Gå til innhold

Kjæresten kastet ut hunden min


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 6.12.2017 den 9.27, AnonymBruker skrev:

Drit i latterliggjøring,det slår bare tilbake på deg selv.

Vi skal ikke bo med denne hunden,men det skal tydeligvis en mann som ikke er så begeistret for dette dyret.

Er det greit hunden holder på slik da? 

Anonymkode: 7c961...5c8

Men hunden har jo ikkje gjort noko gale! Den har vert ein hund!
Dersom eg hadde fått meg type som ikkje godtok at hunden min oppførte se som ein hund så hadde eg bedt typen dra til helvete... Ein hund er ikkje ein kosebamse som sitter i eit hjørne til du er klar til å leke med den....

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest padawan

Forskjellige hunderaser har forskjellig rasebetinget oppførsel. Det TS går ikke under denne betegnelsen da jeg synes det heller virker som den er uoppdragen og det er noe man faktisk kan gjøre noe med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nekt å være sammen med hans varn. Si at hunden din er like viktig for deg, som hans batn er dor ham. At du ser på den som familie, og ikke en eiendel.

enten godtar han hunden. Ellers kan dere selge huset, o leve som særboere,

Anonymkode: dda96...f41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
På 6.12.2017 den 14.41, AnonymBruker skrev:

Har noen slått hull i hodet? Har den bitt noen? 

 

Har du aldri vært klønete eller gjort noe dumt?

 

Vil man ha en perfekt hund som aldri gjør noe dumt eller feil, kjøper man seg en bamse.

Anonymkode: 0dfb1...dfd

Det er ikke snakk om å ha en perfekt hund. Det er snakk om å ja en hund som ikke er en potensiell fare for bla barn. Jeg ble rent på av en Pitbull. Han var bare glad. Jeg fikk faktisk hjernerystelse. Hunder skal ALDRI renne ned noen , og ihvertfall ikke barn. En lærer hunder å leke trygt. En passer ALLTID på når hunder og barn er sammen uansett! En gang er en gang for mye det. 

Gi hunder oppdragelse og nok mosjon samt lek , og det blir ikke problemer som Ts beskriver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv ville jeg heller hatt en hund som hadde vært uheldig og revet noen overende to ganger fordi den var kjempeglad enn en hund som er oppriktig mannevond og som skader folk med vilje.
Opplevde en gang at et menneske dunket borti meg ved et uhell sånn at jeg falt, sånt skjer.

Jeg ville ikke latt en fyr kontrollere meg på denne måten, jeg vil aldri kreve at noen skal elske hunden min men om folk vil ha meg i livet sitt så er hunden min en del av pakken.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik at hunden var der allerede når TS ble sammen med denne mannen. Når han da velger å gå inn i et forhold med TS som har hund, så er det en pakkedeal så lenge hunden lever. Så kan det heller taes stilling til om de skal få en ny hund ved en senere anledning. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du får nekte å ta med hans barn i det nye huset da. Jeg er sikker på at barnet har herjet inne noen ganger. Barnet har sikkert ødelagt noen leker også. Så kan du legge til at du ikke liker at barnet drar med seg "farlige partikler" inn i huset (alt unger rører på når de er ute..). For ikke å snakke om hvor skittent det gjerne blir med barn i hus. Nei, det beste er nok å omplassere barnet.

Men sånn helt seriøst. Barn tåler en god del. De rører på alt mulig rart, uten å tenke på hygiene. De putter jord, sand og gud vet hva i munnen, uavhengig av om man har hund eller ikke. De er ødelegger ting (noen ganger med vilje, andre ganger med uhell). Noen ganger tar de nærmest fyr når de leker. Selvfølgelig griser de (spesielt små barn med mat). Om noe er det en fordel å ha en hund som kan rydde opp noen smuler og matrester etter måltidene. Poenget er at at ungene fortsatt kommer til å slå seg, spise "farlige partikler", ting kommer til å bli ødelagt og det kommer fortsatt til å bli skittent i huset selv om hunden ikke er der. 

Det er blitt sagt før i denne tråden, men du hadde faktisk hunden FØR han valgte å flytte sammen med deg. Akkurat som du godtok at barnet hans var en del av pakken, godtok han at hunden din var en del av pakken. 

Du kan forsøke å vise han denne tråden. De fleste her er enige i at samboeren din er en tufs. Er bare å se hvilke innlegg som har fått flest "like". Husk at du alltids kan kaste ut samboeren din også. Jeg hadde aldri klart å være sammen med noen som behandlet kjæresten, barna (antar at de også er glade i hunden) og dyr slik. 

