Mannen min var utro, dama ble gravid!

[AnonymBruker]

Føler meg rimelig fortvilet her nå. For  noen uker siden var mannen min utro med en kollega (de jobber ikke i samme by, så de har kun møttes et par ganger i året). 

Vi har 3 barn sammen, og har følt oss ferdige med barn, vi har vært bestevenner, og på ingen måte hatt noen problemer i forholdet. Derfor kom denne utroskapen som lyn fra klar himmel, og jeg brukte litt tid på å tenke, vi snakket lenge sammen, og jeg bestemte meg for å tilgi han og prøve å fortsette ekteskapet. 

Og så, i går ringer hun han, hun forteller at hun har blitt gravid. Og hun tar ikke abort. 

Han er helt fortvilet, jeg er helt fortvilet. Hva nå? Jeg klarer ikke å se for meg å fortsette forholdet når han får barn med en annen, men jeg klarer heller ikke tanken på å miste han. 

Noen som har opplevd noe lignende? Er det på noen måte håp? 

Alt i meg roper at jeg må forlate han. Men vi har tross alt tre barn, hus, hunder, katt, og et ellers godt og solid forhold. Hva i alle dager gjør jeg? 

Anonymkode: 8abc6...631

[Gjest supernova_87]

Du føler at du står i en umulig situasjon, der begge alternativene virker like umulige og ulevelige. Ingenting blir i nærheten av det du ønsket deg. Sånn er det. Erkjenn at det er hardt og vondt og vanskelig. Ingenting av den situasjonen du er i var i din kontroll, det er vanskelig å oppleve at livet bare skjer med en. Og nå skal du velge. Det kjennes umulig.

Det du gjør er å ta tiden til hjelp. Kanskje du stresser deg gal for alt blir feil og du finner ikke ut hva som er riktig. Men det er ikke noe riktig. Minn deg selv på at du ikke har noen frist til å finne ut av dette. La det synke inn. Øv på å være tilstede i øyeblikkene. Per nå er det ikke noe annet barn der. Gi deg pauser med å være takknemlig for de gode tingene du har. Vit at om så og så lenge så HAR du funnet en løsning på dette. Livet er godt og du har all mulighet til å ha det godt og få det godt selv i denne situasjonen. Ta det med ro. Valget løper ikke fra deg. Er du frisk, er familien frisk? Minn deg selv på velsignelsene du har. Så finner du litt og litt ut av hva dere skal gjøre og hva som blir det beste valget. 

Kanskje du og mannen burde gå og snakke med noen sammen. 

Lykke til.

Endret 29. desember 2017 av Rainstorm

[bettsa]

Jeg vet om et par som havnet i samme situasjon. Barnet kommer på besøk og er hos dem annenhver helg, jul , påske. Det går bra men de har hatt masse utfordringer. 

[AnonymBruker]

Herregud. Gå fra han! Er det en sånn far du vil at barna dine skal vokse opp med tro er grei og normal oppførsel???????? Vil du at dattera di skal tro det er normalt med utro ektefeller og sønnene dine lære at de bare kan være utro fordi det får ingen konsekvenser fra kona?????

Hver gang du ser den ungen så vil du jo bli påmint utroskapet, og hver gang han er å henter den ungen eller medpå UL osv med denne elskerinnen så vil du jo også bli påmint utroskapet, og sjansen er STOR for at han er utro med samme dame igjen etter en UL og intimprat og litt trøstekyssing som blir til trøstesex, eller etter en bursdagfeiring der han leverer barnet på døra og er i godt humør og hun også og de stormer påhverandre og har lidenskapelig sex trapped in the moment.

Skriver ikke dette for å smerte deg mer, men fordi dette er realiteten så GÅ FRA HAN før du blir smertet enda mer!!!

Anonymkode: b758c...729

[Gjest Fjelldronning]

Jeg hadde aldri klart å fortsette ekteskapet hadde det vært min mann. Ungen blir en påminnelse på utroskapen hans. Du kan jo ikke stole på ham igjen. Utroskap er det ultimate svik, Og elskerinna er gravid i tillegg! Jeg ønsker deg alt godt i livet ts, for deg og barna dine. Håper du kommer frem til en god løsning  

[AnonymBruker]

Det første jeg hadde gjort her, var å sjekke meg for sos, siden mannen fin har hatt sex med andre uten kondom. Etter det hadde jeg droppet ham. 

Anonymkode: 46816...914

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg aldri i livet taklet det. Om du blir i forholdet, så må du også huske på at barna deres kommer til å spør og grave senere  

Anonymkode: 523c1...aa8

[AnonymBruker]

Tja.

Jeg hadde vel startet med en tur til familievernkontor.

En ting er å være utro en enkelt gang - er jo noe ganske annet å være det uten å bruke kondom og risikere akkurat dette.

Litt usikker på om jeg hadde klart å bli, men samtidig; jeg hadde nok trengt tid selv for å være sikker i min avgjørelse. Det kan være du blir mer sikker i ditt valg når du etterhvert underveis i denne graviditeten ser hvordan han håndterer det.

