Jeg ser ikke noe stort poeng med å fortsette å leve, men jeg elsker livet!

[AnonymBruker]

For noen dager siden fikk jeg en ganske klar tanke i hodet. Ikke egentlig sånn plutselig, mer det at noe som på en måte har svirret rundt i hodet lenge, men ikke egentlig vært noen klar tanke. Her om dagen ble dette til en mer klar tanke.

Saken er den at jeg på en måten føler meg klar til å dø. Men antagelig på en helt annen måte enn dere nå tror. Saken er den at jeg føler jeg har levd livet, har opplevd så mye og føler at jeg har sett og opplevd "alt". Det har jeg selvsagt ikke, men på en måte alt jeg føler behov for. Føler meg litt slik type gamle folk som er "mett av dage".

Men. Jeg er ikke gammel. Jeg er 35 år. Jeg har et godt liv. Jeg føler jeg har og har fått "alt". Jeg har alt jeg kan ønske. Jeg mener jeg er en person med et godt hode, jeg er nysgjerrig og positiv. Jeg har en god utdannelse og en jobb jeg er veldig fornøyd med og trives godt i. God lønn, god økonomi, godt arbeidsmiljø. Jeg er frisk og har alltid vært frisk. Det samme har min familie og mine venner. Jeg har opplevd å elske en annen person 2 ganger i mitt liv, og den 2. av dem er jeg sammen med nå. Jeg ser på ham som the biggest catch jeg kunne drømme om. Jeg vil ikke ha noen annen, og det ser ut til at han elsker meg like høyt som jeg elsker ham. Det er ingen løgner eller bedrag. Alt er godt. 

Jeg har noen få, men veldig gode venner. Som jeg har kjent lenge, og som jeg vet alltid er der for meg og aldri blir borte. Jeg har ingen bekymringer enten ift helse, økonomi eller framtida. Jeg er laangt fra suicidal, har heller aldri vært det. Ingen form for depresjon eller psyksik sykdom. 

Jeg har fulgt mine drømmer hele livet, jeg har reist masse og sett verden fra alle verdenshjørner på mange forskjellige plan. Jeg har hobbyer, og spesielt en jeg brenner for. Den gir meg virkelig en stor lykke. Jeg har også dyr jeg er veldig glad i.

Jeg kan utfolde meg fysisk og føler nesten 100% frihet. Jeg er frivillig barnløs, og ønsker ingen barn. Dette gjør meg også lykkelig. Alt er bra. Jeg føler meg forferdelig heldig, jeg har ingenting jeg virkelig kan klage på, eller noe vesentlig jeg er ufornøyd med i livet. Jeg føler jeg får brukt evnene mine og at jeg har alle muligheter. Jeg finner stor glede i musikk og bøker, spesielt sistnevnte.

Så.

Likevel. Jeg føler meg klar til å dø. Ikke at jeg VIL dø - langt ifra - men OM jeg skulle dø, føler jeg at det hadde vært greit. For jeg tenker slik at - alt jeg skal få og oppleve i framtida, det er det samme som nå, bare mer av det samme. Men det som skaper problemet i alt dette, er at alt skal ende. Si at jeg blir 100 år. Så er det slutt. Hva er egentlig vitsen med alt dette nå? Vi (jeg) lever og bygger opp livet vårt som om det skal være evig, eller ihvertfall mye lengre enn 100 år. Jeg føler jeg har opplevd alt som er å oppleve, på alle plan. 

Kanskje vil jeg ha et mål om å trene opp kroppen og komme i en spesielt god form. Men hvorfor det? Det er så forgjengelig! Hvorfor skulle jeg strebe etter det?

Kanskje jeg vil lære et språk fordi det er moro. Men hvorfor det? All min kunnskap er borte om bare noen få tiår.

Hvorfor skal jeg bygge opp en god økonomi? Jeg har nesten alt jeg ønsker meg. Og for å kjøpe masse materielle ting? Det er så forgjengelig!

Også tenker jeg på det "ytterste". Om jeg døde nå, vil jeg ikke kunne oppleve mer tid med ham jeg elsker. Men på en måte føler jeg ikke at jeg må det, for jeg føler jeg har opplevd, både fått og gitt det ytterste av kjærlighet. Jeg føler jeg opplever den største kjærligheten man som menneske kan oppleve. Resten av livet blir bare mer av det samme. 

Det føles som om jeg har opplevd og fått alt av det beste i livet. Kanskje kan jeg si at jeg føler jeg har opplevd de jordiske paradiser som er mulig å oppleve (nei, jeg er ikke religiøs i noen form, og slutter eksistensen med døden, er det helt greit for meg.)

Alt er så forgjengelig og livet er så kort. Og i en alder av 35 føler jeg at jeg har sett og fått alt det gode og beste man kan få og oppleve i livet. 