 

Anonymkode: 80f88...ad1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor fikk du barn med den dusten der? Mannen min hadde aldri omtrent klappa en hund før han møtte min på 60 kilo. Han var veldig skeptisk. Men hvis han hadde tatt seg til rette ved å være streng mot hunden når den ikke gjør noe galt hadde vi aldri blitt sammen i det hele tatt. Han hater fremdeles at gulvene alltid er litt møkkete og at hunden varsler når det ringer på, men han forstår at hunden er en del av vår familie og er aldri noe annet enn mild og snill mot den :) Han lufter hunden og koser med han hele tiden, selv om han selv ikke hadde hatt hund uten meg. Han vet også godt at det blir en ny hund den dagen vi mister han vi har fordi det er min hobby.

Anonymkode: 5efb5...47d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.12.2017 den 9.30, chisandra skrev:

Men ts, du har valgt å få barn med mannen, på tross av at han har vært negativ til, og streng med hunden din hele veien. Tenker vel at det kan være greit for hunden også at den ikke bor med han du har valgt :dry:

Eier han nye huset alene, siden han er enesjef?

Og du - ikke la det gå utover ungen hans da.

Dette. Du valgte selv bort hunden din da du stiftet familie med denne despoten. Og nei, du skal ikke la din egen veikhet gå utover ungene hans.

Anonymkode: b3d50...46d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært mannen til TS hadde jeg kastet ut hunden med en gang. Synd at du ikke klarer å respektere mannen, ts. Det er din hund og ditt ansvar. Han har ikke bedd om ha en hund i sitt eget hus.

Anonymkode: 7cf69...760

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 12/8/2017 at 2:04 PM, NotNaomi said:

Det er ikke snakk om å ha en perfekt hund. Det er snakk om å ja en hund som ikke er en potensiell fare for bla barn. Jeg ble rent på av en Pitbull. Han var bare glad. Jeg fikk faktisk hjernerystelse. Hunder skal ALDRI renne ned noen , og ihvertfall ikke barn. En lærer hunder å leke trygt. En passer ALLTID på når hunder og barn er sammen uansett! En gang er en gang for mye det. 

Gi hunder oppdragelse og nok mosjon samt lek , og det blir ikke problemer som Ts beskriver. 

Fikk du hjernerystelse av å bli rent ned av en hund? Det er i tilfelle veldig uflaks og kan jo også skje om man snubler, eller faller på isen. Jeg har falt av hester, falt ned fra trær og glidd og falt grundig på isen, men har aldri fått hjernerystelse.

Anonymkode: 78f9b...79c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk du hjernerystelse av å bli rent ned av en hund? Det er i tilfelle veldig uflaks og kan jo også skje om man snubler, eller faller på isen. Jeg har falt av hester, falt ned fra trær og glidd og falt grundig på isen, men har aldri fått hjernerystelse.

Anonymkode: 78f9b...79c

Uflaks kan du jo godt kalle det. Mye krefter i større hunder :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 6.12.2017 den 8.25, AnonymBruker skrev:

Jeg har hund, hadde hund og eget hus da kjæresten flyttet inn. Han hadde en bag og barn på deltidssamvær. 

Hunden min har alltid fått bryskt beskjed om å legge seg, får ikke hilse på barna el besøkende, siden entusiasmen hans kan være skremmende/anmassende. 

Etter at vi fikk felles barn, forverret strengheten seg. 

Og nå når vi kjøpte og flyttet inn i nytt hus, nekter han å bidra med noe ift hunden. Tur, stell ol. Han vil heller ikke ha hunden inn i nyhuset..

Mener jeg prioriterer hund foran barn, at hunden har løpt ned barna to ganger.. (på to år, men ingen ble skadet) At en leke er blitt tygd istykker. At d blir skittent og farlige små partikler som barn kan putte i munnen. 

Dette er noe som gjør d umulig for meg å beholde hunden, alene om ansvaret, med et lite barn og igang med full jobb. Så jeg har funnet en midlertidig boløsning for hunden min.

Og nå sliter jeg med å i ønske å bidra med noe til hans barn. 

Og jeg føler ikke jeg kjenner kjæresten min lenger når han ikke kan se hvor mye hunden min betyr for meg, og at jeg trenger hans bidrag til å beholde henne.

Jeg savner virkelig hunden min. Og syns d er FORFERDELIG sårt at familien min ikke vil inkludere firbeint medlem lenger, selv om hun alltid har vært der.. 

Hvordan kan jeg få ham til å forstå?

Anonymkode: 8642d...9fe

At du vil hevne deg på ham ved å la det gå utover barna hans, synes jeg sier mer om deg enn om ham. Forstår at du savner hunden din, men barna hans er faktisk uskyldige. Og så lurer jeg på hvorfor du stiftet familie med ham når du visste hvordan hans holdning var til hunden din? Hvorfor gikk du med på kravene hans fra dag en? Hvorfor ble du sammen med ham? Og hvorfor ville du ha barn sammen med ham? Hvorfor????? 

