Gå til innhold

Når hun har mere lyst enn han


Skriblerinna

Anbefalte innlegg

Er det noen her som har erfaring med å være i forhold hvor kvinnen har mer lyst på sex enn mannen? 

Hvordan løser man dette?

jeg skjønner at dette problemet også kan gå andre veien, men jeg tror at når problemet går den veien, så er det noen tilleggsbelastninger. F.eks. er det mer forventa at mannen har mer lyst enn kvinnen, og derfor blir det en ond sirkel av skam der hun føler seg lite kvinne som ikke bor begjært og fordi hun har stor sexlyst, mens han føler seg mindre mann som ikke har så mye lyst. 

Noen tanker eller råd? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det høres rart ut. Jeg trodde de fleste menn hadde mer lyst enn kvinner? Enten er han utro eller så er det noe i veien med han. Depresjon?

Anonymkode: 19f8b...ab4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det høres rart ut. Jeg trodde de fleste menn hadde mer lyst enn kvinner? Enten er han utro eller så er det noe i veien med han. Depresjon?

Anonymkode: 19f8b...ab4

Nei, ikke noe galt med han. Det er en myte at menn alltid vil ha sex, og at de alltid har større sexlyst enn kvinner. Men nettopp slike oppfatninger, som preger meg og min partner også selv om vi vet er ikke er sanne, fører til ekstra skam rundt problemstillinga. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnonymBruker said:

Det høres rart ut. Jeg trodde de fleste menn hadde mer lyst enn kvinner? Enten er han utro eller så er det noe i veien med han. Depresjon?

Anonymkode: 19f8b...ab4

At en mann ikke ønsker sex til enhver tid betyr ikke at han er syk, selv om diverse krefter prøver å fremstille det sånn.

Anonymkode: 729cf...ea5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har det problemet, og i dette tilfellet bunner det i angst. Nå har jeg gitt et ultimatum, og vi har begynt å gå til sexolog for å fikse problemet. Vi er helt i startgropen nå, men begge har tro på at det kan hjelpe. 

Jeg tror det ligger noe i det du skriver om den skammen. Sex og lyst er blitt til skam og angst for meg også etter lang tid med avvisninger. Venninner tuller med "da blir det vel ikke sex på ham i kveld" hvis det har vært noe han har gjort/sagt (ofte tull), men i vårt tilfelle er det jeg som aldri får sex. Det gjør vondt, og jeg trodde aldri jeg kom til å komme i denne situasjonen siden jeg er kvinne, og jeg trodde menn var de som hadde mest lyst. 

Jeg håper sexologen kan hjelpe oss, og så langt vil jeg anbefale andre å gjøre det samme. 

Anonymkode: 723dc...f47

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det problemet, og i dette tilfellet bunner det i angst. Nå har jeg gitt et ultimatum, og vi har begynt å gå til sexolog for å fikse problemet. Vi er helt i startgropen nå, men begge har tro på at det kan hjelpe. 

Jeg tror det ligger noe i det du skriver om den skammen. Sex og lyst er blitt til skam og angst for meg også etter lang tid med avvisninger. Venninner tuller med "da blir det vel ikke sex på ham i kveld" hvis det har vært noe han har gjort/sagt (ofte tull), men i vårt tilfelle er det jeg som aldri får sex. Det gjør vondt, og jeg trodde aldri jeg kom til å komme i denne situasjonen siden jeg er kvinne, og jeg trodde menn var de som hadde mest lyst. 

Jeg håper sexologen kan hjelpe oss, og så langt vil jeg anbefale andre å gjøre det samme. 

Anonymkode: 723dc...f47

Etter hva jeg har lest, er dette med sexlyst mer individuelt enn det er knytta til kjønn. Mange kvinner opplever det vi gjør, men det er skambelagt for begge parter. 

Jeg prøver å ikke skamme meg, og liksom "eie" lysta mi mer og stå for den, men det er vanskelig. Jeg føler ikke jeg får onanert og letta på trykket skikkelig heller, når jeg og kjæresten stort sett er sammen. Jeg føler meg også lite begjært, selv om kjæresten forsikrer meg om at han tenner på meg. Hans lavere lyst kommersiell av mye stress på jobb og at han er mye sliten. 

