Jeg fikk barn sist av søsknene, så mine barn er uinteressante for alle

[Jolene]

Vell, jeg skjønner deg litt, men på den annen side ikke.

Jeg er enig med deg at det er litt merkelig at moren din bare snakker om sitt ene barnebarn som skal på folkehøgskole på barselsbesøk er noe merkelig. Samtidig tror jeg ikke det er vondt ment. Hun var jo der med deg, og det er jo en stor greie når noen blir gammel nok til å flytte hjemmefra. Kanskje hun tenkte at dere kunne snakke om litt voksenting, da babyer fort blir alt man snakker om?

Det med chatten: hvor mange bilder og oppdateringer sender du der? Antallet oppdateringer delt, tror jeg sier mye. Det er litt forskjell på 1 ting i ny og ne, kontra 10 oppdateringer i løpet av en hel dag.

Jeg får egentlig litt inntrykk av at du projiserer det du selv opplevde som barn, til nåværende situasjon. Treffer du feks familien din ofte TS? Hvordan er det da?

[AnonymBruker]

Jeg hadde sluttet å ta kontakt først. Og heller ventet på at de tok kontakt. 

Anonymkode: 8dfaf...3a7

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må beskytte deg selv og barnet ditt? Høres jo ut som dere er blitt utsatt for grov mishandling og omsorgssvikt.

Anonymkode: 500ba...684

nei, men jeg utsetter barnet mitt for å tro at det er mindre verd, mindre elsket, gjort noe galt etc. ved å ha kontakt med en besteforelder som forskjellsbehandler på den måten. Barn legger merke til sånt og begynner fort å dra egne slutninger på hvorfor det er sånn. 

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, hvit.rose skrev:

Det er jo fordi du ikke hadde baby selv på det tidspunktet.

Nei det er det ikke, jeg er fremdeles interessert i dem, fordi de er familien min. For meg er det det naturligste i verden. Tankegangen du fremmer om at folk er mindre interessert etterhvert som flere barn kommer til kjenner jeg meg ikke igjen i. Og jeg ville i elle fall voktet meg vel for å forskjellsbehandle mine tantebarn slik at de tror at jeg er mer glad i den ene enn den andre. Jeg har også tenkt på hvordan det at jeg nå har fått barn påvirker forholdet mitt til mine tantebarn, jeg vil ikke at de skal føle at tante er mindre glad i dem fordi jeg har fått egne barn, jeg har mer enn nok kjærlighet og rom i hjertet mitt til dem OG barnet mitt, det virker desverre ikke som om resten av familien min tenker slik  

TS

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Jolene skrev:

Vell, jeg skjønner deg litt, men på den annen side ikke.

Jeg er enig med deg at det er litt merkelig at moren din bare snakker om sitt ene barnebarn som skal på folkehøgskole på barselsbesøk er noe merkelig. Samtidig tror jeg ikke det er vondt ment. Hun var jo der med deg, og det er jo en stor greie når noen blir gammel nok til å flytte hjemmefra. Kanskje hun tenkte at dere kunne snakke om litt voksenting, da babyer fort blir alt man snakker om?

Det med chatten: hvor mange bilder og oppdateringer sender du der? Antallet oppdateringer delt, tror jeg sier mye. Det er litt forskjell på 1 ting i ny og ne, kontra 10 oppdateringer i løpet av en hel dag.

Jeg får egentlig litt inntrykk av at du projiserer det du selv opplevde som barn, til nåværende situasjon. Treffer du feks familien din ofte TS? Hvordan er det da?

kanskje en gang annenhver uke, føler ikke jeg spammer de ned, uansett syntes jeg det burde være rom for noen babybilder når man er nybakt mor. 

Ja mulig jeg projiserer, men dette er jo en historie som gjentar seg om jeg ikke gjør noe. Dette var vondt for meg og jeg ønsker ikke at mitt barn skal oppleve dette. Jeg treffer familien ca en gang i mnd. men jeg merker det gir meg mindre og mindre. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde sluttet å ta kontakt først. Og heller ventet på at de tok kontakt. 

Anonymkode: 8dfaf...3a7

Ja det er det jeg tenker. Hvis jeg ikke tar kontakt og initiativ til at de skal treffe mitt barn, så lurer jeg oppriktig på hvor lang tid det tar før de etterlyser oppdateringer om babyen. Det er en vond tanke. 

