Leopanter og livet

[Leopanter]

Det går egentlig ikke så veldig mye bedre, baby er fremdeles syk, og har pådratt seg dobbelsidig, vond ørebetennelse. Han sliter veldig med pusten, har feber fortsatt og er pjusk. Han er påfallende blid til å være så dårlig, så det er i alle fall fint

Jeg har blitt syk selv også, for sikkerhets skyld. Forkjøla og vondt i kroppen, og så er det garantert litt hangling etter en drøy uke med dårlige netter igjen, for ikke snakke om påkjenningen det er med en syk unge.

Mannen lovet at jeg skulle få sove så lenge at jeg skjemtes i morgen, det gleder jeg meg vilt til!

 

En annen ting som er myyye koseligere, er at jeg ble tante i går! En ordentlig nydelig gutt som jeg gleder meg veldig til å snuse på når jeg har blitt frisk igjen

[Leopanter]

Bestefar døde i dag. Det var egentlig godt at han endelig fikk slippe. Han savnet bestemor veldig, og han klarte ikke å ta vare på seg selv, men han var livredd for å havne på sykehjem. Han hadde begynt å surre, og kroppen hans var sliten. Dagene gikk med til å sitte ved vinduet og røyke blåstrek. Mamma var den som tok seg av ham, og hun var sliten. Han var ofte sint på henne, hun ble nok offer for frustrasjonen han følte over sin egen situasjon. Jeg tror nok hun føler seg ambivalent til at han er borte. Lettelse, for nå falt en stor og tung bør fra skuldrene hennes. Sorg, for han var jo pappaen hennes. En snill pappa, mild og rar. 

Livet mitt blir ikke så annerledes. Men bestefar er borte. Ingen sitter i vinduet i bestefarheimen og kikker ut lenger. Han er hos bestemor nå. Håper de danser pols i himmelen

[Leviora]

 

[lille_frosk]

Kjempestor klem til deg Leopanter. Det er alltid leit å miste noen, uansett. 

[A4-livet]

 Det er alltid trist og rart å miste noen, selv om de er gamle og det er forventet. Og det er på en måte litt godt at de slipper å leve et liv som ikke er noe liv om du skjønner hva jeg mener. Synes selv det var veldig trist da farmor døde selv om det var veldig forventet. Plutselig hadde jeg ingen som kom til å klype M i valkene og si «å så gode lår, de må jeg klype litt»

[Leopanter]

Oi, lenge siden!

Vel, det har skjedd så sjukt mye at jeg har ikke hatt tid eller overskudd. 

- Mannen var bortreist en langhelg, mens jeg var alene med ungene. Hadde med med baby på jobb også, det gikk overraskende greit. Tålmodig unge, takk og pris. 

- Baby er ikke så tålmodig på motorikkfronten, da, nå raser det virkelig unna Nå setter han seg opp selv, drar seg opp mot bord og reiser seg på beina, han klatrer i trappa og han er generelt skikkelig rampete. Biter gjør han også, med de fire sylskarpe tennene sine Jeg er bare så sjukt glad for at jeg ikke ammer mer!

- Stefaren min har vært veldig syk, innlagt på sykehus og det virket veldig alvorlig en stund der. Det viste seg å være en supersjelden, men heldigvis forbigående sykdom som sto bak. Nå har han blitt bedre, så vi kan endelig puste lettet ut.

- Bare minutter etter at mamma hadde fått sendt stefaren min på sykehus, fant hun katten sin død i sofaen. Vi aner ikke hva som har skjedd, men antagelig var det hjertesvikt. Hvorfor ellers skal en ett år gammel og tilsynelatende frisk katt bare sovne inn sånn? Dette skjedde bare tre dager etter at mamma fant faren sin død, det var liksom prikken over i-en på en av de verste ukene i hennes liv. Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte, men det har blitt mye galgenhumor i det siste.

- Begravelsen til bestefar ble veldig fin. Det var merkelig godt å være i en begravelse for noen som var så klar for å gi slipp. Jeg har bare vært i begravelser der det har vært et for tidlig dødsfall tidligere, så dette ble en annerledes og fin opplevelse, samtidig som det selvfølgelig var trist.

-  Jeg fikk omsider begravd pusen også. Det har vært tjue minusgrader og gjennomfrosset bakke, så det har ikke vært bare lett å finne en egnet gravplass. Men, nå er det gjort, så det var også godt å få overstått. Godt at jeg fikk være den som fikk ansvaret for dette, sånn at jeg fikk sagt ordentlig farvel. Jeg var veldig glad i den katten. Han minnet meg sånn om den elskede pusen vår som vi mistet i høst.

