Mannen min var utro, dama ble gravid!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg må le av det tåpelige kvinnemennesket som ikke vil ta abort og. Jeg vet at noen kvinner beholder barnet fordi de håper at mannen blir deres. Tenk å sette et liv til verden for å kapre noen. Endte med at hun ble den bortvalgte og måtte leve som alenemor. Jaja, nå blir det en alenemor til hvis jeg hadde vært han hadde jeg ikke giddet å bidra økonomisk. 

Anonymkode: fd44c...f49

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man ser det på valget deres av damer og.

Dama som valgte å gå ungen kunne tatt den bort, men nei. Alenemoren håpet vel at han skulle bli sin. Synes ikke sånn på de når de må leve som såkalte "fattige alenemødre" 

Anonymkode: fd44c...f49

Dette er da bare sprøyt. Hvis man setter seg selv i den gravide elskerinnens situasjon, så er det fullt forståelig at hun ikke tar abort bare for å være grei mot TS og mannen. Jeg hadde heller aldri abortert bort et ønsket barn, for å gjøre livet lettere for noen andre mennesker, i hvert fall ikke om jeg var over 30 og den biologiske klokken tikket. For alt vi vet føler elskerinnen seg knyttet til fosteret sitt og har både økonomi og ressurser til å oppdra et barn, selv om omstendighetene selvsagt ikke er ideelle. Det handler neppe om at hun ønsker å ødelegge for noen, eller at hun prøver å kapre mannen til TS - sannsynligvis er hun fullstendig klar over at hun antagelig blir alenemor. TS' mann må nesten ta ansvar for seg selv og sin egen familie, det er han som har vært utro.

Når det er sagt, så forstår jeg TS sin fortvilelse, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde skilt meg på flekken hvis jeg havnet i hennes sko. Noen mennesker er sikkert såpass rause at de klarer å leve med en sånn utroskapskonsekvens, men for meg hadde det vært umulig. Jeg elsker mannen min, men ikke for enhver pris, jeg vet også at jeg klarer meg bra alene. Blir jeg utsatt for et så stort svik, så går jeg. Hadde ikke orket alt det følelsesmessige stresset og belastningen som en slik situasjon ville medført i årevis fremover. Hadde forventet at mannen tok vare på det nye barnet sitt og stilte opp, men jeg hadde ikke ønsket å være en del av det. 

Anonymkode: 30a91...f43

[Rimfrost92]

Som andre skriver: sjekk deg for SOS

Ville tatt kontakt med familievernkontoret eller en parterapeut.

Jeg har ikke opplevd noe slikt, men kjenner ett par som hadde flere små barn da mannen var utro, og elskerinnen ble gravid.

De er fortsatt gift, dette er vel nesten 20 år siden, de jobbet seg gjennom det og virker som de har det bra sammen i dag.

 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er da bare sprøyt. Hvis man setter seg selv i den gravide elskerinnens situasjon, så er det fullt forståelig at hun ikke tar abort bare for å være grei mot TS og mannen. Jeg hadde heller aldri abortert bort et ønsket barn, for å gjøre livet lettere for noen andre mennesker, i hvert fall ikke om jeg var over 30 og den biologiske klokken tikket. For alt vi vet føler elskerinnen seg knyttet til fosteret sitt og har både økonomi og ressurser til å oppdra et barn, selv om omstendighetene selvsagt ikke er ideelle. Det handler neppe om at hun ønsker å ødelegge for noen, eller at hun prøver å kapre mannen til TS - sannsynligvis er hun fullstendig klar over at hun antagelig blir alenemor. TS' mann må nesten ta ansvar for seg selv og sin egen familie, det er han som har vært utro.

Anonymkode: 30a91...f43

Dersom du ønsker barn med en mann som er etablert med en annen, så er du uskikket som mor. Det er hinsides.

Og det handler vitterlig ikke om å gjøre "livet lettere for andre". Ts og mannen har barn, og dette vil ødelegge hele deres tilværelse. Skal de ofres for at denne kvinnen ikke evner å finne seg en singel mann å ha barn med?

Livet handler ikke om å få barn, og kvinner må rett og slett lære å styre seg. Den biologiske klokken er ikke hevet over alt annet. Vi lever i en sivilisasjon, og dersom denne kvinnen faktisk er over 30, så må hun oppføre seg som en voksen.

Anonymkode: 12300...9e6

[Ruccula]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I et sånn her tilfelle så må man jo uansett forholde seg til elserinnen og barnet resten av livet uansett - han må jo nødvendigvis ha kontakt med barnet(om han er i nærheten av oppegående) og økonomien hans blir jo påvirket betydelig av dette også. Noe som rammer TS uansett.

