Gå til innhold
AnonymBruker

Hukommelsesproblemer? Eller hersketeknikk?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Google fenomenet gaslighting

Hadde en kjæreste som drev på sånn med meg, han fikk meg til å tro jeg både var dum , hadde kreft, og jeg tvilte på meg selv fordi han alltid påstod jeg ikke hadde gjort det jeg hadde gjort eller sagt det jeg hadde sagt. Jeg ble helt virkelighetsfjern en periode og mistet meg selv.

Det at du ikke kjenner igjen deler av deg selv bør være et stort rødt flagg og du bør virkelig revurderte om dette forholdet er bra i å være for deg

Anonymkode: 9c007...5e7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Gaslighting er absolutt en mulighet, men du har opplagt en dypt traumatisert samboer som sannsynligvis også er temmelig dissosiativ og derfor har problemer med hukommelsen. 

Sannsynligvis dissosierer du også når han snakker om traumene sine fordi tingene han forteller om er for jævlige til å fordøye sånn uten videre. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, bare at hjernen din prøver å beskytte deg. Alle mennesker dissosierer nå og da, men ved sterke traumer (slik din samboer har opplevd) kan det bli sykelig, selv om det i utgangspunktet er en normal ting å gjøre. Dersom du dissosierer bort ting han forteller om for eksempel oppveksten sin, er det vanlig at hverdagslige ting også kan «forsvinne». Ting som ble sagt rett før eller etter, tv-programmet som sto på, hva dere spiste under samtalen...

 

Anonymkode: 0a5d5...25b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg var i en relasjon med noen som drev slik. Mistenkelig nok var alltid historiene vinklet i vedkommendes favør, selv i de tilfeller hvor det hadde vært helt vanvittig å være enig med vedkommende. Det er nå 10 år siden, jeg sliter fremdeles med relasjoner tli andre mennesker. Vurder å komme deg vekk mens du enda kan. 

Anonymkode: fde8e...b13

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lava Anne

Det kan være begge deler. Kan være manipulasjon, men kan også være at du selv ikke husker så godt som du tror. Eksen min hadde svært dårlig hukommelse, noe heller ikke han visste før han møtte meg, for da ble det nettopp snakk om dette: du sa dette og så sa du dette etc.  Hvis jeg konfronterte ham med noe han hadde sagt tidligere, sa han alltid: Nei, det har jeg aldri sagt!! Vel, jo, det hadde han sagt, og jeg hadde tenkt på det lenge. Men... det hender man selv overvurderer sin egen hukommelse, og det kan godt hende han overvurderer sin, kanskje har han sett for at han skal fortelle deg denne historien og etter hvert trodd at han allerede har gjort det. Falske minner er jo en greie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gaslighting er absolutt en mulighet, men du har opplagt en dypt traumatisert samboer som sannsynligvis også er temmelig dissosiativ og derfor har problemer med hukommelsen. 

Sannsynligvis dissosierer du også når han snakker om traumene sine fordi tingene han forteller om er for jævlige til å fordøye sånn uten videre. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, bare at hjernen din prøver å beskytte deg. Alle mennesker dissosierer nå og da, men ved sterke traumer (slik din samboer har opplevd) kan det bli sykelig, selv om det i utgangspunktet er en normal ting å gjøre. Dersom du dissosierer bort ting han forteller om for eksempel oppveksten sin, er det vanlig at hverdagslige ting også kan «forsvinne». Ting som ble sagt rett før eller etter, tv-programmet som sto på, hva dere spiste under samtalen...

 

Anonymkode: 0a5d5...25b

Det med moren var bare et tilfeldig eksempel. Det er ikke noe som faktisk har skjedd med han, men noe som har skjedd med en venn av han. 

Jeg arbeider med mennesker i krise hver dag og har generelt "hørt det meste". Min samboer har sine historier fra oppveksten han også, men de går mest i retning av far (som ikke hadde omsorg) som var alkoholiker og problemer knyttet til dette. Jeg husker disse tingene.

Jeg husker også hverdagslige ting, det er bare spesifikke detaljer hvor han insisterer på én ting, og jeg husker det annereledes. Da har alltid jeg feil... 