- Her i huset har vi vært syke i tur og orden. Baby har vært syk i en måned nå. Influensa som sitter i noe så inni granskauen. Heldigvis ikke flere sånne skumle anfall, men han hoster mye.

- Lille er nå på sin andre runde med periodisk febersyndrom i år, fem uker siden sist. 40 i feber og slapp, men jevnt over fin form. Er bare ekstra kosete, og det er egentlig bare koselig

- En ting som ikke er så koselig er å ha så lite penger som vi har for tida. Overforbruk kombinert med at mannen trapper ned på nåværende jobb før han skal bytte til ny jobb etter påske gjør at vi lever med mye mindre midler enn vi pleier. Det er ubehagelig, samtidig som det tvinger meg til å måtte få oversikt og kontroll over forbruket, så det er sikkert ikke så dumt likevel  Jeg får også solgt unna mye rart som vi ikke har bruk for, så alt i alt tror jeg dette kan være en blessing in disguise. Håper jeg

- Jeg har jobbet en god del i huset når jeg ikke har hanglet (som jeg jo har gjort en del de siste ukene ). Men, jeg har fått ryddet grovgarderoben, vaskerommet og kontoret, og malt kontoret og litt på loftstua, pluss fått ordnet ferdig rommet til Lille, så det er jo ganske bra. Neste punkt er å male ferdig og innrede kontoret, rydde babyrommet og flytte baby tilbake dit (nå sover han på walk in-garderoben ved siden av rommet vårt), og så skal jeg ordne ferdig loftstua. Jeg skal også trekke pute til lavbenken på kjøkkenet, og så skal jeg fikse noen detaljer på badet og kjøkkenet. Og så driver jeg og strikker litt, lager bullet journal fra scratch på nettbrettet og så skal jeg sy buksene til Lille og mannen, for de har ikke en eneste bukse uten hull i knærne, noen av dem  Jeg driver også med noen prosjekter med å lage min egen håndsåpe og lipsyl og sånt, så jeg blir ikke arbeidsledig med det første

 

Endret 17. mars 2018 av Leopanter

[Leopanter]

Der gikk det sannelig en drøy måned igjen...

Jeg merker at tiden strakk mye mer til sånne ting som kg da jeg bare hadde én unge

Det skjer som vanlig mer enn nok, men heldigvis har det vært mye mindre drama den siste tida. Bare livet som går sin vante gang, liksom.

- Baby er snart 11 mnd, den femte tanna er på vei, og han kan stå uten å holde seg fast når han glemmer seg bort Ellers går han på knærne bortover eller kryper i superfart. Han kan mange kule triks, som give me five, vinking, håndhilsing, borte-bø, peking på alt mulig rart og nynning og dansing. Han bablesnakker, og så sier han ord som "mamma", "pappa", "katta", "hadet" og "bø!". Han hermer også ofte etter oss, og slumper da til og sier et ord riktig eller synger en melodi nogenlunde gjenkjennelig. Han er kosete, rampete og glad. Sover stort sett natta igjennom, og alltid på eget rom, og han er et matvrak uten sidestykke. Åh, denne alderen er så fin

- Jeg har det fint. Sliter litt med tankene mine for tida, men siden jeg har det så travelt går det ofte greit å skyve tankene over på noe annet. Denne tida er magisk på jobb. Våryre og glade elever (og lærere, for den saks skyld  ), russetid i emning, og et nytt skoleår i planleggingsfasen. Det ser ut til at jeg skal opp i full stilling og kanskje at jeg til og med blir kontaktlærer. Iiih, spennende! Gleder meg også helt sjukt til den nye kontorplassen min, jeg har allerede en egen tavle på pinterest med planer for dekorering

- Jeg fant en kul på halsen, under haka, oppunder kjevebeinet forrige uke. Jeg fikk time fort siden familien min har en ganske trist historie med masse dødsfall som følge av kreft. Men, kulen var ufarlig, det var bare en hoven lymfeknute. Vi vet ikke hva grunnen var for at den var hoven, men jeg er rolig, for nå er den endelig begynt å bli mindre. Heldigvis!

