Gå til innhold

Jeg fikk barn sist av søsknene, så mine barn er uinteressante for alle


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi er 4 søsken  (jeg er litt attpåklatt) og mine tre eldre søsken har alle fått tre barn hver. Dette var stor stas og halloi i familien. Nå har jeg fått barn og det er det så vidt noen som legger merke til. Mest såret er jeg kanskje over mamma. Hun har lovet bort bunaden sin til sitt første jentebarnebarn og gullklokken hun fikk i konfirmasjonen til sitt andre jentebarnebarn. Mitt barn er det ikke noe igjen til. 

Husker de første årene mine eldste tantebarn levde så reiste hun 7 timer med buss for å se dem flere ganger i året, jeg bor i samme by som foreldrene mine, men ser de ikke så ofte. Mamma var dagmamma for de 5 første barnebarna (dette skjønner jeg kanskje at hun ikke orker lenger på grunn av alder) men hun har aldri sittet barnevakt for oss, nå er barnet vårt bare 8 mnd. så vi har ikke hatt det store behovet enda, men likevel...

Alt dette blir nok litt ekstra sårt når vårt barn er første barnebarn på min manns side og jeg ser hvor utrolig glad svigermor er for å ha fått et barnebarn. Svigermor vil komme på besøk hele tiden, vil høre sånne små oppdateringer som jo egentlig bare foreldre bryr seg om (når hun ble opptatt av terne sine for eksempel). Det er så sårt fordi jeg vet at sånn var min mor også, men nyhetsverdien har tydeligvis sunket. Mitt barn er ikke like stas som mine søsken sitt barn fordi de kom før :( 

Nå har jeg egentlig mest lyst å feire jul med svigers, jeg vet at da kommer mitt barn til å bli gjort stor stas på.

Er jeg urimelig som føler litt på dette?  

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skulle stå "mitt barn," jeg har bare ett barn.

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er attpåklatt, og dere er fire barn, og alle har rukket å få barn, så begynner kanskje moren din å trekke litt på årene? Kanskje du overvurderer kapasiteten hennes, og at hun har begrenset med overskudd for tiden?

  • Liker 38
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok dessverre mange som har lik erfaring som deg. Jeg er gravid med mitt første barn, og den siste av søskenene som får barn. Så jeg er veldig spent på hvor mye oppmerksomhet mitt kommer til å få i sammenligning med hva de eldre fikk. 

Da de fikk sitt første barnebarn valgte mine foreldre til og med å bygge hytte der hvor min søster har bosatt seg, så de kunne se enda mer til dem. 

De reagerte ganske annerledes på min graviditet enn min søsters. Da var det kjempeståhei, og gledestårer og klemmer. Når jeg avslørte min graviditet var det mer sånn "åja, ja, det var jo kjekt, ja", og så "åh, ENDA en gutt... " da jeg avslørte kjønnet... Så det var jo .. fint... Det er bare gutter i slekten fra før, så det var ikke så stas med enda en av samme sorten, nei. 

Svigers har 5 barnebarn fra før, men der er mannen min gullgutten til ho mor (kjempeatpåklatt). De bor veldig langt vekke, så det begrenser jo kontakten betraktelig. 

Anonymkode: 88f27...8e1

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ofte sånn. Det er mindre oppmerksomhet rundt nr 7 og 8, liksom... Men barnet ditt er jo heldig som har farforeldre som er veldig engasjert. Jeg skjønner godt at det er litt leit, og det er lov å føle det, men ikke la det ødelegge forholdet til familien din. Kan hende barnet ditt blir den som får et nært forhold til besteforeldre når hun blir tenåring og kan hjelpe dem og besøke dem, mens de eldre søskenbarna er opptatte småbarnsforeldre. Man vet aldri hva livet bringer.

 

Anonymkode: 954d3...0e4

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, Pudderrosa skrev:

Hvis du er attpåklatt, og dere er fire barn, og alle har rukket å få barn, så begynner kanskje moren din å trekke litt på årene? Kanskje du overvurderer kapasiteten hennes, og at hun har begrenset med overskudd for tiden?

Ja, det er en faktor det, men det er likefult sårende. Interesse koster jo kke så masse overskudd? Hun kan ringe for eksempel, spørre hvordan det går etc...

TS

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok ofte sånn. Det er mindre oppmerksomhet rundt nr 7 og 8, liksom... Men barnet ditt er jo heldig som har farforeldre som er veldig engasjert. Jeg skjønner godt at det er litt leit, og det er lov å føle det, men ikke la det ødelegge forholdet til familien din. Kan hende barnet ditt blir den som får et nært forhold til besteforeldre når hun blir tenåring og kan hjelpe dem og besøke dem, mens de eldre søskenbarna er opptatte småbarnsforeldre. Man vet aldri hva livet bringer.