Vet ikke om sexolog er så aktuelt med det første, men jeg hører gjerne om erfaringene dine så langt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var sånn hos oss, i starten hadde begge alltid lyst, så dabbet behovet hans av, og jeg hadde like lyst. Jeg tok det kjempe personlig og trodde jeg var for stygg, for dårlig, noe var galt med meg, hvorfor tente han ikke osv, og prøvde alt mulig for å fange interessen hans og få han kåt (gikk naken rundt han, satt meg i fanget hans i sexy undertøy, prøvde å vekke han med blowjob men han bare dyttet meg bort).. 

Jeg ble ganske deprimert i forholdet, onanerte masse, ofte bare for å fremprovosere en reaksjon i han også, vi snakket om det mange ganger og han var bare sliten og stressa. Han sa det var pressende og provoserende at jeg maste, for han fikk mer prestasjonsangst da og holdt seg enda mer unna. Jeg fikk det ikke til å stemme for jeg trodde jo også at menn alltid hadde lyst, og fortsatte å tenke at det var meg det var noe galt med som ikke var pen eller sexy nok. Det viktigste vi gjorde var å snakke åpent om det, jeg sa rett ut over kjøkkenbordet på en normal måte at jeg var usikker siden hans behov var så lite og at det gikk utover både selvfølelsen og følelsen av å være verdsatt og elsket, og når han forstod dette begynte han å gjøre andre ting som gjorde at jeg følte meg verdsatt og elsket (tok meg med ut på middag, masserte føttene mine etter en lang dag, hang opp god morgen lapper på speilet og gjemte lapper i kjøkkenskuffen om at han elsket meg som jeg så når jeg skulle lage mat osv) og det gjorde at behovet mitt for sex heller ikke var like høyt lenger, siden sex for meg var egentlig mest for bekreftelse og kjærlighetserklæring, men nå viste han det jo på andre måter. Så vi fikk en veldig grei balanse på det etter hvert, og nå nøyer vi oss begge med sex et par ganger i måneden. Vi har perioder der vi har det mange ganger i uka, men det er ikke lenger sånn at noen føler seg mindreverdt fordi man ikke har sex, og jeg fikk forklart at jeg ikke så på han som noe dårligere elsker bare fordi han ikke ville like ofte men at jeg hadde lyst så ofte nettopp fordi sex med han var så utrolig bra. 

Det viktigste er å snakke godt og åpent, skamfritt, om hvordan man føler seg, og hva man trenger av bekreftelser i forholdet. 
Nå gir vi hverandre bekreftelser på andre måter enn kun sex, så om den ene vil og den andre ikke så går vi å tar oss en runk/onanerer uten å legge noe mer dypere i det. 

Anonymkode: 4e440...a78

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var sånn hos oss, i starten hadde begge alltid lyst, så dabbet behovet hans av, og jeg hadde like lyst. Jeg tok det kjempe personlig og trodde jeg var for stygg, for dårlig, noe var galt med meg, hvorfor tente han ikke osv, og prøvde alt mulig for å fange interessen hans og få han kåt (gikk naken rundt han, satt meg i fanget hans i sexy undertøy, prøvde å vekke han med blowjob men han bare dyttet meg bort).. 