- Mannen har begynt i den nye jobben og stortrives, både med selve arbeidsplassen, arbeidsoppgaver, kolleger, arbeidstider og, ikke minst, lønna. Han feirer med lønningspils as we speak Dette blir veldig bra framover

- Lille har sluttet med bleie! Det har egentlig gått veldig fint, men han synes det er vanskelig å gjøre big business på do. Det er nok en blanding mellom at han synes at det er ekkelt (han er en meget pertentlig fyr) og at han på en eller annen måte har litt prestasjonsangst. Så, vi måtte innføre et belønningssystem der han får en stjerne for hver gang. Når han har fem stjerner skal han få den lego-brannstasjonen han har ønsket seg så lenge. Nå er det bare én stjerne igjen Når han får ti stjerner skal jeg og han dra på Leos lekeland sammen. Det gleder jeg meg til

- Sånn ellers er hele huset, garasjen og hagen et eneste stort prosjektområde Det blir jeg stressa av. Jeg MÅ få gjort ferdig det jeg har begynt på før jeg fortsetter meg noe annet!

- Den ene katta har stukket av Eller, han har flyttet ut, det er vel riktigere å si. Han fikk prøve seg ut for første gang denne uka, og da lagde han seg hybel i ei hule i steinrøysa nedenfor huset vårt. Vi har observert ham flere ganger, men han bare stikker av eller gjemmer seg enda bedre om vi prøver å få ham til å komme. Jævla utakknemlige køddekatt, jeg redda livet hans, for fader, og det er sånn han takker meg?  Den andre pusen er lojal og god, da Men, han mjauer og skriker og prøver å lokke kompisen sin hjem igjen uten å lykkes, og det er ganske hjerteskjærende

 

Ja, så sånn er nå panterlivet for tida

Endret 20. april 2018 av Leopanter

[Leopanter]

Hei!

Siden sist har det heldigvis skjedd bare bra greier, for det meste.

- Både Lille og Baby har hatt bursdag Tenker jeg gir en oppdatering om det litt senere

- Jeg har blitt vegetarianer. På ordentlig  Og det føles utrolig deilig. Grunnlaget for det er 1) at jeg synes slakting er grusomt og 2) at kjøtt egentlig er ganske ekkelt. Jeg liker som oftest smaken, men konsistensen og tanken på hva det kommer fra er... . Dette har vært i emning lenge, men når man har vokst opp med kjøtt til hvert måltid og har en mann som tidligere har ment at middag uten kjøtt ikke er middag, så har det vært et ordentlig tiltak. Men, en torsdag for en drøy måned siden sa det plutselig stopp. Jeg fikk servert indrefilet til middag (som i utgangspunktet var veldig snilt), og jeg klarte bare ikke å spise det. Siden da har jeg ikke spist kjøtt, og fisk bare én gang. Nå har jeg sluttet å spise fisk også. Jeg spiser melkeprodukter og ost uten animalsk løpe. Så langt synes jeg det er null stress, og mannen støtter meg veldig. Han trodde til å begynne med at dette var ett av disse kortvarige påfunnene mine igjen, men det viste seg at det var det visst ikke

- Katten kom hjem igjen! Han bodde ute i en uke, og så kom han hjem igjen. Siden da har han vært hjemme daglig  Han og kattekompisen hans har begynt å jakte på fuglene på fuglebrettet, da, det synes jeg er ganske teit

 

Da tror jeg det ikke har skjedd så mye mer  Rolige dager, heldigvis!

Endret 30. mai 2018 av Leopanter

[Leviora]

Koselig med ny oppdatering fra deg! Beundrer virkelig valget om å bli vegitarianer  Har selv vært på tanken i flere år, faktisk. Synes heller ikke slakting er særlig greit og har rett og slett begynt å bli drittlei kjøtt. Problemet er at jeg er ekstremt kresen på mat og liker bare noen få ting av frukt og grønt  Spiser resten av familien like mye kjøtt enda eller er det bare du som har kuttet det ut? Jeg burde kanskje lese litt mer om temaet og se om det likevel kan gjennomføres uten at jeg kommer til å dø av mangelsykdommer  

[Leopanter]

Både mannen og ungene spiser kjøtt og fisk. De får velge selv hva de vil spise  Alle må få spise det de selv vil, det er viktig for meg å respektere det (og det er viktig for meg at jeg får samme respekt tilbake, MAMMA ) 

