Tips - må ta opp ting med kjæresten

[AnonymBruker]

Hei!

Dårlig overskrift men jeg trenger litt konkrete tips til hvordan jeg kan bli bedre på å ta opp ting med andre og hvordan jeg kan diskutere på en ordentlig måte.

Jeg er så konfliktsky og unngår i stor grad å diskutere ting hvis jeg ikke føler jeg stiller forberedt. 

Det er noen ting jeg vil finne ut av med kjæresten min. Vi bor ikke sammen men er hos hverandre flere ganger i uken. Vært sammen halvannet år. Men jeg synes det begynner å bli slitsomt at han planlegger så lite i livet og utsetter alt til i morgen. Han har vært arbeidsledig snart ett år men har fått noen ekstravakter i et firma. Men hvis han føler seg litt sliten en morgen så blir han heller hjemme og sover lenge enn å dra på jobben. Arbeidsgiveren har for såvidt sagt at han styrer arbeidstiden litt selv. 

Men det er så mye annet han bryr seg lite med. Åpner feks ikke posten han får, kjøper ikke inn forbruksvarer når det er fritt så jeg må ofte ta med feks tannkrem og litt mat når jeg besøker han. Han har ingen hobbyer foruten å feste kanskje 1 eller 2 helger i måneden og da forventer han at jeg er med men jeg synes ikke ren fyllefest er så gøy lengre. Vil heller bruke pengene mine på mer givende interesser. Han tar generelt lite ansvar for livet sitt. Også prøver han hver dag å spørre om jeg vil ha snus enda jeg har sagt nei hver gang. Det irriterer meg men han bare ler der bort.

Hvordan kan jeg ta opp slike alvorlige ting når jeg er så lite glad i å diskutere? Vil jo ikke begynne å kontrollere han heller. Dette forholdet står på stedet hvil men jeg vil ikke gi det opp enda.

Anonymkode: d1893...338

[AnonymBruker]

Høres ut som en som ikke er klar for å vokse opp hvertfall...! 
Du må ikke være konfliktsky, man kan fint prate sammen om viktige ting uten at det blir en krangel eller diskusjon og kommunikasjon er jo faktisk det beste middelet for å forstå hverandre og komme nærmere hverandre. 
Det er helt innafor å spørre han rett ut hvor han ser for seg å være i livet sitt om et år, eller fem år, og si at "herregud det er jo helt tomt i kjøkkenskapene dine, du vet det er normalt å ha et lite lager av tørrmat og mel og pasta og slikt? " og samme med tannkrem "oi har du ikke kjøpt tannkrem enda? enda godt jeg har med en da hvis ikke detter vel tenna dine ut når du blir 40 hehe, seriøst tannkrem må du huske å kjøpe, du må begynne å handle litt smartere å voksent nå" 
Og dette med festing og snusing så bør du gjøre han bevvist på at han ødelegger helsa si og burde skaffe seg sunnere interesser, og kommer til å angre når han blir eldre og innser at alle de tusen han har brukt på snus kunne gitt han maaange ferier på luksushotell i deilig land, og all den tiden han har brukt på festing er bortkasta for de han møter nå og raller og fyller med kommer ikke engang til å besøke han på sykehuset når han får kreft eller huske han om 40 år når han dør, det er falske midlertidige venner. 

Det er viktig å ha felles verdier og fremtidsvisjoner i et forhold så sånne ting er helt naturlig å snakke om . 

Anonymkode: b3a74...76f

[AnonymBruker]

Fokuser på hvordan DU føler det når DU må gjøre alt og når DU må svare på det samme spørsmålet om og om igjen. 

Dropp å si noe om hva han gjør.

Anonymkode: 44726...c92

[AnonymBruker]

Ts her.

Vi prater så sjeldent om seriøse ting så generell kommunikasjon kan vi bli bedre på.

Har prøvd å ta det litt humoristisk opp eller på en hyggelig måte spurt om han har noe mat i fryseren feks eller at jeg kan re på sengen hans hvis det ikke er ordnet. Han sover visst på sofaen for det meste når han er alene. Han har oppdaget at jeg liker å ha det i orden i huset hjemme hos meg og han er bevisst at han selv ikke er så nøye men han har liksom ikke blitt bedre. Det er veldig rotete når jeg kommer på besøk enda han vet i mange timer i forveien at jeg skal komme. Han har liksom ikke noe tiltak i seg.

Jeg respekterer at han snuser og sagt at det er greit. Men når han spørr meg hver gang vi er sammen så har jeg sagt høflig nei eller jeg har spurt om hva fordelene er og hvorfor han vil at jeg skal begynne å snuse. Og da er jeg som regel ikke enig i argumentene hans og har forklart at jeg ikke vil. Men han gir seg ikke..

Tror jeg må ta opp ting enda mer i klartekst eller på et alvorlig vis. Han tar meg på en måte ikke seriøst eller ansvar for sitt eget liv. Han har dårlig kosthold og ingen døgnrytme. Jeg tror kanskje familien hans har sagt det til han. Men føler ikke at jeg bør presse på siden vi ikke har kjent hverandre så lenge.