Jeg ble ganske deprimert i forholdet, onanerte masse, ofte bare for å fremprovosere en reaksjon i han også, vi snakket om det mange ganger og han var bare sliten og stressa. Han sa det var pressende og provoserende at jeg maste, for han fikk mer prestasjonsangst da og holdt seg enda mer unna. Jeg fikk det ikke til å stemme for jeg trodde jo også at menn alltid hadde lyst, og fortsatte å tenke at det var meg det var noe galt med som ikke var pen eller sexy nok. Det viktigste vi gjorde var å snakke åpent om det, jeg sa rett ut over kjøkkenbordet på en normal måte at jeg var usikker siden hans behov var så lite og at det gikk utover både selvfølelsen og følelsen av å være verdsatt og elsket, og når han forstod dette begynte han å gjøre andre ting som gjorde at jeg følte meg verdsatt og elsket (tok meg med ut på middag, masserte føttene mine etter en lang dag, hang opp god morgen lapper på speilet og gjemte lapper i kjøkkenskuffen om at han elsket meg som jeg så når jeg skulle lage mat osv) og det gjorde at behovet mitt for sex heller ikke var like høyt lenger, siden sex for meg var egentlig mest for bekreftelse og kjærlighetserklæring, men nå viste han det jo på andre måter. Så vi fikk en veldig grei balanse på det etter hvert, og nå nøyer vi oss begge med sex et par ganger i måneden. Vi har perioder der vi har det mange ganger i uka, men det er ikke lenger sånn at noen føler seg mindreverdt fordi man ikke har sex, og jeg fikk forklart at jeg ikke så på han som noe dårligere elsker bare fordi han ikke ville like ofte men at jeg hadde lyst så ofte nettopp fordi sex med han var så utrolig bra. 

Det viktigste er å snakke godt og åpent, skamfritt, om hvordan man føler seg, og hva man trenger av bekreftelser i forholdet. 
Nå gir vi hverandre bekreftelser på andre måter enn kun sex, så om den ene vil og den andre ikke så går vi å tar oss en runk/onanerer uten å legge noe mer dypere i det. 

Anonymkode: 4e440...a78

Takk for langt og godt svar! 

For min del vet jeg ikke om det bare er det å føle meg elska og verdsatt som er greia. Jeg føler at uforløst sexbehov gir meg dårlig humør og spenninger i kroppen. Jeg mister litt godvilje til kjæresten og blir lettere irritert osv. Jeg blir et troll, rett og slett. Det går dermed utover harmonien i forholdet generelt.

Jeg vil så gjerne at det skal funke, for jeg elsker han og han meg. Nå føler vi oss dårlige begge to - jeg er frustrert og han føler seg utilstrekkelig. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rettelse: hans "grunnlyst" er nok lavere enn min fra før, mens den nesten forsvinner helt nå som han i en lengre periode, og i uoverskuelig framtid, er stressa pga jobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mann her. Jeg tror nok ikke mekanismene rundt ond sirkel av mas, og følelsen av utilstrekkelighet er så forskjellige, men det er nok mer akseptert at kvinner mister lysten. Og dere som generaliserer, og sier "alle" hele tiden, det finnes sikkert statistikk på dette. Hvis f.eks hver femte mann har lav sexlyst, så kan det jo ikke bety at alle disse er syke?

Jeg har ofte fått passet påskrevet med at jeg har høy sexlyst, men det er jo en subjektiv oppfattelse fra hennes side. I de periodene vi har jevnlig og god sex, så er 2 ganger i uka akkurat passe for meg. Det kan kreve litt energi fra den ene parten å holde sexlivet i gang, men dette er energi som kommer parforholdet til gode, og som gjør hverdagen lettere for begge. 

Og si at du skal prøve å undertrykke lysten, og fokusere på andre ting i samlivet, er ikke så lett. Hvis andre ting begynner å skrante, så har plutselig ikke forholdet noen bein å stå på. Eneste rådet mitt er å snakke om det, og formidle hvor viktig behovet ditt er. Så kan dere kanskje avtale hvor ofte, og når det er greit å prøve seg, og finne tider der det ikke skal være andre unnskyldninger. 

Anonymkode: 5d547...23d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Takk for langt og godt svar! 

For min del vet jeg ikke om det bare er det å føle meg elska og verdsatt som er greia. Jeg føler at uforløst sexbehov gir meg dårlig humør og spenninger i kroppen. Jeg mister litt godvilje til kjæresten og blir lettere irritert osv. Jeg blir et troll, rett og slett. Det går dermed utover harmonien i forholdet generelt.

Jeg vil så gjerne at det skal funke, for jeg elsker han og han meg. Nå føler vi oss dårlige begge to - jeg er frustrert og han føler seg utilstrekkelig. 