TS

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, Lava Anne skrev:

Det kan være begge deler. Kan være manipulasjon, men kan også være at du selv ikke husker så godt som du tror. Eksen min hadde svært dårlig hukommelse, noe heller ikke han visste før han møtte meg, for da ble det nettopp snakk om dette: du sa dette og så sa du dette etc.  Hvis jeg konfronterte ham med noe han hadde sagt tidligere, sa han alltid: Nei, det har jeg aldri sagt!! Vel, jo, det hadde han sagt, og jeg hadde tenkt på det lenge. Men... det hender man selv overvurderer sin egen hukommelse, og det kan godt hende han overvurderer sin, kanskje har han sett for at han skal fortelle deg denne historien og etter hvert trodd at han allerede har gjort det. Falske minner er jo en greie.

Jeg tror det er det som skjer: at han har tenkt på at han skulle si noe, og derfor tror han har sagt det. Eller at han tenker at noe skulle skje klokken 18, og derfor gjorde det det, selv om det i realiteten ble kl 17... Eks. Det er helt idiotiske ting, som oftest detaljer som tilsynelatende er uviktig. En fellesnevner er at han mener jeg ikke husker når enten: 1) det tar seg dårlig ut for hans del, eller 2) han har feil...

TS

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Tenkte definitivt gaslighting med én gang jeg leste dette. Det er en vanskelig hersketeknikk å oppdage, men kan være veldig skadelig, da du begynner å tvile på egen hukommelse og virkelighetsoppfatning, og derfor kan han få mer og mer kontroll over livet ditt. 

Anonymkode: c197f...12f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lava Anne
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er det som skjer: at han har tenkt på at han skulle si noe, og derfor tror han har sagt det. Eller at han tenker at noe skulle skje klokken 18, og derfor gjorde det det, selv om det i realiteten ble kl 17... Eks. Det er helt idiotiske ting, som oftest detaljer som tilsynelatende er uviktig. En fellesnevner er at han mener jeg ikke husker når enten: 1) det tar seg dårlig ut for hans del, eller 2) han har feil...

TS

Anonymkode: 2deac...444

Selvfølgelig. Det er jo da det er greiest å ikke huske hva man har sagt og gjort ;) Sånn tenker nok mange.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte definitivt gaslighting med én gang jeg leste dette. Det er en vanskelig hersketeknikk å oppdage, men kan være veldig skadelig, da du begynner å tvile på egen hukommelse og virkelighetsoppfatning, og derfor kan han få mer og mer kontroll over livet ditt. 

Anonymkode: c197f...12f

Jeg tenker faktisk det jeg også. Skal begynne å være svært påpasselig..... Blir veldig engstelig av dette her nå.

TS

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var i en relasjon med noen som drev slik. Mistenkelig nok var alltid historiene vinklet i vedkommendes favør, selv i de tilfeller hvor det hadde vært helt vanvittig å være enig med vedkommende. Det er nå 10 år siden, jeg sliter fremdeles med relasjoner tli andre mennesker. Vurder å komme deg vekk mens du enda kan. 

Anonymkode: fde8e...b13

En i familien har utsatt meg for det samme, gjerne i selskapelig samvær uten vitner. Det vil si vi deler en flaske vin. Når jeg tar det opp igjen, får jeg høre at jeg farer med løgner og ikke er vel bevart.

Jeg har kuttet ut personen.

Anonymkode: 2cef9...2fc

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En i familien har utsatt meg for det samme, gjerne i selskapelig samvær uten vitner. Det vil si vi deler en flaske vin. Når jeg tar det opp igjen, får jeg høre at jeg farer med løgner og ikke er vel bevart.

Jeg har kuttet ut personen.

Anonymkode: 2cef9...2fc

Ja, det er som oftest alene uten vitner dette skjer. Når jeg sier i fra, f.eks "nei, jeg kom hjem klokken 12:00" sier han ting som nå husker du faktisk feil, klokken var faktisk halv ett osv... Og når jeg da sier "nei, jeg var ferdig på skolen 11:45, og det tar 10 minutter å gå hjem. Jeg tok på meg ytterklærne og gikk direkte hjem, jeg vet jeg var hjemme kl 12." så fortsetter han å insistere på at jeg ikke var hjemme 12, men 12:30. At forelesningen min kanskje varte lenger enn jeg husket, at jeg snakket med noen etter forelesningen osv.... At jeg i allefall husker feil.

