Gå til innhold
AnonymBruker

Hukommelsesproblemer? Eller hersketeknikk?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi spiste en hyggelig middag i kveld, men til slutt ble dette et tema. Vi pratet om noe, og han begynte å vrenge på noe jeg sa. Han «later som» han ikke forstår hva jeg sier, for eksempel når et ord i ordboken har én betydning, men det er allmenn konsensus om at ordet kan brukes i større betydning... Jeg sa i fra klart at jeg var ordentlig lei av at han vrenger på det jeg sier, ting jeg husker, ting jeg vet, og gjør det om til at jeg kan/vet/husker feil. For jeg vet han forstår hva som blir sagt. 

Han snudde det om til at han syntes jeg er slem. Han spurte om jeg virkelig mener å være såpass stygg mot ham som jeg er noen ganger, og at jeg tidvis er helt jævlig. Jeg sa da at ja, det er relativt bevisst med måten jeg legger frem ting noen ganger, for hvis jeg ikke gjør det slik så når jeg ikke frem med mitt budskap... fordi han begynner å vrenge på ord, uttrykk og generelt det som blir sakt.

så gikk det over til at han selv mener at HAN føler han har dårlig hukommelse og at jeg får han til å tro det. Jeg sa jeg føler meg tvunget til å gi meg i 95% av tilfellene. Han sa at han syntes det var ekstremt sårende og slemt at jeg satt et prosenttall på det, for han ville aldri funnet på å sette et TALL på hvor ofte HAN følte JEG var direkte slem mot han.. men at han også føler at han må gi seg i 95% av tilfellene... (???)

jeg har å bli litt opprørt når vi diskuterer/krangler, og han begynte å gape høyt til meg om at JEG KUNNE IKKE HEVE STEMMEN NÅR VI DISKUTERER... Men jeg gjør det ubevisst fordi han aktivt prater over meg når jeg prater, og jeg blir mer og mer desperat om å få sagt det jeg skal.....

enden på visa ble at han ble meget passiv-aggressiv, sitter og gjør en avledningsmanøver han tidligere lærte seg på sinnemestringskurs, mens han sier høyt «og vi som hadde det så jævla hyggelig i kveld», som at det er min skyld som har ødelagt kvelden for oss. Han sier han nå kom til å tenke tilbake på denne dagen med dårlige minner.

Jeg sa til slutt at jeg skulle gjerne sagt unnskyld, at han har rett, og prøve å smoothe over, men at jeg ikke kunne gjøre dette denne gangen. Han sa det var greit, og at han ikke kunne akseptere at det var han det var noe feil med heller, nettopp fordi jeg aktivt velger å være så «slem» mot han, siden han aldri kunne gjort noe slikt mot meg.

Nå har han dratt og skal sove i sin gamle leilighet (leietiden er ikke ute der enda) fordi han, quote onn quote, ikke orker trynet på meg. Jeg gruer meg til hva morgendagen bringer.

Anonymkode: 2deac...444

Det er utrolig hva folk kan forstå når de ønsker å forstå andre. Du blir utsatt for hans issues, jeg hadde spurt hvorfor. For det som foregår på overflaten er ikke kjernen. Han sliter med seg selv, forholdet eller begge deler. 

Anonymkode: 7de16...c46

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er generelt en litt distré person selv, så den som egentlig er sanssynlig til å glemme ting er han. Han glemmer jo alt annet av ting (avtaler, ting han skulle gjort etc).. Veldig sta, spontan, meget karismatisk, sosial, ekstrovert, litt bedreviter på en del ting. Også veldig snill, morsom, spøker mye, ler, liker å lage show, er generelt en veldig god og søt person.

Anonymkode: 2deac...444

Får ikke noe av dette til å stemme med den personen du beskriver videre om han. Kan det være du ser noe annet i kjæresten din enn det han egentlig er? En snill, god og søt person går ikke vranglås av en krangel, stikker fra kjæresten og sier han ikke "orker trynet hennes"..syns typen din virker helt jævlig, enten han manipulerer det med overlegg eller ikke. 

Anonymkode: ea49b...3b4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med moren var bare et tilfeldig eksempel. Det er ikke noe som faktisk har skjedd med han, men noe som har skjedd med en venn av han. 

Jeg arbeider med mennesker i krise hver dag og har generelt "hørt det meste". Min samboer har sine historier fra oppveksten han også, men de går mest i retning av far (som ikke hadde omsorg) som var alkoholiker og problemer knyttet til dette. Jeg husker disse tingene.

Jeg husker også hverdagslige ting, det er bare spesifikke detaljer hvor han insisterer på én ting, og jeg husker det annereledes. Da har alltid jeg feil... 

TS

Anonymkode: 2deac...444

 

Det han beskylder deg i å ta feil av er småting som hvilket klokkeslett du kom hjem fra skolen etc, men det eneste eksemplet du bruker for å vise hva slags ting han sier er utsagnet "mamma brente seg selv levende foran meg da jeg var liten", enda han aldri har sagt verken det eller noe lignende? 