Og så må dere jo begge uansett være ærlige ovenfor barna når svangerskapet har kommet et stykke - og det alene kommer jo til å kreve ekstremt mye av dere begge.

Anonymkode: 341fd...703

[Hjertefisk]

Gi det litt tid. Det er lett å krisemaksimere når følelsene herjer som værst. Kanskje ordner det seg. Kanskje slipper dere å ha noe kontakt med barnet i det hele tatt. Kanskje blir det ikke noe barn...

Jeg synes du er tøff. At du klarte å tilgi mannen din er beundringsverdig.  

[AnonymBruker]

Hei TS. Min kusine har vært i en annerledes situasjon, og jeg håper du leser dette selv om det er veldig forskjellig men kanskje noe du kan tenke over.

Kusinens mann var utro mot henne 2 GANGER. Hun har tilgitt han pga mye var også pga familien hans likte ikke henne (ren sjalusi bare), og det ødela mye av forholdet deres. Han hadde ligget med en dame som ble også gravid, og hun nektet abort og. Kusinen forlot mannen ved skillsmisse, men hun var for glad i han og var derfor av og på med han fordet. Kusinen ble selv gravid (de har 1 barn allerede sammen da de var gift), og hun slo samboerskap fordi barnets skyld. Selv under graviditeten måtte hun ta vare på barnet som var fra elskerinnen, fordi elskerinnen kaster barnet vekk i livet hennes (hun bruker stoff), og alle var i mot det.

I dag lever hun ulykkelig fordi elskerinnens barn hører ikke på noen, krangler med de biologiske døtterene hennes og de er lei av henne, pluss hun kommer ikke over utroskapen. Hun har ofte depresjoner nå. Gjør deg en tjeneste å komme vekk unna mannen din, det kommer til å være vanskelig å godta at han har en annen barn fra en elskerinne, og det er også sannsynlig at han etter hvert må involvere seg med elskerinnens barn bla. Betale barnebidrag og leve med at dinr barns far har en annen barn som lever i et annet by.

Anonymkode: d37b3...599

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg rimelig fortvilet her nå. For  noen uker siden var mannen min utro med en kollega (de jobber ikke i samme by, så de har kun møttes et par ganger i året). 

Vi har 3 barn sammen, og har følt oss ferdige med barn, vi har vært bestevenner, og på ingen måte hatt noen problemer i forholdet. Derfor kom denne utroskapen som lyn fra klar himmel, og jeg brukte litt tid på å tenke, vi snakket lenge sammen, og jeg bestemte meg for å tilgi han og prøve å fortsette ekteskapet. 

Og så, i går ringer hun han, hun forteller at hun har blitt gravid. Og hun tar ikke abort. 

Han er helt fortvilet, jeg er helt fortvilet. Hva nå? Jeg klarer ikke å se for meg å fortsette forholdet når han får barn med en annen, men jeg klarer heller ikke tanken på å miste han. 

Noen som har opplevd noe lignende? Er det på noen måte håp? 

Alt i meg roper at jeg må forlate han. Men vi har tross alt tre barn, hus, hunder, katt, og et ellers godt og solid forhold. Hva i alle dager gjør jeg? 

Anonymkode: 8abc6...631

er dere etnisk norske? jeg vil ikke være den som gir fasiten. Men har du ikke andre du kan si det til i ditt nærmiljø? familie eller venner som du har tillit til? og hvordan fikk du greie på at han hadde vært utro? sa han det liksom når han kom hjem?

Anonymkode: 02093...439

[AnonymBruker]

som kristen er det jo et klart ekteskapsbrudd. Her tror jeg dere må ta frem papirene. Fordi dere er jo to parter som har blitt ett. Her kommer du til å ta med masse problemer fra motparten din i ekteskapsløftet. Her må du bruke de juridiske brillene. 

 

Anonymkode: 02093...439

[AnonymBruker]

Jeg kunne nok aldri kommet over utroskapen, så allerede der hadde jeg droppet ut av ekteskapet.

Angående barnet, så tenker jeg at det kan gå seg til. Barn i dag vokser opp i alle mulige familier, og de aksepterer ofte tingene sånn de er. Det er vi voksne som kompliserer hverdagen for barna våre; mamma er lei seg -> barna viser sympati med å straffe pappa, og motsatt.

Men er dette helt og holdent ditt valg og ditt problem? Det er to andre voksne her, som på et tidspunkt har delt noe veldig intimt, og som nå venter barn sammen. Kanskje de egentlig også vil være sammen? Kanskje mannen din bare er livredd konsekvenser, og derfor ikke har gått til henne allerede? Her kan det foregå mye i kulissene som du ikke kjenner til.

Det første svaret du fikk var veldig bra; la tiden jobbe litt for deg, plutselig kommer svarene av seg selv. Og husk at det ikke er ditt ansvar å rydde opp i dette, det må mannen din gjøre! Du skal bare bestemme deg for om DU klarer å leve med dette.