TS

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Gaslighting var min første tanke også. Har blitt utsatt for dette selv + manipulasjon i alle former..

Anonymkode: c45bb...4d6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet faktisk ikke om dette er et "samlig og kjærlighetsrelasjoner"-problem, eller et "kropp og helse" problem, men jeg prøver meg likevel....

Jeg har alltid vært ansett som å ha god hukommelse. Jeg husker samtaler, avtaler, oppgaver som skal gjøres, regninger som skal betales, ting som skal gjøres i tilknytning til studier. En sjelden glipp skjer så klart, som å gå inn i et rom og glemme hva man skulle hente f.eks, men totalt sett føler jeg jeg har god oversikt over alt i livet mitt. Jeg er i 20-årene.

Etter jeg ble sammen med min nåværende samboer har jeg blitt veldig usikker på meg selv og egen hukommelse. I begynnelsen var jeg veldig sta på hva jeg husker/ikke husker, men nå har dette pågått så lenge at jeg vet rett og slett ikke lenger. Jeg begynner å få veldig dårlig selvtillitt og tillitt til eget minne/egen kognitiv funksjon, og lurer seriøst på hva som er galt med meg. Jeg har tatt mange hukommelsestester på nettet, og vurderer å bestille meg legetime eller psykologtime..

Problemet kommer i at min samboer ofte sier at jeg husker ting feil, og blir veldig irritert på meg. Hoveddelen av ting jeg husker feil er hvordan en samtale mellom oss har spilt seg ut, eller en hendelse. For eksempel kan han si noe innledende om en traumatisk hendelse i barndommen, hvor jeg sier "Oi, dette har du ikke fortalt om", hvorpå han insisterer på at han har fortalt om det og blir sint på meg fordi jeg er dårlig til å følge med. Det kan være helt syke ting i baner av "mamma brente seg selv levende foran meg da jeg var liten". Med andre ord ting jeg aldri hadde glemt hvis han hadde fortalt det... Det kan også være snakk om helt hverdagslige ting...

Min indre tanke sier jo at han er veldig påståelig og redd for å dumme seg ut ved å huske feil slik at han legger det over på meg isteden. Han er veldig sta av natur og veldig opptatt av å ha rett. Men dette skjer så ofte at jeg begynner å bli dypt redd for at det er noe galt med meg. Jeg er redd for mitt eget hode og blir flau over å ha glemt ting, og tør ikke diskutere lenger fordi jeg sikkert har feil uansett..... Er det noen som har noen erfaringer??

Anonymkode: 2deac...444

Hvis forferdelige saker skjedde med ham, kan det være at han sliter mye med hukommelsen selv. Eller at det er så vanskelig å snakke om at han vil slenge det ut i forbifarten og blir sint fordi du ønsker flere detaljer eller fokus på det. 

Jeg hadde dette problemet med min eks, som var en sprø mor og feks har vært vitne til tortur av søsken. Problemet ble dessverre for stort for oss til slutt. Og da reagerte han med å si at problemet heller lå oss meg etc. Store problemer med å forholde seg til avtaler, tross stor kalender på kjøkkenet, sms og muntlige beskjeder fikk jeg gjerne høre at "ingen" hadde sagt noe til ham (han hadde heller ikke forslag til bedre systemer, var passiv).

Terapi, eller flytte for seg selv. Du kan ikke fortsette sånn. 

Anonymkode: 9bfc1...906

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Eksen min var sånn. Hevdet at jeg hadde sagt ulike ting. Ble veldig usikker om jeg faktisk hadde sagt det. Han ble avslørt over tid da han hevdet jeg hadde sagt ulike ting som var så grunnleggende motstridende i forhold til mine tanker og holdninger. Takk for denne tråden at noen setter ord på det jeg opplevde.

Anonymkode: a23ff...550

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vi spiste en hyggelig middag i kveld, men til slutt ble dette et tema. Vi pratet om noe, og han begynte å vrenge på noe jeg sa. Han «later som» han ikke forstår hva jeg sier, for eksempel når et ord i ordboken har én betydning, men det er allmenn konsensus om at ordet kan brukes i større betydning... Jeg sa i fra klart at jeg var ordentlig lei av at han vrenger på det jeg sier, ting jeg husker, ting jeg vet, og gjør det om til at jeg kan/vet/husker feil. For jeg vet han forstår hva som blir sagt. 