Jeg savner sjømat, da. Savner smaken. Men, jeg føler at det blir hyklersk å kun droppe kjøtt, ikke fisk. Anywho, jeg er ganske himmelfallen over hvor mye som faktisk inneholder kjøtt eller fisk, særlig når det gjelder søte saker. Litt trist å aldri skulle spise seigmenn igjen Og bamsemums og sjokoladepudding og sånt også, vel?  I går spiste jeg ostekake med gelélokk uten å tenke meg om. Ooops! Skinnprodukter synes jeg også det er vanskelig å slutte med. Jeg liker holdbarheten, at materialet tilpasser seg, og utseendet også. Jeg tror jeg må tenke over dette og lage meg noen prinsipper. Jeg har jo noen skinnmøbler, skinnsko, nøkkelring i skinn, saueskinn og til og med et hjortegevir i trappeoppgangen, men det er ikke aktuelt å kaste disse. Hvor økovennlig er det? Nei, jeg tror jeg ender på en gyllen middelvei: Velger vegetarisk der det går an, men spiser saus som er laget med kjøttbuljong og sånne greier når jeg blir servert det. Og overveier om jeg virkelig trenger denne skinntingen, evt. velger resikulert skinn.

[Leopanter]

Nå har Lille blitt 4 år og Baby har blitt 1 år, så det er vel på tide med en liten oppdatering:

 

LILLE, 4 ÅR:

Hovedinteresser: Kjøretøy, særlig nyttekjøretøy. Å jobbe og hjelpe til ute og i garasjen.

Forbilde: Farfar, definitivt

Favorittklær: Dongeribukse, stripete genser, oransje firmacaps, gule støvler, eller høysynlighetsarbeidsklærne.

Milepæler nådd: Slutta med bleie!  Sover fortsatt som oftest en dupp om dagen. Bruker fortsatt smokk og klut på natta. 

Yndlingsmat: Pasta, fisk, brødskive med jordbærsyltetøy, kjeks.

Typisk sitat: "okei, fismann", "pappa, æ meine, mammaaa?", "men, æ har ikke fleire arma", "åh, æ vart så varm i kroppen... *hint, hint 🍦*"

Favoritt-tv-program: Blaze, Paw Patrol, Daniel Tiger, Shimmer og Shine.

Favorittleke: Lekebilene, særlig utrykningskjøretøyene.

Must have: Smokk og klut, nattlys og voggemusikk på natta.

Elskelig karaktertrekk: Veldig kosete

Ikke så elskelig karaktertrekk: Kan være veldig trassig.

Skills: Veldig flink motorisk. Kan forskjell på høyre og venstre. Har et godt språkøre og er god til å formulere seg.

 

BABY, 1 ÅR:

Hovedinteresser: Bøker, musikk, biler, dyr, få folk til å le, rasere i skap og skuffer, klatre.

Forbilde: Storebror

Favorittklær: Har ikke pekt ut noe favorittplagg enda, men jeg mistenker at han synes sterke farger er flott.

Milepæler nådd: Kan gå ordentlig om han går inn for det, men enn så lenge springer han rundt oppreist på knærne.

Yndlingsmat: All mat  Dette er gutt som spise kan. Men rosiner er ekstra, ekstra godt. Ellers spiser han det meste, altså.

Typisk sitat: "loppeloppeloppe *ler*". Han har noen ord, som "mamma", "pappa", "hadebja" osv.

Favoritt-tv-program: Ikke fått boe spesielt forhold til tv enda.

Favorittleke: Ball, særlig når vi vil leke sammen med ham. Han "leser" bøker for seg selv og leker med biler, inkl. motorlyd

Must have: MME-flaske og klut når han skal sove.

Elskelig karaktertrekk: Deler ut ordentlige klemmer, med kinn mot kinn og armene rundt halsen 

Ikke så elskelig karaktertrekk: Snyter seg på klærne våre

Skills: Klatrer oppi sofaen (og faller ned og dæljer hodet i bordkanten ), vet hvor de forskjellige klærne skal på kroppen, kan ytre ønske om en spesiell ting eller matvare ved hjelp av peking og kroppsspråk, forstår (og følger) beskjeder, f.eks. om å lukke døra eller skuffa, gi en kos, bli med på badet for å bytte bleie, vinke når han ser at noen er på farten til å dra. Løper på knærne til han blør på storetærne, selv om han godt kan gå ordentlig.

[lille_frosk]

Så koselig med en sånn oppdatering! Så stor storebror har blitt! 

[Gjest Verdande]

Ååh, de blir store begge to, altså!  