Bare hyggelig :) Ja, forstår det, men kan du ikke onanere for å få den releasen kanskje? 
Hvor lenge har det pågått sånn hos dere? Jeg tenker at det kanskje er litt som med mens-syklus for kvinner som bor sammen, med tiden så justerer de seg på merkelig vis etter hverandre, og tenker at det samme gjelder sexlysten for par, at med tiden så justerer man seg hverandre rent kjemisk..?  
 

Anonymkode: 4e440...a78

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare hyggelig :) Ja, forstår det, men kan du ikke onanere for å få den releasen kanskje? 
Hvor lenge har det pågått sånn hos dere? Jeg tenker at det kanskje er litt som med mens-syklus for kvinner som bor sammen, med tiden så justerer de seg på merkelig vis etter hverandre, og tenker at det samme gjelder sexlysten for par, at med tiden så justerer man seg hverandre rent kjemisk..?  
 

Anonymkode: 4e440...a7

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare hyggelig :) Ja, forstår det, men kan du ikke onanere for å få den releasen kanskje? 
Hvor lenge har det pågått sånn hos dere? Jeg tenker at det kanskje er litt som med mens-syklus for kvinner som bor sammen, med tiden så justerer de seg på merkelig vis etter hverandre, og tenker at det samme gjelder sexlysten for par, at med tiden så justerer man seg hverandre rent kjemisk..?  
 

Anonymkode: 4e440...a78

Her sier du mye som ikke stemmer for veldig mange. Onani er greit for å få en utløsning, men det bringer jo ikke så mye nærhet i forholdet. Du deler fortsatt seng, natt etter natt, med denne personen som bare mer og mer blir noen du har et bofellesskap med. Og at paret tilpasser seg hverandre går kanskje greit, hvis ikke forskjellen er for stor. Men hvis den ene overhodet ikke har lyst, eller ser verdien i å dele sexliv, så må den andre undertrykke mer enn sunt er. Hos oss er ikke forholdet direkte ille, og vi har en unge med spesielle krav, men jeg tenker at sånn vil jeg ikke ha det resten av livet,  så det er liksom å holde ut til det forhåpentligvis passer bedre å skille lag. 

Anonymkode: 5d547...23d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare hyggelig :) Ja, forstår det, men kan du ikke onanere for å få den releasen kanskje? 
Hvor lenge har det pågått sånn hos dere? Jeg tenker at det kanskje er litt som med mens-syklus for kvinner som bor sammen, med tiden så justerer de seg på merkelig vis etter hverandre, og tenker at det samme gjelder sexlysten for par, at med tiden så justerer man seg hverandre rent kjemisk..?  
 

Anonymkode: 4e440...a78

Vi har vært sammen i 2 1/2 år, og i litt over ett år har det vært et problem. Han begynte i ny jobb i fjor høst, og da ble det veldig merkbart. I ferier har vi mye sex, for da har han energi. Men tiden etterpå blir kontrasten stor igjen, og det blir på en måte verre for meg. 

Jeg kan onanere, og gjør det altså. Men det dekker ikke behovet for sex, og jeg føler ikke jeg kan gjøre det når han er der. Jeg klarer ikke slappe av og nyte det da, og jeg føler det berører problemet på en måte, at hans utilstrekkelighet og min frustrasjon blir tydelig. Onanerer derfor helst bare alene, og derfor ikke hver gang jeg føler behov for release. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du mye som ikke stemmer for veldig mange. Onani er greit for å få en utløsning, men det bringer jo ikke så mye nærhet i forholdet. Du deler fortsatt seng, natt etter natt, med denne personen som bare mer og mer blir noen du har et bofellesskap med. Og at paret tilpasser seg hverandre går kanskje greit, hvis ikke forskjellen er for stor. Men hvis den ene overhodet ikke har lyst, eller ser verdien i å dele sexliv, så må den andre undertrykke mer enn sunt er. Hos oss er ikke forholdet direkte ille, og vi har en unge med spesielle krav, men jeg tenker at sånn vil jeg ikke ha det resten av livet,  så det er liksom å holde ut til det forhåpentligvis passer bedre å skille lag. 