Han snudde det om til at han syntes jeg er slem. Han spurte om jeg virkelig mener å være såpass stygg mot ham som jeg er noen ganger, og at jeg tidvis er helt jævlig. Jeg sa da at ja, det er relativt bevisst med måten jeg legger frem ting noen ganger, for hvis jeg ikke gjør det slik så når jeg ikke frem med mitt budskap... fordi han begynner å vrenge på ord, uttrykk og generelt det som blir sakt.

så gikk det over til at han selv mener at HAN føler han har dårlig hukommelse og at jeg får han til å tro det. Jeg sa jeg føler meg tvunget til å gi meg i 95% av tilfellene. Han sa at han syntes det var ekstremt sårende og slemt at jeg satt et prosenttall på det, for han ville aldri funnet på å sette et TALL på hvor ofte HAN følte JEG var direkte slem mot han.. men at han også føler at han må gi seg i 95% av tilfellene... (???)

jeg har å bli litt opprørt når vi diskuterer/krangler, og han begynte å gape høyt til meg om at JEG KUNNE IKKE HEVE STEMMEN NÅR VI DISKUTERER... Men jeg gjør det ubevisst fordi han aktivt prater over meg når jeg prater, og jeg blir mer og mer desperat om å få sagt det jeg skal.....

enden på visa ble at han ble meget passiv-aggressiv, sitter og gjør en avledningsmanøver han tidligere lærte seg på sinnemestringskurs, mens han sier høyt «og vi som hadde det så jævla hyggelig i kveld», som at det er min skyld som har ødelagt kvelden for oss. Han sier han nå kom til å tenke tilbake på denne dagen med dårlige minner.

Jeg sa til slutt at jeg skulle gjerne sagt unnskyld, at han har rett, og prøve å smoothe over, men at jeg ikke kunne gjøre dette denne gangen. Han sa det var greit, og at han ikke kunne akseptere at det var han det var noe feil med heller, nettopp fordi jeg aktivt velger å være så «slem» mot han, siden han aldri kunne gjort noe slikt mot meg.

Nå har han dratt og skal sove i sin gamle leilighet (leietiden er ikke ute der enda) fordi han, quote onn quote, ikke orker trynet på meg. Jeg gruer meg til hva morgendagen bringer.

Anonymkode: 2deac...444

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi spiste en hyggelig middag i kveld, men til slutt ble dette et tema. Vi pratet om noe, og han begynte å vrenge på noe jeg sa. Han «later som» han ikke forstår hva jeg sier, for eksempel når et ord i ordboken har én betydning, men det er allmenn konsensus om at ordet kan brukes i større betydning... Jeg sa i fra klart at jeg var ordentlig lei av at han vrenger på det jeg sier, ting jeg husker, ting jeg vet, og gjør det om til at jeg kan/vet/husker feil. For jeg vet han forstår hva som blir sagt. 

Han snudde det om til at han syntes jeg er slem. Han spurte om jeg virkelig mener å være såpass stygg mot ham som jeg er noen ganger, og at jeg tidvis er helt jævlig. Jeg sa da at ja, det er relativt bevisst med måten jeg legger frem ting noen ganger, for hvis jeg ikke gjør det slik så når jeg ikke frem med mitt budskap... fordi han begynner å vrenge på ord, uttrykk og generelt det som blir sakt.

så gikk det over til at han selv mener at HAN føler han har dårlig hukommelse og at jeg får han til å tro det. Jeg sa jeg føler meg tvunget til å gi meg i 95% av tilfellene. Han sa at han syntes det var ekstremt sårende og slemt at jeg satt et prosenttall på det, for han ville aldri funnet på å sette et TALL på hvor ofte HAN følte JEG var direkte slem mot han.. men at han også føler at han må gi seg i 95% av tilfellene... (???)

jeg har å bli litt opprørt når vi diskuterer/krangler, og han begynte å gape høyt til meg om at JEG KUNNE IKKE HEVE STEMMEN NÅR VI DISKUTERER... Men jeg gjør det ubevisst fordi han aktivt prater over meg når jeg prater, og jeg blir mer og mer desperat om å få sagt det jeg skal.....

enden på visa ble at han ble meget passiv-aggressiv, sitter og gjør en avledningsmanøver han tidligere lærte seg på sinnemestringskurs, mens han sier høyt «og vi som hadde det så jævla hyggelig i kveld», som at det er min skyld som har ødelagt kvelden for oss. Han sier han nå kom til å tenke tilbake på denne dagen med dårlige minner.