TS

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 49572...33f

[Gjest Mattie16]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er det ikke, jeg er fremdeles interessert i dem, fordi de er familien min. For meg er det det naturligste i verden. Tankegangen du fremmer om at folk er mindre interessert etterhvert som flere barn kommer til kjenner jeg meg ikke igjen i. Og jeg ville i elle fall voktet meg vel for å forskjellsbehandle mine tantebarn slik at de tror at jeg er mer glad i den ene enn den andre. Jeg har også tenkt på hvordan det at jeg nå har fått barn påvirker forholdet mitt til mine tantebarn, jeg vil ikke at de skal føle at tante er mindre glad i dem fordi jeg har fått egne barn, jeg har mer enn nok kjærlighet og rom i hjertet mitt til dem OG barnet mitt, det virker desverre ikke som om resten av familien min tenker slik  

TS

Anonymkode: 49572...33f

Ja.. men nå er du der at du vil kutte kontakten med de? Du må vel ha visst hvordan de er som familie før du fikk barn? Hvis det har vært så ille som du skisserer, hvorfor er du da så overrasket? Jeg skjønner godt det er sårt det gjør jeg. Vi har stor svigerfamilie og ikke alle som har blitt behandlet like rettferdig. En kamerat av meg kuttet kontakten med sin familie pga lignende situasjon. Hverken han el konen har det noe godt nå, de sliter.

Hvis jeg var deg, prøv å vær the bigger person. Ta normal kontakt, inviter, vær glad for at dere har noe kontakt, ikke heng deg opp i om det blir snakket mye om et annet barnebarn. Peil det inn igjen på din. Fokuser på at barnet ditt skal bli kjent med din familie, selv om de ikke er overentusiastiske. Så kan du og babyen heller bli dullet med av svigermor, hun er sikkert overlykkelig over at dere har et såpass godt forhold.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er det ikke, jeg er fremdeles interessert i dem, fordi de er familien min. For meg er det det naturligste i verden. Tankegangen du fremmer om at folk er mindre interessert etterhvert som flere barn kommer til kjenner jeg meg ikke igjen i. Og jeg ville i elle fall voktet meg vel for å forskjellsbehandle mine tantebarn slik at de tror at jeg er mer glad i den ene enn den andre. Jeg har også tenkt på hvordan det at jeg nå har fått barn påvirker forholdet mitt til mine tantebarn, jeg vil ikke at de skal føle at tante er mindre glad i dem fordi jeg har fått egne barn, jeg har mer enn nok kjærlighet og rom i hjertet mitt til dem OG barnet mitt, det virker desverre ikke som om resten av familien min tenker slik  

TS

Anonymkode: 49572...33f

Unnskyld meg, men jeg synes det her virker småsjukt. Skal alle dine tantebarn ha nøyaktig samme tilmålte mengde oppmerksomhet fra deg for at de ikke skal føle seg mindre elsket av deg enn sine søskenbarn?? Og den eldste er såpass gammel at hen er på folkehøgskole??

Jeg har en skokk med tantebarn, og det er 32 år mellom eldste og yngste. De får bursdags-og julegaver til de blir konfirmert. Utover det har jeg ulikt forhold til dem alle. Et par nevøer treffer jeg kun i familieselskap, og slår kanskje av et par ord med dem da, et par nieser har jeg et kjempenært forhold til, nå som de selv er voksne, og vi utveksler julegaver til hverandre fortsatt. Ingen er sjalu eller føler seg «mindre elsket» av tante. Om noen hadde tatt det opp med dem som en mulig problemstilling tror jeg ikke de hadde skjønt hva det dreide seg om. 

Foreldrene mine har sittet mye barnevakt for de eldste barnebarna, mamma var til og med dagmamma for to av dem. De yngste (som mine) har de ikke passet så mye. Naturlig nok: det ble veldig mange unger etter hvert, samtidig som besteforeldrene ble eldre! Jeg mistenker da på ingen måte at dét betyr at mine unger er mindre verdt for dem enn de eldre barna!

Jeg tror du er ekstremt opphengt i en problemstilling som du er alene om å se i din familie. Det er greit nok det, altså, men jeg tror det er viktig at du husker på at folk har ulike synspunkt på dette med familie, samvær og oppmerksomhet, også innad i egen familie. 

Sorry, men for meg fremstår du enormt oppmerksomhetssyk og krevende. Jeg tror du må lære deg å slappe av, slutte å stille krav til «hvor mye og hvordan» når det gjelder samvær med familie, og sist men ikke minst: slutt å måle ting opp mot hverandre. 

