Hvorfor/hvordan blir noen ekstremt feite?

[AnonymBruker]

Genetikk, spiseforstyrrelser, depresjon, hendelser i mors liv, osv. Anbefaler alle å se denne:

https://tv.nrk.no/program/koid24001516/hvorfor-er-jeg-saa-tjukk

 

Anonymkode: 30d16...390

[AnonymBruker]

3 timer siden, Leo skrev:

Hvis man sulter seg til helseskadelig undervekt er det allment akseptert at man er syk, men hvis man overspiser og blir sykelig overvektig kan man bare ta seg sammen. Hvor er logikken?  

Sier hvem? I begge tilfeller har man jo en spiseforstyrrelse.

Anonymkode: d3c4d...7f9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier hvem? I begge tilfeller har man jo en spiseforstyrrelse.

Anonymkode: d3c4d...7f9

Begge deler er jo like usunt så ja. 

Jeg tror mange forveksler det at vi skal godta at noen har tykk kropp og andre har tynn (ingen skal hetses på grunn av kropp) og det å si at fedme og underernæring er bra (for det er det ikke) 

Anonymkode: fedaa...893

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge deler er jo like usunt så ja. 

Jeg tror mange forveksler det at vi skal godta at noen har tykk kropp og andre har tynn (ingen skal hetses på grunn av kropp) og det å si at fedme og underernæring er bra (for det er det ikke) 

Anonymkode: fedaa...893

Dette ble en vanskelig setning for meg, men det er sent på kvelden. Synes mange feite er for følsomme. Noen mennesker er feite. Punktum. Det er ikke hets. Alle som er feite føler seg feite noen ganger. De vet hva det handler om. Vi må heller fjerne tabuet enn å skjerme mot "hets". 

Anonymkode: d3c4d...7f9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ble en vanskelig setning for meg, men det er sent på kvelden. Synes mange feite er for følsomme. Noen mennesker er feite. Punktum. Det er ikke hets. Alle som er feite føler seg feite noen ganger. De vet hva det handler om. Vi må heller fjerne tabuet enn å skjerme mot "hets". 

Anonymkode: d3c4d...7f9

Ja noen er feite. Jeg selv er feit. Men det betyr ikke at jeg skal måtte tåle å høre det fra andre hele tiden bare fordi man skal fjerne tabuet. Folk må rett og slett bare godta at noen er feite, å la det bli med det. Det hjelper ingen at noen går etter en feit person å maser om det.

Anonymkode: fedaa...893

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg fikk det inn med oppdragelsen. Vi fikk mat som belønning og mat som trøst. "Oi, så flink du har vært - nå feirer vi med is", "Oi, så leit, la meg koke kakao til deg", "Oi, så spennende, jeg lager noe godt og så spiser vi mens du forteller" osv.

Som voksen tok jeg dette med meg og har belønnet og trøstet meg selv med mat "fordi jeg fortjente det".

Nå er jeg ikke ekstremt overvektig, er 170 og bruker str 42, men jeg må daglig tenke på hva jeg spiser og aktivt "nekte" meg selv ting som føles naturlig å spise i forskjellige situasjoner.

Anonymkode: 09f4e...f43

[AnonymBruker]

Jeg var svært slank, og trodde aldri at jeg ville bli overvektig. Hadde født tre barn, og var like slank. Så gikk jeg gjennom et tre års umenneskelig helvete, og påkjenninger medførte at jeg tidvis sluttet å spise, for så å spise mye og usunt andre perioder. Å lage mat ble ikke prioritert, så når jeg spiste var det det som var lett tilgjengelig. 

De psykiske påkjenninger over så langt tid + det å veksle mellom å ikke spise, og å spise for mye usunt, det ødelagte stoffskiftet mitt. Jeg fikk en livsstilssykdom, som medfører at kroppen ikke lenger regulerer sult og metthetsfølelse på en bra måte. 

