Fy fader dette synes jeg var krenkende sagt av samboer..

[Katten.2.0]

Barn er noe av det viktigste vi mennesker har i livet. Hvor dere kvinner alltid kan være 100% sikker på at barnet er deres, så kan vi menn aldri være det. Kvinner har tatt igjen menn på utrostatistikken, osv.

Noen mennesker kan være ufattelig utspekulert, så når det kommer til det viktigste man har her i livet, så skjønner jeg at man ikke vil ta sjanser.

[AnonymBruker]

Høres trivelig ut å være i et forhold der man har så lite tillit til hverandre at man må gjennomføre DNA-testing.

Anonymkode: ddd14...f76

[Oppgitt78]

Jeg skjønner han godt!

En kompis levde i troen på at han var far i over ti år, før sannheten kom frem. Den smellen unner jeg ikke min verste fiende! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giftet meg med mannen min og planlagt barn med han hvis ikke jeg stolte på han. Det samme føler han om meg. Så noen DNA test av sønnen vår hadde han aldri foreslått. Det handler jo om tillit her, man kommer ikke forbi det. Da får man heller være ærlig og kalle en spade for en spade: jeg stoler ikke helt på deg, derfor vil jeg ha en DNA test. 

Anonymkode: 07ecf...262

[AnonymBruker]

Og det handler jo heller ikke bare om manglende tillit i forhold til farskap, men også at mannen tror du er et sånt menneske som hadde bært frem og født et barn vel vitende om at det ikke var hans, altså i stand til å servere en gigantisk løgn uten empati for hverken mann eller barn. Det er faktisk hakket forskjell på kvinner som blir gravide etter utroskap og tar abort/forteller sannheten med en gang og de kvinnene som har det i seg å leve med en livsløgn som ikke bare fører mannen bak lyset, men også sitt eget barn. 

Man blir altså ikke bare mistenkt for utroskap, men også for å være et svært kynisk menneske. 

Anonymkode: 07ecf...262

[AnonymBruker]

Jada, kvinner har den sikkerheten at de er moren, men da burde alle ta en dnatest tidlig, slik at hvis du som far nekter å skrive under på farskape, nekter å betale bidrag, blir nødt til å betale eksta hvis du lurer deg unna  farsskape. Ja vi vet vi er mor til barnet, men hvem er d som bare kan stikke av??? Hvor mange fedre gidder ikke å ta ansvar??

Og en annen sak, man kan være hvit å få en negerunge, så å stikke før dna test, d er faktisk egoistisk.....

Heri huse, far vil ha brna sine mye, men hvem er d som er hjemme me de, hjelper dem med lekser, skaper trygghet og rutiner, jo d er jeg... Kanskje jeg som mor burde ha krevd at noen var i hjemmet til far til mine barn, for å se om far faktisk klarer å ta ansvar?? For jeg har sett i mange tilfeller at far driter i ansvar, og overlater d til stemor.....

Hva med å stole på folk...ganske enkelt mattestykke, ikke få barn med mennesker du ikke stoler på!

Anonymkode: bfbc2...991

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det var utrolig respektløst sagt ja, og at han er altfor umoden til å være i et forhold. Jeg håper ikke du noen gang blir gravid med denne fyren her, han virker å ha en holdning til graviditet og barn som er nedtrykkende og negativ, og noe han med nebb og klør vil kjempe for å ikke måtte ha ansvaret for. En sånn type fyr som når han til slutt blir pappa en gang sitter på ræva hele tida og aldri tar noe ansvar for ungen eller familien og ønsker seg en pokal for den ene gangen han tar en trilletur liksom.

Anonymkode: 22ac6...551

Enig. Jeg hadde ikke ønsket å få barn med en fyr som ikke stolte på meg. 

Anonymkode: e5bab...99d

[Minlillesky]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jada, kvinner har den sikkerheten at de er moren, men da burde alle ta en dnatest tidlig, slik at hvis du som far nekter å skrive under på farskape, nekter å betale bidrag, blir nødt til å betale eksta hvis du lurer deg unna  farsskape. Ja vi vet vi er mor til barnet, men hvem er d som bare kan stikke av??? Hvor mange fedre gidder ikke å ta ansvar??

Og en annen sak, man kan være hvit å få en negerunge, så å stikke før dna test, d er faktisk egoistisk.....

Heri huse, far vil ha brna sine mye, men hvem er d som er hjemme me de, hjelper dem med lekser, skaper trygghet og rutiner, jo d er jeg... Kanskje jeg som mor burde ha krevd at noen var i hjemmet til far til mine barn, for å se om far faktisk klarer å ta ansvar?? For jeg har sett i mange tilfeller at far driter i ansvar, og overlater d til stemor.....

Hva med å stole på folk...ganske enkelt mattestykke, ikke få barn med mennesker du ikke stoler på!

