Gå til innhold

Sambo vil ha ekteskap uten registrering/papirer, hva vil det si? Er så lei meg...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

8 timer siden, Sariou skrev:

Hvor lenge har dere vært sammen egentlig?

Jeg synes det virker som om dere kjenner hverandre dårlig. Om dere har vært sammen lenge, kjenner du vel foreldrene hans, familien hans, vennene hans osv. og da er det vel vanskelig å skjule at man allerede er gift? Forøvrig kan man godt være gift selv om man har vært sammen kort, så "dette er det lengste forholdet mitt" er et tynt argument.

Vi har vært sammen i litt over 6 år og jeg kjenner hele hans familie godt ja, foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, kusiner og småsøsken men vennene ikke veldig godt. Han er ikke mye med venner og mest med meg og sier at han ikke har noe til felles med sine gamle venner lenger og trives best uten. Har aldri reagert skeptisk på det på noe vis, siden jeg føler det likedan med mine venner og sånn sett er vi hverandres bestevenner og et nok så usosialt par forhold til "normalen". 

Har møtt eksen hans som han var sammen med et år , i følge han lengste forholdet hans før han og mitt, i setting helt uavhengig av han for de to har ingenting med hverandre å gjøre lenger, og hun var tydelig over han og ønsket oss vel og har barn med en annen mann. Vet ikke om hun er gift med den mannen hun nå er sammen med. 


Tusen takk for svar alle sammen.... Jeg må sette meg ned og tenke på når og hvordan jeg skal ta opp dette her på nytt... 
Ultimatumet har jeg prøvd å stille han to ganger ved å si at jeg vil ha det gjort på ordentlig måte, hvorpå han har avfeid viktigheten av det og jeg ikke har turt å kverulere mer (jeg er jo redd for å miste han også...) men ikke sagt direkte at "take it or leave it" men kjenner at det er det jeg nå.. 
Hjelp meg gjerne med ikke bridezilla formuleringer.

Jeg vil jo virkelig ikke skremme han vekk og legge så mye press på han at han syntes dette bare blir fælt og krevende, men merker at jeg heller aldri vil tilgi meg selv eller leve tilfreds og med tilstrekkelig selvverd om jeg går med på et papirløst bryllup... Da fortjener jeg en annen mann som vil Close the deal på ekte vis! Men er konfliktsky og hater å måtte sette hardt mot hardt :(

 

Anonymkode: 29c05...400

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, Bag skrev:

Man har over tid funnet ut en del rettigheter og plikter gjensidig og i forhold til andre som det er nyttig gjelder for to som skal leve sammen og kanskje få barn sammen. Det å akseptere denne pakken av erfaring som man har utviklet over lenger tid er å si ja til ekteskapet for meg. Jeg synes fest, ring, Gud, kirke, felles etternavn og andre ting er uvesentlig i forhold.

Tidligere kalte man samboerskap for "papirløst ekteskap". Poenget for de første idealistene var at dette skulle angå kun de to og ingen andre. Men det ble raskt slik at man fant ut at det var faktisk en del fornuftige regler/plikter som fulgte ekteskapet. I en periode opplevde man den pussige situasjon at folk som valgte papirløst ekteskap/samboerskap ble fornærmet fordi de ikke hadde de samme regler/plikter/fordeler som gifte. (Jeg trodde jo nettopp poenget med å ikke gifte seg var nettopp å ikke ha denne "pakken".)

Jeg synes det blir tull å lage et "ekteskap-light". I dag kan man innenfor samboerskapet velge regler og plikter nærmest fra det helt forpliktelseløse til noe som ligner svært mye på ekteskapet. Men la nå ekteskapet fortsette å være det dom det er: de beste regler og plikter som kan styrke et par som ønsker å leve langvarig sammen og kanskje få barn sammen. Så får heller samboerskapet romme alt det andre.

Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke gifte seg uten papirer i Norge. Skal man gifte seg så må folkeregisteret ha brudefolk og forlover erklæringer. I tillegg så må det signeres vielses papirer hos dem som skal vie dere. Så får man i 4 mnd lov til å gifte seg om alt det er klart. Uten det, verken prest eller annen som kan godkjenne ekteskapet kan vie dere. Han kjæresten din er helt på viddene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.11.2017 den 21.41, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gifte meg av følgende årsaker: 
1) Ed under Gud for å vise dedikasjon og løfte om livslang kjærlighet 

Anonymkode: 29c05...400

LOL 

Anonymkode: 52b60...25e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

LOL 

Anonymkode: 52b60...25e

Synes ikke det er noe å le av andres tro/livsyn. Noen er kristne, noen er muslimer, noen er jøder, buddhister, humanetiske, ateister osv. At du selv ikke tror på Gud feks er din sak, men du bør kunne respektere at feks andre gjør det uten å være spydig.