Anonymkode: 341fd...703

Vel, det rammer henne ihvertfall betraktelig mindre om hun ikke er gift med drittsekken

[AnonymBruker]

Herregud for et mareritt Ts! Jeg hadde aldri i verden blitt hos mannen som hadde vært utro og ventet barn med en annen... 

Tenk å måtte forholde seg til elskerinnen og barnet resten av livet. Ønsker du det? 

Han skulle skamme seg!!!

Anonymkode: 7d7e7...a3c

[oqegic]

Alt kan fikses viss begge vil og man bestemmer seg for det. Iallfall gå til parterapi. Og tenk på hva du helst vil i fremtiden; gi det en sjangse og et ordentlig forsøk, eller leve alene uten mannen din

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du ønsker barn med en mann som er etablert med en annen, så er du uskikket som mor.

Anonymkode: 12300...9e6

Ønsker du at en annen skal drepe sitt ufødte barn for at du skal få et bedre liv med din mann og dine barn, så er du uskikket ikke bare som mor, men også som meneske. Den ungen har ikke gjort noen noe. 

Anonymkode: 3d05d...e84

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din til alt dette ts?

 

Jeg tror nok jeg hadde dratt. Hadde ikke taklet at mannen måtte forholde seg til elskerinnen. Ikke hadde han fått vært med til svangerskapskontroller eller OUL, ikke på fødselen, og han hadde heller ikke fått vært sammen med elskerinnen i tiden etter fødselen. Nei, jeg hadde dratt, det ville blitt for mye usikkerhet og sjalusi fra min side. 

Barnet er uskyldig, og fortjener en far i livet sitt. Jeg ville ikke vært den som står i veien for det.

Anonymkode: 49388...f71

[AnonymBruker]

Hva med å lage noen kjøreregler for utroskap på KG?

Utro laveste nivå: småting som nesten pulings, men ikke mer: Nedgradering av ekteskapstatus til trinn 1; tinderdating

Utro mellom nivå: Pulings, opp til flere ganger: Separat bosted, men fortsett elektronisk kontakt

Utro høy nivå: Pulings, opp til flere ulike partnere, barn med sex-partnere: Fullt brudd. Ferdig med saken.

Da er vel svaret gitt?

Anonymkode: 43a04...b7a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du ønsker barn med en mann som er etablert med en annen, så er du uskikket som mor. Det er hinsides.

Og det handler vitterlig ikke om å gjøre "livet lettere for andre". Ts og mannen har barn, og dette vil ødelegge hele deres tilværelse. Skal de ofres for at denne kvinnen ikke evner å finne seg en singel mann å ha barn med?

Livet handler ikke om å få barn, og kvinner må rett og slett lære å styre seg. Den biologiske klokken er ikke hevet over alt annet. Vi lever i en sivilisasjon, og dersom denne kvinnen faktisk er over 30, så må hun oppføre seg som en voksen.

Anonymkode: 12300...9e6

Nei, det er ikke sånne ting som avgjør hvorvidt du er skikket som mor. Det er ganske mange barn opp igjennom historien som har blitt unnfanget på den måten, så lenge barnet oppdras med kjærlighet og ressurser så går det bra. Det er ingen som påstår at det er moralsk riktig å ligge med gifte menn, men når feilen er skjedd og barnet er unnfanget, så tar man det valget som føles best for en selv og sin egen kropp. Det ville alle gjort. Å ta abort er ikke som å gå på butikken og kjøpe brød, det er en stor og vanskelig avgjørelse. Ingen kvinner skal være presset til noe sånt. Det er hennes eget kjøtt og blod hun bærer i magen, hun ofrer ikke det for å være "snill".

Det virker som om du har glemt at det er en mann her som bærer den største skylden. Det er først og fremst han som har ansvar for ikke å svikte og såre sin kone, og han har ingen krav på at elskerinnen skal utsette sin kropp og psyke for en abort for å redde hans ekteskap. Å være voksen innebærer også å ta konsekvensene av sine egne handlinger, og alle vet at sex kan føre til graviditet. Mannen til TS har frivillig utsatt seg selv og sin kone for dette, og nå kommer konsekvensen.

Anonymkode: 30a91...f43

[helledussen]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg rimelig fortvilet her nå. For  noen uker siden var mannen min utro med en kollega (de jobber ikke i samme by, så de har kun møttes et par ganger i året). 

Vi har 3 barn sammen, og har følt oss ferdige med barn, vi har vært bestevenner, og på ingen måte hatt noen problemer i forholdet. Derfor kom denne utroskapen som lyn fra klar himmel, og jeg brukte litt tid på å tenke, vi snakket lenge sammen, og jeg bestemte meg for å tilgi han og prøve å fortsette ekteskapet. 

Og så, i går ringer hun han, hun forteller at hun har blitt gravid. Og hun tar ikke abort. 