Jeg ble etterhvert tykk. På bare ett år gikk jeg fra svært slank til fedme.

Selv om jeg selvfølgelig merket det var det ikke hovedfokus. Jeg hadde det så fælt på andre, mye viktigere måter, så det var andre ting jeg bekymret meg for. Da trodde jeg at overvekt bare ville være midlertidig også. Bare jeg fikk de andre tingene under kontroll, så ville jeg få tid og anledning til å ta tak i overvekt. Trodde jeg. Det tok et par år før jeg forsto at stoffskiftet, forbrenning og mitt forhold til mat var permanent skadet. 

Jeg bærer ikke lenger fedme, men jeg må ennå leve med konsekvensene av de tøffe årene som førte til min overvekt. Det har vært og er en kamp å gå ned kilo for kilo, for systemet kom aldri skikkelig på kjøl igjen, selv om mitt personlige helvete heldigvis hadde sin ende. Jeg har ikke klart å få et normalt forhold til mat igjen. Jeg må tvinge meg til å spise, eller tvinge meg til å stoppe. Jeg kan glemme å spise til jeg skjelver av lavt blodsukker, og jeg kan overspise. Både perioder jeg ikke spiser og perioder jeg spiser for mye bidrar til at jeg ennå er noe overvektig. Kroppen går i sparemodus når jeg ikke spiser, og når jeg spiser... 

Jeg også tenkte tidligere at det var litt rart at noen ble feite. Hvorfor ikke bare spise mindre og trene mer? Nå vet jeg at ofte ligger det helt andre ting bak. Noe har ofte gått galt når noen er /blir svært overvektig, men at de spiser for mye og trener for lite er ofte ikke hovedproblemet, men en konsekvens av et helt annet hovedproblem. For å få bukt med overvekt må man derfor også ta tak i hovedproblemet. 

 

Anonymkode: 1f36d...4ab

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg fikk det inn med oppdragelsen. Vi fikk mat som belønning og mat som trøst. "Oi, så flink du har vært - nå feirer vi med is", "Oi, så leit, la meg koke kakao til deg", "Oi, så spennende, jeg lager noe godt og så spiser vi mens du forteller" osv.

Som voksen tok jeg dette med meg og har belønnet og trøstet meg selv med mat "fordi jeg fortjente det".

Nå er jeg ikke ekstremt overvektig, er 170 og bruker str 42, men jeg må daglig tenke på hva jeg spiser og aktivt "nekte" meg selv ting som føles naturlig å spise i forskjellige situasjoner.

Anonymkode: 09f4e...f43

Da er du ved kjernen av problemet og vet hva du har å jobbe med og dit er det ikke alle som kommer.

Anonymkode: d3c4d...7f9

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lever på 1000 kalorier om dagen, og går ikke ned. Mindre kan jeg ikke spise, da jeg bare blir sulten. Noen dager spiser jeg mer, lever jeg på 1500 kalorier så går jeg opp i vekt. Jeg er vel 20 kg overvektig nå, har alltid hatt veldig lett for å legge på meg, men de 2 siste årene har det blitt håpløst. For nå klarer jeg ikke å miste vekten samme hva jeg gjør. Vært hos flere leger, og de finner ikke ut av det. Men jeg har flere sykdommer, bruker en del medisiner og er svært stresset. 

Jeg vil gjerne vite hvordan jeg skal gå ned i vekt.

Anonymkode: 9725a...6ca

Drikker du alkohol? Prøv å kutt den helt ut.

Anonymkode: 9235d...389

[heiheilillemei]

Er flere grunner. Folk ser ikke hva som er usunt. Spiser salater på dagtid og drikker øl og vin på kveldene. Spiser feil kalorier til feil tidspunkt. Hormonelle sykdommer som f.eks. PCO, PCOS og endometriose har innvirkning på dette. Depresjon og andre emosjonelle sykdommer har også en innvirkning på dette. Lettbrus og andre "slankeprodukter" blir i hvert fall ikke jeg tynnere av. 

