Jeg fikk barn sist av søsknene, så mine barn er uinteressante for alle

[Christina82]

har det på samme måte, bare med Svigers. Det er deres 5 barnebarn og det er 21 år mellom eldste barnebarn og min datter. 

De sa rett ut: vi er for gamle til å passe. Leit for datter, vet de 4 andre har hatt stor glede av besteforeldrene sine. Synd mi datter ikke skal få oppleve de på den måten. 

Har heldigvis en veldig engasjert mormor:) 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Negativt for deg (og det forstår jeg), men den nyfødte kunne ikke brydd seg mindre. 

Jenta di er ganske lita enda. Hun vil ha sine egne personlighetstrekk som former hennes opplevelse av sin familie. Du var trolig et sårbart barn, lett grublende, kanskje introvert? Du tolket din posisjon i familien som at du ikke var viktig for de andre. Barnet ditt vil ikke nødvendigvis ha den samme sårbarheten for å gjøre en slik tolkning. Du gjør en slik tolkning nå også, at ditt barn føles ikke like mye verdt for de andre og det føles som en fortsettelse av at du følte at du selv fikk mye mindre plass som barn?  Dette er på ingen måte kritikk, jeg var et ganske sårbart barn selv. Men når det gjelder de eldre søskenbarna, som nesten vokste opp hos mine besteforeldre, trodde jeg faktisk at jeg/vi i siste barnebarnkullet var mye viktigere for besteforeldrene mine, for jeg ante ikke hva de hadde seg imellom.

Anonymkode: f2b9f...698

Hun er 8 mnd., det er ikke lenge til hun skjønner det. Bedre å gjøre det nå enn når hun tar skade av det. Ja kanskje datteren min er mer robust enn meg, kanskje ikke. Det er uansett min jobb som mor å beskytte henne. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

1: Men man kan svare "Så søt da" eller "Oj som tiden flyr, blitt så stor allerede" når mor sender et bilde og skriver "4 mnd i dag!" 

2: Det er sant, men det er ikke naturlig å overse den største endringen i din datters liv og naturligere at moren hadde spurt litt om hvordan det gikk med mor og barn, legger hun på seg, går ammingen greit, sover hun godt på natten... Er mye en mormor kan spørre om og prate om for å vise litt interesse for sin datter og datterdatter uten bæsj. 

3: TS har laget en tråd om ett spesifikt problem og deler ikke om alle de problemfrie aspektene ved sitt liv, derfor vil tråden virke veldig ensporet. Dette er stort sett tilfelle i absolutt alle tråder med spesifikke problemstillinger her inne. Du må da forstå at du kun ser en liten brøkdel av TS sin hverdag og tanker her og at du ikke kan gjøre deg en helhetlig mening ut fra dette? Hvis du ikke forstår det, så mangler du litt forståelse for å kunne delta på et forum. 

 

Anonymkode: a5421...330

DETTE!

TS

Anonymkode: 49572...33f

[Gjest Mattie16]

Enig i at de kan anstrenge seg litt mer for å vise entusiasme, kommentere/like bilder, spørre hvordan det går, komme på besøk i ny og ne- med fokus på din baby. Bortsett fra det synes jeg ikke du kan forvente så mye mer. Du vil kanskje forstå det bedre etterhvert, hvis  du får flere barn. Hvorfor folk får så mange barn om de ikke klarer å følge helt opp, det er et annet tema. Sånn er det dessverre for mange. Vær heller realistisk enn å bli så lei deg og skuffet.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, hvit.rose skrev:

Enig i at de kan anstrenge seg litt mer for å vise entusiasme, kommentere/like bilder, spørre hvordan det går, komme på besøk i ny og ne- med fokus på din baby. Bortsett fra det synes jeg ikke du kan forvente så mye mer. Du vil kanskje forstå det bedre etterhvert, hvis  du får flere barn. Hvorfor folk får så mange barn om de ikke klarer å følge helt opp, det er et annet tema. Sånn er det dessverre for mange. Vær heller realistisk enn å bli så lei deg og skuffet.

Jeg forventer ikke mer. Det er imidlertid veldig sårende at de ikke kan tilby dette. 