 

Anonymkode: 954d3...0e4

ja er vel ikke så sannsynlig, mine eldre tantebarn får jo et mye tettere forhold til bestemoren sin, hun har jo vært en stor del av deres barndom, føler mitt barn bare blir en perifer slektning. Et forhold det ikke brukes tid på vokser sjeldent. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg godt. Her er våre to barn nr 5 og 10 av barnebarn hos svigers. De er ikke interessert i det hele tatt.. På min side er våre barn de to eneste barnebarna, og begge får masse oppmerksomhet, kjærlighet, overnattinger når barna vil og de tar de med på aktiviteter. Synes det er veldig sårt at barna våre ikke er "like viktige" som mannen sine søsken sine barn, (mannen synes selvsagt det er ennå mer sårt siden det er hans foreldre) men prøver å tenke at det er svigers som går glipp av noe. Barna har heldigvis ett sett med besteforeldre som bryr seg, samme som ditt barn :) 

Anonymkode: 75d5c...129

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt. Her er våre to barn nr 5 og 10 av barnebarn hos svigers. De er ikke interessert i det hele tatt.. På min side er våre barn de to eneste barnebarna, og begge får masse oppmerksomhet, kjærlighet, overnattinger når barna vil og de tar de med på aktiviteter. Synes det er veldig sårt at barna våre ikke er "like viktige" som mannen sine søsken sine barn, (mannen synes selvsagt det er ennå mer sårt siden det er hans foreldre) men prøver å tenke at det er svigers som går glipp av noe. Barna har heldigvis ett sett med besteforeldre som bryr seg, samme som ditt barn :) 

Anonymkode: 75d5c...129

Ja jeg trøster meg med det. 

Jeg har jo også brukt masse tid og energi på mine tantebarn opp igjennom årene, men mine søsken er også totalt uinteressert i mitt barn. Jeg skjønner jo at det er anderledes fordi de har barn selv, men det er likevel sårt at ingen i familien min har noen interesse for mitt barn. Føler litt at jeg har mistet familien min :( 

TS 

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det er en faktor det, men det er likefult sårende. Interesse koster jo kke så masse overskudd? Hun kan ringe for eksempel, spørre hvordan det går etc...

TS

Anonymkode: 49572...33f

Jeg skjønner veldig godt at det er sårende, og hvertfall hvis du er sikker på at hun fortsatt er på høyden mentalt. Og enda mer hvis det ikke bare er din mor som er fraværende, men kanskje også eldre søsken? Min erfaring er at det er forventet at yngre søsken (deg i dette tilfellet da) skal slippe alt man har i hendene. være barnevakt, stille opp og sette pris på tantebarna, men når det blir motsatt så er det lite hjelp og få, og at dette fort kan svi det og.

 Jeg ville allikevel prøvd å være litt raus og overbærende ovenfor din mor, Det koster lite å sende bilder eller snaps av hverdagssituasjoner og kanskje strekke seg litt ekstra for at hun skal bli kjent med ditt barn også, til tross for at man føler man blir avvist. Man vet aldri, plutselig har hun slitt med noe, også innser hun senere hva hun har gjort, og man angrer aldri på at man prøvde litt ekstra. 

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tatt en prat med de om det da? 

Jeg har hatt samme erfaring. Jeg er attpåklatt selv og det er 20år mellom mitt barn og den yngste fetter. 

Det er lenge siden de selv hadde små barn og hadde glemt alt hvordan det var å ha små barn. Jeg sa rett ut hvordan jeg følte det og de fikk forklart seg i hvorfor det ble slik. Det hele bunnet i misforståelse, hvor jeg hadde mine tolkninger og de trodde at jeg trengte mest mulig ro og derfor trakk seg litt unna. 

Anonymkode: bcf00...52e

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, Pudderrosa skrev:

Jeg skjønner veldig godt at det er sårende, og hvertfall hvis du er sikker på at hun fortsatt er på høyden mentalt. Og enda mer hvis det ikke bare er din mor som er fraværende, men kanskje også eldre søsken? Min erfaring er at det er forventet at yngre søsken (deg i dette tilfellet da) skal slippe alt man har i hendene. være barnevakt, stille opp og sette pris på tantebarna, men når det blir motsatt så er det lite hjelp og få, og at dette fort kan svi det og.

 Jeg ville allikevel prøvd å være litt raus og overbærende ovenfor din mor, Det koster lite å sende bilder eller snaps av hverdagssituasjoner og kanskje strekke seg litt ekstra for at hun skal bli kjent med ditt barn også, til tross for at man føler man blir avvist. Man vet aldri, plutselig har hun slitt med noe, også innser hun senere hva hun har gjort, og man angrer aldri på at man prøvde litt ekstra. 

jaja, hun er fremdeles i jobb (20-30% eller noe), hun er selvsagt ikke like sprek som hun var i 50 årene, men hun er fullt oppegående i begynnelsen av 70 årene.

Ja jeg har virkelig vært "supertante," sittet barnevakt,laget juleverksted, hentet i barnehagen, dratt på kino med dem etc. og jeg har jo ikke forventet det samme tilbake for de har jo egen kjernefamilie, men LITT interesse fra mine søsken hadde også være på sin plass syntes jeg...

Det sitter langt inne å være raus nå merker jeg... Jeg er sliten, sover dårlig om nettene etc. og hadde trengt at noen var raus med meg... men, men...

TS

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tatt en prat med de om det da? 