 

Anonymkode: 0a5d5...25b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det han beskylder deg i å ta feil av er småting som hvilket klokkeslett du kom hjem fra skolen etc, men det eneste eksemplet du bruker for å vise hva slags ting han sier er utsagnet "mamma brente seg selv levende foran meg da jeg var liten", enda han aldri har sagt verken det eller noe lignende? 

 

Anonymkode: 0a5d5...25b

Det har vært snakk om noen grove voldsepisoder med hans alkoholiserte far, og noen episoder hvor det er snakk om grov omsorgssvikt. Han har også sagt «ja, det er jo ikke rart Martin sliter med tanke på det med moren». Jeg spurte hva med moren? Ettersom han aldri hadde sagt noe om det. Han insisterte da på at han hadde fortalt i detalj om moren til Martin som hadde brent seg selv levende foran Martin. Samme med at han insisterte på at han har fortalt om disse tingene med faren, noe jeg så klart hadde husket. Jeg husker jo andre episoder med faren.

ts

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
CamillaCollett

Er du glad i ham, TS? Her skriver du om så mye negativt at jeg har problemer med å se at han er snill og god og morsom - og langt mindre at dette er en fyr det er hyggelig å være i et forhold med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært snakk om noen grove voldsepisoder med hans alkoholiserte far, og noen episoder hvor det er snakk om grov omsorgssvikt. Han har også sagt «ja, det er jo ikke rart Martin sliter med tanke på det med moren». Jeg spurte hva med moren? Ettersom han aldri hadde sagt noe om det. Han insisterte da på at han hadde fortalt i detalj om moren til Martin som hadde brent seg selv levende foran Martin. Samme med at han insisterte på at han har fortalt om disse tingene med faren, noe jeg så klart hadde husket. Jeg husker jo andre episoder med faren.

ts

Anonymkode: 2deac...444

Da består poenget mitt. Det kan godt være at han er alvorlig dissosiativ og at han forteller deg så alvorlige ting at du også kanskje dissosierer under samtalene deres. 

Anonymkode: 0a5d5...25b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da består poenget mitt. Det kan godt være at han er alvorlig dissosiativ og at han forteller deg så alvorlige ting at du også kanskje dissosierer under samtalene deres. 

Anonymkode: 0a5d5...25b

Jeg tror ikke det er tilfellet, men jeg tar det du sier til meg.

ts

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guro80

Hei. 

Jeg også opplevde « psykopaten», narssisten og evt sosiopaten.. Det er ikke noen annen løsning enn å gå. 

De er så syke og skadet i sjela si. Jeg hadde skriftlig bevis og andre beviset.. Og, selv om det han på verst mulig måte jugde for å legge skylden på meg for sin egen nedlatende oppførsel. Han begrunnet det med hinsides psykiske avvik og etc. Som ikke hang på grep med noe som helst. 

Poenget er uansett, at vi nærmeste inkludert barn er her for å tjene han/ hun. Og da må vi kontrolleres. Gjennom å overføre skyld som er hans på oss. Vi blir forvirret, selv om vi vet at de juger. Kommunikasjon ang våre følelser møtes kun med motangrep om vedkommende er skyld i våre følelser..

Og, de kan ikke elske, så vi er for personen et offer, som personen bruker til han er lei, eller at vi ikke bidrar med noe han lenger trenger. Da blir vi byttet ut. 

Han liker at du får en negativ reaksjon på hans væremåte. Det er eneste måten han kan kjenne en slags glede: tilfredsstillelse. 

Empati for a for andre finnes ikke, null selvinnsikt, og andres følelser er av null

interesse. De voldtar hjernen vår med konstante løgner om alt og ingenting. De har gull oversikt og all forvirrende oppførsel fra ham er ikke noe annet enn manipulasjon .  Vi elsker og gir mer og mer.. Det vet han også, men han ser ikke gevinste i det. Så, jeg råder deg til å gå. Du får ikke bevist ham om at han juger. Han er farlig og syk. 

Det er helt jævlig, og en blir til slutt gående å banke seg selv i hodet. Å legge skyld på oss selv for

at det ikke fungerer.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På ‎10‎.‎01‎.‎2018 den 14.40, AnonymBruker skrev:

Jeg vet faktisk ikke om dette er et "samlig og kjærlighetsrelasjoner"-problem, eller et "kropp og helse" problem, men jeg prøver meg likevel....

Jeg har alltid vært ansett som å ha god hukommelse. Jeg husker samtaler, avtaler, oppgaver som skal gjøres, regninger som skal betales, ting som skal gjøres i tilknytning til studier. En sjelden glipp skjer så klart, som å gå inn i et rom og glemme hva man skulle hente f.eks, men totalt sett føler jeg jeg har god oversikt over alt i livet mitt. Jeg er i 20-årene.

Etter jeg ble sammen med min nåværende samboer har jeg blitt veldig usikker på meg selv og egen hukommelse. I begynnelsen var jeg veldig sta på hva jeg husker/ikke husker, men nå har dette pågått så lenge at jeg vet rett og slett ikke lenger. Jeg begynner å få veldig dårlig selvtillitt og tillitt til eget minne/egen kognitiv funksjon, og lurer seriøst på hva som er galt med meg. Jeg har tatt mange hukommelsestester på nettet, og vurderer å bestille meg legetime eller psykologtime..