Anonymkode: b3fe4...027

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det jeg tenker. Hvis jeg ikke tar kontakt og initiativ til at de skal treffe mitt barn, så lurer jeg oppriktig på hvor lang tid det tar før de etterlyser oppdateringer om babyen. Det er en vond tanke. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Jeg har ikke lest hele tråden her, men jeg får et inntrykk av at du aldri har tatt dette opp før - og baserer antakelsene dine på ting du foreløpig kun føler og ikke vet om er tilfelle.

Jeg ville startet med å bare være ærlig uten å utbrodere med masse eksempler; du har vært veldig trist i det siste og har tenkt endel på ting som har ført til at du begynner å vurdere å trekke deg ut i en periode. Men, at du skjønner dette ikke blir helt riktig måte å gjøre det på - og derfor bare må spørre om en ærlig tilbakmelding på hvorfor disse mønstrene har oppstått.

Bare forklar kort det du forteller - at det blir ganske påfallende med absolutt null respons, og at du synes kontrasten blir veldig stor sammenliknet med slik du opplever at bestemor møter sine andre barnebarn/barn.

Så må du jo bare måle responsen derfra.

Om du går veldig hardt ut kan det være at du misforstås, og da får du jo bare svar du ikke ønsker. Gå for å forsøke å forklare hvordan du tolker atferd og mønstre i et større perspektiv(ikke gå inn på hundre detaljer, men trekk heller ut eksempler som er åpenbare).

Så må jo du bestemme deg om du kan akseptere det som virker som et oppriktig svar på at du faktisk er verdsatt - eller en unnskyldning.

Eller, om du uansett har tenkt å gi opp med et dramatisk brak. Jeg tror ikke sistnevnte vil komme deg særlig tilgode.

Eksempelvis; jeg har ei kusine som føler som deg når du ikke får det slik hun vil. «Ingen bryr seg» - og dette har hun formidlet til alle sine barn. Sannheten er at mange bryr seg, men hun er veldig krevende og forventer alt for mye av andre. Hun tåler ikke at andres barn får oppmerksomhet, og skjønner ikke at det kan være lettere å sitte barnevakt for 1-2 barn enn hennes mange barn som er utagerende. Hun vil jo aldri se det slik «alle andre» ser det - hun opplever det oppriktig slik. Og hun sørger alltid for en veldig dramatisk tone, eller at hun bygger opp helt feilaktige syn på ting over mange år uten å ta det opp.

Derfor tenker jeg det er lurt at du tar en ting av gangen, og ikke legger opp til mer enn du kan være villig til å gå videre fra. Ikke start en helvetes debatt om du ikke har ønske om å forsones om du skjønner. Da taper du uansett, og blir bare neste selskaps snakkis. Ikke så gøy for deg.

Men du kan jo begynne med å ta det opp - og kanskje droppe neste samling sammen. Så får alle litt tid til å tenke på det, eller eventuelt ikke. 

Anonymkode: 1e86e...bc7

[AnonymBruker]

Mamma og pappa var yrkesaktive når mine søsken fikk barn og pensjonerte når jeg fikk barn. De var dagmamma og dagpappa for alle mine barn slik at de fikk 2 mnd fri fra barnehagen hver sommer, samt slik at vi fikk strekt barnehagestart til 1,5 år på alle sammen. Henter i barnehagen ved sykdom osv. 

Det er ikke fordi de elsker mine mer. Men fordi de har tid og ressurser til dette må, og hadde ikke det før. 

De eldste ble nok hauset mer opp, år de sa første ord, begynte å gå og tegnet en tegning var større enn når mine gjør det. 

Typen oppmerksomhet er aldri lik så lenge besteforeldrenes livssituasjon ikke er lik... 

Anonymkode: a5421...330

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg! Det å bli mamma for første gang er kjempestort. Og selv om besteforeldre har flere barnebarn, burde de anstrenge seg litt for å vise entusiasme. I alle fall kommentere på bilder og slikt. Det koster så lite å bry seg. Spesielt når du har stilt opp og vært der for dem. 

Anonymkode: 929df...e32

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men jeg synes det her virker småsjukt. Skal alle dine tantebarn ha nøyaktig samme tilmålte mengde oppmerksomhet fra deg for at de ikke skal føle seg mindre elsket av deg enn sine søskenbarn?? Og den eldste er såpass gammel at hen er på folkehøgskole??