Jeg har hatt samme erfaring. Jeg er attpåklatt selv og det er 20år mellom mitt barn og den yngste fetter. 

Det er lenge siden de selv hadde små barn og hadde glemt alt hvordan det var å ha små barn. Jeg sa rett ut hvordan jeg følte det og de fikk forklart seg i hvorfor det ble slik. Det hele bunnet i misforståelse, hvor jeg hadde mine tolkninger og de trodde at jeg trengte mest mulig ro og derfor trakk seg litt unna. 

Anonymkode: bcf00...52e

nei jeg har ikke det, det er ikke mer enn 5 år opp til nærmeste søskenbarn, så de vet jo hva det går i... Syntes det er vanskelig å skulle si noe til de uten å angripe de, jeg er såpass såret at jeg jeg vet ikke helt om jeg hadde greid å legge dette frem på en god måte akkurat nå...

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jaja, hun er fremdeles i jobb (20-30% eller noe), hun er selvsagt ikke like sprek som hun var i 50 årene, men hun er fullt oppegående i begynnelsen av 70 årene.

Ja jeg har virkelig vært "supertante," sittet barnevakt,laget juleverksted, hentet i barnehagen, dratt på kino med dem etc. og jeg har jo ikke forventet det samme tilbake for de har jo egen kjernefamilie, men LITT interesse fra mine søsken hadde også være på sin plass syntes jeg...

Det sitter langt inne å være raus nå merker jeg... Jeg er sliten, sover dårlig om nettene etc. og hadde trengt at noen var raus med meg... men, men...

TS

Anonymkode: 49572...33f

Når det gjelder søsknene dine, spørs det jo hvor gamle barna deres er. Om de nå er unge tenåringer, er uka gjerne et langt kjas med tusen gjøremål i hele familien, og tiden rett og slett flyr... Jeg kan ha "Ring familiemedlem x" på min mentale huskeliste i to uker før jeg endelig får gjort det...og det er ikke fordi jeg ikke bryr meg om x, men fordi livet er så stappa av alt mulig som krever tid og oppmerksomhet. 

Så er barnet ditt bare åtte mnd, og det er vel litt tidlig for både barnevakt, henting i bhg og juleverksted. Jeg regner med at du gjorde mye fordi du hadde lyst selv, og fordi du hadde tid siden du ikke hadde barn. Eller forventet søsknene dine disse tingene? 

Anonymkode: 954d3...0e4

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei jeg har ikke det, det er ikke mer enn 5 år opp til nærmeste søskenbarn, så de vet jo hva det går i... Syntes det er vanskelig å skulle si noe til de uten å angripe de, jeg er såpass såret at jeg jeg vet ikke helt om jeg hadde greid å legge dette frem på en god måte akkurat nå...

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

Prøv å legg det fra deg. Du har gitt dem gaver i form av tjenester, interesse og kjærlighet. Du kan ikke kreve gjengjeld. Dessuten er de i en helt annen livssituasjon enn du var for fem år siden.

Det går helt fint å være alene med ett barn. Har du en mann også, går det enda finere! Mange har aldri noen ytterligere avlastning pga lang vei til familie, gamle besteforeldre osv. Prøv å tenke på familiesamvær  som noe dere gjør for å ha det hyggelig sammen

 Inviter foreldre og søsken til deg så de blir kjent med jenta di. Ta initiativ selv  (men vær forberedt på at småbarnsforeldre er travle). Ikke gang for mye på at det er urettferdig...

Anonymkode: 954d3...0e4

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt samme erfaring, jeg er yngst, fikk barn sent og desidert sist og fikk et par tette. I babytiden følte jeg at jeg fikk mye mindre oppmerksomhet og mindre styr med mine. Mine foreldre har dog alltid vært rettferdige med hva de gir av gaver, arv og penger. Men søsknene mine var også litt sånn.. Ikke så engasjerte. 

Men når barna mine begge løp rundt og begynte å snakke, så sjarmerte de i senk alle - inklusive alle sine søskenbarn. Vi fikk mye besøk, større gaver, fikk arve fine ting fra de andre barna og mine ble hele slekta to øyenstener når alle ble samlet. 

Så... Håper det snur sånn for deg og dere også! 

 

Anonymkode: a5421...330

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær glad svigerfamilien din er engasjert!

Jeg opplevde noe lignende, men jeg fikk barn først av søsknene. Mine ble "glemt" når de nye kom... Så dette tror jeg er noe som kan skje alle.

Anonymkode: 9d848...ec6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det motsatt. I min familie er det kun babyen som får oppmerksomhet. Den minste i flokken får all kos og oppmerksomhet, uten unntak. De eldre barna blir bare plassert i en krok med en lekebil under familiemiddager liksom. Nå er det jo vi som har babyen, og det er jo fint for oss - men jeg har vondt av min brors barn som er litt eldre og ikke får noe oppmerksomhet av farmor, oldemor eller noen. Håper de får det av sin mormor! Gruer meg til min lillesøster får barn og våre barn blir ''stuet vekk'' :P 

TS feir jul med svigers. Det er helt greit! 

Anonymkode: 3f1af...61e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...