Havner jeg i "luksusfellen" igjen?

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Glitnir skrev:

Dersom du har penger på denne sparekontoen din så tar du selvsagt derfra for å betale gjelda. Så kan fylle på denne månedene deretter isteden. 

Nå har jeg gjort det slik at jeg har betalt resterende på kredittkortet, så får jeg heller bare betale alt jeg kan der. Istedenfor å flere forskjellige små fakturaer jeg må betale litt på hver måned. 

Anonymkode: 091f8...d48

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sugar&Spice skrev:

Hele greia er jo nettopp at de må selge TV-en fordi det er en luksusvare de ikke lenger har råd til. Når de har betalt ned lånet sitt så kan de helt fint kjøpe en ny TV, men bare hvis de har penger til det.

Selvfølgelig skal du selge ting "med tap" på finn. Det nytter ikke å sitte å ruge på en tv du kan få for (feks) 5.000 kr når du skylder kreditorer og namsmann flere ti, kanskje hundre tusen! Du trenger pengene mer enn du trenger TV-en. Det er liksom det som er hele lærdommen i programmet....

Jeg er svært uenig i at Luksusfellen "bare er tv". Er det et tv-program som er nyttig, så er det Luksusfellen! For det første har de hjulpet mange av deltakerne ut av et gjeldshelvete, men det er også svært svært svært mange, meg selv inkludert!, som har lært så mye av Luksusfellen at man ikke havner deg selv.

Sett Luksusfellen på timeplanen for min del! Hallgeir for president!

Men man kommer ikke i gjeldskrise pga. 14.000 kroner. Og hvis man skylder mye mer enn det, så hjelper det bare en liten uke å selge TVen. Det er mye bedre å prøve å endre på det budsjettet og bruksmønsteret man har og prøve å få utgiftene til å bli lavere enn forbruket, enn å drive å selge småting med verdier under 5.000kr med tap.

Det er differansen på det generelle forbruket man har, og inntekten man har som avgjør om man klarer å holde hodet over vann, ikke det ene kjøpet eller salget man gjør. Akkurat som det er det man spiser til vanlig som teller på helsen, ikke det man spiser akkurat på julaften.

Selger man TVen, så får man en liten boost, men da har man plutselig ikke TV. Når gjelden er betalt ned, må man spare lengre for å få råd til ny TV igjen. Betaler man heller renter på et litt større lån over tid mens man nedbetaler lånet, så betaler man mer renter, men man slipper å selge TVen med tap, et tap som kanskje er større enn de ekstra renteutgiftene. Dessuten har man da TV hele tiden.

Anonymkode: 1d802...1ff

[AnonymBruker]

Anmerkning/inkasso er ikke farlig. Tvangssalg er farlig.

Anonymkode: 387e9...8cb

[Sugar&Spice]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men man kommer ikke i gjeldskrise pga. 14.000 kroner. Og hvis man skylder mye mer enn det, så hjelper det bare en liten uke å selge TVen. Det er mye bedre å prøve å endre på det budsjettet og bruksmønsteret man har og prøve å få utgiftene til å bli lavere enn forbruket, enn å drive å selge småting med verdier under 5.000kr med tap.

Det er differansen på det generelle forbruket man har, og inntekten man har som avgjør om man klarer å holde hodet over vann, ikke det ene kjøpet eller salget man gjør. Akkurat som det er det man spiser til vanlig som teller på helsen, ikke det man spiser akkurat på julaften.

Selger man TVen, så får man en liten boost, men da har man plutselig ikke TV. Når gjelden er betalt ned, må man spare lengre for å få råd til ny TV igjen. Betaler man heller renter på et litt større lån over tid mens man nedbetaler lånet, så betaler man mer renter, men man slipper å selge TVen med tap, et tap som kanskje er større enn de ekstra renteutgiftene. Dessuten har man da TV hele tiden.

Anonymkode: 1d802...1ff

Selvfølgelig selger man luksusvarer når man er i en gjeldskrise. Å selge TV-en eller annet av verdi hjelper ikke bare "en liten uke", den hjelper masse fordi du får rentekostnadene reduserte. Mange kredittinstitusjoner gir også bedre betingelser på lånet hvis du booster inn likvide midler raskt. Man har ikke råd til å la være å senke rentekostnader når man står i krisen.