Han er helt fortvilet, jeg er helt fortvilet. Hva nå? Jeg klarer ikke å se for meg å fortsette forholdet når han får barn med en annen, men jeg klarer heller ikke tanken på å miste han. 

Noen som har opplevd noe lignende? Er det på noen måte håp? 

Alt i meg roper at jeg må forlate han. Men vi har tross alt tre barn, hus, hunder, katt, og et ellers godt og solid forhold. Hva i alle dager gjør jeg? 

Anonymkode: 8abc6...631

Dessverre ja. Ikke bare en gang men to. Det var et forferdelig sjokk for meg. Barna er uskyldige men problemet er at han må ha kontakt med mødrene. Jeg elsket han over alt på jord og klarte ikke å forstå at han gjorde dette mot meg. Jeg prøvde å få det til å fungere men måtte gi opp. Det har vært et stort nederlag for meg men jeg forsøkte i alle fall selv om alle i omgivelsene mine sa at jeg var gal. Mitt råd til deg er å ikke ta en avgjørelse nå når du er i en sjokkfase. Det må få synke inn før du finner ut hva du vil. Og kanskje vil du prøve å få det til? Det er ikke en lett avgjørelse men du må gjøre det som er rett for deg. Jeg forstår så godt hvordan du har det. Varme klemmer 

[AnonymBruker]

Hvis han var utro elsket han ikke deg godt nok.

det er bare å forlate han, du får ikke noe ut av å forsette.

Anonymkode: 358d6...cb9

[Gjest Ishm]

Utro når dere har barn og er gift?her har han vist hvor useriøs han er. og hvor "mye" han elsker deg.

han fortjener virkelig ikke å bli tatt tilbak etter alt det han har gjort!  Han må få tåle konsekvensene.

Han kan godt bli utro med denne dama igjen, så ikke tro at det å tilgi han er en god løsning. det er større sjans for at han møter henne i blandt og er utro da de har barn sammen. kanskje skal han hente barne, levere barnet. De kommer til å ha kontakt uansett hva.

han var bevist på hva han gjorde! Så vær bevisst du også!

[hobbykokken]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dette er det ultimate sviket. Dersom du velger å bli i forholdet så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å:

1. La mannen din forklare dette selv for barna deres samt øvrig familie og venner. Han har vært utro - han må ta de ubehagelige konsekvensene. 

2. Krevd et møte med dere tre, deg, mannen din og elskerinnen. Der avklarer dere forventinger og lager noen grunnleggende regler for kontakt og samvær (bør også gjøres på fvk.) I dette møtet opptrer du selvsagt som vennlig, men bestemt. Jeg tenker at det svir litt ekstra om kona tar det med fatning og opptrer på en løsningsorientert måte. Be henne hjem til dere en kveld dere har barnevakt. 

3. Ber om en farskapstest. Dersom hun motsetter seg dette så ville jeg bare begrunnet det med at du ikke kjenner henne og ikke aner noe om livet hennes. Om hun argumenterer med at hun ikke har mange partnere så ville jeg svart "det sier jeg heller Ikke, men som sagt, jeg kjenner deg ikke, og jeg tenker at det er viktig å holde denne situasjonen så ryddig som mulig." Motsetter hun seg farskapstesten så ville jeg sagt at det faktisk ikke er spesielt tillitsvekkende. 

4. Tydeliggjør at du blir stemor. Og at i deres hus er det deres regler som gjelder, på lik linje som for med deres barn. Dere kan ikke gjøre forskjell på det, barnet hennes får stesøsken som hennes barn må forholde seg til. Forklar også hvordan dere ser på barneoppdragelse. 

5. Om hun har noen frykt for at du ikke vil behandle barnet hennes ordentlig så tenker jeg at det er naturlig. Her bør du presisere at barnet er helt uskyldig og at du aldri kunne ha funnet på å straffet en uskyldig tredjepart som ikke har blitt bedt om å bli født under disse omstendighetene. 

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Omg. Menn som ikke tar ansvar for sine handlinger og lar det gå utover uskyldige barn, er det verste søppelet. 

Anonymkode: 46816...914

nei
at de hadde sex og hun ble gravid er begges skyld.
at hun bestemmer at barnet skal bli født, uannsett hva mannen mener er på hennes kappe.
han har stilt opp økonomisk, men når ei dame får en unge hun vet mannen ikke nsker, så kan hun heller ikek forvente at han skal være fysisk tilstedet i hennes/ungens liv.

ønsker hun barnet, og han ikke. javel, men da får hun oppdra det alene.