Når jeg gikk ned et tjuetalls kilo ila 6 mnd spiste jeg rent og økologisk. Kuttet ut alt av godterier og alkohol. Eneste godteriet jeg unte meg var frukt  Spiste kun grove knekkebrød av brødprodukter, men var lite av dette også.

BMI skal dere bare se bort fra. Det er oppfunnet av en matematiker/astronom som har null bakgrunn innen medisin. Hvis vi skal følge dette slavisk er bodybuildere ekstremt feite, og hvis en "skala" må utelukke visse kroppstyper er den ikke brukbar eller relevant til hverdagslig bruk. En lege spurte meg om BMI, men etter den gang gjorde han det aldri igjen. Han har ikke brukt BMI skala siden har jeg hørt 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, heiheilillemei skrev:

Er flere grunner. Folk ser ikke hva som er usunt. Spiser salater på dagtid og drikker øl og vin på kveldene. Spiser feil kalorier til feil tidspunkt. Hormonelle sykdommer som f.eks. PCO, PCOS og endometriose har innvirkning på dette. Depresjon og andre emosjonelle sykdommer har også en innvirkning på dette. Lettbrus og andre "slankeprodukter" blir i hvert fall ikke jeg tynnere av. 

Når jeg gikk ned et tjuetalls kilo ila 6 mnd spiste jeg rent og økologisk. Kuttet ut alt av godterier og alkohol. Eneste godteriet jeg unte meg var frukt  Spiste kun grove knekkebrød av brødprodukter, men var lite av dette også.

BMI skal dere bare se bort fra. Det er oppfunnet av en matematiker/astronom som har null bakgrunn innen medisin. Hvis vi skal følge dette slavisk er bodybuildere ekstremt feite, og hvis en "skala" må utelukke visse kroppstyper er den ikke brukbar eller relevant til hverdagslig bruk. En lege spurte meg om BMI, men etter den gang gjorde han det aldri igjen. Han har ikke brukt BMI skala siden har jeg hørt 

Bmi skal ikke følges slavisk nei. Men en person som man tydelig ser er overvektig og utrent kan ha god utbytte av bmi for å sjekke hvor i landet man ligger. Men en bodybuilder kan ikke bruke bmi på den måten. Trodde de fleste visste det  

Anonymkode: fedaa...893

[heiheilillemei]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bmi skal ikke følges slavisk nei. Men en person som man tydelig ser er overvektig og utrent kan ha god utbytte av bmi for å sjekke hvor i landet man ligger. Men en bodybuilder kan ikke bruke bmi på den måten. Trodde de fleste visste det  

Anonymkode: fedaa...893

Dessverre veldig mange som bruker denne feil, men er også stor betydning  at den ikke er "perfekt".  Heldigvis ble det tatt opp av Medical news today for 5 år siden: 
https://www.medicalnewstoday.com/articles/265215.php

[AnonymBruker]

Har selv møtt folk som er helt fortvilet over at de går opp i vekt pga medisiner, men medisinene er faktisk noen ganger mye viktigere at man tar enn at man blir overvektig. Også noen medisiner det ikke er mulig å gå ned i vekt på. Mange med spiseforstyrrelser også.

Anonymkode: a4edb...12a

[Leo]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier hvem? I begge tilfeller har man jo en spiseforstyrrelse.

Anonymkode: d3c4d...7f9

Jeg mener det og at begge må tas på alvor av bl.a. helsevesenet, men det er jo bare å se på spørsmålet TS stiller. Det indikerer jo at man velger å bli svært overvektig fordi man ikke forstår bedre. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Drikker du alkohol? Prøv å kutt den helt ut.

Anonymkode: 9235d...389

Drikker omtrent aldri alkohol. Er 1 år siden sist. Og da er det 1 glass vin til mat.