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er kjempesårt, men samtidig er barnet ditt bare 8 mnd foreløpig. Babyer er det ikke så lett å knytte bånd til, og mange er ikke komfortable med å sitte barnevakt så tidlig. Det betyr ikke at de ikke kommer til å engasjere seg når h*n blir litt eldre :-)

Anonymkode: 6bf41...489

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 8 mnd., det er ikke lenge til hun skjønner det. Bedre å gjøre det nå enn når hun tar skade av det. Ja kanskje datteren min er mer robust enn meg, kanskje ikke. Det er uansett min jobb som mor å beskytte henne. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Det er deg selv du ønsker/må/vil beskytte. Din datter lider ikke på noe vis, og vil sannsynligvis ikke gjøre det heller.

-Bestemor er på besøk og snakker om fetter som skal på folkehøyskole. Datter er 8.mnd. Hun lider ikke. DU syns det er sårt.
-Bestemor er på besøk og snakker om fetter (22) leilighetskjøp og studier. Datter er fem år. Hun vil gjerne snakke om Lucia-dagsfeiringen i barnehagen. Så fremt ikke bestemor marsjerer fornærmet hjem, eller du kaster henne på dør, trenger ikke datter å beskyttes. Det er hennes fetter også, og hun sammenligner neppe direkte. Voksenbesøk er voksenbesøk, det kan være kjedelig voksenprat. DU sammenligner og blir lei deg.
-Datter har konfirmasjon og får en normal pengegave fra besteforeldre. En kusine fikk en arvebunad for ti år siden da hun konfirmerte seg. DU syns det er sårt, din datter behøver ikke vite det en gang. Hun trenger ikke beskyttelse!

Du må gjøre det du syns er best for DEG, men det er i så fall for DIN skyld du kutter kontakt, ikke for din datters.

Anonymkode: 891ec...86f

[AnonymBruker]

Hva ventet du egentlig angående den arbebunaden? At de skal vente til alle døtre og svigerdøtre er 50 år, så de vet at det ikke blir flere barnebarn (med mindre en sønn skiller seg og starter med kull nummer to - hei, kanskje de skal vente til alle barna har fylt 70! - og SÅ ta en avgjørelse om hvem som skal ha bunaden? Jeg synes det er helt fair at bunaden blir gitt bort til en av er eldste. De aller fleste barnebarn får uansett aldri noen bunad. 

Du bør snakke med dem i stedet for å kutte dem ut. Jeg tror ikke du skjønner hvordan det er å ha mange å følge opp. Kan godt hende de kunne ha lagt seg litt mer i selen, men jeg synes du projiserer dine egne følelser veldig over på barnet ditt. Min yngste har ikke fått noe mer oppmerksomhet fra sin farmor og farfar enn det ditt barn har fått, men jeg vet det ikke betyr at de ikke er glad i ham, og det kunne ikke falle meg inn å kutte dem ut. 

Anonymkode: 47d7a...6f1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg TS. Hadde jeg vært deg hadde jeg kutta de ut en periode, så fikk det være opp til dem å ta kontakt. Blir det noe spørsmål om julefeiring fra din familie hadde jeg sikkert kommet med et stikk som "Nei i år skal vi feire med svigers, de er bare så opptatt og glad i den lille jenta vår, så det er så stas å være sammen med dem." 

Ja, så barnslig er jeg 

Anonymkode: 12f5f...eef

[AnonymBruker]

Tenker spesielt på foreldrene til ts her. De valgte å få flere barn, så bør man tenke at hver av barna får 2-3 barn selv. Har man prioritert de første i så sterk grad så bør man jo gi litt av seg selv på de siste. Man følger opp egne barn hele livet, skal en av barna sine barn bli valgt bort fordi det fikk barn sist?

Ts gjør da ingenting feil ved å ikke ta kontakt før de tar kontakt. For meg så er det en måte å hindre at man selv blir så sterkt såret. Beskyttelse, mindre sårbar etc. 

Anonymkode: c5638...141

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er deg selv du ønsker/må/vil beskytte. Din datter lider ikke på noe vis, og vil sannsynligvis ikke gjøre det heller.