Det blir for dumt å skulle tviholde på en TV når du har flere tusen kroner i rentekostnader i mnd. Selvfølgelig selger du TV-en med tap for å senke rentekostnadene. Og så kjøper man en ny TV når man har råd til det igjen.

Jeg skjønner ikke helt kostholdseksempelet ditt, det er to helt forskjellige innfallsvinkler... Hvis man har spist så mye at man risikerer å få hjerteinfarkt når som helst, så skal man SELVFØLGELIG la være å spise feit mat på julaften.  Hvis man står med kniven på strupen av gjeld, så selger man selvfølgelig TV-en...

Ja, det generelle forbruket er jo det som forhindrer deg i havne i gjeldskrise, men når man først er der har man faktisk ikke noe valg. Da må man selge TV-en/la være å spise feit mat. Dette utgangspunktet (ikke TS sitt, men generelt!) betyr jo at man allerede er der. Da er det for sent å snakke om "generelt forbruk"...) 

Misforstår vi hverandre, eller har vi bare satt forskjellige utgangspunkt i debatten? Hvis du ikke allerede har gjort det anbefaler jeg deg å lese om tapsaversjon, i feks "Tenk, fort og langsomt" av Daniel Kahnemann.

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Herregud skjerp deg. Man trenger ikke å ha en psykisk lidelse for å falle i en økonomisk felle.

Anonymkode: 0c498...b37

Når dette er et mønster som skjer igjen og igjen til tross for at man vet hvor ille det går, så er det noe galt, jo. Forklar meg eller hvordan jeg som har levd på AAP (12 000 utbetalt i måneden) i 3 år har klart å spare 50 000. Om det er så enkelt å sløse med pengene sine, så burde jeg vært i minus for lenge siden, men siden jeg er et fornuftig menneske som prioriterer er jeg i pluss. Når TS tar opp lån for å bruke penger på tull (klær hun ikke trenger), så er det noe feil et sted. Det er ikke normalt

Anonymkode: c1e37...fe7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når dette er et mønster som skjer igjen og igjen til tross for at man vet hvor ille det går, så er det noe galt, jo. Forklar meg eller hvordan jeg som har levd på AAP (12 000 utbetalt i måneden) i 3 år har klart å spare 50 000. Om det er så enkelt å sløse med pengene sine, så burde jeg vært i minus for lenge siden, men siden jeg er et fornuftig menneske som prioriterer er jeg i pluss. Når TS tar opp lån for å bruke penger på tull (klær hun ikke trenger), så er det noe feil et sted. Det er ikke normalt

Anonymkode: c1e37...fe7

Bare fordi man tar litt rare og urasjonelle valg betyr det ikke at man har en psykisk lidelse. Det er faktisk HELT normalt å ta litt rare avgjørelser. For noen kommer det til syne i økonomien, noen ligger med rare folk, noen velger å ta narkotika, noen velger å si opp jobben og reise jorden rundt når de er 40(håper jeg gjør det om 15 år! Høres lærerikt ut). Ingen er 100% rasjonelle hele tiden, og folk har forskjellige preferasner.

Gratulerer med at du tar smarte valg i økonomien, det er flott for deg. Du er sikkert økonomisk fornuftig for deg selv, men jeg syns ikke du fremstår økonomisk fornuftig her på forumet på TS sine vegne. Man trenger ikke fly til psykologen og få en diagnose bare fordi man ikke oppfører seg 100% rasjonelt til enhver tid. INGEN oppfører seg 100% rasjonelt til enhver tid, selv ikke du. Ikke jeg heller.

Det er helt normalt ikke være fullstendig rasjonell. Hvis du selv mener at du er 100% rasjonell til enhver tid vil jeg dog anbefale DEG en tur til psykologen slik at vi kan få forske på hjernen din. Da er du isåfall et medisinsk vidunder som verden hittil ikke har sett maken til.

Anonymkode: ff54c...6b6

[AnonymBruker]

Bare vær bevisst på at hvis du betaler fakturaer med kredittkortet, kan det begynne å løpe renter på dette beløpet med en gang. Da er det jo ikke til stor hjelp at du har samlet det, selv om jeg skjønner at det er fristende. 