 

At han oppfører seg som en drittsekk betyr ikke at det er fritt fram for deg også. Barna hans er uskyldige. Hvis ikke du vil ha barna hans der, så får dere vel splitte lag, og du leve som alenemor med 50/50-samvær.

Anonymkode: f79dc...a84

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært mannen til TS hadde jeg kastet ut hunden med en gang. Synd at du ikke klarer å respektere mannen, ts. Det er din hund og ditt ansvar. Han har ikke bedd om ha en hund i sitt eget hus.

Anonymkode: 7cf69...760

Han valgte å gå inn i et forhold med en person som har hund. men du syns vel bare man skal valse inn i andres liv å endre det fordi det passer deg best vel? 

Anonymkode: 3de41...472

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at du ikke har lyst til å hjelpe ham med hans ansvar når han nekter å hjelpe deg med ditt. Han kunne nok godt ha løst dette mer diplomatisk om han ikke ville ha hunden i hus!

Jeg tror jeg også i en periode ville ha demonstrert litt med å være mindre hjelpsom med hans barn. Snakket med og vært hyggelig med barnet selvsagt, men far måtte nok holdt seg hjemme fra trening f.eks for å legge barnet sitt.

Så må dere nok en gang snakke om hvordan begge opplevde dette, reflektere sammen hva som var bra og hva som bør endres ved neste gang dere er uenige. Og bli venner igjen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

6 minutter siden, ViljaH skrev:

Jeg forstår at du ikke har lyst til å hjelpe ham med hans ansvar når han nekter å hjelpe deg med ditt. Han kunne nok godt ha løst dette mer diplomatisk om han ikke ville ha hunden i hus!

Jeg tror jeg også i en periode ville ha demonstrert litt med å være mindre hjelpsom med hans barn. Snakket med og vært hyggelig med barnet selvsagt, men far måtte nok holdt seg hjemme fra trening f.eks for å legge barnet sitt.

Så må dere nok en gang snakke om hvordan begge opplevde dette, reflektere sammen hva som var bra og hva som bør endres ved neste gang dere er uenige. Og bli venner igjen.

Takk til alle svar og tilbakemeldinger. 

Jeg velger å sitere overnevnte svar, fordi d var akkurat d jeg gjorde. Behandlet barna hans like godt som alltid, men bisto ikke i å være barnevakt. Han fikk ha d ansvaret selv. Og han merket fort hvor kronglete d ble når vi ikke samarbeidet om å dele ansvaret. Trening og gjøremål på egen hånd, ble vanskelig for ham. 

Og etter en god snakk, er hunden tatt inn igjen, og vi fant et kompromiss. 

Av og til må vel empati, perspektiv og synliggjøring av egen adferd merkes på kroppen. 

Takk for innspill uansett! D ga meg mange tanker om både min og hans virkelighet.

 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men jeg er mann og nå begynner jeg å skjønne dere jenter på KG.. om menn er så blåst i hode som dette, så syns jeg synd på dere. Hva faen feiler det noen individer? 

Håper du kaster han ut, og skjønner at det er mange menn med god personlighet her i verden.. som altså ikke er som denne karen.

Anonymkode: f3794...853

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Eemsaa skrev:

Takk til alle svar og tilbakemeldinger. 

Jeg velger å sitere overnevnte svar, fordi d var akkurat d jeg gjorde. Behandlet barna hans like godt som alltid, men bisto ikke i å være barnevakt. Han fikk ha d ansvaret selv. Og han merket fort hvor kronglete d ble når vi ikke samarbeidet om å dele ansvaret. Trening og gjøremål på egen hånd, ble vanskelig for ham. 

Og etter en god snakk, er hunden tatt inn igjen, og vi fant et kompromiss. 

Av og til må vel empati, perspektiv og synliggjøring av egen adferd merkes på kroppen. 

Takk for innspill uansett! D ga meg mange tanker om både min og hans virkelighet.

 

Og han oppfører seg skikkelig mot hunden?

Anonymkode: 4d9fb...e99

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og han oppfører seg skikkelig mot hunden?

Anonymkode: 4d9fb...e99

Han blir med på dressurkurs, slik at vi begge får lære en bedre måte å oppdra hunder på. Kontrasten mellom oss er for stor nå, og vi forsterker jo bare hverandre ved å fokusere på å kompensere for den andres "overdrevne" omsorg eller strenghet. 

Jeg kan håpe og forsøke.

Så får tiden vise om dette fungerer. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...