Jeg har en skokk med tantebarn, og det er 32 år mellom eldste og yngste. De får bursdags-og julegaver til de blir konfirmert. Utover det har jeg ulikt forhold til dem alle. Et par nevøer treffer jeg kun i familieselskap, og slår kanskje av et par ord med dem da, et par nieser har jeg et kjempenært forhold til, nå som de selv er voksne, og vi utveksler julegaver til hverandre fortsatt. Ingen er sjalu eller føler seg «mindre elsket» av tante. Om noen hadde tatt det opp med dem som en mulig problemstilling tror jeg ikke de hadde skjønt hva det dreide seg om. 

Foreldrene mine har sittet mye barnevakt for de eldste barnebarna, mamma var til og med dagmamma for to av dem. De yngste (som mine) har de ikke passet så mye. Naturlig nok: det ble veldig mange unger etter hvert, samtidig som besteforeldrene ble eldre! Jeg mistenker da på ingen måte at dét betyr at mine unger er mindre verdt for dem enn de eldre barna!

Jeg tror du er ekstremt opphengt i en problemstilling som du er alene om å se i din familie. Det er greit nok det, altså, men jeg tror det er viktig at du husker på at folk har ulike synspunkt på dette med familie, samvær og oppmerksomhet, også innad i egen familie. 

Sorry, men for meg fremstår du enormt oppmerksomhetssyk og krevende. Jeg tror du må lære deg å slappe av, slutte å stille krav til «hvor mye og hvordan» når det gjelder samvær med familie, og sist men ikke minst: slutt å måle ting opp mot hverandre. 

Anonymkode: b3fe4...027

Det er da vel heller ikke det jeg skriver? Jeg kan selvsagt ikke bruke akkurat like mye tid på de nå som jeg har barn selv etc. Men de de trenger ikke ‘føle seg tilsidesatt’ eller at jeg ikke er glad i dem. Det er et valg man tar. Det koster meg 0 å spørre broren min hvordan det går på skolen med hans yngste, å like et Instagram bilde til mitt eldste tantebarn, Det er mulig å vise bittelitt interesse selv om man har et buissy liv. Jeg forventer aldeles ikke masse oppmerksomhet, men et lite tegn på at de bryr seg eller tenker på oss hadde vært på sin plass. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da vel heller ikke det jeg skriver? Jeg kan selvsagt ikke bruke akkurat like mye tid på de nå som jeg har barn selv etc. Men de de trenger ikke ‘føle seg tilsidesatt’ eller at jeg ikke er glad i dem. Det er et valg man tar. Det koster meg 0 å spørre broren min hvordan det går på skolen med hans yngste, å like et Instagram bilde til mitt eldste tantebarn, Det er mulig å vise bittelitt interesse selv om man har et buissy liv. Jeg forventer aldeles ikke masse oppmerksomhet, men et lite tegn på at de bryr seg eller tenker på oss hadde vært på sin plass. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Jeg synes du tilpasser svarene dine sånn at du modererer tidligere uttalelser, litt ettersom hvordan kritikken er. Blir litt mange selvmotsigelser.

Anonymkode: b3fe4...027

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt jeg! Det å bli mamma for første gang er kjempestort. Og selv om besteforeldre har flere barnebarn, burde de anstrenge seg litt for å vise entusiasme. I alle fall kommentere på bilder og slikt. Det koster så lite å bry seg. Spesielt når du har stilt opp og vært der for dem. 

Anonymkode: 929df...e32

Ja det er nettopp det, jeg føler jeg har gitt og gitt og får ingenting tilbake. Ikke det, jeg sitter igjen med et godt forhåkd til tantebarna mine og drt er jeg veldig glad for, men jeg må si jeg er skuffet over resten av gjengen. Det skal virkelig ikke så mye til, jeg forventer ikke at de er dagmamma og henter i barnehagen, det er helt greit, men kan de ikke glede seg på mine vegne, er det virkelig for mye å be om!? 

 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du tilpasser svarene dine sånn at du modererer tidligere uttalelser, litt ettersom hvordan kritikken er. Blir litt mange selvmotsigelser.

Anonymkode: b3fe4...027

Eller kanskje mine svar blir bent og bøyd på slik at de kan tolkes verst mulig. Ganske klassisk kg det...

ts

Anonymkode: 49572...33f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller kanskje mine svar blir bent og bøyd på slik at de kan tolkes verst mulig. Ganske klassisk kg det...

ts

Anonymkode: 49572...33f

Helt enig. Jeg opplever deg som ganske konsekvent. Som du selv sier spørrende i begynnelsen og så har du gjort deg opp en mening.

jeg syntes absolutt ikke du forventer for mye av familien din. Litt interesse hadde kostet dem lite. Når du i tillegg har stilt opp masse for tantebarna dine, så syntes jeg virkelig du burde kunne forvente mer av dem. 