Endret av tussi84
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, tussi84 skrev:

Synes ikke det er noe å le av andres tro/livsyn. Noen er kristne, noen er muslimer, noen er jøder, buddhister, humanetiske, ateister osv. At du selv ikke tror på Gud feks er din sak, men du bør kunne respektere at feks andre gjør det uten å være spydig.

Enig!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 22.11.2017 den 21.41, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gifte meg av følgende årsaker: 
1) Ed under Gud for å vise dedikasjon og løfte om livslang kjærlighet 
2) At ingen andre kan gifte seg med han siden han er gift med meg (inntil man evn har blitt enige om en skillsmisse) 
3) For å "offentliggjøre" forholdet vårt som låst og gift, og kontraktbundet. 

Kjæresten min vil at vi skal ha en uoffisiell seremoni og at ekteskapet ikke skal være registrert, og jeg føler at da faller hele poenget og vitsen med det bort? Han bruker som argument at han har gjeld , men jeg vet jo at hans tidligere gjeld ikke påvirker min formue så lenge gjelden er fra før ekteskapet og vi ikke kjøper noe felles formue(hus i hans eller begges navn). Han sier at "det er vel det samme så lenge vi bare booker en prest uansett" , men er det egentlig det samme?

Jeg føler at det blir en latterliggjøring og useriøs etterligning av giftemål bare for å tilfredstille mitt ønske om giftemål, jeg frykter at han egentlig ikke vil binde seg til meg og uten å være gift på papiret føler jeg at han kan stikke av når som helst uten at vi har jobbet for å få ting til å fungere og evn gått sammen om en skillsmisse? Det er vondt for meg å tenke på å ikke stå i en kirke å gi løftene, jeg tviler på noen kirke vil gjøre et uoffisielt ekteskap uten papirer... 

Hva utgjør de viktigste forskjellene på å være gift på papiret, og å være gift uoffissielt? Jeg vil ha en slags kontrakt i det minste og ikke bare en liksom-prest og liksom-seremoni og ikke noen andre offisielle greier enn en ring... 
Hva ville dere følt og gjort og argumentert med for å få et ordentlig ekteskap? 
 

Anonymkode: 29c05...400

Så samboeren din vil egentlig ikke være gift - han han vil finne på sin egen versjon. Det han egentlig ønsker er et forpliktende forhold. 

Du skal ikke argumentere for å bli gift. Å gifte seg skal skje fordi begge personer ønsker det. Snakk med samboeren din og finn ut om giftemål egentlig er en greie som du bare vil. For  meg virker bare samboeren din umoden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.11.2017 den 23.25, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det er sånn hvis man kjøper hus i begges navn, men vil det være sånn om huset kun står i mitt navn også? 
At kreditorer kan ta formue registrert i mitt navn/min formue? 
Særeie vil det si at ingen arver verken gjeld eller formue av hverandre? For det er helt greit, men selve giftemålet vil jeg jo ha registrert... Føler det er en sikkerhet for forholdet (selvfølgelig er det jo ikke det, men jeg innbiller meg at å gi løfter under ed under Gud gir en høyere terskel for å bryte løftene og slå opp) og har drømt om en ekte seremoni siden jeg var liten jente.. 
 

Anonymkode: 29c05...400

Problemet med gjeld er absolutt relevant selv med særeie. Hvis gjelden ikke betales, slik at han får tvangstrekk eller må søke gjeldsordning er det stor forskjell på om dere er samboere eller gift. I Norge har man plikt til å forsørge ektefeller. Dvs, hvis dere er gift, så vil din inntekt regnes med i utregningen om hvor mye han skal sitte igjen med, for selv om han vil ha for lite til livsopphold, så forventes det at du forsørger resten. Som samboere har man ingen plikt til å forsørge hverandre, og namsmannen kan da ikke kreve at du tar mer enn halvparten av felles utgifter. 

Anonymkode: 9920c...8b6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...