Anonymkode: bfbc2...991

Det stemmer faktisk! Se uthevet tekst. Så en forsknings dokumentar om dette for et par år tilbake. Og det handlet om et samboerpar (hvite), damen var gravid,og fødte en mørkhudet barn. De gjennomførte DNA test, og han var barnets far. Det var noe som skjedde da barnet ble til, som gjorde at barnet fikk annen hudfarge osv. Husker ikke helt hva det var, for det er en stund siden jeg så dokumentaren. Men skal se om jeg finner den igjen, så legger jeg den inn her om jeg finner  

Men om far krever dna test for å se om barnet er hans, da må de jobbe med tilliten i forhold. Jeg hadde ikke fått barn med en mann som krever dna testing. Stoler han ikke på meg, da er vi ikke klare for barn heller...

[AnonymBruker]

Ta testen. Jeg vil nesten si at det er totalt egoistisk å ikke gjøre det. Ikke for hans del, men for barnet. Barnet har krav på å vite hvem faren er, og en DNA-test fjerner all tvil. Uansett hvor trygge dere er på forholdet, har ikke barnet noen forutsetning for å vite hvordan forholdet var under unnfangelsen. Og det er et umulig spørsmål for et barn å ta opp, selv i voksen alder.

Hilsen barn som slettes ikke er sikker på eget opphav, og som aldri vil bli kvitt tvilen...

Anonymkode: 0daf2...528

[Sirah]

Jeg skjønner at dette er leit for deg TS, men sett deg i mannen sine sko. Han har allerede opplevd et enormt svik - han har trodd at han har vært far i åresvis for så å få smelt i trynet at det er løgn. Jeg forstår godt at han vil sikre seg fra å gå på den samme smellen igjen. 

Du vet jo med deg selv hva denne DNA-testen vil vise. Du løper ingen risiko ved å ta den. Mannen din derimot vil bli kvitt den dårlige magefølelsen etter at han ble kraftig lurt. Dette er så klart på ingen som helst måte din skyld, men jeg hadde smilt pent og latt han ta den. 

[lillesky]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

10 timer siden, Arcturus skrev:

Det er det verste jeg har hørt. Det som gjør meg mest trist med den historien er ikke at kiden åpenbart var plassert der av en annen mørkhuded mann, men at hun faktisk ligger der på fødestua og forsøker seg på løgnen. Der har du det man i gamledager beskrev som en såkalt flyfitte. 

Flyfille. 

Det er ikke alltid så lett å se hudfarge/etnisitet på helt nyfødte barn. Man skal være temmelig dreven for å se det sikkert. Dessuten er gener en uforutsigbar ting. Så det kan like gjerne være mannen som handlet overilt her og ikke kvinnen som løy. 

 

Anonymkode: e62f7...569

[AnonymBruker]

Jeg har blitt bedratt i alle mine forhold og har venninner som opplevde utroskap minst en gang. Med logikken til ts sin mann, kan jeg da begynne å kreve hiv-test fra ham før hver gang vi har sex. Siden utroskap er vanlig og Norge ligger på bunn i Europa i kondom bruk, er det jo sannsynlig. 

Anonymkode: 42048...925

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flyfille. 

Det er ikke alltid så lett å se hudfarge/etnisitet på helt nyfødte barn. Man skal være temmelig dreven for å se det sikkert. Dessuten er gener en uforutsigbar ting. Så det kan like gjerne være mannen som handlet overilt her og ikke kvinnen som løy. 

 

Anonymkode: e62f7...569

Pluss at man kan ha mørkhudede besteforeldre, men være hvit selv, og så får man plutselig et mørkt barn. Uten utroskap i bildet. 

Anonymkode: 42048...925

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Pluss at man kan ha mørkhudede besteforeldre, men være hvit selv, og så får man plutselig et mørkt barn. Uten utroskap i bildet. 

Anonymkode: 42048...925

Ja. Eller mørkhudede tippoldeforeldre. Temmelig trist å måtte vokse opp uten far fordi tipp-tipp-oldemora di hadde en affære med en fremmed sjømann en gang tidlig på 1800-tallet, liksom... 

 

Anonymkode: e62f7...569

[Gjest chisandra]

På en måte kan jeg forstå han, særlig når han har hatt en kompis som har opplevd dette. Da har han jo sett det på nært hold. 

Og er det ikke bedre at han er ærlig om dette, fremfor at han i skjul skulle gått rundt med en knugende usikkerhet hvis dere får barn?

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hulderen skrev:

Så du oppfordret mannen din til å ta DNA-test for å sjekke om han var faren til barna deres?! Har dere et åpent forhold, slik at du også var i tvil? For et slikt forslag fra deg, var jo det samme som å innrømme at du har hatt flere sexpartnere. Jeg ville i hvert fall ikke stolt på deg etterpå om jeg var din mann og du bad meg ta farskapstest!

Der tenker jeg veldig annerledes. Et slikt forslag viser like gjerne at vedkommende ikke har hatt flere sexpartnere og et totalt trygg på hvem faren er. Samtidig som hun vil at han skal være trygg på det også.