-Bestemor er på besøk og snakker om fetter som skal på folkehøyskole. Datter er 8.mnd. Hun lider ikke. DU syns det er sårt.
-Bestemor er på besøk og snakker om fetter (22) leilighetskjøp og studier. Datter er fem år. Hun vil gjerne snakke om Lucia-dagsfeiringen i barnehagen. Så fremt ikke bestemor marsjerer fornærmet hjem, eller du kaster henne på dør, trenger ikke datter å beskyttes. Det er hennes fetter også, og hun sammenligner neppe direkte. Voksenbesøk er voksenbesøk, det kan være kjedelig voksenprat. DU sammenligner og blir lei deg.
-Datter har konfirmasjon og får en normal pengegave fra besteforeldre. En kusine fikk en arvebunad for ti år siden da hun konfirmerte seg. DU syns det er sårt, din datter behøver ikke vite det en gang. Hun trenger ikke beskyttelse!

Du må gjøre det du syns er best for DEG, men det er i så fall for DIN skyld du kutter kontakt, ikke for din datters.

Anonymkode: 891ec...86f

Det er jeg uenig i. Ja dette har bakgrunn i egne erfaringer, men det er da slettes ikke usannsynlig at min datter kommer til å reagere på samme måte som meg, gitt samme behandling. 

Jeg ble skadet av denne type behandling i barndommen, ikke da jeg var 8 mnd. Selvsagt, men jeg som barn tok skade av det. Ja, det er for å beskytte meg selv, men også min datter. 

Ts

 

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ventet du egentlig angående den arbebunaden? At de skal vente til alle døtre og svigerdøtre er 50 år, så de vet at det ikke blir flere barnebarn (med mindre en sønn skiller seg og starter med kull nummer to - hei, kanskje de skal vente til alle barna har fylt 70! - og SÅ ta en avgjørelse om hvem som skal ha bunaden? Jeg synes det er helt fair at bunaden blir gitt bort til en av er eldste. De aller fleste barnebarn får uansett aldri noen bunad. 

Du bør snakke med dem i stedet for å kutte dem ut. Jeg tror ikke du skjønner hvordan det er å ha mange å følge opp. Kan godt hende de kunne ha lagt seg litt mer i selen, men jeg synes du projiserer dine egne følelser veldig over på barnet ditt. Min yngste har ikke fått noe mer oppmerksomhet fra sin farmor og farfar enn det ditt barn har fått, men jeg vet det ikke betyr at de ikke er glad i ham, og det kunne ikke falle meg inn å kutte dem ut. 

Anonymkode: 47d7a...6f1

Ja, jeg syntes de kunne vebtet med den bunaden. Stort sett loves jo ikke arvegods bort før arvelaterne faktisk er døde. Hadde min eldste niese da fremdeles vært eneste barnebarn hadde det jo vært veldig naturlig at den hadde gått til henne uansett. Hvor var hastverket her liksom? 

Jeg har sagt gang på gang at jeg også skal snakke med dem, men jeg har ingen forhåpninger, blir det ikke bedring lar jeg enkelt og greit være å ta kontakt, da kuttes de naturlig ut. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

[Minlillelykke]

Når det kommer til arve tøy er det vel vanlig at eldste arver bunad? Min svigermor gikk birt for noen år siden og der avgjorde vi barn/svigerbarn at eldste skulle få arve den når hun skal konfirmerer. Jeg har selv en datter og ser på dette som uproblemstisk. Vi kan da kjøpe bunad til vår

[Jolene]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg syntes de kunne vebtet med den bunaden. Stort sett loves jo ikke arvegods bort før arvelaterne faktisk er døde. Hadde min eldste niese da fremdeles vært eneste barnebarn hadde det jo vært veldig naturlig at den hadde gått til henne uansett. Hvor var hastverket her liksom? 

Jeg har sagt gang på gang at jeg også skal snakke med dem, men jeg har ingen forhåpninger, blir det ikke bedring lar jeg enkelt og greit være å ta kontakt, da kuttes de naturlig ut. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Enkelte arveting går til den eldste, feks en bunad. Det er helt vanlig Ts.

[Daria]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg uenig i. Ja dette har bakgrunn i egne erfaringer, men det er da slettes ikke usannsynlig at min datter kommer til å reagere på samme måte som meg, gitt samme behandling. 

Jeg ble skadet av denne type behandling i barndommen, ikke da jeg var 8 mnd. Selvsagt, men jeg som barn tok skade av det. Ja, det er for å beskytte meg selv, men også min datter. 