Men samtidig er det uholdbart..

Anonymkode: d1893...338

[AnonymBruker]

Ikke så rart at han ikke tar deg på alvor når ikke du gjør det, ref at du prøver å ta det opp "på en morsom måte".

Anonymkode: 44726...c92

[saltyliquorice]

Du kan ikke ta det opp på en humoristisk måte. Du må nesten fortelle han at det er noen ting du har tenkt på i det siste, og om han er åpen for å snakke om det. Så legger du det fram på en ikke-krenkende måte. Det hjelper i alle fall ikke å holde det inni seg, da eskalerer det til det verre.

Jeg hadde kommunikasjonsvansker med eksen min, så før jeg blei sammen med min nåværende kjæreste gjorde jeg det veldig tydelig at jeg setter pris på åpen og ærlig kommunikasjon, det gjorde alt automatisk mye lettere.

[AnonymBruker]

Det mes humoristisk måte er bare noe jeg har gjort et par ganger før jeg gikk over til å bare spørre på en normal høflig måte om han ikke hadde noe mat i huset eller mer tannkrem. Men det blir jo som sagt ikke bedre.

Men trenger litt mer konkrete tips til å ta opp dette på en alvorlig måte. Uten å være dømmende eller beskylde han for ting. Når jeg har hørt han diskutere med andre så står han utrolig mye på sine egne krav og kan ende med at han ikke gir seg og synes den andre personen er en idiot som tar feil osv.

Litt derfor jeg også gruer meg til å ta opp alle disse tingene med han. 

Ts.

Anonymkode: d1893...338

[saltyliquorice]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det mes humoristisk måte er bare noe jeg har gjort et par ganger før jeg gikk over til å bare spørre på en normal høflig måte om han ikke hadde noe mat i huset eller mer tannkrem. Men det blir jo som sagt ikke bedre.

Men trenger litt mer konkrete tips til å ta opp dette på en alvorlig måte. Uten å være dømmende eller beskylde han for ting. Når jeg har hørt han diskutere med andre så står han utrolig mye på sine egne krav og kan ende med at han ikke gir seg og synes den andre personen er en idiot som tar feil osv.

Litt derfor jeg også gruer meg til å ta opp alle disse tingene med han. 

Ts.

Anonymkode: d1893...338

Gå på butikken sammen? 

 

"Har du tannkrem/skal vi kjøpe med no tannkrem? Hva annet skal vi kjøpe med, noe du har lyst på? Kanskje noen rundstykker og pålegg til frokost?" Osv osv

[AnonymBruker]

Hvis du ikke kan bli irritert på ham og gi uttrykk for det, er det jo mer som et høflig kollegaforhold. Hvis dere skal være kjærester, må dere jo kunne snakke rett fra levra? For øvrig høres dere ut som dere vil forskjellige ting. Jeg hadde ikke giddet....heller singel.

Anonymkode: b99cf...5d1

[Antoinette]

Dette er for det første ikke et kjæresteforhold, du er mer mamman hans og dette mener jeg i fullt alvor. KG er fullt av slike menn som du beskiver og mange kvinner unnskylder det med at "åh, han er deprimert, dakar, det er så synd på han". Ja, noen er deperimerte men mange er også bare late og kjører den taktikken om at "hvis jeg bare gir faen lenge nok komer hun nok og ordner opp her". 

Du sitter med en fyr som overhodet ikke tar ansvaret for sitt eget liv. Når en mann ikke orker og re opp sengen, handle mat eller sørge for basic hygiene jmf. mangel på tannkrem. Dukker opp på jobben når det passer ham...... snuser og indirekte presser deg til å prøve.... og din taktikk er å ta opp disse problememe på en humoristisk måte? Ja for du vil jo ikke være den som maser. Du vil væe den kule kjæresten? Hun som fikser opp i alt og holder kjeft?

Dette må du ta opp på en ordentlig måte, ikke kjefte men han må forstå at dette er alvor. Hvis ikke er ikke dette forholdet noe å bygge videre på og det tror jeg du skjønner selv også. 

 

[AnonymBruker]

Si " Nei ÆSJ slutt å spør meg om den jævla snusen! Det er så jævlig kvalmt! Syns du det hadde vært digg å ha en dame med oppspist tannkjøtt og brune tenner? Syns du snusleppe er sexy? Æsj ass, du burde slutte selv for det er så sykt usexy som det kan få blitt" 

Anonymkode: b3a74...76f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det mes humoristisk måte er bare noe jeg har gjort et par ganger før jeg gikk over til å bare spørre på en normal høflig måte om han ikke hadde noe mat i huset eller mer tannkrem. Men det blir jo som sagt ikke bedre.

Men trenger litt mer konkrete tips til å ta opp dette på en alvorlig måte. Uten å være dømmende eller beskylde han for ting. Når jeg har hørt han diskutere med andre så står han utrolig mye på sine egne krav og kan ende med at han ikke gir seg og synes den andre personen er en idiot som tar feil osv.