Anonymkode: c5430...aea

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt mannen flytte på gjesterommet (i garasjen, boden, det som er tilgjengelig) til ungen er født, og så hadde jeg bedt han forlange en farskapstest. Det er ingen garanti for at det faktisk er han som er faren til barnet, ingen vet hvem andre denne damen kan ha hatt seg med. kanskje hun har hatt sex med flere men syns han var den beste kandidaten som far. Hadde også som foreslått over fått testet både deg og mannen for kjønnssykdommer. Hvis farskapstesten er negativ hadde jeg gått til familieterapeut og jobbet med forholdet, all en tid du sier dere har det bra ellers. Hvis den viser at han faktisk er faren så tenker jeg dere må ta en runde på hvordan dette vil påvirkelig livet fremover og hvilket liv dere vil ha. Jeg tror ikke jeg hadde orket å dele hus og hjem med en som hadde vært utro med en så synlig konsekvens som alle får vite om, samtidig er det fælt at barna deres skal bli frarøvet et velfungerende hjem og to foreldre i hverdagen. Utroskap er et voldsomt svikt, han har ikke engang klart å ta en enkel forholdsregel som kondom,  bli påminnet det hver dag tro jeg blir for mye for de fleste, men vet også om folk som har tolerert det. 

Anonymkode: 6685b...ac6

[AnonymBruker]

På hvilken måte har dere "ellers et godt og solid forhold" når han har sex med en annen kvinne uten beskyttelse sånn helt ut av det blå, i følge deg? 

Du får gjøre det som er rett for deg. Men de færreste ville nok ha godtatt dette. 

Anonymkode: c3bbc...a75

[Ulla Ullsokk]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte har dere "ellers et godt og solid forhold" når han har sex med en annen kvinne uten beskyttelse sånn helt ut av det blå, i følge deg? 

Du får gjøre det som er rett for deg. Men de færreste ville nok ha godtatt dette. 

Anonymkode: c3bbc...a75

Verden er da ikke svart-hvit! Virkeligheten er ikke sånn at man aldri kan tenne på et annet menneske enn det man er gift med, men man må velge å ikke gjøre noe med det. Det er ikke alle som klarer det, det trenger faktisk ikke bety at noe er galt. Det ER faktisk ikke så lett å leve sammen i årevis og ha tre barn, han er ikke et monster, men et menneske som ikke klarte å motstå et eventyr. Bare synd at han ikke er alene om å måtte ta konsekvensene. Det sårer jo mange!

Jeg synes ts er raus om hun fortsetter ekteskapet, jeg kunne som henne kanskje tilgitt utroskap (kommer an på), men det blir noe annet når det blir barn av det. Det hadde jeg ikke fikset. Likevel, å vente litt kan være lurt, siden spontanabort er en sannsynlighet. Ikke om jeg vet om jeg uansett hadde taklet å beholde han. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

er dere etnisk norske? jeg vil ikke være den som gir fasiten. Men har du ikke andre du kan si det til i ditt nærmiljø? familie eller venner som du har tillit til? og hvordan fikk du greie på at han hadde vært utro? sa han det liksom når han kom hjem?

Anonymkode: 02093...439

WTF? 

Anonymkode: dcb31...8d6

[AnonymBruker]

For en situasjon.. føler så med deg ...

rent praktisk må du sikre deg selv.:

1) dra til lege og sjekk deg for SOS. Og ta celleprøve hvert 2. År.

2) ALT av felles verdier bør overføres til deg, i hvertfall huset. ( om du velger å bli i forholdet)

Skulle mannen din nå dø vil du måtte kjøpe ut barna dine og "løsungen"  for å få sitte i eget hus. Med et særkullsbarn tilstede har du ikke lengre rett til å sitte i uskiftet bo.

Mulig mannen din synes dette er fryktelig urettferdig og "usikkert" fordi du da bare kan rømme fra han og eie alt - men det er han som har skapt situasjonen: dør du sitter han trygt pga giftemålet- dør han hjelper det ikke at dere er gift, boet skal deles..

3) omprioritering av økonomi: 

dette ligget mannen din hadde vil koste i overkant av en halv million i form av bidrag. Dvs over en halv million mindre til husholdningen. Hvordan løses dette best ? Er huset betalt ned med mer enn en million blir dette kompensert med at huset eies i sin helhet av deg.

samvær vil redusere bidraget, men begrenses av at dere ikke bor i samme by. Og helt ærlig ville jeg nok verken som mor eller stemor ha hatt barnet i fars bolig.. som mor ville jeg fryktet at barnet ikke ble behandlet godt og som stemor ville jeg HATET årsaken til at dette barnet fantes.

 

punkt 1og 2 haster. Alt annet kan tiden jobbe med. 

 

 

 

 

Anonymkode: f0adf...2f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

WTF? 

Anonymkode: dcb31...8d6

er du trådstarter?

Anonymkode: 02093...439

[AnonymBruker]

klassifisering, er dette like krise om man skulle brutt loven ved å ha kjørt for fort med bil? 

Anonymkode: 02093...439