Gå til innhold

Utvikling av psykopat?


stan

Anbefalte innlegg

Vil en psykopat utvikle seg over tid?

For eksempel fra å være lite psykopat til å bli mer.

Eller det motsatte? Hva kan eventuelt føre til en slik endring? Kan f.eks. andre mentale lidelser spille inn?

Noen som har erfaringer?

Jeg spør for jeg har en person jeg vil beskrive som psykopat i familien. Når jeg begynte å tenke tilbake igjennom drøyt tjue år mener jeg å se en utvikling. Som er akselererende de siste kanskje tre til fem årene. 

Jeg er klar over at psykopat ikke er en formell diagnose, mer en folkelig måte å beskrive hvordan man opplever en person på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Psykopati vil være der, under overflaten i like stor grad hele livet. jo lengre tid det går, og mer «makt» de da får i omgivelsene og hjemmebane- jo mer synlig blir trekkene. 

Anonymkode: 893c3...a27

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykopati er et resultat av en fysiologisk medfødt feil i hjernen men de som alle andre kan endre seg - faktisk endrer de seg oftere enn "vanlige" mennesker da de ofte bytter masker. De kan f.eks ha en personlighet med et menneske men ha en helt annen personlighet med et annet menneske - det er en av grunnene til at de ofte blir kalt falske. 

Ellers så syntes jeg ingenting om å hive diagnoser på folk med mindre man har psykiatrisk utdannelse og har hatt vedkommende til terapi over en lengre tidsperiode.

Grunnen til at diagnosen "psykopat" er fjernet og omdøpt til "dyssosial/antisosial" er fordi det er blitt misbrukt av folk uten psykiatrisk kompetanse som hiver merkelappen etter drittsekker, exer eller folk de bare ikke liker av en eller annen grunn. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må man være rimelig sikker på at det er psykopati og ikke bare mental ubalanse og behov for kontroll som er inni bilde. En psykopat er ofte ikke bare flink til å kontrollere men til å manipulere andre mennesker rundt seg. Du merker at det psykopaten sier og utrykket i ansiktet ikke stemmer overens med hverandre. Er det er psykopat, så er mye av en defekt i kroppen som gjør det. Om det finnes psykopater som har lært seg å stoppe seg selv før de manipulerer andre, vet jeg ikke om er mulig. Det er ganske vanskelig for folk å prøve å sette seg inn i en psykopat sin verden. Å tro at en psykopat vil forandre seg med tid, kanskje? Men en psykopat vil mest sannsynlig bare ha lært seg en ny måte å fremstå som "normal" på.

Anonymkode: 2fe13...279

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste noe av det som stod der, men når jeg kom ned til skyldfølelse var det noe jeg stusset på. Ifølge artikkelen var skyldfølelse et tegn på friskhet. For min del er det motsatt. Jeg er plaget med så sterk skyldfølelse at det er et del av sykdomsbildet mitt pga de komplekse relasjonstraumene jeg ble utsatt for. Jeg føler skyld for alt, og klarer ikke å tenke at jeg ikke er årsaken til det negative som skjer med folk.  Tror alltid at alt er min feil, og føler meg ansvarlige for andres følelser hele tiden. DEtte er rimelig destruktivt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

25 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg leste noe av det som stod der, men når jeg kom ned til skyldfølelse var det noe jeg stusset på. Ifølge artikkelen var skyldfølelse et tegn på friskhet. For min del er det motsatt. Jeg er plaget med så sterk skyldfølelse at det er et del av sykdomsbildet mitt pga de komplekse relasjonstraumene jeg ble utsatt for. Jeg føler skyld for alt, og klarer ikke å tenke at jeg ikke er årsaken til det negative som skjer med folk.  Tror alltid at alt er min feil, og føler meg ansvarlige for andres følelser hele tiden. DEtte er rimelig destruktivt 

Det er som med narsissisme, det er sunt i moderate mengder men destruktivt når det blir for mye. Samme kan sies om skyldfølelse, friske mennesker har skyldfølelse og det er med på å skape et mer harmonisk samfunn. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, WubWub skrev:

Psykopati er et resultat av en fysiologisk medfødt feil i hjernen men de som alle andre kan endre seg - faktisk endrer de seg oftere enn "vanlige" mennesker da de ofte bytter masker. De kan f.eks ha en personlighet med et menneske men ha en helt annen personlighet med et annet menneske - det er en av grunnene til at de ofte blir kalt falske. 

Ellers så syntes jeg ingenting om å hive diagnoser på folk med mindre man har psykiatrisk utdannelse og har hatt vedkommende til terapi over en lengre tidsperiode.

Grunnen til at diagnosen "psykopat" er fjernet og omdøpt til "dyssosial/antisosial" er fordi det er blitt misbrukt av folk uten psykiatrisk kompetanse som hiver merkelappen etter drittsekker, exer eller folk de bare ikke liker av en eller annen grunn. 

Interessant.

Jeg har ingen psykiatrisk utdannelse, men påstår heller ikke at vedkommende er psykopat. Men at det fra mitt ståsted synes som en del trekk man forbinder med psykopater er tilstede. Og i økende grad de senere årene. Jeg er egentlig mest bekymret for vedkommende og de i familien som er nærmest. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først må man være rimelig sikker på at det er psykopati og ikke bare mental ubalanse og behov for kontroll som er inni bilde. En psykopat er ofte ikke bare flink til å kontrollere men til å manipulere andre mennesker rundt seg. Du merker at det psykopaten sier og utrykket i ansiktet ikke stemmer overens med hverandre. Er det er psykopat, så er mye av en defekt i kroppen som gjør det. Om det finnes psykopater som har lært seg å stoppe seg selv før de manipulerer andre, vet jeg ikke om er mulig. Det er ganske vanskelig for folk å prøve å sette seg inn i en psykopat sin verden. Å tro at en psykopat vil forandre seg med tid, kanskje? Men en psykopat vil mest sannsynlig bare ha lært seg en ny måte å fremstå som "normal" på.