Anonymkode: 58a72...76e

[Jolene]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

kanskje en gang annenhver uke, føler ikke jeg spammer de ned, uansett syntes jeg det burde være rom for noen babybilder når man er nybakt mor. 

Ja mulig jeg projiserer, men dette er jo en historie som gjentar seg om jeg ikke gjør noe. Dette var vondt for meg og jeg ønsker ikke at mitt barn skal oppleve dette. Jeg treffer familien ca en gang i mnd. men jeg merker det gir meg mindre og mindre. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Da forstår jeg deg bedre, det var derfor jeg spurte. Hvordan er de når du treffer dem da, treffer du dem alle samlet? Og hvordan gir det deg mindre og mindre?

Du må ikke svare på alle spørsmålene mine altså, men hensikten er å kunne bidra til situasjonen din.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det spørs jo hva det samværet består i om dette samværet er positivt eller negativt. Da min mor var her på barselsbesøk og nesten kun snakket om min nevø som skal begynne på folkehøyskole og hvor spennende det blir isteden for å vise interesse for den nye verdensborgeren så blir dette "samværet" ganske negativt. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Negativt for deg (og det forstår jeg), men den nyfødte kunne ikke brydd seg mindre. 

Jenta di er ganske lita enda. Hun vil ha sine egne personlighetstrekk som former hennes opplevelse av sin familie. Du var trolig et sårbart barn, lett grublende, kanskje introvert? Du tolket din posisjon i familien som at du ikke var viktig for de andre. Barnet ditt vil ikke nødvendigvis ha den samme sårbarheten for å gjøre en slik tolkning. Du gjør en slik tolkning nå også, at ditt barn føles ikke like mye verdt for de andre og det føles som en fortsettelse av at du følte at du selv fikk mye mindre plass som barn?  Dette er på ingen måte kritikk, jeg var et ganske sårbart barn selv. Men når det gjelder de eldre søskenbarna, som nesten vokste opp hos mine besteforeldre, trodde jeg faktisk at jeg/vi i siste barnebarnkullet var mye viktigere for besteforeldrene mine, for jeg ante ikke hva de hadde seg imellom.

Anonymkode: f2b9f...698

[AnonymBruker]

1. Man gratulerer ikke med en "4 måneders-dag". Det er bare pinlig.

2. Det er ti ganger mer interessant å ha en samtale om en folkehøyskole, enn om bæsjebleiene til babyen din, eller at han har oppdaget tærne sine.

3. I tillegg til å være bitter, virker du skikkelig barnslig og oppmerksomhetssyk. Verden snurrer ikke rundt deg og babyen din.

Anonymkode: 500ba...684

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

1. Man gratulerer ikke med en "4 måneders-dag". Det er bare pinlig.

2. Det er ti ganger mer interessant å ha en samtale om en folkehøyskole, enn om bæsjebleiene til babyen din, eller at han har oppdaget tærne sine.

3. I tillegg til å være bitter, virker du skikkelig barnslig og oppmerksomhetssyk. Verden snurrer ikke rundt deg og babyen din.

Anonymkode: 500ba...684

1: Men man kan svare "Så søt da" eller "Oj som tiden flyr, blitt så stor allerede" når mor sender et bilde og skriver "4 mnd i dag!" 

2: Det er sant, men det er ikke naturlig å overse den største endringen i din datters liv og naturligere at moren hadde spurt litt om hvordan det gikk med mor og barn, legger hun på seg, går ammingen greit, sover hun godt på natten... Er mye en mormor kan spørre om og prate om for å vise litt interesse for sin datter og datterdatter uten bæsj. 

3: TS har laget en tråd om ett spesifikt problem og deler ikke om alle de problemfrie aspektene ved sitt liv, derfor vil tråden virke veldig ensporet. Dette er stort sett tilfelle i absolutt alle tråder med spesifikke problemstillinger her inne. Du må da forstå at du kun ser en liten brøkdel av TS sin hverdag og tanker her og at du ikke kan gjøre deg en helhetlig mening ut fra dette? Hvis du ikke forstår det, så mangler du litt forståelse for å kunne delta på et forum. 

 

Anonymkode: a5421...330