Når mannen/samboeren/kjæresten dør

[AnonymBruker]

Du som har mistet den kjæreste du har, livsledsageren din, hva gjorde du da?

Hva tenkte og følte du? Hvordan var/er hverdagen? Hvordan hjelp fikk du? Er det vits i å leve videre?

Vil gjerne høre din historie, for alt er bare kaos for meg nå. 

Anonymkode: bff29...521

[minister-mio]

Jeg følte ingenting og gjør det egentlig ikke nå heller ett år etter.

Hverdagen er tålelig, for meg er det best å være så opptatt som mulig. Og ja, jeg mener det er vits i å leve videre, selv om jeg ikke alltid har følt det.

[AnonymBruker]

20 timer siden, minister-mio skrev:

Jeg følte ingenting og gjør det egentlig ikke nå heller ett år etter.

Hverdagen er tålelig, for meg er det best å være så opptatt som mulig. Og ja, jeg mener det er vits i å leve videre, selv om jeg ikke alltid har følt det.

 har det gått opp for deg enda? Jeg klarer ikke å tro på at han er borte, så føler jeg ikke reagerer «nok»

Anonymkode: bff29...521

[minister-mio]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 har det gått opp for deg enda? Jeg klarer ikke å tro på at han er borte, så føler jeg ikke reagerer «nok»

Anonymkode: bff29...521

Nei, selv om jeg har det mye bedre når og ikke den samme uvirkelighetsfølelsen har det ikke helt gått opp for meg

[Perelandra]

Jeg mistet kjæresten for tre og et halvt år siden. Det går for det meste bra. Savnet er der hele tida, men det er ikke like hjerteskjærende vondt lengre. Hverdagene går greit, men det er er tyngre på merkedager og i høytider.

Er det lenge siden du mistet din kjære TS?