Anonymkode: 2fe13...279

 Jeg har kjent vedkommende gjennom snart tretti år. Og har hatt tett kontakt til inntil ca 7 år siden.

I dag viser vedkommende en ekstremt behov for å kontrollere særlig et familiemedlem. På en måte som virker sykelig. Legger igjen familiemedlemmets telefon nummer hos alskens firmaer, slik at de ringer og spør etter vedkommende. 
Et familiemedlem som overhodet ikke ønsker noe som helst kontakt, og som prøver så godt det går å unngå vedkommende på en liten plass.

Familiemedlemmet reiste utenlands en periode, selvfølgelig uten å informere vedkommende. Vedkommende gjorde da alt mulig rart for å finne ut hvor. Ringte ambassader og konsulater og lot som det var en krise i familien. Det var slik jeg ble involvert i denne runden. Siden jeg også befinner meg utenlands, men i et helt annet land, trodde vedkommende kanskje at familiemedlemmet også var her. Så ambassaden her kontaktet meg siden vi har samme navn. Nå hørte jeg at vedkommende hadde reist halve jorda rundt for å oppsøke familiemedlemmet, uten å være klar over at familiemedlemmet var hjemme i Norge for lenge siden. 

Men denne ekstreme er noe nytt. Det som fikk meg til å begynne å tenke på hvordan det var før, og hvordan vedkommende har endret seg.

For tretti år siden var vedkommende kanskje sta, kunne være litt vanskelig å overtale eller endre mening om saker. Men ikke dette behovet for å manipulere. Det kom for kanskje drøyt 12 år siden, deretter brøt jeg og etterhvert flere kontakten. Også vi har opplevd rare ting for å prøve å kontrollere, manipulere oss. Men det biter liksom ikke på lengre.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Mest er det vel at i fra sidelinjen virker det som vedkommende egentlig har det ganske fælt, men lar det gå utover andre. Jeg ønsker vel å kunne gjøre noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, stan skrev:

Interessant.

Jeg har ingen psykiatrisk utdannelse, men påstår heller ikke at vedkommende er psykopat. Men at det fra mitt ståsted synes som en del trekk man forbinder med psykopater er tilstede. Og i økende grad de senere årene. Jeg er egentlig mest bekymret for vedkommende og de i familien som er nærmest. 

 Jeg har kjent vedkommende gjennom snart tretti år. Og har hatt tett kontakt til inntil ca 7 år siden.

I dag viser vedkommende en ekstremt behov for å kontrollere særlig et familiemedlem. På en måte som virker sykelig. Legger igjen familiemedlemmets telefon nummer hos alskens firmaer, slik at de ringer og spør etter vedkommende. 
Et familiemedlem som overhodet ikke ønsker noe som helst kontakt, og som prøver så godt det går å unngå vedkommende på en liten plass.

Familiemedlemmet reiste utenlands en periode, selvfølgelig uten å informere vedkommende. Vedkommende gjorde da alt mulig rart for å finne ut hvor. Ringte ambassader og konsulater og lot som det var en krise i familien. Det var slik jeg ble involvert i denne runden. Siden jeg også befinner meg utenlands, men i et helt annet land, trodde vedkommende kanskje at familiemedlemmet også var her. Så ambassaden her kontaktet meg siden vi har samme navn. Nå hørte jeg at vedkommende hadde reist halve jorda rundt for å oppsøke familiemedlemmet, uten å være klar over at familiemedlemmet var hjemme i Norge for lenge siden. 

Men denne ekstreme er noe nytt. Det som fikk meg til å begynne å tenke på hvordan det var før, og hvordan vedkommende har endret seg.

For tretti år siden var vedkommende kanskje sta, kunne være litt vanskelig å overtale eller endre mening om saker. Men ikke dette behovet for å manipulere. Det kom for kanskje drøyt 12 år siden, deretter brøt jeg og etterhvert flere kontakten. Også vi har opplevd rare ting for å prøve å kontrollere, manipulere oss. Men det biter liksom ikke på lengre.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Mest er det vel at i fra sidelinjen virker det som vedkommende egentlig har det ganske fælt, men lar det gå utover andre. Jeg ønsker vel å kunne gjøre noe?

Det du beskriver er ren trakassering, så dere må nesten gi familiemedlemmet som tydeligvis har problemer valget: Enten får h*n oppsøke hjelp, eller så blir konsekvensen at hele familien snur ryggen til vedkommende. Et kraftig ultimatum må til ovenfor personer som ikke kan oppføre seg dessverre. 

Anonymkode: 1dc16...960

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror noen psykopater er i stand til å leve tilnærmet normale liv, der de kan finne glede og tilfredsstillelse i livene sine som ikke trenger ekstrem vold og skade. 

Alle mennesker kan bli mer eller mindre destruktive alt etter hvordan livet deres er, dette gjelder også psykopater. Bra oppvekst og miljø gir mindre sannsynlighet for å utvikle de verste tendensene og vice versa. 

Anonymkode: 5a095...fa3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...