Anonymkode: 9725a...6ca

[Freesia97]

Overvektighet er en sykdom, så de som er overvektige er ikke overvektig fordi de selv vil det, de aller fleste i hvertfall. Det er sikkert noen overvektige som er overvektig fordi de ikke bryr seg om vekten sin, spiser usunt, trener ikke osv..... Men generelt sett kan det regnes som en sykdom. Alle kan nok ikke bli 180 kg f.eks, uansett hvor mye de spiser. Overvektighet kan også være genetisk.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lever på 1000 kalorier om dagen, og går ikke ned. Mindre kan jeg ikke spise, da jeg bare blir sulten. Noen dager spiser jeg mer, lever jeg på 1500 kalorier så går jeg opp i vekt. Jeg er vel 20 kg overvektig nå, har alltid hatt veldig lett for å legge på meg, men de 2 siste årene har det blitt håpløst. For nå klarer jeg ikke å miste vekten samme hva jeg gjør. Vært hos flere leger, og de finner ikke ut av det. Men jeg har flere sykdommer, bruker en del medisiner og er svært stresset. 

Jeg vil gjerne vite hvordan jeg skal gå ned i vekt.

Anonymkode: 9725a...6ca

Skjerp deg. Les om kosthold og om hvordan få opp forbrenningen. Du spiser ofte mye, du drikker mye vann og du trener. ALLE, uansett medisiner så går allr ned i vekt. Du må ikke tru at spise lite, så blir du automatisk slank. Spiser du lite holder kroppen på maten, fordi den vet den får lite mat. Får kroppen mat ofte, så hiver kroppen bort denne måten fort og den forbrenner og forbrenner. Hvor mange kalorier er det i vann? 0!! Den hjelper med og få magen til å jobbe, og den hjelper med at næringen i kroppen kommer seg rundt. Slike som deg..  latskap!!!!!

Anonymkode: c141b...4bd

[Anglofil]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og innhold med hetsende utsagn, samt svar til dette.

Yvonne (mod)

[SPOCA]

Altså. På mitt største veide jeg 166 kg. Jeg veier i dag noen-og-nitti (en stund siden jeg har veid meg). Jeg har gått ned over 75 kg. Jeg har 15-20 kg igjen før jeg er der jeg vil være. Men det er jo peanøtter i forhold til hva jeg har gått ned til nå.

Uansett. Det er ytterst få som faktisk ønsker å veie så mye som jeg har veid. Og det er svært få som faktisk ikke ser det selv. Man er verken blind eller dum selv om man veier mye. Grunnene til hvorfor det blir slik kan være mangfoldige og komplekse. 

For min del var det var det mange grunner. Jeg har aldri sett på maten som selve problemet. For meg handlet det aller mest om situasjonen rundt: jeg var i et voldelig forhold der jeg opplevde fornedrelse hver eneste dag, der jeg ble fortalt hvilken verdiløs liten dritt jeg var. Jeg opplevde voldtekt. Jeg opplevde at min eksmann utøvde vold mot meg på en slik måte at jeg mistet vårt ufødte barn. Jeg studerte fulltid, samtidig som jeg også jobbet mellom 50-100 %. Jeg var eneforsørger, dvs at jeg var den som forsørget eksen min og meg, siden han ikke "orket å få hjelp".

Jeg hadde simpelthen ikke tid eller rom til å ta vare på meg selv. Når jeg tenker tilbake, tenker jeg tilbake på en tid med altfor mange forpliktelser, voldsomt mye skam - og utmattelse.

Maten ble trøsten i en veldig vond hverdag. Den dømte ikke, den føltes godt når jeg spiste den - den var lyspunktet i en ellers ganske så vond hverdag. Vekten ble et symptom, og ikke bare en konsekvens, på det jeg gikk igjennom.

For meg var ikke maten problemet, men alt det andre som skjedde rundt meg: jeg gikk gjennom traumatiserende opplevelser jeg ikke fikk anledning til å håndtere, jeg slet med å komme meg gjennom hverdagene og alltid være den sterke. 