Anonymkode: 5d547...23d

Hei, ja jeg skjønner veldig godt at det ikke går å tilpasse seg hverandre om de grunnleggende behovene for nærhet er helt forskjellige. Men som jeg utdøp i mitt første svar her, i mitt forhold så fant vi andre måter å gi nærhet på , enn kun sex, og sammen med det så ble behovet for nærhet via sex mindre. 
Forstår deg veldig godt at du ikke ønsker å leve i et forhold uten noe nærhet, og om den ene ikke ser verdien i det som fører til at den andre direkte må undertrykke sine grunnleggende behov for nærhet (ikke nødvendigvis synonymt med kun sex, selv om sex også er viktig i et forhold i en grad som er komfortabelt for begge og som kommunikasjon kan komme frem til hvilken grad som er ønsket fra begges side) så er det ikke et godt forhold nei :( 

Anonymkode: 4e440...a78

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mann her. Jeg tror nok ikke mekanismene rundt ond sirkel av mas, og følelsen av utilstrekkelighet er så forskjellige, men det er nok mer akseptert at kvinner mister lysten. Og dere som generaliserer, og sier "alle" hele tiden, det finnes sikkert statistikk på dette. Hvis f.eks hver femte mann har lav sexlyst, så kan det jo ikke bety at alle disse er syke?

Jeg har ofte fått passet påskrevet med at jeg har høy sexlyst, men det er jo en subjektiv oppfattelse fra hennes side. I de periodene vi har jevnlig og god sex, så er 2 ganger i uka akkurat passe for meg. Det kan kreve litt energi fra den ene parten å holde sexlivet i gang, men dette er energi som kommer parforholdet til gode, og som gjør hverdagen lettere for begge. 

Og si at du skal prøve å undertrykke lysten, og fokusere på andre ting i samlivet, er ikke så lett. Hvis andre ting begynner å skrante, så har plutselig ikke forholdet noen bein å stå på. Eneste rådet mitt er å snakke om det, og formidle hvor viktig behovet ditt er. Så kan dere kanskje avtale hvor ofte, og når det er greit å prøve seg, og finne tider der det ikke skal være andre unnskyldninger. 

Anonymkode: 5d547...23d

Det er ikke sykt eller unormalt at menn ikke har høy sexlyst. Det er heller ikke sykt eller unormalt at kvinner har høy. Det er problematisk for begge kjønn med slike generaliserende forestillinger. 

Jeg føler så sterkt at sexlivet påvirker resten. Når sexlivet fungerer, er det lettere å kommunisere godt og føle seg sammensveisa - og motsatt. 

Å undertrykke lystene mine er vanskelig, akkurat som det er vanskelig (og absolutt ikke ønskelig fra min side!) for han å fake lyst (stakkars, han har prøvd, med det resultat at ereksjonen var vanskelig å få til). 

Sukk... vi har snakket mye om dette, og vi forstår hverandre godt. Vi har bare ikke funnet en løsning på problemet. Denne "kanskje på lørdag og i ferier" funker ikke for meg i lengden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

5 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Det er ikke sykt eller unormalt at menn ikke har høy sexlyst. Det er heller ikke sykt eller unormalt at kvinner har høy. Det er problematisk for begge kjønn med slike generaliserende forestillinger. 

Jeg føler så sterkt at sexlivet påvirker resten. Når sexlivet fungerer, er det lettere å kommunisere godt og føle seg sammensveisa - og motsatt. 

Å undertrykke lystene mine er vanskelig, akkurat som det er vanskelig (og absolutt ikke ønskelig fra min side!) for han å fake lyst (stakkars, han har prøvd, med det resultat at ereksjonen var vanskelig å få til). 

Sukk... vi har snakket mye om dette, og vi forstår hverandre godt. Vi har bare ikke funnet en løsning på problemet. Denne "kanskje på lørdag og i ferier" funker ikke for meg i lengden. 

Svaret har du i siste setningen du skrev.  Hvis vi hadde hatt den typen problemer så tidlig i forholdet som du beskriver, og før det kom unger, så hadde jeg avslutta. Det bør gå greit å finne en som setter pris på lysten din!

Anonymkode: 5d547...23d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Det er ikke sykt eller unormalt at menn ikke har høy sexlyst. Det er heller ikke sykt eller unormalt at kvinner har høy. Det er problematisk for begge kjønn med slike generaliserende forestillinger. 

