Når hun har mere lyst enn han

[Skriblerinna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dere rett og slett bare ikke passer sammen? Et forhold skal klaffe på mange områder, derfor er det så vanskelig å finne seg den partneren man kan leve med livet ut, for det skal ikke bare klaffe personlighetsmessig, men seksuell kjemi, seksuelle behov, seksuelle preferanser, måte man vil leve livet på, hvordan man vil skape og ha fremtiden for seg selv som individ og par, hvordan man vil skape og bygge fremtiden for kommende generasjoner, mål og visjoner, drømmer og verdier.... Det er fryktelig mye som skal matche... Om noen av områdene er fullstendig kræsj eller forskjellige, så vil forholdet heller ikke være optimalt, eller bra nok. Dette gjelder både seksuelt, og andre områder. Er personen for eksempel rasist mens du er antirasist , fungerer ikke forholdet i lengden da heller uansett hvor forelsket man er og hvor like man er på andre områder.. 

Anonymkode: 4e440...a78

Jeg skjønner hva du mener. Vondt å tenke den tanken, men det kan hende du har rett. Samtidig har jeg liten tro på å finne en perfekt match på alle områder. Man må jo kompromisse litt også, gi og ta og veie ulike egenskaper opp mot hverandre og finne ut hvem som veier tyngst. 

Vi har det fantastisk sammen når vi har sex og begge har lyst. Vi er trygge på hverandre og elsker lenge og intenst. Vi gir hverandre de største seksuelle opplevelsene vi noen gang har hatt, begge to. Jeg håper så inderlig at noen ting kan jobbes med. For det er så innmari mye som er bra og føles riktig. 

[Skriblerinna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det på akkurat samme måte. Det er trist, frustrerende, og dreper følelsene mine, sakte, men sikkert. Han vet veldig godt hvor landet ligger når det gjelder min lyst, og han sier han har lyst, men sex har vi ikke, lell. Vi har sluttet å prate om det, jeg gidder ikke ta det opp enda en gang. Det fører jo likevel ingen steds hen. Han gikk til anskaffelse av Cialis, men hva hjelper vel det, all den tid lysten hans er fraværende! Jeg savner lidenskap, at han kunne rive av meg klærne og ta meg der og da, men det kommer jo aldri til å skje.
De gangene vi har hatt sex (som er forsvinnende lite), er det i tillegg veldig lite givende. Jeg ligger på rygg og han driver på til han kommer. Ingen variasjon, ingen eventyrlyst eller lekenhet. 

Jeg blir sur, fjern, likeglad og føler at jeg deler hus med en kompis. Og jeg vet veldig godt at hvis jeg hadde lest dette innlegget fra noen andre, ville jeg rådet dem til å gå. 

Anonymkode: 1c2bb...938

Det høres egentlig verre ut enn min situasjon. Det virker som at kommunikasjonen svikter, og at din mann ikke egentlig ønsker å ha det godt seksuelt med deg. 

Her har vi fantastisk sex når vi er kåte begge to. Det er bare hvor ofte han har ork til å føle kåtheten som er problemet. Han har lyst til å ha lyst, og han er en super elsker når lysten er på plass. 

Trist å høre om forholdet ditt. Håper det enten snur, eller at du finner krefter til å dra din vei. 

Klem til deg! 

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Og det er det andre forholdet jeg har der dette skjer. Det hjelper selvsagt ikke det grann på selvfølelsen. Vi kommuniserer mye rundt problematikken, men finner ingen varig løsning. Vi har sex 3-4 ganger i mnd, 1 av dem blir oftest skikkelig digg sex, resten uten variasjon og skikkelig lyst fra hans side. Problemet hans er å finne tid og at han opplever sex som slitsomt og energitappende...men jeg kan spontant ta initiativ når vi sitter å slapper av f.eks og bli avvist med "kanskje på onsdag" eller "kanskje til helga", så føler ikke at tid er problemet.

Det er litt trøst i at andre kvinner også har det som meg. Jeg onanerer så ofte jeg kan og har jeg tid så blir det flere ganger om dagen. Jeg onanerer også med han tilstede og han uttrykker at det er helt ok, ofte leser han nettavis eller svarer på mail mens han kanskje kan slenge ut en hånd på et bryst eller lignende. Jeg savner sånn den lidenskapen som uttrykte at "jeg har så utrolig lyst på deg og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte". Det å bli begjært! Jeg får helt vondt når jeg skriver dette, for det ligger som et så dypt savn inni meg. 

Men som flere sider så ser jeg ikke for meg å finne de andre kvalitetene som jeg elsker med han hos noen andre som kanskje begjærer meg. Og her er det også barn inne i bildet. Situasjonen føles låst og håpløs.

Anonymkode: c221f...6f6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Det høres egentlig verre ut enn min situasjon. Det virker som at kommunikasjonen svikter, og at din mann ikke egentlig ønsker å ha det godt seksuelt med deg. 

Her har vi fantastisk sex når vi er kåte begge to. Det er bare hvor ofte han har ork til å føle kåtheten som er problemet. Han har lyst til å ha lyst, og han er en super elsker når lysten er på plass. 

Trist å høre om forholdet ditt. Håper det enten snur, eller at du finner krefter til å dra din vei. 

Klem til deg! 

Takk

 

Anonymkode: 1c2bb...938

[Skriblerinna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har det på samme måte. Og det er det andre forholdet jeg har der dette skjer. Det hjelper selvsagt ikke det grann på selvfølelsen. Vi kommuniserer mye rundt problematikken, men finner ingen varig løsning. Vi har sex 3-4 ganger i mnd, 1 av dem blir oftest skikkelig digg sex, resten uten variasjon og skikkelig lyst fra hans side. Problemet hans er å finne tid og at han opplever sex som slitsomt og energitappende...men jeg kan spontant ta initiativ når vi sitter å slapper av f.eks og bli avvist med "kanskje på onsdag" eller "kanskje til helga", så føler ikke at tid er problemet.

Det er litt trøst i at andre kvinner også har det som meg. Jeg onanerer så ofte jeg kan og har jeg tid så blir det flere ganger om dagen. Jeg onanerer også med han tilstede og han uttrykker at det er helt ok, ofte leser han nettavis eller svarer på mail mens han kanskje kan slenge ut en hånd på et bryst eller lignende. Jeg savner sånn den lidenskapen som uttrykte at "jeg har så utrolig lyst på deg og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte". Det å bli begjært! Jeg får helt vondt når jeg skriver dette, for det ligger som et så dypt savn inni meg. 

Men som flere sider så ser jeg ikke for meg å finne de andre kvalitetene som jeg elsker med han hos noen andre som kanskje begjærer meg. Og her er det også barn inne i bildet. Situasjonen føles låst og håpløs.

Anonymkode: c221f...6f6

Føler med deg! Det hørtes lite tilfredsstillende å få en uengasjert hånd på brystet, mens han egentlig holder på med andre ting. 

Vi har ikke felles barn, men jeg har et barn fra før som har knytta seg veldig til kjæresten min (og motsatt). Føles feil å bryte opp pga det her, men jeg er redd det skal tære så mye på meg at det ikke går i lengden