Problemet kommer i at min samboer ofte sier at jeg husker ting feil, og blir veldig irritert på meg. Hoveddelen av ting jeg husker feil er hvordan en samtale mellom oss har spilt seg ut, eller en hendelse. For eksempel kan han si noe innledende om en traumatisk hendelse i barndommen, hvor jeg sier "Oi, dette har du ikke fortalt om", hvorpå han insisterer på at han har fortalt om det og blir sint på meg fordi jeg er dårlig til å følge med. Det kan være helt syke ting i baner av "mamma brente seg selv levende foran meg da jeg var liten". Med andre ord ting jeg aldri hadde glemt hvis han hadde fortalt det... Det kan også være snakk om helt hverdagslige ting...

Min indre tanke sier jo at han er veldig påståelig og redd for å dumme seg ut ved å huske feil slik at han legger det over på meg isteden. Han er veldig sta av natur og veldig opptatt av å ha rett. Men dette skjer så ofte at jeg begynner å bli dypt redd for at det er noe galt med meg. Jeg er redd for mitt eget hode og blir flau over å ha glemt ting, og tør ikke diskutere lenger fordi jeg sikkert har feil uansett..... Er det noen som har noen erfaringer??

Anonymkode: 2deac...444

http://kilden.info/2013/12/10/gaslighting-psykisk-mishandling/

Anonymkode: 984f7...3e5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arca

Veldig skadelig for deg.

Du bør seriøst vurdere å bryte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guro80

Han vil at du skal tro det er din feil., Du er ikke syk. Det er han som er skadet emosjonelt og det er ikke mulig å reparere ham. 

Han er som sektlederen! De hjernevasket folk.., Det hjelper ikke å fortelle dem at de er psykopater el lignende.. Da sier han snart at det er du som er psykopaten. 

De spiller psykotiske.,, men de i psykose er jo gale pga psykosen. Psykopaten er bevisst alle sine handlinger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude.lutt
På 10.1.2018 den 23.49, AnonymBruker skrev:

Vi spiste en hyggelig middag i kveld, men til slutt ble dette et tema. Vi pratet om noe, og han begynte å vrenge på noe jeg sa. Han «later som» han ikke forstår hva jeg sier, for eksempel når et ord i ordboken har én betydning, men det er allmenn konsensus om at ordet kan brukes i større betydning... Jeg sa i fra klart at jeg var ordentlig lei av at han vrenger på det jeg sier, ting jeg husker, ting jeg vet, og gjør det om til at jeg kan/vet/husker feil. For jeg vet han forstår hva som blir sagt. 

Han snudde det om til at han syntes jeg er slem. Han spurte om jeg virkelig mener å være såpass stygg mot ham som jeg er noen ganger, og at jeg tidvis er helt jævlig. Jeg sa da at ja, det er relativt bevisst med måten jeg legger frem ting noen ganger, for hvis jeg ikke gjør det slik så når jeg ikke frem med mitt budskap... fordi han begynner å vrenge på ord, uttrykk og generelt det som blir sakt.

så gikk det over til at han selv mener at HAN føler han har dårlig hukommelse og at jeg får han til å tro det. Jeg sa jeg føler meg tvunget til å gi meg i 95% av tilfellene. Han sa at han syntes det var ekstremt sårende og slemt at jeg satt et prosenttall på det, for han ville aldri funnet på å sette et TALL på hvor ofte HAN følte JEG var direkte slem mot han.. men at han også føler at han må gi seg i 95% av tilfellene... (???)

jeg har å bli litt opprørt når vi diskuterer/krangler, og han begynte å gape høyt til meg om at JEG KUNNE IKKE HEVE STEMMEN NÅR VI DISKUTERER... Men jeg gjør det ubevisst fordi han aktivt prater over meg når jeg prater, og jeg blir mer og mer desperat om å få sagt det jeg skal.....

enden på visa ble at han ble meget passiv-aggressiv, sitter og gjør en avledningsmanøver han tidligere lærte seg på sinnemestringskurs, mens han sier høyt «og vi som hadde det så jævla hyggelig i kveld», som at det er min skyld som har ødelagt kvelden for oss. Han sier han nå kom til å tenke tilbake på denne dagen med dårlige minner.

Jeg sa til slutt at jeg skulle gjerne sagt unnskyld, at han har rett, og prøve å smoothe over, men at jeg ikke kunne gjøre dette denne gangen. Han sa det var greit, og at han ikke kunne akseptere at det var han det var noe feil med heller, nettopp fordi jeg aktivt velger å være så «slem» mot han, siden han aldri kunne gjort noe slikt mot meg.

Nå har han dratt og skal sove i sin gamle leilighet (leietiden er ikke ute der enda) fordi han, quote onn quote, ikke orker trynet på meg. Jeg gruer meg til hva morgendagen bringer.

Anonymkode: 2deac...444

Tenk deg godt om...... er dette noe du vil ha i et forhold?

Hva hadde du sagt til din beste venninne om hun hadde forfalt deg at hun hadde det sån i sitt forhold?

Tror du vet svaret......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her