Men altså, jeg har ikke noe dødsønske i noen form. Men om jeg skulle dø, føler jeg at jeg har fått alt det beste man kan få i livet. Og resten av livet blir bare en repetisjon av alt som har vært. Kanskje opplever jeg noe nytt, men jeg har ikke noe behov for det. Jeg har fått alt det beste.

Jeg skriver dette fordi jeg føler dette er tanker jeg aldri har hørt om før. Jeg har aldri lest om dette, eller hørt det fra andre mennesker. Jeg bare trengte å skrive det ut, så andre mennesker hører mine tanker. Jeg hører gjerne reaksjoner på det jeg har skrevet.

Og så det er sagt også - denne følelsen jeg sitter med, er god. Den er rolig og varm og fin. Å være klar for å dø. Ærlig talt, skulle jeg litt ønske jeg kjente en panikk ved tanken på å dø og kutte med alt jeg kjenner. Og kjenne overlevelsesinstinktet ta over hele tankegangen (eller kanskje kicker ikke slik inn før man evt er i en leve-eller-dø-situasjon).

Det er samtidig både en tom følelse, og kjenne at jeg liksom ikke higer etter mer, men også en veldig god følelse, å føle at jeg har fått alt jeg kan få. Dette er rare greier. 

Tanker?

 

Anonymkode: 4584c...f73

[AnonymBruker]

Kan dette skyldes at du ikke har barn du gjerne vil se vokse opp/ være der for dem når de trenger deg? Oppleve å få barnebarn i alderdommen......

Dette var den første tanken min når jeg leste innlegget ditt.

Selv har jeg tanker om hva som er meningen med min eksistens. Hvorfor skal jeg leve når jeg synes hvordan verden er blitt, er forkastelig på så mange måter. Vi ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner med vår forbruksmentalitet. Teknisk  utvikling gjør oss mennesker overflødige til slutt. Vi lever uansvarlig og umoralsk. ( Kanskje ikke alle gjør det, men mange vil jeg tro..meg selv medregnet )....så hva er vitsen????

 

 

Anonymkode: bafcb...c6b

[AnonymBruker]

Vet ikke om kg er beste stedet for den slags, mange som sliter med tunge og alvrolige problemer. Du er en av veldig få som har fått det så bra i eget liv og som har unnslippet det som faktisk er vanskelig med livet. Det livet du har levd er ikke normalt eller gjennomsnittlig

Anonymkode: 2481a...004

[Marisadora]

Du kjeder deg.
Det er meget dumt å bli altfor fornøyd..
La oss sette det i et annet perspektiv:
Da man var ung: Man har fått ny jobb. Kjenner at man er nervøs for å gjøre feil. Blir stolt når man får skryt og man jobber ekstra hardt for å prøve å bevise noe.
Etter feks 10 år: Man har fått masse kurs, jobbreiser, masse å gjøre, flere oppdrag, man føler seg stolt over alt man har på agendaen. Folk forventer at man skal skryte av de, lære de ting, at man har orden. Så begynner tankene, hva er vitsen? Da kan man begynne å gå på autopilot fordi man er fornøyd. Det blir ikke gjort like stort nummer ut av jobben, får mindre kunder pga mindre innsats, slutter å kjempe, dårligere lønn, kortere dager. Men hva så, man har alt, og hvorfor må det bli bedre, hvis man har det bra?
Kanskje på tide å få ny jobb? Studere noe annet? Hvorfor det?
Jo, fordi man vil være lykkelig. Hva er vitsen? Vitsen er å prøve å være lykkelig, glede seg, le, kjenne på livets spennende goder og onder, hjelpe andre. Hva er vitsen med å tenke hva er vitsen: det er skadelig og urett for alle som ikke får oppleve livet.

Hva kan gjøre deg, TS, "Sulten på livet" når du har alt? "sett/hørt det før""reist før""Eier ditt og datt".. Det er LITE givende å bare mette sine egne behov og det blir kjedelig med de samme åpenbare rutinene .
"Tomme" komplimenter og "tomprat" er kjedelig selvom de hjelper litt hele tiden. Forutsigbart. Jeg syns at du burde få noe spenning i livet. Noe nytt. Utsett deg for noe utenfor komfort-sonen. Det er ditt liv, og du lever bare engang og hva kan du gjøre? Noen kan trenge din hjelp. Det kan bety mye for noen og kan være givende som medmenneske å hjelpe andre, tenk større. Lev i nuet, for den tankegangen "om noen tiår" er usaklig i dag. Selvom det er interessant å spekulere, så vil det gjøre skade å holde fast på det. Gjør noe du gleder deg til eller gruer deg til, kjenn at du lever, kjenn på gnisten. Få deg noen venner som kan utfordre deg litt. Hva hadde du lyst til å bli når du ble stor, som barn? var du glad i dyr så les deg opp på veganisme, thats happening!! Man skal ikke bare gjøre ting man har lyst til her i livet. Men man skal ikke kjede seg heller. LEV!! Hvor unikt er ikke livet?