Anonymkode: 3667f...3ea

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er da bare sprøyt. Hvis man setter seg selv i den gravide elskerinnens situasjon, så er det fullt forståelig at hun ikke tar abort bare for å være grei mot TS og mannen. Jeg hadde heller aldri abortert bort et ønsket barn, for å gjøre livet lettere for noen andre mennesker, i hvert fall ikke om jeg var over 30 og den biologiske klokken tikket. For alt vi vet føler elskerinnen seg knyttet til fosteret sitt og har både økonomi og ressurser til å oppdra et barn, selv om omstendighetene selvsagt ikke er ideelle. Det handler neppe om at hun ønsker å ødelegge for noen, eller at hun prøver å kapre mannen til TS - sannsynligvis er hun fullstendig klar over at hun antagelig blir alenemor. TS' mann må nesten ta ansvar for seg selv og sin egen familie, det er han som har vært utro.

Anonymkode: 30a91...f43

Nei, det er ikke forståelig at elskerinnen ikke ønsker å ta abort. For et salig rot å bringe et barn inn i! TS sine barn blir jo dette barnets halvsøsken, så det er jo helt unaturlig at de ikke skal ha noen form for kontakt. Bursdager, konfirmasjoner, skoleavslutninger... Får en unge sammen, så er en stuck for resten av livet. Om elskerinnen virkelig ønsker seg barn og alt er på stell ellers så burde hun heller reise til Danmark istedenfor å ødelegge for en annen familie. 

Anonymkode: df1f1...4fd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke forståelig at elskerinnen ikke ønsker å ta abort. For et salig rot å bringe et barn inn i! TS sine barn blir jo dette barnets halvsøsken, så det er jo helt unaturlig at de ikke skal ha noen form for kontakt. Bursdager, konfirmasjoner, skoleavslutninger... Får en unge sammen, så er en stuck for resten av livet. Om elskerinnen virkelig ønsker seg barn og alt er på stell ellers så burde hun heller reise til Danmark istedenfor å ødelegge for en annen familie. 

Anonymkode: df1f1...4fd

Hun har jo ikke gjort noe smart her (gitt at hun visste at mannen var gift - uansett har hun jo mest sannsynlig ikke brukt tilstrekkelig prevensjon), men vi er faktisk mange som ikke hadde tatt abort under nesten noen omstendigheter. Jeg hadde aldri gjort slutt på ungen min, uansett. Ja, man kan dra til Danmark for å bli gravid, men hun er allerede gravid og tar ikke nødvendigvis lett på å avslutte graviditeten. 

Hvorvidt søsknene skal ha tett kontakt, blir et annet spørsmål (barnet må ihvertfall ha kontakt med sin far), men her er spørsmsålet om barnet skal leve i det hele tatt. 

Anonymkode: 3d05d...e84

[AnonymBruker]

Jeg har nesten vært i dine sko, TS. Min eks gjorde en av sine elskerinner (merk 'en av'..) gravid flere ganger (merk også 'flere'..).

Der og da var sjokket og sorgen så stor og frykten for å være alene så overveldende at jeg stod på mine knær og bønnfalt om at vi skulle finne ut av dette. 

Uten å utdype historien ytterligere, så kom flere skjeletter ut av skapet i kjølvannet av den første avsløringen og vårt forhold var en saga blott.

Fy pokker, for en grusom tid jeg gjennomlevde i og etter bruddet. Jeg slet med å ta vare på meg selv og sørge for barna midt i min egen krise. Men det gikk. Jeg kom meg gjennom alle bølgedalene og kom til og med sterkere ut på den andre siden. Og nå ser jeg klarere enn det jeg gjorde den gang da.. og jeg ser at jeg er sjeleglad for at vi ikke 'fant ut av det', for en mann som er utro flere ganger, som gjør elskerinner gravide, som sørger for mistillit, sårhet, utrygghet og sorg.. han er ikke den jeg vil dele livet mitt med. Jeg har det bedre alene eller med en annen mann enn ham. Garantert. 

La det synke inn hva han har gjort mot deg. Jeg sier ikke nå at du skal velge ham bort, men jeg sier at her og nå kan ting virke kaotiske og frykten for det ukjente tar over. Tillat deg å få igjen pusten før du avgjør hva som er best i ditt tilfelle. Lykke til.

Anonymkode: 247b2...9b4

[Duftavsommerregn]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner selv noen alenemødre. Men jeg tenker på de som får det som elskerinner. Neppe religiøse grunner. Hun driver hor og utenfor ekteskapet. 

For pokker da, hun har drevet  hor ja, men å ta livet av sitt ufødte barn for å la mannen slippe unna konsekvensene av sitt hor? Det kan ødelegge henne for resten av sitt liv.

[Gjest MissLoco]

Jeg forstår meg ikke på folk som tilgir utroskap og heller ikke i ditt tilfelle. Tror du det vil bli en flott fremtid med en unge du stadig må se som en påminnelse om at han horebukken du er sammen med pulte på ei annen? Skjønner ikke at du en gang vurderer det. 

Kvinn deg opp og kom deg unna! Dette har han rotet seg oppi selv. Hans sirkus, hans aper.