Anonymkode: a2ab7...988

[Gjest Bifftomat]

På 12.12.2017 den 15.32, AnonymBruker skrev:

Du burde gå til psykolog, det er åpenbart at noe er galt, enten psykisk eller nevrologisk (adhd, boderline) når du klarer skape deg disse problemene så enkelt. 

Anonymkode: c1e37...fe7

Så frekk du er.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Sugar&Spice skrev:

Ja, det generelle forbruket er jo det som forhindrer deg i havne i gjeldskrise, men når man først er der har man faktisk ikke noe valg. Da må man selge TV-en/la være å spise feit mat. Dette utgangspunktet (ikke TS sitt, men generelt!) betyr jo at man allerede er der. Da er det for sent å snakke om "generelt forbruk"...) 

Misforstår vi hverandre, eller har vi bare satt forskjellige utgangspunkt i debatten? Hvis du ikke allerede har gjort det anbefaler jeg deg å lese om tapsaversjon, i feks "Tenk, fort og langsomt" av Daniel Kahnemann.

Jeg tror vi bare har satt litt forskjellige utgangspunkt. Jeg har tatt utgangspunkt i en mer langsiktig plan som jeg mener sakte men sikkert lønner seg når det har gått noen år og man ser tilbake, mens du tar mer utgangspunkt i en plan som skal gi maksimal effekt der og da, men som jeg mener at ikke lønner seg på lengre sikt når man ser tilbake. Men alt kommer an på situasjonen og hvor lang nedbetalingstid man snakker om, så det er umulig å si om det er du eller jeg som har "rett" uten å vite hvor mye penger TS klarer å skrape sammen til å betale kreditten.

Vi kunne sikkert plottet dette på grafer med forskjellige nedbetalingstider, og funnet krysningspunkt for når "min" eller "din" plan vil fungere best hvis vi absolutt skulle ha kommet til bunns i det. Mitt budskap er uansett at det (forutsatt en relativt kort nedbetalingstid) vil være mer lønnsomt å få oversikt over økonomien og endre forbruket så langt det lar seg gjøre slik at man klarer å håndtere kreditten, fremfor å panikkselge ting med tap. Det å selge ting bør være siste utvei fordi man taper så mye på salget, men hvis det ikke lar seg gjøre å skrape sammen nok penger til å håndtere kreditten så den går til inkasso og begynner å vokse osv, så er det selvsagt din plan som er best.

Har du kjøpt ting for 14000kr som du selger til halv pris, så taper du 7000kr på å selge, pluss at du sitter uten å eie disse tingene. For å komme seg "tilbake" til der en vil, må man da først spare opp 7000kr for å betale ned den resterende kreditten, pluss 14000kr til for å kjøpe nye ting når man en gang får råd.
Totalt har man betalt 21000kr + rentene for den resterende kreditten på 7000kr (som vil være lavere enn i mitt tilfelle), og man har i mellomtiden ikke eid tingene man har solgt.

I mitt tilfelle gjelder det å heller prøve å endre forbruket slik at man faktisk klarer å håndtere kreditten. Da har man bare brukt 14000kr og man har fått beholde tingene hele veien (men man har en del høyere rentekostnader enn i ditt utgangspunkt). Men jeg tror uansett ikke at rentene vil bli mer enn 7000kr høyere. Man kan holde hele lånet i sjakk i 3 år med disse 7000 kronene.

Anonymkode: 1d802...1ff

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når dette er et mønster som skjer igjen og igjen til tross for at man vet hvor ille det går, så er det noe galt, jo. Forklar meg eller hvordan jeg som har levd på AAP (12 000 utbetalt i måneden) i 3 år har klart å spare 50 000. Om det er så enkelt å sløse med pengene sine, så burde jeg vært i minus for lenge siden, men siden jeg er et fornuftig menneske som prioriterer er jeg i pluss. Når TS tar opp lån for å bruke penger på tull (klær hun ikke trenger), så er det noe feil et sted. Det er ikke normalt

Anonymkode: c1e37...fe7

Da må du bo ganske billig. Hvordan skulle du greid å spart opp så mye på 3 år, om du hadde hatt ca 8000kr i kun boutgifter (fellesutgifter+lån) som jeg har? Da har du 4000kr igjen... 

Anonymkode: 091f8...d48