Ts, jeg vet ikke om min måte å tenke på er noe som hjelper deg. Jeg oppfatter at han har en form for angst. Angst er sjelden rasjonell. Man kan være livredd for edderkopper, katter, mus, telefoner osv. Hva som trigger angst kan være veldig individuelt. Jeg tror ikke hans kommentar har noe som helst med at han ikke stoler på deg, men at han har utviklet et dypt behov for å VITE. Nå er det vel også mulig å teste på egenhånd, og jeg har forstått at det er en del som gjør det uten å si noe til barnets mor. Jeg kan forstå at det er en enklere fremgangsmåte for en del, men samtidig så burde man (i mitt hode) kunne snakke sammen om slikt.

Jeg opplever at det er mye mer redelig og lettere å håndere at en mann sier noe slikt før man blir gravid enn i løpet av svangerskapet eller om jeg senere hadde fått vite at han hadde testet i hemmelighet. Vi er nok alle forskjellige.

Anonymkode: 20e58...d61

[AnonymBruker]

13 hours ago, Nasse Nøff ❤ said:

Stygt sagt. Hadde vært noe annet om du faktisk hadde vært utro. Enten mot han eller i et tidligere forhold, som han da viste om. 

13 hours ago, AnonymBruker said:

DNA-test er vel noe man tar dersom man har grunn til å tvile. Hvilken grunn har han til å tro at du er utro, lurer jeg da? Hvordan forklarte han det? Og ja, synes det var ganske dårlig gjort å si.

Anonymkode: d5e46...2e4

Enig med ovenstående. 

Det folk i denne tråden ikke tar hensyn til, og opplagt har misforstått når de viser til eksempler der feil far er oppgitt, er at risikoen ikke er lik for hvert barn. Eksq1: For en fyr som hadde ONS eller et uforpliktende av og på- forhold til en dame, er muligheten og dermed risikoen vesentlig for at hun har hatt seg med andre, og barnet en annens, og DNA-test er naturlig. Eks 2: I tilfeller der et forhold har knaket og / eller damen har historikk som utro, eller det har vært gode anledninger eller skjellig grunn til å mistenke utroskap, er det en signifikant risiko for at en annen enn partner er far, og en DNA test er forståelig. 

MEN eks 3: i tilfeller der man bor sammen, har et godt og stabilt forhold, elsker hverandre, og det er ingen indikasjoner på utroskap, man vet at man hadde sex omtrent da barnet ble unnfanget, er også sannsynligheten og forekomsten av feil far oppgitt svært lav, tilnærmet på nivå med å få feil unge hjem fra sykehuset. Å ta en DNA-test da er paranoid og irrasjonelt.

Om mannen tar en test så vil det si at han ikke oppfatter forholdet å være i kategori 3, men i kategori 2. For en kvinne som trodde forholdet var i Kat 3, er jo dette et realt set-back når det gjelder tillit og respekt. Som for Ts. Jeg hadde da mistet tillit også til partner; om han tenker slik om meg, hva gjør han selv da? Og, er jeg sammen med en irrasjonell idiot som ikke kan gjøre simple risikoanalyser?

For botton line: Folk i tråden klarer jo ikke skille mellom cases der det er en grunn til å teste og der det ikke er det. Der det ikke er det, er sannsynligheten så lav for at oppgitt far er feil, at det finnes mange andre risikoer man da heller burde brukt penger på å forebygge. Som feks å kreve ID sjekk og rulleblad når man dater. kreve legeerklæring på at psrtner ikke har kjønnssykdommer med jevne mellomrom, sjekke om partner er bærer av arvelige sykdommer før man velger å satse etc. 

Anonymkode: 68888...fb7

[Hactar]

38 minutter siden, Sirah skrev:

Jeg skjønner at dette er leit for deg TS, men sett deg i mannen sine sko. Han har allerede opplevd et enormt svik - han har trodd at han har vært far i åresvis for så å få smelt i trynet at det er løgn. Jeg forstår godt at han vil sikre seg fra å gå på den samme smellen igjen. 

Du vet jo med deg selv hva denne DNA-testen vil vise. Du løper ingen risiko ved å ta den. Mannen din derimot vil bli kvitt den dårlige magefølelsen etter at han ble kraftig lurt. Dette er så klart på ingen som helst måte din skyld, men jeg hadde smilt pent og latt han ta den. 

Han har ikke blitt lurt. Kompisen har blitt lurt. 

Jeg straffer ikke min mann fordi min venninnes mann var utro. Det får være grenser for generalisering. 

Dersom min mann hadde trodd jeg var et menneske som kunne lyve om noe så fundamentalt som opphavet til barna våre, hadde ikke vårt tillitsforhold vært av en slik art at jeg ville hatt barn med ham i utgangspunktet. 

Jeg hadde likevel vært åpen for DNA-test dersom barnet viste seg å ha helt andre egenskaper enn forventet, som i eksempelet med de to lyse foreldrene som fikk et barn med mørk hudfarge. Da hadde jeg vært minst like nysgjerrig som mannen på hvordan det hadde gått til. 

[Tutte]

Hadde spurt han hvorfor han i alle dager ønsker barn med noen han tydeligvis ikke stoler på.