Jeg sa til slutt at jeg skulle gjerne sagt unnskyld, at han har rett, og prøve å smoothe over, men at jeg ikke kunne gjøre dette denne gangen. Han sa det var greit, og at han ikke kunne akseptere at det var han det var noe feil med heller, nettopp fordi jeg aktivt velger å være så «slem» mot han, siden han aldri kunne gjort noe slikt mot meg

Nå har han dratt og skal sove i sin gamle leilighet (leietiden er ikke ute der enda) fordi han, quote onn quote, ikke orker trynet på meg. Jeg gruer meg til hva morgendagen bringer.

Anonymkode: 2deac...444

Jeg har også kverulerende folk i familien, som kan bli veldig pirkete på ord. En av dem har Asperger og han andre har vel en rem av huden, han også. 

Det er fullt mulig at begge gir seg i 95 %av tilfellene som betyr noe for dem. Er det viktig for dere å "vinne", og dere begge gjør det annenhver gang, blir begge ofte skuffet. Hvis han har et veldig formelt språk og du snakker mer vanlig, er det også lett å snakke forbi hverandre. 

Det er lett å irritere hverandre, feks når en snakker mye uten stan, eller en annen hever stemmen til et aggressivt leie. 

Dere virker begge to litt drama queen som ikke kan akseptere at dere ser verden litt forskjellig og som er mer opptatt av å ha rett (eller gi seg men leke martyr) enn å prøve å nå hverandre. 

Anonymkode: 9bfc1...906

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har også kverulerende folk i familien, som kan bli veldig pirkete på ord. En av dem har Asperger og han andre har vel en rem av huden, han også. 

Det er fullt mulig at begge gir seg i 95 %av tilfellene som betyr noe for dem. Er det viktig for dere å "vinne", og dere begge gjør det annenhver gang, blir begge ofte skuffet. Hvis han har et veldig formelt språk og du snakker mer vanlig, er det også lett å snakke forbi hverandre. 

Det er lett å irritere hverandre, feks når en snakker mye uten stan, eller en annen hever stemmen til et aggressivt leie. 

Dere virker begge to litt drama queen som ikke kan akseptere at dere ser verden litt forskjellig og som er mer opptatt av å ha rett (eller gi seg men leke martyr) enn å prøve å nå hverandre. 

Anonymkode: 9bfc1...906

TS har jo gitt seg såpass mye at hun har begynt å tvile på om hun er mentalt frisk lenger. Det var bare i kveld at hun gav kjæresten tilbakemelding på at dette ikke er greit, og da startet det virkelige dramaet.

Anonymkode: 0c634...423

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Virker som han gjør alt for å skylde alt på deg, at han er "offeret" , og du som er den som "vil /liker" å krangle osv. Bra du setter deg i respekt. Kanskje han skjønner til slutt at manipulasjonen hans ikke fungerer lenger. Ikke trygle og be. La alt være opp til han å ordne opp med deg. 

Anonymkode: 8e3f3...833

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS har jo gitt seg såpass mye at hun har begynt å tvile på om hun er mentalt frisk lenger. Det var bare i kveld at hun gav kjæresten tilbakemelding på at dette ikke er greit, og da startet det virkelige dramaet.

Anonymkode: 0c634...423

Ja, men når dette er situasjonen er det snakk om å prøve å snakke fornuft med feil person. Den hun skal snakke med er seg selv, om hun kan endre forholdet eller forlate det er ikke opp til ham. 

Anonymkode: 9bfc1...906

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har det sånn med foreldre og søsken jeg. Har vært en forvirret sjel i alle år... 

Anonymkode: 983e7...f1c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her