagt brev til foreldrene mine under hodeputa..." ? Hadde jeg planlagt selvmord hadde jeg da ikke fortalt det til en sjel! Jeg hadde ikke tatt selvmord før jeg hadde prøvd alle muligheter for å få hjelp. En liten erfaring i så måte: Var til dps for inntakssamtale og ble vurdert til ikke syk nok for behandling. (Jeg fremstår som ressurssterk ifølge tidligere behandlere.) Da fikk jeg som siste hilsen før jeg gikk: du må gjerne ringe oss om du har selvmordstanker. As if! Hvordan kan de tro jeg kommer til å ringe dem når de ikke vil hjelpe meg når jeg ber om det?! 

Anonymkode: 39733...f26

Er krav for å få hjelp er jo nettopp å fortelle hvordan man har det. Hvis man sier at man tenker på å ta livet sitt så vil behandleren gå igjennom mange spørsmål, ett av dem er om man har planlagt tid og hvordan man skal ta livet sitt. 

Anonymkode: 23baa...d2e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rainstorm

Det er vanlig å reagere og føle sånn du føler nå basert på hvordan du ellers har det. Men reaksjonen din er ikke rasjonell og fornuftig sett utenfra. 

Du beskriver helt faktisk selv at du ikke sa at du hadde planer, og ikke fikk sagt noe om at du har tenkt ut metoder. Når man er under behandling i psykiatrien er selvmordstanker svært vanlig. Det blir tatt seriøst selv om man vurderer den akutte risikoen som lav. Man skiller mellom taner,  intensjoner, planer og et eller annet annet. Husker ikke ordene. 

Hvis du fremdeles går hos denne behandleren ville jeg tatt opp neste gang at du følte deg avvist og som du ikke ble sett basert på dette. 

Dersom selvmordsrisikoen er høy betyr det gjerne at pasienten har uttalt en spesifikk plan f.eks "jeg skal hjem å xxx nå". Da blir man innlagt. 

Du har kontroll. Du har styrke. Dersom du føler at du mister kontrollen kan du ta kontakt med legevakten. Snakk med behandleren din. Minn deg på at disse såre følelsene handler om situasjonen du er i. Håpløshet og suicidalitet gjør at man ikke ser ting like klart som ellers. 

:klem:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Psykologen din har nok vurdert dette ut ifra mange kriterier, ikke bare hva du sier. Jeg har aldri innrømmet selvmordstanker, men har likevel blitt innlagt på bakgrunn av selvmordsfare. Jeg har også blitt tvangsinnlagt uten selv å ha tenkt på selvmord. Det er en helhetsvurdering hvor tidligere erfaringer også tas med.

Som mange her sier, så er ikke selvmordsnærhet en måleenhet for hvor vondt man har det. Jeg tviler ikke på at du har det helt forferdelig og derfor føler at du ikke blir tatt på alvor. Men hvis du snur på det kan psykologens vurdering være til din fordel. Når man er regnet som suicidal, så jobbes det kun med dette. Og slik jeg opplever det er oppbevaring i trygge omgivelser den foretrukne behandling. Låste dører, tunge medisiner og ingen terapi. Når du ikke har umiddelbar selvmordsnærhet er det rom for behandling. Du og psykologen din kan sammen jobbe med det som er vondt og med tid og stunder blir det som regel bedre. God bedring :klem:

Anonymkode: 56463...cfa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Blod

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

  • Mental Helse: 116 123 
  • Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Blod, mod

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her