Ts

 

Anonymkode: 49572...33f

Hvordan din datter vil reagere vil i stor grad avhenge av hva du lærer henne og hvilken påvirkning hun får hjemmefra. Kjærlighet trenger ikke måles i oppmerksomhet eller arvegods eller sammenliknes med hva andre får. Hvis du lærer din datter at besteforeldrene bryr seg om og er glad i henne vil hun sannsynligvis ikke tenke på hva de andre søskenbarna får, hun vil være opptatt av sitt eget forhold til dem. Oppmerksomhet av alle slag vil alltid variere, avhengig av de involvertes tid, muligheter, behov, personlighet og andre variabler, og de fleste ser det som helt naturlig. Livet er ikke millimeterrettferdighet - og millimeterrettferdighet er ikke nødvendigvis rettferdig.

Du har tydeligvis stilt opp masse for nieser og nevøer da de var små - du hadde lyst, mulighet og anledning og gjorde det - antar jeg - fordi du selv hadde glede av det, ikke fordi du måtte eller andre forlangte det. At dine søsken ikke gjør det samme for ditt barn trenger ikke bety at de ikke bryr seg mindre, men de har andre liv, andre prioriteringer, andre ting som krever tid og oppmerksomhet. Jeg ser tantebarna mine mye sjeldnere enn en gang i måneden, men hverken de, foreldrene deres eller jeg tolker det som at jeg ikke bryr meg om dem.

Å kutte kontakten med nær familie fordi du føler de ikke bryr seg nok - ut fra hav du forteller bryr de seg jo, bare ikke så mye som du synes de burde - er ikke å beskytte din datter, det er å gjøre henne en bjørnetjeneste. Både ved å ødelegge forholdet hennes til slekta, og ved at du lærer henne at kjærlighet er en målbar standard som ikke er verdt noe hvis den ikke demonstreres tydelig. Hva gjør du når datteren din bli trassig tenåring og ikke viser mor den kjærligheten og oppmerksomheten du mener du fortjener...?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg uenig i. Ja dette har bakgrunn i egne erfaringer, men det er da slettes ikke usannsynlig at min datter kommer til å reagere på samme måte som meg, gitt samme behandling. 

Jeg ble skadet av denne type behandling i barndommen, ikke da jeg var 8 mnd. Selvsagt, men jeg som barn tok skade av det. Ja, det er for å beskytte meg selv, men også min datter. 

Ts

 

Anonymkode: 49572...33f

Jeg opplevde "den samme type behandling", og har slett ikke blitt skadet. Jeg har fornemmet at min mor syntes det var litt sårt. Men jeg? At min bestemor passet min store fetter masse da han var liten og aldri meg, det har aldri plaget meg et sekund. Gammel bunad har kusinene mine fått også. Jeg og min yngste storebror pleide ikke å få julegaver en gang, vi. Mamma kjøpte pysj hvert år, og skrev "fra farmor og farfar" på lappen, og sa til oss at det var avtalt sånn, de kunne ikke legge ut til gaver til 18 barnebarn. Det forsto jeg godt. Man savner ikke noe man ikke har, hvis ingen forteller deg at du har grunn til å savne. Din datter vil jo aldri oppleve at mormoren var veldig mye mer interessert når søskenbarna var babyer, hun var jo ikke født! Hvordan skal hun merke det hvis ikke du forteller henne det?

Anonymkode: 891ec...86f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Jolene skrev:

Enkelte arveting går til den eldste, feks en bunad. Det er helt vanlig Ts.

Aldri hørt om noen automatikk i dette. Det vanlige er jo at et arveoppgjør tas etter at personen er død. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner problemet. Her er det barnebarn på begge sider, i tillegg bor de andre veldig besteforeldrene, typ på samme gård eller i samme hus. Så da vi fikk vår første var det ikke så mye entusiasme å hente fra noen, de var naturlig nok mer opptatt av de som de delte hverdagen med. Vi bor så langt unna alle i tillegg, så barna mine får dessverre ikke et spesielt godt forhold til sine besteforeldre.