Jeg fikk til slutt nok. Nok av en eks som gjemte seg bak sin psykiske sykdom. Jeg fikk nok av å jobbe meg ihjel for å få det til å gå opp. Jeg fikk nok av stresset med å ha råd til å leve. Jeg fikk nok av å holde fasaden og alt det vonde bort fra de utenfra. 

Så kan man jammen spørre seg: hvorfor gjorde man ikke noe før? Vel, det er enkelt å spørre, men vanskelig å gi et svar. Det som kan virke absurd og horribelt blir preget av faktorer som normaliserer det man i etterkant vil kalle misbruk, vold og forskyving av makt. 

Jeg begynte i det små: jeg tok et oppgjør. Egentlig er jeg nesten glad han faktisk brukte fysisk vold, for da våknet jeg skikkelig. Da skjønte jeg at noe var virkelig, virkelig galt, at det ikke var slik det skulle være. At det som jeg trodde var normalt var unormalt. For jeg hadde ikke vært i forhold før, og hadde generell liten erfaring med andre menn. Og til tross for at jeg er vokst opp med to kjærlige foreldre som er svært glade i hverandre, hadde jeg samtidig også et bilde av meg selv som stygg og en som ikke fortjente å bli elsket. Og det ble bare forsterket desto mer destruktivt forholdet utviklet seg til å bli. 

Jeg er ikke interessert i å komme med unnskyldninger. Ja, det var maten som gjorde at jeg ble sykelig overvektig. Nei, det var ikke maten som var problemet, egentlig. Man må skille mellom årsaken og roten til problemet, og problemet i seg selv. Maten ble jo bare en uttrykksmåte. Det kunne like gjerne være misbruk av alkohol eller penger. 

Til slutt kom oppgjøret, etter at jeg ble banket så voldsomt at jeg så stjerner og måner, og trodde at jeg skulle dø. Jeg var heldigvis ikke i et fysisk voldelig forhold mer enn seks måneder, men vi hadde jo vært sammen i mange år før det, og det er det som gjorde situasjonen vanskelig. Jeg tok mine saker og dro. Jeg dro alt opp med roten: jeg fullførte studiene, fikk meg ny jobb, flyttet tilbake til der jeg egentlig kom fra i en annen kant av landet, jeg kjøpte meg egen leilighet og renoverte den, jeg fikk meg ny kjæreste, nytt liv og i det hele tatt en ny hverdag. Det eneste jeg ikke byttet ut av var de få vennene jeg da hadde fremdeles litt kontakt med.

For meg var det enkelt å faktisk legge om kostholdet, så fort alt det andre ble ryddet opp i. 

Så man kan gjerne spørre hvorfor ting har blitt som de har blitt, og livet er ikke alltid slik man hadde sett for seg på forhånd. Og ja, jeg var sykelig overvektig. Jeg har ikke tenkt til å unnskylde det. Men jeg er samtidig i dag en person som snart er tilbake til der jeg var: den friske og sunne personen som liker å kose seg med mat og drikke - og nyte livet. Det er det jeg skal: nyte livet. 

Endret 8. januar 2018 av SPOCA

[Roci]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjerp deg. Les om kosthold og om hvordan få opp forbrenningen. Du spiser ofte mye, du drikker mye vann og du trener. ALLE, uansett medisiner så går allr ned i vekt. Du må ikke tru at spise lite, så blir du automatisk slank. Spiser du lite holder kroppen på maten, fordi den vet den får lite mat. Får kroppen mat ofte, så hiver kroppen bort denne måten fort og den forbrenner og forbrenner. Hvor mange kalorier er det i vann? 0!! Den hjelper med og få magen til å jobbe, og den hjelper med at næringen i kroppen kommer seg rundt. Slike som deg..  latskap!!!!!

Anonymkode: c141b...4bd

😮