Litt derfor jeg også gruer meg til å ta opp alle disse tingene med han. 

Ts.

Anonymkode: d1893...338

Med all respekt, du HAR FÅTT råd over her!

Anonymkode: 44726...c92

[AnonymBruker]

1 time siden, Antoinette skrev:

Dette er for det første ikke et kjæresteforhold, du er mer mamman hans og dette mener jeg i fullt alvor. KG er fullt av slike menn som du beskiver og mange kvinner unnskylder det med at "åh, han er deprimert, dakar, det er så synd på han". Ja, noen er deperimerte men mange er også bare late og kjører den taktikken om at "hvis jeg bare gir faen lenge nok komer hun nok og ordner opp her". 

Du sitter med en fyr som overhodet ikke tar ansvaret for sitt eget liv. Når en mann ikke orker og re opp sengen, handle mat eller sørge for basic hygiene jmf. mangel på tannkrem. Dukker opp på jobben når det passer ham...... snuser og indirekte presser deg til å prøve.... og din taktikk er å ta opp disse problememe på en humoristisk måte? Ja for du vil jo ikke være den som maser. Du vil væe den kule kjæresten? Hun som fikser opp i alt og holder kjeft?

Dette må du ta opp på en ordentlig måte, ikke kjefte men han må forstå at dette er alvor. Hvis ikke er ikke dette forholdet noe å bygge videre på og det tror jeg du skjønner selv også. 

 

Er forøvrig også enig i denne.

Anonymkode: 44726...c92

[Reveenka]

Oj, her må du ta tak - i deg selv. Du kan ikke endre han, du kan bare endre deg selv om du ønsker det. 

Det med snus er bare nasty. Om han maser mer på deg, ville jeg bare sagt - Jeg har sagt nei. det er veldig rart at du ikke kan akseptere det - hva handler det om?

Og alt det andre med renhold, livsstil og husholdning, der hadde jeg stilt krav. Jeg er lei av å være hjemmehjelpen din. Når jeg kommer på besøk nå forventer jeg at det er rent sengetøy på senga, ryddet reint og mat i skapene. Og om han ikke tar den beskjeden, så kan du ikke gjøre mer. Han vil ikke endre seg. 

Det med jobb er en lengre samtale, hvor du rett og slett spør - hvor tenker du at du er om 3 mnd og hva gjør du da. Hvordan ønsker han å ha det og hva vil han gjøre for å få det slik. 

Men husk, han må ville endre seg, du kan ikke gjøre det for han.

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for alle konkrete råd og tips. Skjønner at jeg må begynne med meg selv og ikke finne meg i dette og ikke være så redd for å diskutere viktige emner. 

Så får det bli opp til han om han vil forandre seg eller ikke. 

Det med snusingen har jeg sagt fra om på flere mulige måter men han gir seg f*** ikke. Skulle tro han var 17 år og ikke 30..

Jeg skal mote meg litt opp og ta opp disse tingene med han. 

 

Anonymkode: d1893...338

[Perle]

Men hva får ut av dette forholdet? Er dette virkelig en mann du vil slå deg ned å stifte famile med? Når er nå er bikket tretti år og ikke enda har vokst opp, er det ikke mye forbedringspotensiale. 

Gjør deg selv en tjeneste og spar deg for dette prosjeket. Dette er IKKE en mann du vil ha barn med!

[AnonymBruker]

13 timer siden, Perle skrev:

Men hva får ut av dette forholdet? Er dette virkelig en mann du vil slå deg ned å stifte famile med? Når er nå er bikket tretti år og ikke enda har vokst opp, er det ikke mye forbedringspotensiale. 

Gjør deg selv en tjeneste og spar deg for dette prosjeket. Dette er IKKE en mann du vil ha barn med!

Du har et poeng. Og jeg har tenkt mer og mer i det siste at dette vil nok fungere dårlig hvis vi får barn. Ser for meg at alt blir et pes fra hans side og at jeg må mase mye på han for å ta i et tak. 

Han bor i en veldig liten leilighet uten eget soverom og veldig enkel standard (så vi sover i stua/kjøkken når vi er hos han) mens jeg bor i en større leilighet med 2 soverom og bedre standard og mye større plass. Har tilbydd han at han kan flytte inn hos meg en periode inntil han evt får fast jobb og vi kanskje kunne kjøpt noe sammen. Men det blir liksom ikke noe av. Han får 15min lengre vei til jobben sin om han flytter hit men her er det tross alt trivelig å bo og ikke bare en hybel. 

Men der er så lite tiltak i fyren. Han bruker kanskje 15 timer foran tv i døgnet. Han var visst sånn før vi ble sammen også. Men i starten var han jo oppegående og var aktivt med på ting men nå er han i det gamle sporet igjen tror jeg..

Skulle ta opp dette med han idag men så kom det noe i veien så foreløpig er det ingen endring.

Ts.

Anonymkode: d1893...338