Men, når det er sagt, så kutter vi ikke kontakten av den grunn. Vi bare innså at sånn er livet, og vi gjør det vi kan for at ungene får et forhold til resten av familien. De får ikke like mye av hverken oppmerksomhet eller materielle goder, men igjen, sånn er livet. Jeg har for lenge siden gitt opp å prøve på veldig mye kontakt, hvertfall i hverdagen, men vi besøker og prøver å snakke om familien som det faller seg naturlig, så ungene vet at de er der. Ungene har merket at søskenbarna har et tettere forhold til besteforeldrene, på begge sider, men vi har forklart hvorfor det er sånn, og det var greit. De ser ikke alle forskjellene heller, det blir nok verre når de blir så store at sosiale medier er et tema. Men igjen, sånn er det bare. Vi får heller hjelpe dem gjennom det, heller enn å kutte ut fullstendig. Det er jo ikke sånn at jeg og min familie ikke får gaver eller noe oppmerksomhet heller, det er bare ikke like mye. Selv fikk jeg mye mer av mine besteforeldre, som jeg bodde i gangavstand fra, enn mine søskenbarn som bodde mange timer unna. Det blir fort sånn. De som bodde langt unna fikk mer oppmerksomhet når de kom, og da ble jeg sjalu fordi det skulle gjøres mye ekstra stas på dem, jeg var den som hjalp bestemor med å vaske og re opp senger til de kom heller. Men jeg fikk hverdagene, og hadde et mye nærmere forhold til dem. 

Jeg tror TS gjør det lurt i å akseptere situasjonen og roe litt ned. Ja, det er synd at det blir forskjellsbehandling. I saken om bunaden så er det nå en gang bare én bunad, og den går oftest til førstefødte jente. Min manns bror tok over hele familiegården, med huset min mann har vokst opp i og alt inventar. Hans barn får vokse opp med besteforeldrene i nabohuset. Men noen måtte jo ta over gården, og broren var eldst, så han ble spurt først. Kan ikke holde det mot ham og familien resten av livet.

Samtidig TS, alt snakket om å beskytte barnet, det bør du legge fra deg. Du prøver å "beskytte" en 8 måneder gammel baby fra familie som ikke kommenterte på bildet av henne som 4 måneder gammel? Det er litt vilt. Du kan ikke beskytte henne mot alt i verden, og ved å kutte ut familien din tror jeg du gjør større skade. Din datter får i tillegg masse oppmerksomhet fra farsiden? Da går det helt sikkert fint. Hun er faktisk ikke midtpunktet i verden, selv om hun er midtpunkt i ditt liv. 

Anonymkode: d5faf...2af

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde "den samme type behandling", og har slett ikke blitt skadet. Jeg har fornemmet at min mor syntes det var litt sårt. Men jeg? At min bestemor passet min store fetter masse da han var liten og aldri meg, det har aldri plaget meg et sekund. Gammel bunad har kusinene mine fått også. Jeg og min yngste storebror pleide ikke å få julegaver en gang, vi. Mamma kjøpte pysj hvert år, og skrev "fra farmor og farfar" på lappen, og sa til oss at det var avtalt sånn, de kunne ikke legge ut til gaver til 18 barnebarn. Det forsto jeg godt. Man savner ikke noe man ikke har, hvis ingen forteller deg at du har grunn til å savne. Din datter vil jo aldri oppleve at mormoren var veldig mye mer interessert når søskenbarna var babyer, hun var jo ikke født! Hvordan skal hun merke det hvis ikke du forteller henne det?

Anonymkode: 891ec...86f

Men kan du sette deg inn i at andre syns det er sårt? Hvis ts er siste barnet og allerede vokst opp med å bli tilsidesatt av eldre søsken. Og se igjen at hennes barn blir tilsidesatt av samme foreldrene som lot det skje mot ts. Kan du sette deg inn i at det er vanskelig?

Blir feil å si "jeg tok aldri skade av det" fordi alle er forskjellige. Empati nok til å se at andre syns det er vanskelig?

Anonymkode: c5638...141

[AnonymBruker]

Min mormor har heklet sengeteppe til alle som har flyttet hjemmefra. De to siste får ikke fordi hun ikke lengre orker dette. Da kjøpte hun heller smykker til de to siste slik at de også fikk noe.

Det er da slik det burde blitt gjort for å gjøre gjøre litt av arvingen? 

Anonymkode: c5638...141