Jeg føler så sterkt at sexlivet påvirker resten. Når sexlivet fungerer, er det lettere å kommunisere godt og føle seg sammensveisa - og motsatt. 

Å undertrykke lystene mine er vanskelig, akkurat som det er vanskelig (og absolutt ikke ønskelig fra min side!) for han å fake lyst (stakkars, han har prøvd, med det resultat at ereksjonen var vanskelig å få til). 

Sukk... vi har snakket mye om dette, og vi forstår hverandre godt. Vi har bare ikke funnet en løsning på problemet. Denne "kanskje på lørdag og i ferier" funker ikke for meg i lengden. 


Kanskje dere rett og slett bare ikke passer sammen? Et forhold skal klaffe på mange områder, derfor er det så vanskelig å finne seg den partneren man kan leve med livet ut, for det skal ikke bare klaffe personlighetsmessig, men seksuell kjemi, seksuelle behov, seksuelle preferanser, måte man vil leve livet på, hvordan man vil skape og ha fremtiden for seg selv som individ og par, hvordan man vil skape og bygge fremtiden for kommende generasjoner, mål og visjoner, drømmer og verdier.... Det er fryktelig mye som skal matche... Om noen av områdene er fullstendig kræsj eller forskjellige, så vil forholdet heller ikke være optimalt, eller bra nok. Dette gjelder både seksuelt, og andre områder. Er personen for eksempel rasist mens du er antirasist , fungerer ikke forholdet i lengden da heller uansett hvor forelsket man er og hvor like man er på andre områder.. 

Anonymkode: 4e440...a78

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Skriblerinna skrev:

Det er ikke sykt eller unormalt at menn ikke har høy sexlyst. Det er heller ikke sykt eller unormalt at kvinner har høy. Det er problematisk for begge kjønn med slike generaliserende forestillinger. 

Jeg føler så sterkt at sexlivet påvirker resten. Når sexlivet fungerer, er det lettere å kommunisere godt og føle seg sammensveisa - og motsatt. 

Å undertrykke lystene mine er vanskelig, akkurat som det er vanskelig (og absolutt ikke ønskelig fra min side!) for han å fake lyst (stakkars, han har prøvd, med det resultat at ereksjonen var vanskelig å få til). 

Sukk... vi har snakket mye om dette, og vi forstår hverandre godt. Vi har bare ikke funnet en løsning på problemet. Denne "kanskje på lørdag og i ferier" funker ikke for meg i lengden. 

Vi har det på akkurat samme måte. Det er trist, frustrerende, og dreper følelsene mine, sakte, men sikkert. Han vet veldig godt hvor landet ligger når det gjelder min lyst, og han sier han har lyst, men sex har vi ikke, lell. Vi har sluttet å prate om det, jeg gidder ikke ta det opp enda en gang. Det fører jo likevel ingen steds hen. Han gikk til anskaffelse av Cialis, men hva hjelper vel det, all den tid lysten hans er fraværende! Jeg savner lidenskap, at han kunne rive av meg klærne og ta meg der og da, men det kommer jo aldri til å skje.
De gangene vi har hatt sex (som er forsvinnende lite), er det i tillegg veldig lite givende. Jeg ligger på rygg og han driver på til han kommer. Ingen variasjon, ingen eventyrlyst eller lekenhet. 

Jeg blir sur, fjern, likeglad og føler at jeg deler hus med en kompis. Og jeg vet veldig godt at hvis jeg hadde lest dette innlegget fra noen andre, ville jeg rådet dem til å gå. 

Anonymkode: 1c2bb...938

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svaret har du i siste setningen du skrev.  Hvis vi hadde hatt den typen problemer så tidlig i forholdet som du beskriver, og før det kom unger, så hadde jeg avslutta. Det bør gå greit å finne en som setter pris på lysten din!

Anonymkode: 5d547...23d

Huff ja,  men jeg vil så gjerne at det skal være akkurat han. En annen som har lik lyst som meg, har ikke akkurat hans kvaliteter ellers. Så vanskelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...