[Leopanter]

Holy, det er en stund mellom hver gang jeg er innpå her, altså

Nå er vi plutselig langt utpå sommeren. Jeg holder på å bli koko av brakkesyke. Nå mååå skolen begynne snart! Jeg er så sinnsykt lei av å være hjemme, jeg trenger å se kolleger og elever igjen. Jeg elsker å være sammen med mann og barn, altså, misforstå meg rett, men jeg trenger å være på jobb. Føle meg nyttig. Jobbe. Drikke kaffe uten bråk rundt ørene. Åh, gleder meg til skoleåret starter!

Sommeren har vært grei, men hendelsesløs. Mannen har vært veldig slapp og dårlig i et par måneder. Vi trodde det var kyssesyke, men heldigvis var det bare en barnesykdom som ligner på det som hadde slått ham ut. Han er på bedringens vei nå, takk og pris for det. Men, på grunn av dårlig mann har sommerens gjøremålsliste blitt veldig amputert. Nå holder vi oss til å fokusere på å få ferdig terrassen, mens snekring av blomsterkasser og preparering for plen +++ utgår. Jeg er veldig sliten for tida. Jeg har tatt meg av ungene mesteparten av tida mens mannen har vært syk, kombinert med brakkesyke og evig tankekjør og snikende angst. I tillegg har jeg tatt opp igjen et (for meg) veldig krevende prosjekt. Dette har hengt over meg i over ti år nå, men jeg begynner endelig å se enden på det nå. Men, jeg er sliten. Jeg må være ærlig og si at jeg ser fram til at begge ungene starter i barnehagen om en uke. Etter det skal jeg bruke tiden fram mot skolestart til å hente meg inn.

Baby har forresten gått ordentlig i en måned nå, han er superflink og stort sett veldig stødig. Han er både rampete, leken og supertander, og han har begynt å leke "prate i telefon". Det er så supersøtt!  Lille er en søt liten smarting, arbeidskar og full av spørsmål (og hormoner, eller hva det nå er disse humørsvingningene skyldes).

I natt sliter jeg med å sove. Klokka er halv fire, men jeg får altså ikke sove  Hadde et migreneanfall i ettermiddag, det kan hende det er det som er synderen?  Det er i så fall teit, jeg vil sove  Kanskje jeg bør legge fra meg telefonen og prøve...

[Leviora]

Vi er flere som lider av brakkesyke, vi har også blitt hindret av mye sykdom i ferien og har måttet være mer hjemme enn planlagt. Skjønner godt at du vil tilbake til hverdagen, å være hjemme med to små er også en fulltidsjobb, ikke minst når partneren er satt ute av spill. Da har man jo i tillegg ham å tenke på også! 

Leit å lese at du er sliten og at angsten sniker innpå, føler sånn med deg. Ser du har hatt en del å tenke på i det siste, du trenger nok å komme deg på jobb og skifte ut tankene litt  Om det ikke blir færre tanker gjør det i det minste noe godt at de byttes ut. Angående det store prosjektet har jeg tro på deg! Lykke til - dette får du til!  

[Leopanter]

Oisann, det gikk visst et halvår igjen!

Det har vært en travel høst! Jeg stortrives med å være tilbake på jobb, med mye større ansvarsområde (og som jeg mestrer godt, om jeg får si det selv ). Det er deilig å være en del av et kollegium igjen

Barnehagestart for Baby i august gikk supert. Jeg kan ikke huske hvordan det var uten at han gikk i barnehagen, egentlig Herregud, nå er han jo godt over 1,5 år! Han er veldig stor for alderen, 86 cm og godt over 14 kilo. Han løper, klatrer, ler og erter, og er verdens mest sjarmerende og irriterende lillebror. Nå kommer det nye ord hver dag, de som gjentas oftest er "denne" (som er navnet på kosekluten), "å nei!", "ah-oh!", "ja", "opa, opa, opa!" ("åpne"), "meie!" ("mer"), "banan", foruten "mamma" og "pappa", da, seff.

Lille er blitt en lang og tynn guttunge, og er langt ifra noen toddler lengre. I løpet av 2018 har han lagt fra seg alt av smokker og bleier og sånne småungeting. Han er mye tøffere og mer selvstendig nå. Han er en tankefull raring, som har oppdaget en ny kjærlighet for lego og rollelek med utkledning i løpet av høsten. Lesekoden er snart knekt, og han har en helt vanvittig sans for detaljer. Han tegner målrettet figurer, sånne søte strekmenn med stor mage og stort hode. Nå har han en bestevenn, og han leker godt med andre. Han er tålmodig og rolig, men har jo selvfølgelig noen fakter som en fireåring skal ha.

Jeg har det usedvanlig bra. Etter Baby ble født ble jeg jo svært syk av en fødselsdepresjon, som førte til at jeg måtte ta medisiner. Disse har jeg gått på i ett år nå, og det har totalt reddet tilværelsen min. Jeg tror faktisk jeg kan gå så langt som å si at det har reddet livet mitt. Nå er jeg glad, uten å være redd for å dumme meg ut, uten å være redd for å gå ut blant folk, uten altfor overdreven grubling. Jeg er bare meg, og det er så godt. Og fremdeles uvant Jeg liker meg. Det er en rar, uvant og deilig følelse. Når det er sagt, så er det nok ikke bare medisinen å takke. Mye av grunnen er nok også at jeg endelig er i jobb igjen, og at jeg får være meg selv, alene, uten unger. På den måten har jeg mye større overskudd når jeg faktisk er sammen med barna! 

En annen ting som garantert hjelper, er at jeg nå har muligheten til å dra til steder på egenhånd. Jeg tok nemlig lappen i høst! Fy faen, etter 10 år med nederlag og sinnsyk angst klarte jeg det. Det er utrolig godt. Kombinasjonen av mestringsfølelse, frihetsfølelse og forsvunnet skamfølelse er altså så... ah!

Høsten har ikke bare vært fryd og gammen, da. Det har vært mye sykdom, både hos meg selv (migreneanfall fra helvete, men endelig fikk jeg diagnosen og medisiner, i det minste. Aldri så ille at det ikke er godt for noe ), og hos ungene. Nå før jul har begge ungene hatt hver sin runde med vannkopper, litt omgangssyke og forkjølelse. Det aller heftigste skjedde i slutten av september, da Baby ble alvorlig syk med en ganske sjelden tilstand som heter Kawasakis syndrom. Han måtte gjennomgå intravenøs immunoglobulinbehandling, og vi var på sykehuset i fire dager. Det var helt forferdelig. Som følge av syndromet fikk han en utposning i en av blodårene i hjertet, men etter å ha gått på medisiner i seks uker ble han heldigvis helt bra og friskmeldt igjen. Takk og pris for fastlegen som forhørte seg med sykehuset og en årvåken barnelege der som forsto at dette lignet på Kawasaki. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne vært utfallet hvis ikke disse hadde vært der.

Jeg tror jeg kan oppsummere med å si at 2018, i alle fall siste halvdel, har vært veldig bra. Ja takk til mer av den sorten i 2019!

God jul!

[Leopanter]

Hei!

Hehe, nesten to år skulle det gå før jeg ga livstegn fra meg igjen Jeg lever, assa. 

Lille er blitt 6 år og skolegutt, Baby er blitt 3 år og slett ingen baby lenger.

Vi lever et ganske rolig liv, i samme tralten som for to år siden. Samme mann, samme hus, samme jobber. Rolig, behagelig, bedagelig!

Meeen, 2020 ble et rart år, da! For alle! Men ekstra rart ble det kanskje for oss (med positivt fortegn, heldigvis), for gjett hvem som plutselig ble bidragsytere til korona-babyboomen?   Om noen måneder kommer lillesøster  Det var en rar og (når vi endelig fikk summa oss litt) veldig velkommen overraskelse

[Weebs]

OHMYGOD. Gratulerer! Er formen bedre denne gangen? Håper det! Wow! 

[Leviora]

WHAT?! Gratulerer! Så utrolig gøy!

[Leopanter]

4 timer siden, Weebs skrev:

OHMYGOD. Gratulerer! Er formen bedre denne gangen? Håper det! Wow! 

Takk!  Ja, formen er heldigvis ca. tusen ganger bedre! Begynner å bli tung og lei og sånn, selvfølgelig, men formen er helt ufattelig god, i alle fall sett i sammenligning med forrige gang. Thænkjulård for det! 😅

1 time siden, Leviora skrev:

WHAT?! Gratulerer! Så utrolig gøy!

Takk for det!  Det var ikke sååå gøy da vi innså at noe var på gang (= hysterisk gråt og hysterisk latter i en salig miks ), men nå er det stort sett fint. Noen slengbemerkninger har det jo blitt, men det får vi bare tåle